Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 13. juni 2018 fra alle applikasjoner

  1. Aase R Sæther - Gloppen

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Eg begynte å interessere meg for slekta som 12-åring, og til konfirmasjonen fekk eg m.a ei bok om slektsgransking. Der står litt om metodikk og avgrensingar, og der står det beint fram; sitat etter minnet sidan eg ikkje har boka for hand akkurat no: "Dersom arbeidet blir for omfattende, vil det være nærliggende å sløyfe alle kvinnelinjer og konsentrere seg om mannslinjene". Eg treng vel ikkje nemne at dette er ein viktig grunn til at eg sjølv har teke med absolutt alle greiner på lik linje 😉
    3 Poeng
  2. Stine H Kvistad

    Når døde Just Emil Olsen ?

    Hei, Broren Aksel Edvin Olsen var født 17 Jan 1873, og døpt i Vestby. Han hadde barn i Tyskland. https://media.digitalarkivet.no/view/5746/78 I 1875 bor de i Stampa, Hølen, Akershus. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052033000068 Begge brødrene er døde i eller før 1931 iflg denne.
    2 Poeng
  3. Kjell Fredly Smøla

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    Hei! Snakker om service!!!! Her får jeg alt servert på sølvfat, og jeg er overveldet av takknemlighet til dere som har stått på for å hjelpe meg. Håper ikke at noen blir fornærmet om jeg spesielt takker Ann-Mary og Åsbjørg! Ann-Mary, du er et levende leksikon over de som dro til Statene! TUSEN TAKK! Mvh. Kjell
    2 Poeng
  4. Richard Johan Natvig

    Tyding - Brannskadd protokoll over dødfødte, MR, 1898/1911

    + stedsnavnet i oppføringen rett nedenfor - "Jens-Peter Andersen af Kiøbenhavn??" 4 [Ung]k. Styrmand Hans Olsen af Thjøme | Ombord i et av Spansk[...s] Skibe [...]tningsjomfru Emile Eriksdr. fra Blomsø - Alstahaug | Johannesens ... []vre Eng.. Vedr. Hans Olsen, det er kanskje han her: https://www.digitalarkivet.no/pf01037147000810 Den spanske linje hadde Kristiansund som nordlegaste anløpsbyen, sjå t.d. her: https://www.tk.no/vis/kalender/events/30762694 Vedr. Emilie Erikdsdotter frå Blomsø, her i 1875-folketellinga: https://www.digitalarkivet.no/pf01052414001908, og i 1900-tellinga, no i Kristiansund: https://www.digitalarkivet.no/pf01037372005324 Samd, men det kan også vera "Opvartningsjomfru". 5 samd i di tolking: Kjøbenhavn
    2 Poeng
  5. Knut Rage

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Eg skriv for tida på eit foredrag / essay om "kvinner som ein usynleg storleik i slektsforsking". Er det rett at kvinner er usynlege, og kva kan gjerast for å la kvinner bli synlege når t.d. ei slektshistorie skal skrivast? Kvar finn me spor av kvinners liv i arkiv og annan dokumentasjon? Korleis kan me følgja slektslinene til kvinner som knapt har eit namn og ein eigen eksistens? Kort sagt, kvinner i slektsforsking, eit tema der referansane er få. Og - er kvinnesaka fråverande i slektsforskarmiljøet? Takknemlig for innspel, smått som stort. 🙂
    1 Poeng
  6. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Hans Andreas Nr 25. https://media.digitalarkivet.no/view/8603/23
    1 Poeng
  7. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4V4-S2B
    1 Poeng
  8. Rune Thorstensen

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Takk for den Ann-Mary. Og det er bekreftelsen på endringen jeg gjorde i mitt forrige innlegg. Nemlig at han heter Thomassen og ikke Trondsen.
    1 Poeng
  9. Ronny R. Haugen

    Mor til Brede Kristiansen Skogsrud, Grue/Elverum, Hedmark

    Har dette å tilføye om Siri Olsdatter: Hun bør være lik vedkommende som døde 12. september 1865, angivelig 73 år og med oppgitt bosted Engemobrenna. Det finnes ingen andre kandidater i Elverum som kan passe, og vi er i rett område. SAH, Elverum prestekontor, H/Ha/Haa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1857-1868, s. 265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070126320313 I dødsfallsprotokollen til skifteretten er det oppgitt at hun hadde to voksne barn. Disse er ikke navngitt i protokollen, men antallet passer bra med at hun hadde sønnene Brede og Ola. SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, J/Jg/L0002: Dødsfallsjournal, 1854-1874, s. 90-91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10211211063048 Alderen ved dødsfallet skurrer litt i forhold til oppgitt alder ved vielsen i 1837, men slikt er vanlig. Når det ved vielsen oppgis at hun var født på Beitnes i Hof og med far Ola Olsen, er den beste kandidaten den Siri Olsdatter som var født på Beitneshagen i Hof 1794 (døpt 16. mars) og datter av Ola Olsen og Else Knutsdatter (Siris alder er for lav ved 1801-tellinga). SAH, Hof prestekontor, Ministerialbok nr. 4, 1790-1815, s. 58-59 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603280124 Fødselsåret 1794 samsvarer noe bedre med aldersoppgaven ved dødsfallet. Hun var således 44 år da sønnen Ola ble født i 1838, og det passer bra med at hun ikke fikk flere unger seinere. Siris mann Ola Olsen døde 13. oktober 1871. SAH, Elverum prestekontor, H/Ha/Haa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1869-1879, s. 310 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070126320678 Siri Olsdatter og Ola Olsen har kommet til Elverum ca. 1841, for da de er registrert som innflyttet i 1854, er det sagt at de hadde vært i bygda i 13 år. SAH, Elverum prestekontor, H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1845-1855, s. 191 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603310048 Det er vel sannsynlig at Brede Kristiansen var med dem til Elverum ca. 1841. At attest er utstedt i 1843 henger sammen med at han trengte den i forbindelse med konfirmasjonen. Om sønnen Ola Olsen (1838-1926), som var sundmann, har Olav Furuset nedskrevet tradisjonsstoff (Årbok for Glåmdalen 1979, side 134). Furuset kaller ham Ola Sundet og skriver at han kom som gjeter til Sørperud da han var 9 år gammel. Han var da så liten at sekken hans sopte blåbærlynget. Ola var fremdeles i tjeneste på Sørperud ved 1865-tellinga. Håvard Skirbekk kaller i bygdeboka Ola for "Veltsolungen". Dette skulle også tilsi at han var liten av vekst (velt = vesle).
    1 Poeng
  10. Else B. Rustad

    Tyding av dåp, Inderøy, Trøndelag

    Ja, Magrete er født 20. mai, og hjemmedåpen bekreftet i kirken 14. juli, slik Ann-Mary skriver.
    1 Poeng
  11. Are S. Gustavsen

    Noe nytt i dette emnet???

    1. Det er også mulig å sende en melding til moderator og be om å få tittelen endret etter forslag fra deg. 2. Det er samtidig mulig å opprette en ny tråd etter forslaget gitt ovenfor i #2, hvor du løser kommunikasjonsproblemet med en gang. Om dette kommer på plass, så har jeg kanskje noe nytt å bidra med. Hvem vet? :-) Mvh Are
    1 Poeng
  12. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Ikke søkbar

    Man får ikke selv bla i kirkebøker som inneholder fødte og døpte fra så ny tid, at adopsjonsopplysninger og andre taushetsbelagte opplysninger kan forekomme. Men det betyr ikke at alle opplysninger er taushetsbelagte; man kan be Arkivverket gjøre oppslag i kirkebøkene. Gå i så fall til: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/fodsels-og-dapsopplysninger#!/form/0
    1 Poeng
  13. Denne Mons Eriksen er fra Kobbeltveit i Våkendalen. https://no.wikipedia.org/wiki/Våkendalen Kanskje det står om både ham og familien i boken "Bak Blåmannen: Våkendalen - et samfunn som forsvant" av Dag Sletten.
    1 Poeng
  14. Egil Johannessen

    Når døde Just Emil Olsen ?

    Yrket hans; fyrbøter, maskinist - har du forsøkt å finne ham i sjømannsrullene? Forøvrig; du har kanskje dette fra før? https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001073498 https://media.digitalarkivet.no/view/58521/13 https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001073643 https://media.digitalarkivet.no/view/58521/24
    1 Poeng
  15. Åsbjørg Susort

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    Fortjener takk denne også 🙂
    1 Poeng
  16. Åsbjørg Susort

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    Han er der i 1885 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053305001603 og 1910 (fraværende,) Antatt oppholdssted: Brooklyn, USA 4 Aar https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036895006235
    1 Poeng
  17. Dag T. Hoelseth

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    "Siney Hospital"? Menes det Mount Sinai? DTH
    1 Poeng
  18. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Bergenhus lensregnskaper - converting pakkenr. to current organization

    The archive was reorganized in the 1960s. One of our archivists will try to find an old catalogue with mappings between the current organization and the organization prior to the 1960s. We will return with an answer to your question. As this is a question about the organization of the paper archive, and not about the digital representation in Digitalarkivet, we prefer to move the question to "Spør Arkivverket".
    1 Poeng
  19. Ann-Mary Engum

    Når døde Just Emil Olsen ?

    Lykke til! 🙂 Legg gjerne inn opplysningene i temaet om du får svar på skiftespørsmålet. 🙂
    1 Poeng
  20. Richard Johan Natvig

    John Olsen født 1844 i Farsund. Er han å finne i skipsrullene?

    Støtter Ann-Marys forslag, eg klarer deler av det men ikkje alt: "61 16/5 meldt at afrejste til Krsand for derfra at afrejse til Cardif for saa … … med Skib Leif af Egersund. 11/8 63 afrejst til Bergen."
    1 Poeng
  21. Åsbjørg Susort

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    Mjelva 🙂
    1 Poeng
  22. Åsbjørg Susort

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    Muligens denne https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037502002342
    1 Poeng
  23. Kari Bogfjelldal

    Brooklyn: Anton Knudsen f. ca. 1894 i Norge, d. 1919 i Brooklyn.

    1 Poeng
  24. Lars Løberg

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Nei, Lene, sitter du med den oppfatningen, tror jeg nesten du må lese trådstartinnlegget en gang til. Han spør generelt etter kvinner i kildene, og det har han fått noen gode svar på, men han avslutter innlegget sitt med et siste spørsmål om hvorvidt kvinnesaka er fraværende i slektsforskermiljøet. Det er det han får svar på nå - dette er ikke å kuppe tråden, men å forsøke å svare på et konkret spørsmål stilt av trådstarter.
    1 Poeng
  25. Ann-Mary Engum

    Hvem er kona til Martinus Larsen fra Aarstad ved Bergen?

    http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=79856
    1 Poeng
  26. Ann-Mary Engum

    Hvem er kona til Martinus Larsen fra Aarstad ved Bergen?

    1 Poeng
  27. Rune Thorstensen

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Ja, det stemmer Ann-Mary. Hun var datter av Hans Paulsen Hornæs/Hordnes. Skifte etter Hans Paulsen 06.03.1793. SAB, Nordhordland Sorenskrivararkiv, H/Ha/L0008b: Skifteprotokollar Nordhordland , 1790-1794, s. 787b-788a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081114720802 Siri Iversdtr. døde forøvrig 18.10.1834 på Hordnes. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=FANA1816&gardpostnr=969&merk=969#ovre
    1 Poeng
  28. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Ang. vielsen i # 6; Vielsen,fra ministerialboken. Høyre side,11 juni. https://media.digitalarkivet.no/view/8800/58
    1 Poeng
  29. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Det må være oppgitt feil farsnavn på Kari ved sønnen Hans Andreas sin dåp i 1822. Hun var en Hansdatter,ikke Nilsdatter,som det står ved dåpen.
    1 Poeng
  30. Rune Thorstensen

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Thomas Larsen Nordre Jellestad giftet seg i Fana, Hordaland 09.07.1809 med Kari Hansdtr. Hornæs. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=FANAVIG&gardpostnr=1623&merk=1623#ovre Nordre Jellestad/Hjellestad i 1801. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18011249&gardpostnr=32&merk=32#ovre. Uten å ha lest gjennom alt som står her inkl lenker var Kari Hansdtr. Hornes trolig døpt 14.03.1790 av foreldre Hans Paulsen og Siri Iversdtr. De giftet seg i Fana 07.06.1789 og Hans Paulsen ble gravlagt allerede 01.12.1792, 39 3/4 år gammel. Siri var fra Øvre Midttun og giftet seg forandre gang 01.06.1794 med Hans Knudsen Lille Milde. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=FANAVIG
    1 Poeng
  31. Lennart.Funkquist

    Etterkommere Haugesund

    Hej Tusen tack för allt du delat med dig. Och det var inte lite du har fått fram om släkten till Asbjörg. Nu har jag dessutom lärt mig en del om Haugesund.
    1 Poeng
  32. Ivar Moe

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Kanskje denne - Hans Andreas Thronsen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005460519 Mvh Ivar
    1 Poeng
  33. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Klokkerboken. Hans Andreas. https://media.digitalarkivet.no/view/8606/69
    1 Poeng
  34. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Dette er ditt par? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4V4-S2B
    1 Poeng
  35. Ann-Mary Engum

    Askøy - Hans Andreas Thomasson Erdal - født 1822

    Vielsen i innlegg 23. Men ser at lenken til kirkeboksiden ikke virker. https://forum.arkivverket.no/topic/135189-49750-fra-fana-og-haus-i-kobberviken-i-åsane-1865-og-1891 Synes det står at mor til Hans Andreas Thomassen het Kari HANSdatter(ikke Nilsdatter,som du skriver i innlegg 1)
    1 Poeng
  36. Are S. Gustavsen

    Lauritz Lauritzen Rosenvold skifte 1690

    Morten Kielland, Dette blir hele veien svært generelt og lite spesifikt. Om man skriver en bygdebok eller forfatter en gårdshistorie, så er det forståelig at man ønsker å støvsuge kilder, samt sortere alle personer involvert. Dog hviler det et aldri så lite detektivgen i de fleste som deltar her, og dermed er det en egenverdi å få vite om man faktisk bidro til å løse et problem eller ei. Helt konkret: Hvem er den Erik du forsøker å knytte til disse personene, og hvordan tror du at han kan passe inn? Har han noe med den halvt mystiske løytnant Bistrup å gjøre, eller er han en mulig fjern dobbeltmorbror på farsiden, fjernadoptert fra Grønland i sen middelalder? Kanskje denne Erik drev med tidsreiser eller stod i hemmelig kongelig eller utenlandsk tjeneste? Hvem vet? Som du forstår, fraværet av presisjon, kan åpne for et vell av spekulasjoner. Mvh Are
    1 Poeng
  37. Hans Martin Fagerli

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Det er vanskelig å avdekke slekters gang gjennom tidene uten å bli berørt av kvinners stilling og livsvilkår. I alle fall når vi snakker om flertallet av våre formødre, og spesielt under hvilke forhold de levde i på 1800-tallet og noe ut på 1900-tallet. To forhold er særlig framtredende. Såkalte uektefødsler og mulighet for livsopphold som ugift. Statistisk Centralbureau som det het den gangen, utga i 1907 (Norges offisielle statistikk. v.37) en oversikt med tittel "Om Børn, fødte udenfor Ækteskab". Det er deprimerende lesning. Norge lå høyt på denne statistikken.7.6 % av alle fødsler var "uæktefødsler" (Sverige lå enda høyere med 11.3%). Nesten utelukkende var det moren som ble sittende med ansvaret. Mennene ble gjerne pålagt å betale underhold, men det gjorde nesten ikke i det hele tatt. Man hadde ikke dagens digital oversikt og kontroll kan vi si. Å bli gift var viktig for kvinnene, og de fikk nok mange forsikringer som ikke holdt. I mine slektsstudier har jeg funnet menn som hadde 4-5 uekte barn på sin samvittighet. Noen av dem rømte landet, de aller fleste betalte ikke. For kvinner, spesielt i byene, var en faglig yrkeutøvelse nesten ikke oppnåelig. Håndverkslaugene var stengt for dem til langt ut på 1800-tallet. Fattigunderstøttelse var gjerne utveien, og den satt meget langt inne. Det er ganske opplagt at kvinner som var "uheldig" som man sa, er det ikke mye å pynte opp med på slektstreet. Men man blir berørt av dem - og ettertenksom. Jeg har "møtt" flere slike kvinner i min slekt, og jo mere jeg har gravd jo mer har jeg blitt imponert over deres livsmot, og tilsvarende nedstemt av deres livsmuligheter. Min ene oldemor fikk flere uekte barn, forble ugift, og slo seg igjennom med å stryke klær for bedre stilte fram til sin død. Jeg tenker på henne hver gang jeg stryker mine skjorter, og skulle så gjerne ha meddelt henne at mitt livsløp ble ganske annerledes. Også for hennes kvinnelige etterkommere.
    1 Poeng
  38. Inger Hohler

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Problemstillingen er absolutt interessant, men jeg tror svaret til dels er avhengig av tid og sted, og hva slags informasjon man leter etter. I en lang periode på 1700-tallet i enkelte kirkebøker nevnes barn utelukkende som sønn eller datter av Hans Hansen, eventuelt av Hans Hansen og hans quinde. Når hun var inngangskone ble hun også gjerne omtalt som "Hans Hansens quinde". Når mannen døde kunne hun som pårørende stå som Sal. Hans Hansens enke, eventuelt med fornavn men uten patronym. Brudens mor ble vanligvis ikke nent ved ekteskapsinngåelse i denne perioden. Derfor, hvis man ikke vet hvor paret ble viet kan det være svært vanskelig å vite hvem hun var. I noen tilfeller kan mannen ha vært gift med flere uten at det er synlig i kirkeboken der de bodde - eller det er grunn til å mistenke at det var slik. Da blir de aller fleste kvinner - de som ikke etterlater seg skifter eller rettsprosesser - temmelig anonyme. Militære ruller inneholder forståelig nok langt flere mannsnanv enn kvinnenavn. Det er mange flere menn i denne perioden, ville jeg tro, enn kvinner, hvor det går an å regkonstruere livsløpet med mange "funn". I tillegg kan man se på hvor ofte de to kjønnene ble omtalt i kirkebøkene. Minimum ved dåp og gravleggelse/død, hvis ikke noe er gått galt. Så vidt jeg kan forstå var det i sjødistrikene større sjanse for at en død mann ikke ville bli skrevet inn i den lokale kirkeboken enn at en død kvinne i sognet ble utelatt. Hvis en ugift sjømann uten noe særlig formue forsvant, var det ikke godt å si om han hadde druknet og blitt funnet, elller bare hadde emigrert eller flyttet på seg. Hvis en kvinne døde under yrkesutøvelse var det adskillig større sjanse for at hun ville bli funnet og meldt død. Men samtidig, fordi menn som arbeidet på sjøen hadde høyere fare for drukning enn kvinner hadde for å dø i barsel eller under yrkesutøvelse, var det gjennomsnittlig kortere tid mellom fødsel og død for menn enn for kvinner. Hyppigheten for navns nevnelse i kirkebøker eller andre offentlige dokumenter pr. leveår er vesentlig høyere for menn enn for kvinner i denne perioden. Menn kunne være både faddere og vitner ved ekteskapsinngåelser. Kvinner opptrådde bare som faddere - men noen steder og periode ser det ut til å ha vært en skjevhet i kjønnsfordelingen på fadderene. Om dette er tilfeldigheter eller lokale tilpasninger (flere menn nær militærforlegninger, flere kvinner i byer nær militærforlegninger og i fiskerdistrikter under fangstperiodene?) har jeg ikke undersøkt. Dersom en mann var innflytter langveis fra var det imidlertid ikke veldig mye lettere å spore ham enn en kvinne. Joen Pedersen kunne i noen tilfeller bli til Joen Nedeaunet og deretter John Innervik. Ut over 1800-tallet har jeg inntrykk at det ble vanligere å nevne kvinnen ved navn. Fortsatt nevnes kvinnene sjeldnere enn menn i skattematrikler, men antagelig omtrent like ofte som menn i skifter, og deres patronym tas oftere med. Folketellingene gjør kvinnene mer synlige. Men på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet igjen, blir det vanlig at kvinnen tar mannens etternavn. Hvis man ikke finner opplysninger om ekteskapsinngåelsen er det igjen vanskelig å finne hennes opphav. I mange samfunn flytter menn mer på seg enn kvinner, så når både menn og kvinner endrer havn burde det statistisk sett være lettere å finne kvinnene enn mennene hvis alt annet er likt. Igjen, jeg har ikke data for å si noe om flyttemønstre i de akuelle periodene og hvordan det burde påvirke sjansene for å sikkert identifisere menn kontra kvinner. Når patronymene for mennene også stivner eller mennene tar gårdsnavn som slutter å endres når de flytter påvirker det selvsagt også sjansen for å identifisere rett familie for mannen. Det er ofte vanskeligere å gjette seg til noe om en kvinnes personlighet og levekår ut fra hvor mange barn hun fikk og når hun døde. Hyppigheten av barnefødsler kan i noen tilfeller fortelle at hun brukte amme - eller hvilke av søstrene som sannsynligvis ikke gjorde det (når barna kommer som en klokke hvert 2-3 år i stedet for hver 18. måned...). Opplysninger nedtegnet under mannens navn forteller ofte mer om levekårene til familien, for selvfølgelig levde ikke ektefellene i isolasjon. Ekteskapspolitikken i min manns slekt, den grenen jeg ser på nå, viser imidlertid at morssidens innflytelse var av stor betydning. Det samme var ofte tilfelle hvis barn ble foreldreløse. Det er adskillig flere fortellingen om tøffe enker å hente enn menn som ble sittende lenge ugift med en ungeflokk. Men før sent 1800-tall er det er få fortellinger som sier noe om de interlektuelle eller håndverksmessige evnene til kvinnene i slekten. Hvis noen var eksepsjonelt dyktige tekstilarbeidere, ystere og derved løftet familieinntekten etc. satte det ikke spor på samme måten som når ektefellen står i jektemanntallet eller fikk bygd en kvern eller hørte til de mer vellykkede i skomakerlauget.
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.