Toppliste

Jeg er vel kanskje kjent som er stor kritiker til Geni og MH, og det har sin grunn Jeg har holdt, og skal holde noen nybegynnerkurs i slektsgransking, og det er der jeg opplever hvor mye galt som finnes i disse databasene. Vi må huske på at dette er nybegynnere, og de har ingen grunn til å IKKE stole på hva de finner på nettet. MH driver en aggressiv markedsføring, og de nesten lover at nye slektsgranskere kan finne sine aner bare med noen få tastetrykk. En nybegynner blir selvsagt imponert over dette, og blir en lett fangst for disse kommersielle aktørene. Så begynner balle og rulle, og nettet blir mer og mer infisert av det jag kaller "Slektshistorisk virus". Men verken MH eller Geni kan forhindre det, og de vil heller ikke gjøre noe med det. De er bare interessert i en ting, og det er bare å tjene mest mulig penger. Jeg har i mange år vært opptatt av å kritisere dette, og bruke mye tid på kursene jeg holder til å fortelle og vise eksempler, men jeg taler nesten for døve ører, og ingen av organiasjoenene i Norge (Slekt&Data og NSF) har økonomi til å kjøre landsdekkende markedsføring for å "kvele" markedsføringen til Geni og MH. Så det er vel bare å innse at de kommersielle aktørene har vunnet, tjent store penger og vært en medvirkende årsak til de millioner av feil som finnes på nettet nå, og som ingen aldri vil kunne rette opp. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er Geni eller MH som har lagt ut de gale opplysningene, men de har lagt til rette for at mange har gjort det, og de har overhode ikke drevet med noen form for opplæring eller opplysning til kravet om kildehenvisning, og de løfter ikke en finger for å rette opp feil. Erfarne slektsgranskere kjenner til disse svakhetene og problemene, og det er kanskje vi som forsøke å både advare og lære opp nye. Om vi klarer det tviler jeg på. Toget har nok gått

Jeg har hatt abonnement på først MH og siden Geni i begynnelsen av min tid som slektgransker. Men jeg likte ikke at andre "stjal" mine data som jeg mysomelig har funnet frem til og gjorde dem til sine egene. I tillegg kommer alle slekts virus som dukket opp. Det som for meg er viktig er det at jeg selv har klart å bygge en slektsbase med data jeg selv har funnet i kirkebøker, skifter osv. Att i denne basen er et kun jeg som kan endre data, uansett om den ligger på egen maskin eller på nettet Det som er like viktig er prosessen med å lære å finne frem i kirkebøker, skifter osv., lære å lese gammel skrift osv. (Og etter hvert også gleden over kunne hjelpe andre.) Jeg er på langt fra utlært, men føler at jeg er ett lite stykke på vei.

Det stemmer 199 dollar for hele verdens databasen i 6 måneder jeg skrev at jeg betaler 198 dollar i året for KUN søking i USA databasene Man kan velger forskjellige typer medlemsskap jeg trenger ikke søking i Norge, det gjør jeg gratis på DA, mens jeg trenger den til søking av slekt i USA. Resten av verden er ikke interessant for meg

Ein kan ikkje rekne med at alt her i verda skal vere gratis, og Geni er etter mi meining nyttig når ein er klar over svakheitene ved at ikkje alt er til å stole på. Det er viktig å gjere nybyrjarar merksame på at ikkje alt det ein finn i slektstre på nettet eller i bygdebøkene er til å stole på, men at ein må gå etter kjeldene. Denne jobben vert ikkje mindre viktig når kven som helst kan leggje ut kva som helst på Geni eller andre stader på nettet. Uavhengig av kva ein måtte meine om Geni er det såleis viktig at kjeldebruk vert teke opp når ein held nybyrjarkurs, for dette er heilt elementært.

Her er konfirmasjonen til Gunnar Adolf Andersen, født 11/11-1919: Vestfold fylke, Sande i Sande, Klokkerbok nr. 5 (1919-1937), Konfirmerte 1934, Side 129 Permanent bilde-ID: kb20051014030591 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051014030591 (Nr. 16) NB! Foreldrenes navn er ført inn på nr. 17 og motsatt. Foreldrene er feier Kristian Andersen og hustru Anne Marie Andersen.

Her er Hildurs dåp i Volbu, Øystre Slidre: Oppland fylke, Volbu i Øystre Slidre, Klokkerbok nr. 9 (1917-1952), Fødte og døpte 1925, Side 15 Permanent bilde-ID: kb10211406130017 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10211406130017 (Nr. 7)

Vielse Hans Yngvar og Sofie Foss: https://www.digitalarkivet.no/kb10311205310174

Vedrørende mer informasjon over Nils Olsen Finset sine aner henvises til Åfjord og Jøssund gårdshistorie bind 2 s 244. Prøver med linje til bygdeboka, du finner både bind 1 og bind 2 på nasjonalbiblioteket hjemmeside, bind 1 dekker tiden før 1801. Nils Olsen var sønn av Ole Arentsen FInseth og Mette Mathiasdatter, en legger blant annet merke til at søsteren til Nils Marie flytta til Hitra, og senere Frøya. https://www.nb.no/items/682ca3be3f13425c0408d60e91ec9c85?page=247&searchText=Åfjord og Jøssund

Maurits Charly Goa var fetter til min far. Jeg kan bekrefte all informasjonen som Ann-Mary postet for deg. Jeg har litt mer informasjon om etterkommere av Mons og Tordis, men siden de fleste fortsatt lever, vil jeg ikke legge det inn her. Jeg kan legge det som en privat melding til deg på Digitalarkiver hvis du vil.

Ungkar Ole Larsen Bergebakken 22 år, oppgitt født 14.8.1812 og konfirmert 1827, fikk 18.11.1834 attest for å flytte til Trondheim by. Og så står det videre: "Metalarbeider paa c. 1 Aar" (?) Her nederst på venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/9280/44981/2

Tack för hjälpen! Ann-Sofie Hillerström

Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 29 Dec 1951, Saturday, Page 8

En av niesene, og informant i #7? Name Rose Bertha Danielson Event Type Birth Event Date 29 Aug 1895 Event Place Chicago, Cook, Illinois, United States Registration Date 05 Apr 1940 Registration Place , Cook, Illinois Gender Female Father's Name Olaf Berhard Danielson Father's Birthplace Fredrickstad Norway Father's Age 33 Father's Estimated Birth Year 1862 Mother's Name Rosa Lehmann Mother's Birthplace New Orleans, Louisiana Mother's Age 26 Mother's Estimated Birth Year 1869 Certificate Number 48781

Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 14 Oct 1950, Saturday, Page 33

Tusen takk for all hjelp, Mary-Ann. Nå skal jeg gå på biblioteket i morgen og lese Stavanger Aftenblad.

Tusen takk Ann-Mary, Egil og Stine. Det må være rette folka dere har funnet, og 3 av 5 var mer en jeg turde håpe på Supert 🙂 Mvh Ivar

https://www.findagrave.com/memorial/113361478

I begravelsen til Ingrid Goa i 1943, er foreldrene, Maurits og Rakel, søsknene Sven, Mons og Arne nevnt. Men ingen Tordis f. 1922. Denne søsteren Tordis er blandet sammen med konen til Mons.

Takk for hjelp så langt. Jeg finner ut at Stavanger Aftenblad har et stykke om Maurits da han fyller 70, 7.1.1961, men 1.6.1962 har de trykt nekrologen hans. Jeg finner også gravsteinen til Mons på Randaberg.

Lillian var først gift med Fritz Marthinsen fra 1937. I et referat fra en konsert på Vestkysten er gitarist Arne Goa nevnt. Men jeg finner ikke barn. Det ser ikke ut som du har gjort heller, Ann-Mary. Gustav

Anmeldte dødsfall i Øvre Eiker 17.12.2013: Lina Kaasa - født 02.03.1917 http://www.eikernytt.no/tekstsider.cfm?pinfoid=12

meget smukt Ann.

'Finner ingen på gravminner som er født i 1917,og død 17/12-2013. Fant heller ingen da jeg søkte kun på dødsdato 17 /12-2013. ---- ---- Skatteår: 2001 LINA KAASA Født 02.03.1917 3301 HOKKSUND Øvre Eiker ---- Skatteår: 2009 LINA KAASA Født 1917 3300 HOKKSUND Øvre Eiker ---- Lina Kaasa 17.12.2013 Øvre Eiker Lina Kaasa Informer familie og venner Utskriftsvennlig annonse

MYHERITAGE der står ikke hvor hun døde menden siger 17.december 2013.

ved det ikke Ann

Ministerialboken Nr 16 SAKO, Sande Kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1932-1938, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311205161021

Gunnar Adolf Bjørkli 1919 - 27.10.2008 Re ---- Gunnar Adolf Bjørkli Bestill blomster Informer familie og venner Utskriftsvennlig annonse ---- Kristine Bjørkli 1930 - 29.10.2017 Re Kristine Bjørkli Bestill blomster Informer familie og venner Utskriftsvennlig annonse ---- Skatteår: 2001 Fornavn, etternavn Postnr,sted Kommune Inntekt Formue Skatt GUNNAR ADOLF BJØRKLI Født 11.11.1919 3174 REVETAL Re Ektefelle: KRISTINE BJØRKLI Født 21.03.1930 3174 REVETAL Re

Gunnar Adolf.

Det gjorde visst ikke det. Har etterlyst på nytt.

Hjarteleg takk til Per for eit spennande innlegg om denne huslyden. Eg vart nok litt skeptisk då eg såg at Christen i 1801 hadde farsnamnet Olson, men so fann eg gravferdi hans i 1803, og då stemmer farsnamnet...: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000498510 Eg ser òg at andre dotteri til Ole Christenson fødd i Lom i 1804 fekk namnet Rønnaug, som tydeleg er ei oppkalling etter mori.... https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006524627 Elles ser eg at Ole Christenson budde i Slålia då han gifte seg med Margretha i 1795: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001187010 I tillegg til dei fem borni fødde i Lom fekk dei altso dotteri Kirsti i Luster i 1772, men noko meir ser eg ikkje til huslyden her. Ingen av borni vart konfirmerte i Luster. Det er jo òg eit stort spørsmål kvar det kan ha vorte av dei andre borni... Eg ser at ein Stener Christenson døydde i Bergen i 1780, 20 år gamal: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000516244 Denne Stener var tydeleg ikkje fødd i Bergen, men han vart konfirmert der i 1777: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kf12011736kk&gardpostnr=3564&personpostnr=3564&merk=3564#ovre men kva skulle «vår» Stener ha å gjera i Bergen? Ei skikkeleg utfordring denne huslyden, men eg takkar på ny for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Ole Storsveen ankom 15. april 1890 og denne Ole Peterson hadde ankomst 1881 iflg. FT 1900. Enig med deg at det er vanskelig å tyde om det er et 8 eller 9-tall, men jeg heller nok mot 8-tall utifra hvordan tallene er skrevet på resten av skjemaet - det står iallefall at han hadde vært i US i 19 år og at han var NAT. Det siste kan bety at han hadde oppholdt seg i US lenger enn 9-10 år. Vielsen (22. april 1891) var omtalt i avisen og der står det ikke så mye om ham, men bemerkningen "has a host of warm friends in this city" (Springfield) kan tyde på at han hadde oppholdt seg der i mer enn 1 år. Daily Illinois State Register Wednesday, Apr 22, 1891 Springfield, IL, Page 5

Sålenge Side-feltet er det eneste stedet hvor det er mulig å legge inn billedreferansen er vi veldig for at feltet brukes til begge deler. Vi har hatt slik praksis svært lenge. Når sidetallet står blir det adskilt fra billedreferansen med en skråstrek og står det ikke sidetall, blir det kun billedreferanse der. Det gjør det mulig for oss å legge på lenker til de respektive sidene i den skannede kirkeboken før publisering - en stor fordel for brukerne. Mht Kyrre 2 så må jeg bare beklage at dette har blitt en svært langdryg affære. Det var ikke sånn det var planlagt. Vi skal ta opp igjen dette arbeidet, men det innebærer mer enn å godkjenne en standard. Det involverer også omstrukturering av alle dataene vi allerede har publisert for at nye data og gamle data skal kunne fungere sammen. Og ikke minst, krever det at eksisterende transkriberingsverktøy, slik som Augustus, blir oppdaterte. En prosess som involverer en del arbeidsinnsats fra flere og koordinering på flere plan. Så inntil videre må vi forholde oss til det vi har og gjøre det beste ut av det. Det er mulig vi har misforstått hverandre i en dialog tidligere Remi, men hverken jeg eller Tone Merete kan ha hevdet at faddere og forlovere MÅ være med. I Kyrre-standarden står disse rollene som valgfrie å ta med, mens hovedpersonen(e) og foreldre/far er obligatoriske. Vi setter selvsagt stor pris på at man tar med disse bipersonene når man transkriberer, men det er altså ikke et krav. Så er det opp til den som transkriberer å gjøre en vurdering av mengde og tidsbruk om man vil ta det med eller ei. Ønsker man å arbeide seg gjennom mange bøker/flere lister fra en bok, kan det være fornuftig å utelate bipersonene. Sålenge man har med lenke til hver kirkebokside vil brukere kunne sjekke faddere/forlovere der. Og det er alltid mulig å ettertranskribere disse bipersonene seinere om man ønsker. Jeg beklager hvis vi har gitt deg et annet inntrykk.

Du vil ikke finne guttenes dåp,da det blir for nytt. Men Anne har funnet vielsen til Lina Therese Kåsa.

Dåpen til Lina Terese SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fb/L0009: Ministerialbok nr. II 9, 1908-1923, s. 137 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311206270142 Lysning nr 47 i 1941 SAKO, Eiker kirkebøker, H/Ha/L0002: Lysningsprotokoll nr. 2, 1939-1955, s. 17 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060808030230

Lizzie het nok Melissa (jmf. bl.a. FT 1870 og dødsfall,; se under) og døde i 1901. The 1870 United States Federal Census Name: Melissa Mothey Age in 1870: 8/12 Birth Year: abt 1869 Birthplace: Illinois Dwelling Number: 199 Home in 1870: Edwardsville, Madison, Illinois Race: White Gender: Female Mother of Foreign Birth: Y Inferred Father: D Mothey Inferred Mother: Mary Mothey Household Members: D Mothey 26 Mary Mothey 24 Caroline Mothey 6 Margaret Mothey 3 Melissa Mothey 8/12 The Cook County, Illinois, Deaths Index, 1878-1922 Name: Mallisa Peterson Birth Date: abt 1871 Birth Place: Alton, Illinois Death Date: 11 Jan 1901 Death Place: Chicago, Cook, Illinois Burial Date: 13 Jan 1901 Cemetery Name: Graceland Death Age: 30 Occupation: Housewife Race: White Marital Status: Married Gender: Female FHL Film Number: 1239664 Daily Illinois State Journal Monday, Jan 14, 1901 Springfield, IL, Page 6

Hei Det fungerer slik at du skal registrere alder, hvis det er alder som er oppgitt. Er det fødselsår som er oppgitt, så skriver du dette Når databasen legges ut på Digitalarkivet, så gjøres det en beregning, slik at fødselsår legges inn. Fødselsår får da teksten (beregnet) bak seg. På denne måten kan man se hva som er oppgitt fødselsår og hva som er maskinelt beregnet. Det er slik det fungerer i dag. Vi har ikke ønske om at man selv skal gjøre denne beregningen, da det ikke vil bli en kildetro avskrift + farene med at man selv begynner å gjøre feil i beregningen. Maskinell beregning er bedre og dermed blir den også markert korrekt på DA

jeg betaler for å bruke Ancestry. Men kun USA databasen. Det koster 198 dollar i året

I følge Norsk lysingsblad 15.10.1952 ble Hildur Vigerust viet hos Byfogden i Oslo. Mvh Ragnhild Brænd

Hans Ingvar J. Vigerust er på Vigerust også ved konfirmasjonen i 1908: Oppland fylke, Dovre i Dovre, Klokkerbok nr. 3 (1907-1929), Konfirmerte 1908, Side 135 Permanent bilde-ID: kb20060419040315 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060419040315 (Nr. 21)

Familien på Vigerust i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036424001975 Dåpen til Hans Ingvardt: Oppland fylke, Dovre i Dovre, Ministerialbok nr. 3 (1891-1901), Fødte og døpte 1894, Side 19 Permanent bilde-ID: kb20060419040023 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060419040023 (Nr. 9)

Født i Valdres står det her:

Dei som har tid og innteresse kan ta ein tur til Bergen Byarkiv tirsdag 11 september kl 18.00 og høyra dette foredraget: 11. septemberHanne Marie JohansenTil hor, vold og mistrivsel skiller oss ad!Reformasjonen åpnet opp for skilsmisse for utroskap. Senere ble det mulig å skille seg ved kongelig bevilling, og grunnene kunne være alt fra mordforsøk til trivielle konflikter og krangler. Foredraget forteller om skilsmissesaker i Norge fra 1580-årene og frem til 1814 - om hvilke grupper som nådde frem med skilsmissekrav, og hva sakene røper om skiftende idealer knyttet til samliv og ekteskap. Hanne Marie Johansen er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB.

Transkriberingen er nå flyttet til riktig kirkebok. Den aktuelle personen finnes nå via denne lenke. Ved å bruke lenkefunksjonen kommer man til riktig skannet side. Ketil R. Hansen Rådgiver Digitalarkivet

Nå er det i alle fall slik at alle norske kilder ligger gratis tilgjengelig på Digitalarkivet, eller du kan få tilgang til disse kildene gratis ved å besøke en lesesal på et statsarkiv Når det gjelder kilde i andre land, må du ofte betale for dette. Men det er ikke noe vi her i Norge kan gjøre noe med, eller bestemme over. Vi for være glad for at våre kilder er gratis tilgjengelig.

Når det gjelder slektsforskning er ofte problemet at mange ønsker å finne ut mest mulig på kortes mulig tid. Her vært i kontakt med personer som etter ca 3 måneder med slektsforskning kan fornøyd fortelle om slekt tilbake til år 400 (på et tidspunkt faktisk Norge enda ikke er nevnt i noen kilder i denne verden). Hvis man ikke kontrollerer informasjonen mot primærkilder, da er det lett at ting begynner å bli feil. Mange tar ikke innover ser at når man ikke finner mer slekt i primærkildene bakover i tid, så er det faktisk slutt. De fleste av oss vil kunne følge slekten til 1700-tallet. Dog er dette heller ikke alltid så lett. For mange stopper noen grener på 1800-tallet (har personlig slike grener). Når det gjelder 1600-tallet begynner det straks å bli mer komplisert. Det mangler kilder som kirkebøker og folketellinger. Nå må man bruke andre type kilder, som f.eks. skattelister. Dette er ikke uten utfordringer, spesielt med tanke på skriften og at ikke alle er med i kildene. Spesielt kvinner begynner nå å bli usynlige i mange kilder. Når du ser et slektstre som virker for utrolig til å være sant, så er det nok det. Og hva er det vi faktisk ønsker å finne? Våre forfedre, eller noe vi ønsker/håper er vår forfedre. Hvem bygget landet.... bonden og fiskeren, eller kongen? Personlig har jeg valgt en annen løsning. Jeg bruker slektsprogrammet Brothers Keeper på min PC. Deretter bruker jeg TNG (på nett) som et visningsprogram. Jeg tar kopi av slektsinformasjonen fra mitt slektsprogram og publisere dette på nett. Her kan alle se min slekt. Se men ikke røre prinsippet. Finner man feil og mangler, er det anledning å sende meg en mail, slik at jeg kan evt. korrigere. Ellers må jeg få minne om at mange på MyHeritage publiserer bilder de ikke har rettigheter til. Selv om du finner et bilde på nett (et gammelt bilde, bilde av en gravstein), betyr det ikke at du kan kopierer dette og publisere dette på en ny nettside. Hvis den som eier bildet vil, kan du faktisk bli anmeldt.

Det er lett å tråkke på såre tær i dette temaet. Jeg vil likevel poengtere at registering av opplysninger fra en kirkebok, eller fra hvilken som helst annen kilde i så måte, inn i en databaseløsning, vil i prinsippet fravike fra en fulltranskripsjon. Et hvert uttrekk av opplysninger vil medføre en tolkning av vedkommende registrator, altså en tolkning på et eller annet nivå. Dette da man ved å "tvinge" opplysninger inn sterkt definerte felter som avviker fra en kildes innbyrdes sammenheng, uvergelig vil bryte med den samme kildes integritet. Databaseregistreringer vil dermed fremstå som noe annet enn f.eks.en strengt kildetro kildeutgave i fulltekst. En databaseløsning vil jo ikke komme med noe variantapparat eller forklarende noter. Det er derfor en viss fare for at vi blander epler og bananer her. Databaser fremstår jo som noe ganske annet enn fullteksttranskripsjoner. Mvh Are

Remi bruker uttrykket "fulltranskribert". Dersom noe er utelatt ved transkripsjonen, så er ikke boka fulltranskribert. Så enkelt er det!

Det er fult mulig å lage en link mellom transkribert materiale og skannet materiale i Augustus. Jeg sitter i skrivende stund å gjøre nettopp dette selv. I feltet Side i Augustus legger jeg inn bildeid i kirkeboken. Du kan også legge inn sidetallet slikt det er indeksert i det skannede materialet. Da blir det automatisk laget en link mellom skannet materiale og transkripsjon ved publisering. Når du transkriberer en kilde må du ikke registrere alt. Det viktigste f.eks ved en vielse, er informasjon om brudeparet og hvor i kirkeboken du kan finne dette. Ikke hva som står om forlovere og foreldre. Mange vet jeg ikke ønsker å registrere all informasjon, men heller ta med det viktigste. På denne måten blir det mer effektivt og gjort tilgjengelig raskere. Dette er helt OK. Når man skal driver med kilderegistrering må man heller ikke registrere etter avtalen Slekt og Data har med Riksarkivet, men registrere som selvstendig person.

Man kan selvsagt være uenig. Men en transkribering må ikke inneholde alt som står i kirkeboken. Husk at kirkeboken er skannet og man lager link mellom transkripsjonen og kirkeboken. Dermed kan man lett selv gå inn og se resterende informasjon Når jeg underviser i slektsforskning så sier jeg at man alltid må gå inn i kirkeboken for å se om avskriften er korrekt og om det er mer informasjon å hente. Ved å ikke ta med denne informasjonen om ektefelles fødselsår i merknadsfeltet, betyr det ikke at noen må gjøre denne registreringen en gang til. Dobbeltarbeid er unødvendig, men dette gir ikke grunn til å gjøre en registrering en gang til.

Hei. Jeg er uenig med Renate. Du bør skrive det inn ellers så blir det ikke en fullverdig transkripsjon, og noen må gjøre jobben etter deg. Det jeg ville gjort var å ta meg tiden å sjekke f.eks. de 10-15 første av slike "dobbeltårstall", om det virkelig er ektefellens fødselsdato. Og om du da finner et mønster, så kan du med god samvittighet bruke det mønsteret i resten av boken der dette forekommer. Det andre årstallet bør da registreres under Merknads-feltet. Men jeg som leder for Kilderegistreringsprosjektet i Slekt og Data Norge er notorisk på at kilder skal fulltranskriberes ved første transkipsjon, slik at ikke noe informasjon er utelatt, for da slipper noen annen gjøre jobben etterpå. Dobbeltarbeid er totalt unødvendig. Mvh Remi Pedersen