Toppliste

Jeg fant min mor på geni og søkte slektskapet. Svaret: Gerda Hegge er din third cousin once removed's wife's son's wife's brother's wife's uncle's wife's third cousin. Kommentarer er vel overflødige 😀

Please forgive me for contributing to this very interesting discussion in English; I can read Norwegian but not write it. It is very true that there is a lot of garbage in various online family trees - but it is not only in the for-profit outfits like Geni, MyHeritage, and ancestry.com. There are at least two non-profit free sites that are trying to build unified world family trees like Geni.com - familysearch.org and wikitree.org. But there is a lot of garbage in these trees, too (and I am finding that, at least with some American ancestries at familysearch.org, those who put the garbage in are not just absent or unwilling to be contacted, but are actively opposing changes to their garbage). Moreover, bad family trees have been with us for a long, long time. Sogneprest O. Olafsen, for example, around 1900 did a lot of marvelous work collecting original diplomer and breve in the Hardanger region - but some of the family trees he published in "Hardanger" were garbled, and those errors are still floating around. And some of the bygdebøker from the mid-1900s are pretty bad, too. I am trying to do the same as Leif - trying to find actual documentation in church books and probate records and tingbøker and tax lists (and have learned to read the old script) - and I'm probably being very conservative in where I cut off a family tree when I can't find documentation, but I'm probably making my share of errors, too. I believe the main thing (which everyone here on this board already knows and agrees to) is that information has to be documented - and that documentation has to be to primary sources, not just secondary sources. I am glad to see that even bygdebok writers are now including a lot more footnotes to primary sources. What I appreciate about Geni.com is that, at least in a number of entries from the 1600s and 1700s, Norwegian contributors will include verbatim quotes from a bygdebok or similar source to which I do not have access here in the U.S. - and that quote will at least give me a hint as to which years I should search in the probate records or tax lists (the nearly 20 years worth of archived messages in this forum are another wonderful source for this kind of information).

#19. Umpf! Nå må jeg slutte å skrive etter kl. 18 også ... 🙂 Har rettet til "døde i USA". DTH

Jeg er en fersk slektsgransker som startet opp med MyHeritage i starten på sommeren (etter anbefaling av en kollega), og fikk massevis av smart matches som jeg la inn. Etter å ha gjort det et par ukers tid, ble jeg smertelig klar over hvor mye feil jeg fikk, hvor mange duplikater, og det at 30 treff alle sa en ting ikke bekreftet noe som helst, da alle disse 30 trærne hadde kopiert samme feilen. Jeg slettet så hele treet mitt og startet på nytt. Jeg bruker fortsatt MyHeritage til å søke, men bruker det kun som utgangspunkt for å legge inn personer manuelt etter å ha verifisert det andre steder (digitalarkivet). Jeg synes fortsatt MyHeritage er nyttig, både som et verktøy til å legge inn dataene, men også for å søke opp personer. Jeg søkte f.eks. nettop opp Berthe Nielsdatter Skirstad, grandtante til tippoldefar, og fikk opp to ektefeller på MyHeritage. Jeg har kunnet verifisere begge ekteskapene i kirkebøker, og selv om en av dem var to år feil på MH, var det allikevel opplysningene derfra som gjorde at jeg fant det. På den annen side ligger det flere trær ute på MH som sier at min far er sønn til hans søster...

Egil har gitt deg de nødvendige lenkene i #14. Du kan ellers lese nærmere om folketellinger her: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger Nasjonale folketellinger er hjemlet i statistikkloven og har 100 års klausul. Les nærmere om kommunale folketellinger her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp Se ellers https://www.oslo.kommune.no/OBA/folketellinger/index.html DTH

# 115 - Oslo fylke, Paulus i Oslo, Ministerialbok nr. 24 (1917-1929), Viede 1923, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111510200120 Harald A bodde da i Thv. Meyersgt. 39, mens hun bodde i Stensbergt. 17

Vil bare supplere i forhold til dette med lenke til bildet. Det vi trenger i transkriberingen i forhold til publisering i Digitalarkivet er kun den permanente id'en. Her har vi en spesial-funksjon for bruk ved transkribering: Ved å klikke på det lille ikonet i brødsmulestien kopieres id'en til utklippstavlen, og du kan lime den inn igjen i dokumentet du transkriberer til. (ctrl+v, cmd+v osv.)

Jeg tror det er forkortelse for mavebetennelse. Her et eksempel på hvordan samme person skriver mavekatar:

nei - styr unna denne. Han inneheld ein del feil. Prøv heller: http://www.morchslaegt.dk/bauers/bauer.htm eller http://dinslekt.no/helligdager.php eller https://www.nb.no/items/cd56c7fd02c9f5c5ffddc9076916aaac?page=0&searchText=heskestad

Jeg begynte som 12-åring med et par gamle bygdebøker som ramset opp navn i en salig røre. Så fikk jeg en slektsbok Dan Brown verdig når det gjaldt "koding" av alles plass i et tre - var vel mer overgrodd busk - ikke så lett å sette det i et system med innavl på kryss og tvers. Jeg så bare en utvei - lage ørten stamtavler og trær, liste på liste, kart med ring rundt gårder. Permen vokste og det ble fort grusomt komplisert å holde foredrag for familien. Datamaskinen løste noe med en D-plate jeg kunne lagre på. dette mediet er nå kategorisert som utrydningstruet lagringsmedium. Nå lagrer vi på nett oppe i en sky; jeg bruker Geni og er veldig fornøyd med det. Riktignok er det noen jeg "merger" profiler med, også går noen inn og endrer noe helt vilt så det blir krøll, men men - jeg kan leve med en og annen feil. Vi holder kontakten med slektninger og finner nye! I dag fikk jeg igjen en hyggelig mail fra cousin Darrell i Canada. Geni har flere funksjoner enn ren slektsregistrering - det er som facebook. Vi kan legge inn bilder og dele informasjon vi bare kunne drømme om for noen år siden. Det pågår en vanvittig jobb av digitalisering av kilder, som også er søkbare - også i utlandet. I går satt jeg å så i tyske og østeriske bøker på nett, jeg har funnet oldefar sitt opphav på Ærø i Danmark, hans dåp i den gang Tyskland, hans vielse i Bergen og jammen omtrent loggboka på den båten han var da han falt over bord og druknet. Bilde av gravstøtta har Trondhjem kommune lagt ut sammen med alle andre støtter. Digitalt museum har sikkert bilde av han et sted også snart, og kanskje oppbevart melketennene hans for DNA kartlegging. Det er jo ikke annet enn fantastisk- og en voldsom avstand fra å sykle til byens bibliotek for å spørre pent om de kan bestille inn bygdebok fra Ringebu, som jeg bare kunne bla i innenfor bibliotektes dører. Det er masse jeg har lagt inn i Geni - det meste - jeg ikke har henvist til kildene på. Det er selvsagt fy fy, men jeg visste ikke bedre. Det meste jeg noterte ned fra bøker og annet utelot jeg å referere til. Uansett utallige synder, feil og mangler så er det en hobby som gir mye glede. man lærer mye om så mangt. Navn i seg selv er ikke så interessant synes jeg, men sammenhengene, mønster; flyttemønster, hvem gifter seg med hvem og hvorfor det mon tro? Det ar gitt meg masse og anbefaler alle å la seg bli hekta. Jeg har lest i dette forumet i årevis og det er utrolig hva som blir løst her, kunne det vært lov å ønske seg at for eksempel arkivverket plasserte Norge inn i et slektstre med de opplysningene som ligger i arkivene? Et vassekte folkeregister.

Takk for linken Ann-Mary. I nevnte skifte etter Arnt Arntsen, så er sønnen Ole oppgitt til å være 10 år, f.ca 1793, en må vel prøve å finne dåpen til denne Ole https://www.digitalarkivet.no/sk20090205650068

Albert Theodor Haugen And Marry Abrahamsdtr got married 26/1 1899 in Nedre Eiker SAKO, Nedre Eiker kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1898-1905, s. 204 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607060197

Det kan jo være en borgelig vielse.

https://www.findagrave.com/memorial/58904980/carl-victor-dahlberg

Så flott, tusen takk 🙂 Jeg er dessverre ikke lenger medlem jeg heller, men da er det sikkert samme dato som i Anne Tonbys innlegg.

Ved søk på nb.no

Tusen takk! 🙂

Kjenner du denne boka (her er forlagets omtale): http://www.humanistforlag.no/de-ukjente-krigerne.5543852-324353.html Her er bloggen til samme bok/prosjekt: https://deukjentekrigerne.wordpress.com Arkivmagasinet nr. 3/2014 hadde første verdenskrig som tema - du kan finne det akutelle nummeret av Arkivmagasinet her: https://www.arkivverket.no/sok?q=arkivmagasinet

Takk, da flytter jeg over til tydeforumet, takk for den andre lenken. Jeg har tidligere kontaktet Angells Stiftelse om brannen og etterlyst omtale av Brechan i forbindelse med denne, men det endte med at de måtte ned i en kjeller for å finne mapper som er veldig godt arkivert. Du har minnet meg på å sjekke dette igjen, tusen takk. Mvh Lise

Det som du etterlyser her er vel akkurat det som Historisk Befolkningsregister (HBR) driv med. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Historisk_befolkningsregister HBR er integrert med Digitalarkivet, og i mange tilfelle har ein greidd f. eks. å linke personførekomstar i FT1900 og FT1910, slik som her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037354002811 Oppe i høgre hjørnet (nedanfor menyknappen) står det HBR, og ved å gå inn der kan ein finne att personen i FT1910. Som alle "slektstre" er heller ikkje HBR feilfritt, men skilnaden er at det her er sjølve kjeldene, dvs. personpostane i databasane i f. eks. Digitalarkivet som er det sentrale.

Hei I Hof bygdebok, bind III, side 142 er det skrevet at far til Halvor Olsen Krav var Ole Evensen fra Grundset i Elverum og som bodde på Krav. På side 120 i samme bygdebok er det mer detaljert beskrevet. https://www.nb.no/nbsok/nb/7a5cd6baa4395f1f4143698e404bb9e6?index=4#123 Halvor og Anne er mine tipp tipp tipp tipp tipp oldeforeldre - så om du finner ut noe mer - håper jeg du deler med meg?! 🙂 Fra Bendichte som er fra Flisa og Hof og Kjellmyra!

Husk bare at alle personer på Digitalarkivet ikke ligger på MyHeritage eller Geni. Kun personer noen har registrert inn i et slektstre ligger der. Så hvis din Ole Olsen ikke er registrert inn i et slektstre, så finner du han ikke

Vielse 21 nov 1737. Venstre side. https://media.digitalarkivet.no/view/9158/138

Ser at Anne Halvorsdatter og Mikkel Eriksen nevnes i dette temaet. http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=43223

En idé: Kanskje det er noenting på museum? Kilden http://cirkus-dk.dk/htm/dk/cirkussamlinger.htm gir Norsk Sirkusarkiv, Follo museum, Dröbak og Berthelsens samling/Det Glade Arkiv i Tönsberg som muligheter, og noen svenske og danske museer... Og der nevnes en bok om Sirkus i Norge, som kanskje går å sjekke.

Det bør kanskje nemnast - når vi er inne på det - at Bauer (både i den originale boka frå 1868, og i den noko nyare internettversjonen til morchslaegt.dk) konsekvent plasserer Maria bodskapsdag på 25. mars. Sånn sett er han meir "dogmatisk" eller konsekvent (9 mnd før jul) enn Kristian Vs Norske lov (1687, likeins Danske Lov 1683) som seier (2-4-5) at "Mariæ Bebudelsis Dag, hvilken skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter." (så kan ein diskutere skilnaden på å falle på ("infdfalder paa") og markere ("holdis paa")), og reskriptet frå 1770, som sa at dagen skulle markerast 5.sundag i fasta (sundagen før palmesundag), uansett kalendardag. dinslekt.no og Heskestad følgjer kongen i dette.

Takk til Carl-Henry og Olaf for forsøk på klargjøring av noe som jeg nå forstår er nokså umulig å tallfeste. I stedet for å regne i det vide og brede ut fra priskalkulatorer er det kanskje mer hensiktsmessig å se på hva man måtte ut med for et gårdsbruk rundt de tider major Andreas Piro levde. Du Olaf indikerer at en ganske stor gård gikk for ca. 1500 spd. rundt 1770. Det vil si at man for de nevnte 40.000 spd kunne ha kjøpt 27 gårder. Dette gir jo en viss pekepinn på at formuen må ha vært betydelig når vi i dag vet hva en tilsvarende investering ville ha kostet.

Aftenposten 17. februar 1874 (https://www.nb.no/items/94dcba9afe04b2fb78abc5e1fd525820?page=1&searchText="akrobat")

http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php https://www.digitalarkivet.no/census/search/KFOT/63298 https://filer.digitalarkivet.arkivverket.no/ft03011923.htm

Jajamen, det er gamle Jossa, så flott at du fant henne!

Nei, for da tror jeg hun flyttet til Nittedal med sin mann Harald Aleksander Hauge. De bodde der en kort tid

Jeg anbefaler at man legger inn sidetall, skråstrek, bildeid. Da har man fått med seg begge deler Så lenge bildeid er på plass, vil vi alltid kunne lage link til bildet. Når det gjelder sidetall så blir det dessverre ofte feil her. Dette har med indekseringen å gjøre. Noen kirkebøker er indeksert med a og b sider. 123b-124a, noen har kun et tall, f.eks, 105. og et tredje mulighet er siden er indeksert slik, 10-11. Husk at det er indekseringen som teller når man oppgir sidetall, ikke slik det står i kirkeboken! Hvis man oppgir forskjellig sidetall enn det som står i indekseringen, så finner ikke en automatisk link mellom sidetall og bilde hverandre. Noen kirkebøker mangler helt sidetall, og dermed er det kun bildeid som kan gi link til siden i kirkeboken. Da skriver jeg kun inn bildeid i Augustus under side.

Når det gjelder saken om Norderhov så må jeg igjen for presisere. Det er mange eksempler på at vi har lagt ut en kirkebok med registrering som dekker f.eks 1801-1814, selv om boken dekker årene 1790-1820. Men i saken med Norderhov så er det slik at vi holder på å registrere årene 1801-1813 (som boken dekker). Vi har en som er kommet til året 1809 i sin registrering. Perioden er ikke korrekturlest, det vil den bli når vi har fått tatt hele perioden 1801-1813. Det vil være helt uaktuelt å legge ut en pågående registrering, hvor man hele tiden legge inn nye personer, gjør endringer osv.. Pr dags dato jobber jeg med døpte i Hemnes 1807-1814. Har kommet til midt i året 1811. Det er ikke aktuelt å legge denne ut på nett før jeg er ferdig frem til 1814 og fått den kontrollert. Her er det viktig å skille sakene. Det er mulig å få registrert døpte i en kirkebok i 2 runder. f,eks første del av boken, deretter andre del av boken. f.eks 1801-1814 og så 1815-1830. Men å begynne å publisere etter hvert som man registrere er helt uaktuelt. Skal man da f.eks legge ut for hver dag man har registrert nye personer, hver uke??? Og så er det det andre problemet. Når en person er først lagt ut på DA, så har de fått en ID nr i den kilden de er registrert. Dette bruker mange inn i sine slektsprogram osv. og linker til personen. Dersom jeg skal legge ut deler av en pågående registrering, for deretter å sende inn på nytt registreringen når den er komplett., så vil vi måtte slette personen i DA og legge den ut personen på nytt. Dermed forsvinner personens ID og linken, og personen får nytt ID og ny link. Dette vil skape stor frustrasjon hos våre brukere. Når man har en liste over døpte på DA og ønsker å få registrert inn faddere. Da må man få tilsendt den filen vi har over døpt og jobbe videre med denne. Da får man nemlig med seg videre personens ID nr. Jeg er ikke uenig med at faddere og forlovere er nyttige og ofte viktige. Men det er ikke et krav ved registrering. Og man skal ikke tvinge folk til å måtte ta det med. Man kan da risikere at arbeidet ikke blir gjort i det hele tatt hvis registreringen blir for omfattende.

Denne T. Torgersen var tydelegvis omreisande. Og han seier seg her (1868) å vera frå Christiania: Frå Den gang det het Laurvig av Per Nyhus (1981), s. 130 (https://www.nb.no/items/dc1078d7b14c20133e1e29f5f646787a?page=133&searchText="utrolige selskabskunster")

Det viste seg at folio 303b-304a var beskrevet, mens øvrige oppslag var blanke. Vi har benyttet anledningen til å teste ut ny publiseringsfunksjonalitet, og dermed er bildet - som ble skanna i morgentimene i dag - allerede tilgjengelig: https://www.digitalarkivet.no/kb10511808150001 Bildet ligger foreløpig bakerst i bildesekvensen, og det er ikke indeksert med verken sidetall, listetype eller årstall. Det kommer vi tilbake til.

Kanskje? Bergens adressecontoirs efterretninger 24. aug. 1867 (https://www.nb.no/items/bad59967191b84939735d75d5c23c9b2?page=7&searchText="t. torgersen")

Det er en glipp fra vår side at noen 1815-tellinger ikke har beregnet fødselsår. De skal ha det. Vi tar det med på arbeidslisten og skal få rettet dette. Tusen takk for at du gjør oss oppmerksom på dette!

Nederst på høyre side. https://media.digitalarkivet.no/view/25632/187?indexing=

Ifølge basen jeg la inn døde Børge Rosenkilde 17 jan 1820. (Anne Wilhelmine Nyrup døde 11 juli 1827,ifølge basen) Register til skifteprotokoll. Rosenkilde Børge og hustru Anne Wilhelmine Nyrup.12/2-1820.Folio 182. https://media.digitalarkivet.no/view/23979/25

Adele min epost er gustav,onarheim og gmail.com. Min mor var fra Goa og. Gustav

Ein kan ikkje rekne med at alt her i verda skal vere gratis, og Geni er etter mi meining nyttig når ein er klar over svakheitene ved at ikkje alt er til å stole på. Det er viktig å gjere nybyrjarar merksame på at ikkje alt det ein finn i slektstre på nettet eller i bygdebøkene er til å stole på, men at ein må gå etter kjeldene. Denne jobben vert ikkje mindre viktig når kven som helst kan leggje ut kva som helst på Geni eller andre stader på nettet. Uavhengig av kva ein måtte meine om Geni er det såleis viktig at kjeldebruk vert teke opp når ein held nybyrjarkurs, for dette er heilt elementært.

Selv om taterne hadde et nært forhold til hester, og gjerne jobbet med dem, er det vel nokså tvilsomt at alle hovslagere var tatere!

Da er begge de to mangelfulle pantebøkene supplert med nye bilder. Bildene er tilgjengelige, men foreløpig ikke indekserte, dvs. at det for eksempel ikke er mulig å slå opp på et bilde ved å skrive i sidetallsfeltet. I stedet må man bla eller hoppe med "glidevelgeren".

Nå er det i alle fall slik at alle norske kilder ligger gratis tilgjengelig på Digitalarkivet, eller du kan få tilgang til disse kildene gratis ved å besøke en lesesal på et statsarkiv Når det gjelder kilde i andre land, må du ofte betale for dette. Men det er ikke noe vi her i Norge kan gjøre noe med, eller bestemme over. Vi for være glad for at våre kilder er gratis tilgjengelig.

Sannsynlig første mannen til Karin Gustava Gurine i FT 1910 (i fengsel) - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392309565

Wilhelm Fredriksen i FT 1891 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053084001513 En sønn Magnus f. 1882

Viede dissentere - Sør-Trøndelag fylke, Oppdal i Oppdal, Ministerialbok nr. 678A11 (1895-1911), Viede dissentere 1899-1910, Side 221, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060613110218 Faren nevnt som Wilhelm Fredriksen, selveier og omstreifer