Toppliste

Hemmanseier - older Swedish hemmansägare (edit: older spelling hemmansegare) - farm owner (usually also farming it). Nyquist probably signed - usually the parish priest/pastor. May make it easier to find out where the ancestor was from, unless already known. Attest is more like a certificate (for instance, födselsattest often translates as birth certificate) or an affidavit - this one probably stated that he was free to get married, and was needed for the wedding. I can barely see the text in the above picture - it is a good idea to leave a link to the pages discussed. I would think that the Anders Herman born in Tossene has a very good chance of being the right one.

Carl & Richard, I am very appreciative to both of you for spending time looking at these documents. The translation has been priceless in figuring out what happened to my 2 x's great grandfather. We don't always like what we see, but I will not judge him. I do not know what his circumstances were at the time other than his wife passing away and children passed out to farms where people took them in. My great grandmother had a terrible job at the young age of eight due to this situation. We have found him in a census later and he lived until 1925. It's hard to imagine living that long, but he must have wanted to find and re-unite with his children. I am humbled by the kindness of strangers in helping me decipher these documents. I must also apologize for inadvertently adding the same documents if i have done so. I am still trying to maneuver my way through this amazing new website. All my best, Mimmi

Tusen takk til Ann-Mary og Ragnhild for full oppklaring om den første leder i Sømna il.

https://www.warmuseum.ca/firstworldwar/history/life-at-the-front/military-structure/the-canadian-expeditionary-force/ The Canadian Expeditionary Force (CEF) was the entire overseas force fielded by Canada during the First World War. Of the 630,000 Canadians who enlisted for military service, 424,000 went overseas as part of the CEF.

https://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/land/Pages/land-records.aspx Land Grants to Veterans From the seventeenth century, the French and British governments encouraged former soldiers to settle in Canada. Loyalists received land grants after the American Revolution, as did Canadian militiamen following the War of 1812. The Government of Canada followed the same tradition with grants to veterans. The Soldier Settlement Act (1917, 1919) and the Veterans' Land Act (1942) allowed veterans of the First and Second World Wars to purchase land with the help of government loans, with additional funds for livestock and equipment. https://en.wikipedia.org/wiki/Soldier_Settlement_Board https://en.wikipedia.org/wiki/Department_of_Soldiers'_Civil_Re-establishment https://canadianhistory.ca/natives/timeline/1910s/1917-soldiers-settlement-act About Canada, Soldier Homestead Grant Registers, 1918-1931 (Ancestry) With the end of the First World War and the troops that would be returning from Europe in mind, Canada’s 1917 Soldier Settlement Act, and its 1919 revision, made land grants and loans available to soldiers. A person who had been in active service during the First World War and who was eligible for a free homestead entry under the Soldier Settlement Act was known as a Soldier Settler. These records consist of single-line register entries noting applications for grants. Entries list name, homestead number, date of application, date of grant, land description, area (acreage), fee, application number, district number, list number, and remarks. The early books also contain reference to the date of first occupancy, the expiry of term, folio general register, and patent reference number. REPORT OF THE SOLDIER SETTLEMENT BOARD OF CANADA, MARCH 31, 1921 https://archive.org/stream/reportofsoldiers00canauoft/reportofsoldiers00canauoft_djvu.txt PURPOSE OF LAND SETTLEMENT LEGISLATION In Canada, agriculture is the basic industry. The opportunities of securing suitable farming land at reasonable cost exist in all provinces of the Dominion, and particularly in the uncultivated areas of the middle west. Land settlement on business lines increases the national growth and prosperity. An important demand arose for land settlement facilities on behalf of returned men. It was, therefore, sound national policy, as well as good re-establishment, to add to the agricultural citizen- hood of Canada as great a number as possible of the best of its manhood, those who had seen active service. Since land settlement of the character and magnitude inaugurated under the Soldier Settlement Act is in many respects unique, it is of interest to refer to some of the underlying principles and safeguards on which the measure of progress so far attained has been based.

Samme person som kontaktet Lars ? (se tråd som Ann-Mary la inn i post # 4) - I nevnte tråd er det redegjort så langt det har latt seg gjøre, samt at Lars har gitt råd til barnebarnet om å kontakte ehealth Saskatchewan - se post # 57 Mht. født i North Dakota 1911 (og Canby, MN som det også hevdes) - Han var etter all sannsynlighet født i Buchanan, SK, CAN - se redegjørelse i tråden til Lars med bl.a. innreisen til US fra Canada i 1913 hvor f. sted fremkommer som Buchanan, SK - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QK31-CT9Q Det kan være at det finnes en KB som har hans dåpsinnføring i Buchanan, SK - men ikke digitalisert som vi har funnet ihvertfall. Legger ved denne fra FS som gir en oversikt over kirkesamfunn i SK - Saskatchewan Church Records - https://www.familysearch.org/wiki/en/Saskatchewan_Church_Records

... er eit litt underkommunisert fagfelt / perspektiv / tilnærming i Norge, jf. omtale på lokalhistoriewikien, m.a. presiseringa av at slik historie må bygge på primærkjelder, som vi jo finn meir og meir av her på Digitalarkivet 🙂 Grunnen er nok at lokalhistoria har hatt, og til dels framleis har større prestisje her til lands enn i dei fleste andre land. Men mikrohistoriske metodar kan i prinsippet nyttast på alle felt av fortida, sjå t.d. bibliografien på det internasjonale mikrohistorienettverket si heimeside. Høgskulen i Volda tilbyr dette semesteret eit mastergradsemne i feltet, sjå omtale. Emnet har samling i Volda 5.-7. september og 1.-3. oktober. Det er framleis ope for søkjarar. Velkomne!

Gaten i adressebok for Oslo: Oslo fylke, Adressebøker nr. 1883 (1883-1883), Bokside, Side 92 Permanent bilde-ID: db10061509057807 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061509057807

The Anders Herman Vibeke is mentioning above: Tossene (O) F6 1854-04-05 Anders Herman Carlsson Carl Olausson Maja Lena Andersd.

I think the address is Rødfyldgaden 17 and 20.

Tusen takk! Jeg lette i Gran etter Mari, så det forklarer litt av problemet.

Flott, tusen takk alle 🙂

Længere Tid svagelig; Sygd. maaske paaskyndet ved et Fald

Litt på siden av spørsmålet; Legger lenke til dødsfallsprotokollen. https://media.digitalarkivet.no/view/35148/21

Please forgive me for replying in English; I can read Norwegian, but am not good at writing it. For this family in the 1801 folketelling, see https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058348001490. In this census, Anders Andersen is listed as 5 years old (i.e., birthdate in 1796) - obviously they were not being very exact with ages. Also note that Anders Andersen has an older brother Niels Andersen in the census. In the wedding record, you will note that one of the forlover was Niels Andersen Dybvig - this gives me added confidence that you have the right Anders Andersen.

litt meir iallfall: "Længere Tid svagelig, Sygd. ?? sne(?) paaskyndet ved et Fald"

Dåpsdatoen for Anders Andersen: 14. søndag etter Trinitatis. I 1797 var dette den 17. september. Lenken din til konfirmasjonen hans går til feil side. Her er rett side: SAK, Flekkefjord sokneprestkontor, F/Fb/Fbc/L0002: Klokkerbok nr. B 2, 1801-1816, s. 66 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070525370367

Hei, Jeg anbefaler følgende nettsted/forum for mer informasjon: http://cefresearch.ca/phpBB3/ Medlemmene i dette forumet er særdeles behjelpelig og har høy kompetanse om CEF. Og ellers litt på sidelinjen kanskje, men har du skaffet deg service recorden til slektningen din? Library and Archives Canada har digitalisert militært materiale i flere år, og nytt materiale legges ut fortløpende på følgende database: http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/military-heritage/first-world-war/personnel-records/Pages/personnel-records.aspx http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/military-heritage/first-world-war/personnel-records/Pages/search.aspx (Min oldefars service record er tilgjengelig i denne databasen)

Mange takk, Johan! This is extremely helpful.

Here are four pages from the book "Slektene Espeland og Velde" Mvh. Johan Arthur Hansen

Hei. Takker alle for verdifull assistanse. Har nå fått svar på spørsmålene mine om min farmor - Gjertrud Bolette James-Hansen/Arnesen/Grønli/Ingvaldsen. Hun døde på Rjukan Aldersheim 13.07.1960 og ble kremert/urne på Rjukan Kirkegård 20.07.1960 opplyser Kirkekontoret i Tinn Kommune.

I will make an attempt, (continuing from Carl's last sentence, first in Norwegian, than in English, Carl may improve my English): Forresten har han opholdt sig i Kr.a hvor han har malet i et par md. og forresten gaat og slengt. En bror har været straffet med fengsel. Ingen i slegten sindssyk. Other than that he has stayed/resided in Kristiania (Oslo) a couple of months where he has been painting, and otherwise loitered / slouched about. A brother has been sentenced with imprisonment. No one in the family insane. The next lines list the amounts of money issued to him for bying various pieces of clothing, and for lodgings 4 nights, and finally that all the documents in the case had been lent to lawyer Ingstad.

Johannes MINI E2 inngår i ei gruppe SAB-kirkebøker som er satt opp for indeksering nå framover, og som da vil publisert utover høsten.

Protokollen ble nok publisert på et tidspunkt da vi ennå ikke hadde så enkle løsninger for sperring av bilder. Siden vi ikke viser dødsfallsprotokoller f.o.m. 1935, ser det ut til at vi rett og slett ikke indekserte/publiserte den delen av protokollen som omfatter 1935 og 1936. Det er fint at dette ble påpekt, for om jeg noen gang har vært klar over det, hadde jeg i alle fall glemt det nå. Men bildene vil altså uansett ikke bli fritt tilgjengelige.

Det har førebels stoppa opp - sporet etter Torbjørn Torgersen alias T. Torrino er blitt kaldt. Eg synest det er veldig merkeleg at ikkje det er meir å finna ved søk i avisene i Nasjonalbiblioteket (nb.no), han må jo ha vore avhengig av å avertera "showa" sine. Eg mistenker at nb.no sin nokså dårlege søkefunksjon kan ha noe å seia for resultatet. Forslag: be noen som er abonnent på Aftenposten og dermed har tilgang til Aftenpostens arkiv, om å gjera eit søk på "T. Torrino", og kanskje "T(h)orbjørn T(h)orgersen". Søk på "T. Torgersen" fører til alt for mange uvedkommande treff. Dessutan: på den sida som Vibeke viser til (#16) er oppgitt epostadr. til forfattaren av boka Sirkus i Norge (Hermann Bertelsen). Sjølv om T. T. ikkje er nemnt i boka kan det godt vera at han har informasjon om han.

Ja, detaljene ble bedre nå og jeg er helt enig, det er nok en jente i tenårene. Den hvite flekken over mannen viste seg å være hvit bukse. Alle hadde pyntet seg for anledningen.

Eg for min del er ikkje i stand til å komme med noen meir fornuftige innspel når det gjeld underskrifta, håper andre kan sjå noe nytt. Når det gjeld fotografiet er eg ikkje mindre sikker no enn før, om at kvinna rett ved sida mannen neppe kan vera kona hans. Ho ser for ung ut, ho er kledd på ein måte som ei vaksen kvinne ikkje ville ha kledd seg omkr. 1917 (jf. #27 over), og ho har til og med, ser det ut til, ei diger sløyfe i håret. At ho er ein del år eldre enn guten og dei andre borna treng ikkje bety så mye, guten i sin tur er jo også fleire år eldre enn dei tre jentene i midten, som er nokså nær kvarandre i alder. Uansett: Ettersom vi har så få opplysningar er det lett å tolka for mye inn i eit bilde.

Jeg har noen slike skrekk-eksempler jeg bruker på kursene, men det virker som mange tenker: "Ja men dette gjelder ikke meg og min familie" Problemet er at svært få vet hva kildekritikk er, og de mangler forståelse for metodisk arbeid i sin gransking. Det er mer gøy å sitte på nettet og finne en slektstavle andre ukjente har laget, enn å virkelig sette seg inn hva seriøs gransking er og innebærer. Og jeg må innrømme at jeg til en viss grad forstår disse menneskene. De kan ikke slektsgransking, men så kommer de over ferdig utfyllte anetavler for "oldefar", og hvorfor skal de ikke tro at det er en dyktig slektsforsker som har lagt denne ut?? Hvorfor ble denne lagt ut hvis den er feil??? tenker mange.

Jeg har nå fått bekreftet at vigselsbøkene på et tidspunkt ble skanna internt i SAB. Jeg håper å få hånd om bildene i nær framtid, og så vil de forbeholdene jeg har nevnt over, fremdeles gjelde med hensyn til hva jeg kan bruke dem til.

Stor takk til Rune og Ann-Mary. Ut fra døtrenes alder hadde jeg bare ikke sett for meg at foreldrene skulle være gift før 1740. Og til Bendichte, vi får holde kontakten. Halvor og Anne er mine tipp tipp tipp tipp oldeforeldre gjennom Johannes datter Olia.

"Sjauer" is his father's occupation, not his name. = stevedore

"hæleri" = "heleri" = handling stolen goods

Dear Carl, Thank you so much for taking time out of your day to transcribe this to English for me. Also, it is very much appreciated that you took the time to explain the meanings of the birth. I had no idea. We have family in Norway however, there has been a death and they are focused on dealing with that loss. I wish i would have learned my grandmother's native tongue of Norwegian when she was alive, but i thought she would be here forever and I could always call and ask her. All my best, Mimmi (This was my grandmother and great grandmother's name as well.)

Hi Mimmi: Column 1 is the running record number (i.e., record 77 for year 1884). Column 2 is the date of their marriage. Column 3 says it is the first marriage for him, first marriage for her. Column 4 gives their names. Column 5 gives his occupation (arbeider = laborer) and both of their current addresses (looks to me like he lives at Roskildgate, or Roskild Way, nr. 17 and she lives on the same street at nr. 20). Column 6 gives their birthplaces, which you have already correctly figured out. Column 7 gives their birthdates (note that, in keeping with European practice, the day is given before the month, so he was born 5 April 1854, not May 4 1854). Column 8 states where they received their Confirmation into the Lutheran church and where they last "went to the altar" (i.e., received communion); she was confirmed in Jevnaker 6 May 1877 and last received communion there, and I can't quite make out what it says for him. Column 9 gives the name and occupation of both of their fathers; Anders's father is Carl Olaussen, and I can't quite make out his occupation, while Oline's father is merchant Hans Helgesen. Column 10 gives the name and address of the two (local) people who sponsored their engagement, and column 11 gives the dates on which wedding banns were posted. Finally, column 14 is used for special remarks; it is noted here that Anders presented an "attest" (i.e., a certificate of good standing in his local parish) from Nyquist (may be the parish he lived in in Sweden) dated 5 Dec 1884.

Det var nok ikke så enkelt. Det fantes spesiedaler også før 1816. Det var imidlertid forskjell mellom riksdaler som regnemynt på papiret og riksdaler som kontanter. Hovedmynten i Norge mellom 1544 og 1813 var riksdaler species eller speciedaler. Det var en sølvmynt som skulle inneholde 25–26 gram sølv. Men spesiedaleren var for det meste en myntenhet som ble brukt på papiret. Det ble myntet ut få riksdalere i sølv. De fleste myntene som sirkulerte var småmynt, såkalt kurant. Siden sølvinnholdet i disse myntene sank på 15- og 1600-tallet, varierte det hvor mange av dem det gikk på en riksdaler. Kursen stabiliserte seg i 1625, da det ved lov ble satt at 1 riksdaler kurant. = 6 m. = 96 sk. eller 1 rd. = 4 ort = 96 sk. Denne satsen sto fast til 1795. Samtidig fortsatte imidlertid utmyntingen av dårlig småmynt og måtte man derfor gi mer enn den pålydende summen av 96 sk. i kurant om man ville veksle til seg en riksdaler. Som oftest var det snakk om 2 eller 4 sk. Videre fantes det slettdaler og kroneriksdaler, som på sett og vis var varianter av kurantdaleren. Egentlig var det mer komplisert enn dette, se: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Daler Ellers er omregning i verdi mellom 1700-tallet og i dag i praksis så vanskelig, at de fleste historikere unngår dette. Noen (lokalhistorikere o.l.) har brukt verdien på kuer, gårdsbruk e.l., men dette fanger dårlig forskjell i kjøpekraft for penger og at den reelle verdien for ulike typer varer har endret seg.

Bergens Tidende 28.07.1926 Side: 3 ...kjsere mor, svigermor og bedstemor Marie Andersen dade idag. Bergen d. 24/7 1926, Andreas Kriiger. Sigurd Johannesen u. s. A. Begravelsen foregaar fra Solheims kapel torsdag 29 A kl. 1. Tilgang i norske bibliotek

Du får slå henne saman med seg sjølv, då. 😉

Det som du etterlyser her er vel akkurat det som Historisk Befolkningsregister (HBR) driv med. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Historisk_befolkningsregister HBR er integrert med Digitalarkivet, og i mange tilfelle har ein greidd f. eks. å linke personførekomstar i FT1900 og FT1910, slik som her: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037354002811 Oppe i høgre hjørnet (nedanfor menyknappen) står det HBR, og ved å gå inn der kan ein finne att personen i FT1910. Som alle "slektstre" er heller ikkje HBR feilfritt, men skilnaden er at det her er sjølve kjeldene, dvs. personpostane i databasane i f. eks. Digitalarkivet som er det sentrale.

Husk bare at alle personer på Digitalarkivet ikke ligger på MyHeritage eller Geni. Kun personer noen har registrert inn i et slektstre ligger der. Så hvis din Ole Olsen ikke er registrert inn i et slektstre, så finner du han ikke

Jeg er en fersk slektsgransker som startet opp med MyHeritage i starten på sommeren (etter anbefaling av en kollega), og fikk massevis av smart matches som jeg la inn. Etter å ha gjort det et par ukers tid, ble jeg smertelig klar over hvor mye feil jeg fikk, hvor mange duplikater, og det at 30 treff alle sa en ting ikke bekreftet noe som helst, da alle disse 30 trærne hadde kopiert samme feilen. Jeg slettet så hele treet mitt og startet på nytt. Jeg bruker fortsatt MyHeritage til å søke, men bruker det kun som utgangspunkt for å legge inn personer manuelt etter å ha verifisert det andre steder (digitalarkivet). Jeg synes fortsatt MyHeritage er nyttig, både som et verktøy til å legge inn dataene, men også for å søke opp personer. Jeg søkte f.eks. nettop opp Berthe Nielsdatter Skirstad, grandtante til tippoldefar, og fikk opp to ektefeller på MyHeritage. Jeg har kunnet verifisere begge ekteskapene i kirkebøker, og selv om en av dem var to år feil på MH, var det allikevel opplysningene derfra som gjorde at jeg fant det. På den annen side ligger det flere trær ute på MH som sier at min far er sønn til hans søster...

Helt presist var kortene for Udland feilindeksert som vedrørende Udbostad i Grindheim. Det er nå rettet. Når først dette ene tilfellet av feilindeksering er avdekket, skal man vel ikke utelukke at det kan finnes flere tilfeller. Dersom noen kommer over tilfeller av feilindeksering, setter vi pris på tilbakemelding i "Spørsmål om skannet materiale" eller via funksjonen "Gi tilbakemelding" i visningsprogrammene for skanna arkivmateriale.

Hei! Det kan se ut til at alternativ 3) er det riktige. Kortene er skannet i riktig rekkefølge, men gårdene Udland i Sør-Audnedal og Udland i Å, Lyngdal har ikke blitt indeksert, slik at disse istedet ligger innunder gården Udbostad i Grindheim. Skiftekortene for Udland i Sør-Audnedal i Lister sorenskriveri begynner her: https://www.digitalarkivet.no/sk11214091240153.

Fyll ut dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0 Be om oppslag i borgerlig vigselsbok for Oslo byfogd. Oppgi datoen lysningen ble offentliggjort i Norsk lysingsblad. Selve vielsen var sannsynligvis 01.11.1952. Mvh Ragnhild Brænd

Lenke til søkeskjemaet var lagt inn i innlegg 8 og innlegg 9. 🙂

Når eg legg ut noko på Geni håpar eg at nokon skal ha nytte av dette, og om eg skulle finne at nokon har brukt data som eg har skaffa fram tykkjer eg at dette er berre kjekt. (Dvs., det ville ikkje vere like kjekt dersom noko av det eg har lagt ut viser seg å vere feil, og dette blir spreidd for all verda). Dessutan har ein også mogelegheit til å rette på feil som andre har lagt ut eller som finst i bygdebøkene. På same måten må ein forvente at andre kan komme til å endre på ting som ein sjølv har lagt ut dersom noko skulle vere feil. Andre vil kanskje heller ha eit eige off-line slektsprogram på eigen PC der ein har full kontroll, slik at ingen kan gjere endringar eller dra nytte av/"stele" det ein har komme fram til. Og så har ein mellomløysinga, som er å bruke f. eks. TNG slik at ein har full kontroll, men likevel lar andre få sjå arbeidet ein har gjort (jf. innlegg #5). Så dette kan gjerast på mange måtar, avhengig av kva mål ein har.

(2) og (4) kan nok utelukkes. Skanninga ble utført fra de originale skiftekortene i 2014, og jeg kan ikke se noen grunn til at eventuelle skiftekort for Udland i Sør-Audnedal skulle ha blitt fjernet før kortene ble sendt til Riksarkivet for skanning. Alt som ble skanna, er siden publisert. (1), (3) og (5) må ansatte ved Statsarkivet i Kristiansand svare for, så jeg flytter spørsmålet til "Spør Arkivverket".

So har eg i Arkivforum fått opplysningar frå dødsmeldingi til Johannes Krøger Andersen, og desse har hjelpt meg til å spora opp sonen Andreas Johan Martin i Amerika! Det synte seg at han nytta namnet Kruger i Amerika, og særleg interessant var det å finna ut at han i 1893 let etter seg ei «kjæreste» i Bergen, dotteri til bakarmeister Wollert Krohn Møller. Ein son kom til verdi i januar 1894, og mori utvandra i 1895 med sonen. Foreldri gifte seg i Wisconsin kort etter dei kom fram! Med desse opplysningane «i lomma» har eg sett opp eit nytt manuskript for denne huslyden: ~~~~~~~~~~~~~~~~~ Aamund Olson Lavold, frå Heggelund under Skildeim, vart døypt 25.12.1813 og d. som husmann og enkjemann på Lavoll 9.7.1907. Han gifte seg 16.11.1847 med Britha Johannesdotter frå Tvingeborg under Sandviki. Ho vart døypt 21.1.1816 og d. som husmannskone på Lavoll 26.1.1879. Det var kring 1850 at Aamund og Britha fekk hand om den vesle nye plassen som då vart rydda på Markstein, på utsida av merket med Fuhr. Her var dei nok helst for strandsitjarar å rekna, for mykje jord hadde dei ikkje til plassen. Elles var det helst murararbeid Aamund Olson dreiv med. Han og Britha vart buande her levetidi ut og fekk seks born i lag: 1. Ole Aamundson (1843‑1926), var ei tid strandsitjar på Hammaren under Sandviki (s.d.). 2. Maria Aamundsdotter, f. 31.7.1846, Marie Aamundsdotter flytte i ung alder til Bergen, men gifte seg på Askøy 27.8.1871 med Johannes Krøger Andersson frå Strømsnes på Askøy, opphavleg frå Alstahaug i Nordland, sidan kjend som Johannes Krøger Andersen. Han var son av gardbrukar Anders Olson på Strømsnes, opphavleg frå ##### (opphavet hans? – eg finn ikkje vigsli deira??) og kona Berit Tollefsdotter frå ##### (opphavet hennar?) men f. på Bådstø i Alstahaug 1.1.1849. Johannes var skomakarsvein, arbeidsmann og kolportør, medan Marie var syerske. Dei flytte 1871 til Sandviken i Bergen, men vart skilde kring 1905. ##### (seinare lagnad for Marie?? – budde 1922 framleis som fraskild i Bergen – Øvregaten 38) Johannes Andersen gifte seg sidan att og flytte til Damsgård på Laksevåg ##### (1910: handelsreisande jarnstøypar med ny kone Kari f. Sæbø 12.9.1856! – levde att som enkje 1932!) der han d. 24.3.1932. Marie og Johannes fekk fire søner i lag: a. Andreas Johan Martin Johannessen, kjend som Andrew Kruger, f. i Bergen 23.10.1871, var salmakarlærling i Bergen, men utvandra til Amerika i 1893. Han gifte seg i Columbia Co., Wis. 4.7.1895 med Ragna Elisa, kjend som Elisa Wollertsdotter Møller frå Bergen, i Amerika kjend som Eliza Miller. Ho var dotter av bakarmeistar Krohn, kjend som Wollert Krohn Wollertson Møller i Bergen, opphavleg frå ##### (f. på Støle i Etne 29.5.1847 – men kvar voks han opp? – https://media.digitalarkivet.no/view/8783/80 og kona Anna Elisabeth Samuelsdotter Nielsen frå Bergen og f. i Bergen 24.2.1873, men utvandra til Amerika i 1895. Andrew og Eliza farma i Bristol, Windsor, Sun Prairie og Bruke townships, Dane Co., Wis., men flytte i 1920.åri til Madison, Dane Co., Wis. der Andrew livnærte seg som vaktmeister ved universitetet («university janitor and dormitory watchman»). Eliza d. i Madison, Wis. ##### (exact date of her death?) 1946, medan Andrew Kruger d. i Madison, Wis. 20.3.1955. Dei fekk ni born i lag. ##### (children: * Albert Johan, f. i Bergen Jan. 1894 og døypt 4.2.1894 – listed 1910 * Alvida Aug. 1895 WI – listed 1910 * Newbert Mar. 16, 1898 WI – listed 1920 * Myrtle Mar. 1900 WI – listed 1910 * Sigvort «Roy» June 9, 1902 WI – listed 1920 * Anna Margueritta July 19, 1904 WI – listed 1920, 1940 as Anna Hegleigh * Walter 1908 – listed 1920 * Viola 1910 –listed 1930 * Phoebe 1913 – listed 1930) b. Amandus Johannessen, f. i Bergen 7.12.1874, d. i Bergen 18.7.1891. c. Sigurd Johannessen, f. i Bergen 10.5.1878, d. i Bergen 20.9.1880. d. Sigurd Johannesen, f. i Bergen 30.6.1881, d. ##### (dato og stad for dødsfallet hans?) Sigurd gifte seg i Krosskyrkja i Bergen 29.10.1910 med Marie Fredrikke Madsen frå Bergen, f. på Thorset i Fjaler 29.1.1891. Ho d. ##### (dødsstaden hennar? – gravl. Gravdalspollen) 31.8.1979. Sigurd reiste ei tid ut som sjømann, men slo seg sidan ned som målar i Bergen, der han og Marie vart buande levetidi ut. Dei fekk ##### (talet på søner og døtrer? – minst fire nemnde 1922) born i lag. 3. Siri Aamundsdotter, f. 22.1.1849, tente ei tid hjå prestenkja på Kvale. Sigrid Aamundsdotter flytte siste på 1860-talet til Bergen der ho d. som tenestejente og almisselem 4.9.1872. 4. Martha Aamundsdotter, f. 8.9.1851, Martha Lavold utvandra til Amerika i 1880 og livnærte seg som hushaldar «housekeeper», først hjå gardbrukarsonen Torkild Ludvigson frå Sandvik i Luster som då farma i Bancroft township, Freeborn Co., Minn., og sidan hjå søsteri Hannah i Shelby og Hamilton townships, La Crosse Co., Wis. der ho d. ugift 5.6.1908. 5. Johanna Aamundsdotter, f. 5.10.1855, Hannah Amundson flytte først til Bergen og utvandra derifrå til Amerika i 1884. Ho gifte seg i La Crosse, Wis. 6.7.1887 med Halvor Bertin Syverson Hetland frå Hetland i Helleland, i Amerika kjend som Halvor B. Hetland. Han var son av gardbrukar Sivert Rasmusson på Hetland nedre, opphavleg frå Åse i Egersund, og kona Guri Ommundsdotter frå Klungland i Helleland og f. i Helleland 23.6.1862. Han utvandra òg til Amerika i 1884. Halvor og Hannah farma først i Seely township, Faribault Co., Minn., men flytte i 1897 til ein farm i Shelby township, La Crosse Co., Wis. og kort etter hundreårsskiftet vidare til ein farm i Hamilton township, La Crosse Co., Wis. der Hannah d. 23.4.1904. Halvor vart buande ei tid på farmen, men flytte sidan til West Salem, La Crosse Co., Wis. der han dreiv ##### (høveleg norsk omsetjing av «livery stable owner and operator»? – stalleigar??) Han d. i Black River Falls, Wis. 20.4.1946. Halvor og Hannah fekk fire born i lag: a. Sigvart Bernhart Hetland, f. i Faribault Co., Minn. 31.7.1890, d. i West Salem, Wis. 22.3.1973. Han gifte seg ##### (place of his marriage?) 8.6.1921 med Laura Pearl Halvorsen, f. i La Crosse Co., Wis. 3.5.1896. Ho d. i West Salem, Wis. 6.9.1969. ##### (occupation and place of their residence? – 1930: gasoline salesman West Salem, La Crosse Co., WI!) Dei fekk tre born i lag. b. Adolph Gerhard Hetland, f. i Faribault Co., MN 29.10.1892, d. i Racine, Wis. 24.6.1983. Han gifte seg ##### (exact date and place of his marriage? – 1924/1925) med Farrol Sophia Smith, f. i Juneau Co., Wis. 18.7.1905. Ho d. i Racine, Wis. 14.10.1994. ##### (occupation and place of their residence? – 1930: lathe operator Racine, WI – 1940: assembler Racine, WI) ##### (number of sons and daughters? – 1940 census shows 11 children!!) c. Hilda Jertine Hetland, f. i Faribault Co., Minn. 13.12.1894, d. i Tomah, Wis. 22.12.1969. Hilda gifte seg ##### (date and place of her marriage? – 1923?) med Adolph ##### (middle name?) Drogseth, f. i La Crosse Co., Wis. 26.11.1894. Han d. i Tomah, Wis. 11.10.1955. ##### (verify place of his death?) ##### (occupation and place of their residence? – 1942 on a farm? in Irving township, Jackson Co., WI – near Black River Falls, WI!) Dei fekk to døtrer i lag. d. Selmer Bertin Hetland, f. i La Crosse Co., Wis. 21.1.1898, d. i West Salem, Wis. 19.3.1974. Han gifte seg ##### (place of his marriage?) 17.10.1923 med Lilah Lisette Margaret Young, f. i La Crosse Co., Wis. 21.2.1899. Ho d. ##### (place of her death? – West Salem, Wis.?) 19.2.1981. Selmer Hetland var elektrikar og bilmekanikar («electrician and auto mechanic»), og han og Lilah budde i ##### (1930: garage machinist Mindoro, La Crosse Co., WI – 1940: farmers Gale township, Trempealeau Co., WI! – later at West Salem, La Crosse, La Crosse Co., WI!) Dei fekk tre søner i lag. 6. Iver Aamundson (1858‑1858). ~~~~~~~~~~~~~~~~~ Etter dette sit me no att med dei følgjande hovudutfordringane: ** Opplysningar om foreldri til Johannes Krøger Andersen i Alstahaug? ** Lagnaden til Marie Andersen i Bergen etter 1922? ** Lagnaden til Sigurd Johannesen i Bergen? Eg takkar på ny for framifrå bistand med denne huslyden og vonar på fleire «gullkorn»!

Hjarteleg takk til Sven for mange nye imponerande innlegg! Eg ventar stadig på attendemelding frå La Crosse, WI med omsyn til «obituaries» for Martha, Johanna og Halvor Hetland, men kanskje ogso du, Sven, har tilgjenge til desse?? Eg er elles ganske so overtydd om at den Sigrid Aamundsdotter som døydde i Bergen i 1872, 23 år gamal, MÅ vera «vår» Siri. Ho er kalla Sigrid Aamundsdotter då ho i 1865 var tenestejente på Kvale i Luster, og eg finn ingen alternative Siri/Sigrid Aamundsdotter, i alle fall ikkje på Vestlandet, som kan høva!! Eg vil tru at Sigrid kanskje er å finna i teljingi for Bergen frå 1870, men den finn eg ikkje online nokon stad! Eg har oppgradert manuskriptet frå innlegg #8 med dei nye opplysningane: ~~~~~~~~~~~~~~~ Aamund Olson Lavold, frå Heggelund under Skildeim, vart døypt 25.12.1813 og d. som husmann og enkjemann på Lavoll 9.7.1907. Han gifte seg 16.11.1847 med Britha Johannesdotter frå Tvingeborg under Sandviki. Ho vart døypt 21.1.1816 og d. som husmannskone på Lavoll 26.1.1879. Det var kring 1850 at Aamund og Britha fekk hand om den vesle nye plassen som då vart rydda på Markstein, på utsida av merket med Fuhr. Her var dei nok helst for strandsitjarar å rekna, for mykje jord hadde dei ikkje til plassen. Elles var det helst murararbeid Aamund Olson dreiv med. Han og Britha vart buande her levetidi ut og fekk seks born i lag: 1. Ole Aamundson (1843‑1926), var ei tid strandsitjar på Hammaren under Sandviki (s.d.). 2. Maria Aamundsdotter, f. 31.7.1846, Marie Aamundsdotter flytte i ung alder til Bergen, men gifte seg på Askøy 27.8.1871 med Johannes Krøger Andersson frå Strømsnes på Askøy, opphavleg frå Alstahaug i Nordland, sidan kjend som Johannes Krøger Andersen. Han var son av gardbrukar Anders Olson på Strømsnes, opphavleg frå ##### (opphavet hans? – eg finn ikkje vigsli deira??) og kona Berit Tollefsdotter frå ##### (opphavet hennar?) men f. på Bådstø i Alstahaug 1.1.1849. Johannes var skomakarsvein, arbeidsmann og kolportør, medan Marie var syerske. Dei flytte 1871 til Sandviken i Bergen, men vart skilde kring 1905. ##### (seinare lagnad for Marie?? – budde 1922 framleis som fraskild i Bergen – Øvregaten 38) Johannes Andersen gifte seg sidan att og flytte til Damsgård på Laksevåg ##### (1910: handelsreisande jarnstøypar med ny kone Kari f. Sæbø 12.9.1856!) der han d. 24.3.1932. Marie og Johannes fekk fire søner i lag: a. Andreas Johan Martin Johannessen, f. i Bergen 23.10.1871, var salmakarlærling i Bergen, men utvandra til Amerika i 1893. ##### (lagnaden hans der borte??) b. Amandus Johannessen, f. i Bergen 7.12.1874, d. i Bergen 18.7.1891. c. Sigurd Johannessen, f. i Bergen 10.5.1878, d. i Bergen 20.9.1880. d. Sigurd Johannesen, f. i Bergen 30.6.1881, d. ##### (dato og stad for dødsfallet hans?) Sigurd gifte seg i Krosskyrkja i Bergen 29.10.1910 med Marie Fredrikke Madsen frå Bergen, f. på Thorset i Fjaler 29.1.1891. Ho d. ##### (dødsstaden hennar? – gravl. Gravdalspollen) 31.8.1979. Sigurd reiste ei tid ut som sjømann, men slo seg sidan ned som målar i Bergen, der han og Marie vart buande levetidi ut. Dei fekk ##### (talet på søner og døtrer? – minst fire nemnde 1922) born i lag. 3. Siri Aamundsdotter, f. 22.1.1849, tente ei tid hjå prestenkja på Kvale. Sigrid Aamundsdotter flytte siste på 1860-talet til Bergen der ho d. som tenestejente og almisselem 4.9.1872. 4. Martha Aamundsdotter, f. 8.9.1851, Martha Amundson utvandra til Amerika i 1880 ##### (1880 «domestic») hjå Torkild Ludvigson frå Sandvik i Luster som då farma i Bancroft township, Freeborn Co., Minn. – 1900/1905_ single Martha Lavold with bro/law Halvor Hetland! – seinare lagnad? – one Martha Lavold died in La Crosse, WI June of 1908 – obit. La Crosse Tribune June 8, 1908 – page 5) 5. Johanna Aamundsdotter, f. 5.10.1855, Hannah Amundson flytte først til Bergen og utvandra derifrå til Amerika i 1884. Ho gifte seg i La Crosse, Wis. 6.7.1887 med Halvor Bertin Syverson Hetland frå Hetland i Helleland, i Amerika kjend som Halvor B. Hetland. Han var son av gardbrukar Sivert Rasmusson på Hetland nedre, opphavleg frå Åse i Egersund, og kona Guri Ommundsdotter frå Klungland i Helleland og f. i Helleland 23.6.1862. Han utvandra òg til Amerika i 1884. Halvor og Hannah farma først i Seely township, Faribault Co., Minn., men flytte kring 1896 til ein farm i Shelby township, La Crosse Co., Wis. og kort etter hundreårsskiftet vidare til ein farm i Hamilton gtownship, La Crosse Co., Wis. der Hannah d. 23.4.1904. Halvor vart buande ei tid på farmen, men flytte sidan til West Salem, La Crosse Co., Wis. der han dreiv ##### (høveleg norsk omsetjing av «livery stable owner and operator»? – stalleigar??) Han d. ##### (place of his death? – Mrs. Halvor Hetland – obit. Leader Press Apr. 25, 1904 – page 8 - Halvor Hetland – obit. La Crosse Tribune Apr. 21, 1946 – page 2) 27.4.1946. Halvor og Hannah fekk fire born i lag: a. Sigvart Bernhart Hetland, f. i Faribault Co., Minn. 31.7.1890, d. i West Salem, Wis. 22.3.1973. Han gifte seg ##### (place of his marriage?) 8.6.1921 med Laura Pearl Halvorsen, f. i La Crosse Co., Wis. 3.5.1896. Ho d. i West Salem, Wis. 6.9.1969. ##### (occupation and place of their residence? – 1930: gasoline salesman West Salem, La Crosse Co., WI!) Dei fekk tre born i lag. b. Adolph Gerhard Hetland, f. i Faribault Co., MN 29.10.1892, d. i Racine, Wis. 24.6.1983. Han gifte seg ##### (exact date and place of his marriage? – 1924/1925) med Farrol Sophia Smith, f. i Juneau Co., Wis. 18.7.1905. Ho d. i Racine, Wis. 14.10.1994. ##### (occupation and place of their residence? – 1930: lathe operator Racine, WI – 1940: assembler Racine, WI) ##### (number of sons and daughters? – 1940 census shows 11 children!!) c. Hilda Jertine Hetland, f. i Faribault Co., Minn. 13.12.1894, d. i Tomah, Wis. 22.12.1969. Hilda gifte seg ##### (date and place of her marriage? – 1923?) med Adolph ##### (middle name?) Drogseth, f. i La Crosse Co., Wis. 26.11.1894. Han d. i Tomah, Wis. 11.10.1955. ##### (verify place of his death?) ##### (occupation and place of their residence? – 1942 on a farm? in Irving township, Jackson Co., WI – near Black River Falls, WI!) Dei fekk to døtrer i lag. d. Selmer Bertin Hetland, f. i La Crosse Co., Wis. 21.1.1898, d. i West Salem, Wis. 19.3.1974. Han gifte seg ##### (place of his marriage?) 17.10.1923 med Lilah Lisette Margaret Young, f. i La Crosse Co., Wis. 21.2.1899. Ho d. ##### (place of her death? – West Salem, Wis.?) 19.2.1981. Selmer Hetland var elektrikar og bilmekanikar («electrician and auto mechanic»), og han og Lilah budde i ##### (1930: garage machinist Mindoro, La Crosse Co., WI – 1940: farmers Gale township, Trempealeau Co., WI! – later at West Salem, La Crosse, La Crosse Co., WI!) Dei fekk tre søner i lag. 6. Iver Aamundson (1858‑1858). NB: Eldste sonen Ole, kjend som Ole A. Sanvik, utvandra i 1885 og busette seg i DeForest, Dane Co., WI – ser ikke noko til søskeni hans i det nabolaget! ~~~~~~~~~~~~~~~ Av hovudutfordringane nemnde i innlegg #8 sit me no att med desse: ** Opplysningar om foreldri til Johannes Krøger Andersen i Alstahaug? ** Lagnaden til Marie Andersen i Bergen etter 1922? ** Lagnaden til Andreas Johan Martin Johannessen i Amerika? ** Lagnaden til Sigurd Johannesen i Bergen? Eg takkar andå ein gong for framifrå bistand med å komplettera denne biografien!