Toppliste

Takket være bl a Ivar Moe og hans svar på mitt innlegg 25. august kunne jeg skrive en av skipper Sven Taraldsen fra Stavangers opplevelser. Kanskje det kan være interessant å lese for andre som er interessert i sjøfartshistorie? Tusen takk til deg, Ivar: "Sven Taraldsen Gramstad fra Stavanger er skipper og har hatt regelmessige turer siden slutten av 1850 og fram til sommeren 1879. Han har tjent bra, men nå blir han gående uten inntekt. I april 1880 må han selge Brønngaten 6. Han klarer ikke forpliktelsene sine uten inntekten som skipper. Det er bøkker Johannes R. Tjensvold som kjøper huset for kr. 3 500 . Sven og familien flytter til Kirkegaten 38 (Skagen 175) der de leier to små rom. Etter å ha vært hjemme i ett helt år, får han endelig hyre igjen. Han skal ut som skipsfører på briggen TORDENSKJOLD. Briggen ble bygget i Tvedestrand i 1842 og kjøpt til Stavanger av reder Johannes Knudsen i Øvre Holmegaten for få år siden. Skipsfører Niels Eilertsen har ført briggen de siste årene, men han er nå blitt gammel og mønstret av før jul i fjor. Som mange av de lokalene skutene, ligger også TORDENSKJOLD til reparasjon over vinteren. Den må ettersees, smøres med tjære og ligger på verftet ved Kjeringholmen. Skroget blir grundig gjennomgått og fikset på. Det samme blir seilene. Det er blitt færre av småverftene i vikene og buktene rundt Stavanger nå. Det dårlige sildefisket samt den økte damptrafikken viser tydelig at nedgangstidene er i gang. Briggen TORDENSKJOLD er en god skute til Østersjø- og Middelhavsfart. Den ligger relativt dypt i sjøen, nesten 12 fot og den tar omtrent 80 kommerselester. Det er hos Johannes Knudsen Sven får hyre som skipper på briggen. Han skal gå med saltet sild i tønner til Piteå og tømmer fra Piteå til Honfleur i Frankrike. Sven rusler stadig ut til Kjerringholmen for å se hvordan briggen blir istandsatt til utfarten i mai. Det er ikke lange spaserturen. Han går bare bortover Øvre Holmegaten så er han framme. I Holmegaten treffer han gjerne briggens eier, reder Knudsen, og de går da sammen ut for å se hvordan arbeidet går. På sine rusleturer tenker han at det er jammen ikke mange årene siden holmen ble bygget inn, sånn at den ble landfast. Han kan ikke huske det, men er blitt fortalt at det egentlig lå et lite skjær her, et skjær som ikke var synlig ved flo sjø. Når det ble landfast fikk det navnet Kjerringholmen. Denne lille landfaste holmen blir et yndet utfartssted for byens befolkning. Her er det flott utsikt over innseiling og havnetrafikk på Byfjorden. Sjøfolk som er på utkikk etter arbeid eller som har robåten med seg og ønsker å transportere varer eller folk over vågen, møtes og slår av en prat her på Kjerringholmen. De prater om de dårlige tidene som råder grunnen i Stavanger nå. Flere handelsfolk har gått konkurs, men ennå ikke noen av de store. De er ikke veldig optimistiske, arbeidsfolkene som samles her. De erindrer med tristhet utropene i sildens storhetstid: «Skudå e’ i fjorden, skudå e`i fjorden!» Her møtes også kvinnene som bruker stedet til å tilby vask og bleking av klær. Barna samles også her. De går på stylter, snurrer knapper, samler på skjell og kaster med baller de har laget av tøy. Et yrende liv er det der nede på Kjerringholmen! Mai måned kommer med sol og varme. Han tenker med sårt vemod på Brønngaten 6 som de måtte selge fordi han ikke har arbeid og kan forsørge familien sin. Den 13 mai står han klar om bord. De er 8 sjøfolk på briggen utenom han selv.. Det er en uskreven regel om at det i alle fall må være en mann pr 10 kommerselester. Tønner med saltet sild blir lesset og surret fast. Han står i baugen når briggen blir rodd utover vågen av to slepebåter. Det er vindstille , men når han runder Tungeneset merkes det at vinden får tak i seilene. Turen over Skagerak går raskt og greit. De setter kursen sørover Kattegat og mot Øresund. De har god bør og Sven skuer mot Hittarp Rev der han gikk på grunn med barken ODIN for to år siden. Heldigvis passerer han greit gjennom, runder Sverige og går nordover Østersjøen. Snart er han framme i Piteå. Den lille byen med de kjente brygger og bygninger ligger like fredelig foran ham nå som på tidligere turer. Noen revner i seilene blir reparert og tømmer losses om bord. Ferskt vann og proviant bæres i tønner og plasseres ved byssen. De blir liggende i Piteå i et par uker, men så bærer det ut på sjøen igjen – Honfleur neste! De har fin fart sørover. Sven gleder seg til han kan runde Sverige, seile nordover Øresund igjen til han atter kan vende roret sørover mot Frankrike. 2. juli er TORDENSKJOLD kommet omtrent 8 sjømil sør for Utklippan, den lille øygruppen sørøst for Karlskrona. Det er lite vind og mannskapet gjør sitt arbeid som vanlig. Plutselig roper dekksgutten fra baugen: «Det komme` et stort dampskib mod oss, på styrbord side! Dè har ein voldige fart! De’ komme te å seila rett på oss!» «På styrbord si’e? Kordan ska di klara å venda skudå nå når dè ikke har vind? Ka e’ d’ de tenke på om bord i dampskibet! Di komme’ jammen te å seila rett på!» Svens hode er fullt av tanker. Dampskipet, som de ser heter SOWERBY og er fra Hartlepool i England, ser ut til å komme mot dem for full maskin. Like før dampskipet treffer TORDENSKJOLD, ser Sven at det forsøker å styre unna…..men det er for sent. Sven skriker ut til mannskapet sitt: «Finn någe å holda i, nå smelle’ de’!» Han hadde ikke før sagt det før de hører et stort smell og treverk som knaker. Hullet er så stort at briggen tar inn godt med vann. Sven er sint! Hva i all verden er det kapteinen tenker på. Han konfronterer ham med dette spørsmålet, men den engelske kapteinen på SOWERBY nekter å oppgi både navnet sitt og skipets destinasjon. Kapteinen tar briggen på slep og Sven forlanger at de blir tauet inn til Karlshamn. Kapteinen bryr seg ikke om det, men seiler forbi og kapper trossen ved Hanø som ligger langt sør for Karlshamn. Her forlater SOWERBY både briggen og besetningen som blir liggende å drive med et stort hull i skroget. Noe seinere ble TORDENSKJOLD ført inn til Karlshamn av byens loser. Stockholms Dagblad skriver 13. juli at lasten er losset og reapasjonene er påbegynt. De ble liggende i Karlshamn i flere uker. Det tar lang til å få reparert skadene, og Sven må også avgi sjøforklaring. I den forteller han at det engelske dampskipet styrte rett på briggen som dermed ikke kunne unngå «skam og skade». Han kunne ikke si om dampskipet gjorde dette kun av lyst til å ødelegge, eller om de ville vise sin overlegenhet.» Etter omsider å ha utført seilfarten til Honfleur kommer TORDENSKJOLD tilbake til Stavanger i desember 1880."

Publikum har ikke tilgang til den statlige folketellingen 1920, for den er sperret i 100 år i henhold til statistikkloven, jf.: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger?q=folketellinger. Vi i brukerforum kan derfor ikke hjelpe deg med å søke etter to personer for deg i denne tellingen så lenge den ikke er fritt tilgjengelig og publisert på samme måte som folketellingen 1910. Hvis personene du søker bor i Kristiania/Oslo kan du imidlertid finne dem i kommunale folketelinger i Oslo byarkiv. De kommunale folketellingene er samlet inn med en annen hjemmel, og tellingene i Byarkivet er derfor fritt tilgjengelige.

De globale søkene søker gjennom en spesiell søkeindeks som genereres på grunnlag av dataene fra hver enkelt kilde. Jeg har forsøkt med noen flere navn fra listene over viede i St. Jakob 1917-1951, og da jeg ikke får treff på noen av disse, antar jeg at viede i St. Jakob av en eller annen grunn ikke har kommet med i søkeindeksen. Dette må mine kollegaer i Bergen se nærmere på.

Prestegjeld og sogn - og hvilke gårder hørte til hvor - varierte opp gjennom åra... Ved 1801-tellinga hørte Nådland (Naadeland) til Jelsa, Kaltvedt finn du både i Hjelmeland og Jelsa, men ved dåpen til Anna budde dei på Kyle (Kylo) som gjorde at dei da hørte til Sjernarøy sogn, Nedstrand prestegjeld...

http://www.roygeir.no/1.pdf Ser ut til å være tydligere 🙂

Blir ikke offentliggjort før 2020. https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/folketellinger

Tusen takk! Har sendt bildet til deg nå. Skal være på 1.5 Mb og bør være tydeligere.

Bare send det til roygeir@hotmail.com så skal jeg få det publisert for deg😁

Ankomst The U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1895-1960 Name: Rasmus M Skottet Gender: Male Race/Nationality: Scandinavian Age: 21 Record Type: Manifests Birth Date: abt 1884 Arrival date: 1 Apr 1905 Port of Arrival: Halifax, Nova Scotia, Canada Ship Name: Victorian Residence Place: Aalesund Line Number: 1 Lenker FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QK3Y-QGK6 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKQ9-WXVC

Takk for hjelpen Roy 🙂

Tusen takk. Så enkelt. :)

Fadder fra Nådland f.eks. Måtte dobbelsjekke og ser at eg tok litt feil mht Nådland og Kaltveit forresten. Ombo og Sjernarøyane er delt mellom forskjellige prestegjeld og sogn Nådland hørte til Jelsa, Kaltveit til Hjelmeland og Kyle til Nedstrand og folket brukte ofte den kyrkja som passa best for anledningen... Nå er Sjernarøyane og halve Ombo i Finnøy og resten av Ombo i Hjelmeland... Bare for å gjøre det meir forvirrende 🙂

https://media.digitalarkivet.no/db/contents/76614

Døpt nyttaarsdag 1778, ført i Nedstrand: Rogaland fylke, Nedstrand (Hinderå) i Nedstrand (Hinderå), Ministerialbok nr. A 3 (1764-1779), Fødte og døpte 1778, Side 150-151 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070621660189 Kaltveit og Nådland hører til Sjernarøy sogn, Nedstrand prestegjeld Ser forresten ut som dei bodde på Kyle da - fortsatt Sjernarøy 🙂

Hjertelig takk for flotte og hyggelige tilbakemeldinger, Kathe 😊

Har du en sky du kan legge originalen på og dele derfra? Ellers kan du sende originalen på mail til meg så kan jeg gjøre det for deg 🙂

Ingen problem, er jo greit å sjekke å dobbeltsjekke når det er det minste tvil 😃

Det finnes 1 med etternavn Ellinsdt. i FT 1900. I 1865 er det 11menn og 6 kvinner med etternavn Ellins.. Fornavn 3 menn og 1 kvinne. Men det kan jo også være at det egentlig skal være Ellings.../Ellens.../Ellends... som det finnes utrolig mange av. Du bør forhøre deg med vennen din om han har flere opplysninger. Vet vennen ikke noe om når bestemoren eller moren hans ble født, og evt. pikenavn? Om moren hans ble gift (om hun var gift) i Amerika skulle det vel være mulig å finne vielsespapirene der? Jeg regner med at vielsen skjedde i Amerika. Det ville gi noen svar så det er noe mere å gå ut i fra. Jeg tror at hans oldemor muligens ble født omkr. 1860, bestemoren omkr. 1890 og mor ca. 1910-20. Alle med + - . Det virker mest sannsynlig at det var oldemoren som emigrerte til Amerika. Om var gift da, så var det vel vanligst/enklest å ta mannens etternavn. Det blir mange muligheter.

Man skal ikke være ute lange økta før det røsser inn med opplysninger - dere er helt utrolige. Tusen tusen takk begge to, jeg gir meg over. Mvh Kathe

Gammel gård i Tune (Thune): [Norske Gaardnavne - Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision - Gaardnavne i Smaalenenes amt, side 298 - under TUNE - https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051003057

Jeg må bare bøye meg for Else B. sin konklusjon, hun mener det står Aanen (ref. svar i emnet lenket til i #22). Så jeg har dessverre ført deg ut på viddene med min ‹Simen-greie›. Mvh

Ser hun var på Hunsrød så da er det vel hun jeg fant i FT1865 på Hunsrød.

Mathilde Gurine er datteren

Så absolutt Egil J. Mulig mor er død - eller at hun ikke har sett seg istand til å fostre barna. Stakkars menneske. Her har jeg vært, men man ser seg nok blind iblandt så tusen takk Mvh Kathe

Hva du finner Egil J. Tusen takk skal du ha - helt utrolig!! Mvh Kathe

Ved dødsfallet til Peder Axelsen som Sven har funnet i #5 står Peder med navnet "Lundøen". Samme navn står som fødested ved konfirmasjonen til Anders Pedersen (konfirmant nr. 33): SAB, Gulen Sokneprestembete, Ministerialbok nr. A 20, 1837-1847, s. 131 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070305350579

Hei. Dette kan absolutt være en god kandidat Sven Hjortland - og her kommer jo fødselsdatoen tilbake igjen også. Min "amerikanske" opplyste i går at hun, altså Hanna skal ha hatt en søster som het Ingeborg og som også var gift over there. Jeg ser her at moren heter Ingeborg - hmmmmm! At far heter Hans Andersen har jeg hatt som en mulig grunn hele tiden til at hun kaller seg Hansen ved reise og bryllup og Andersen ved barns fødsel - det meiker sens for å si det sånn. Nå får jeg bruke litt tid på å finne henne i noen folketellinger før hun drar (har bråkikket på Sandar 65 uten å finne henne, men det er vel ganske sannsynlig at de har flyttet etter fars død også) Tusen takk til Egil J som fant fram dødsinnførselen også - dere er dyktige!!!! Mvh Kathe

Hadde en profil tidligere med fullt navn og en mail som nå ikke er i bruk lenger. Slettet derfor etternavnet Mørland for å få tilgang til forumet med min nye mail. Skal se om jeg kan få rettet det opp. Mvh Halfdan Mørland Arendal

I Riksarkivet finnes arkivet etter Danske kanselli. Her finnes arkivserien "Norske registre" som er kopibøker med avskrifter av åpne kongebrev. RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcaa/L0020: Norske registre, 1708-1711, s. 476b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20120914620949 Her finnes tillatelse til Anders Baarelsen Tueraas til å inngå ekteskap med Brønild Ingebritsdaatter Hals selv om de var beslektet i tredje ledd. De var altså tremenninger og ikke søskenbarn.

En skal jo ha litt flaks også. 🙂

Denne Berthe Marie Torgersdatter er født ca. 1798. Dette er i Botne i Vestfold. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058288000375 Jeg har ikke funnet dåp eller foreldrenes vielse ennå.

På høyre side i skiftet står navnet på barna som er nevnt på gården Sie i FT1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058397001446

Ser ut som det står Sie mtp S i Solvorn to linjer lengre ned... Og navna på barna stemmer med 1801-tellinga.

Står det Sie på gårdsnavnet? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058397001446 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000386398 Sogn og Fjordane fylke, Hafslo, Solvorn, Urnes, Joranger, Fet i Hafslo, Ministerialbok nr. A 2 (1755-1806), Kronologisk liste 1805, Side 271-272 Permanent bilde-ID: kb20050818010639 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818010639 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050818010639.jpg

Under skifter kom det opp i det søkbare skifteregisteret ei Malena Johannesdatter Lie, med side 710 i protokoll, men ikke noe årstall. Jeg begynte å bla opp side 710 i protokoller og fant skiftet der hun er nevnt, og at hun har forlatt sitt huus,- det er 17. november 1803, begynner nede på venstre side. Jeg har ikke øyne til å takle mye av den lille skriften. https://www.digitalarkivet.no/sk20081121630659 Mvh Linda

Jeg får slette de over og bygge opp på ny. Tusen takk. 🙂👍

Eit "ordentleg" antikvariat vil ikkje skrive noko i ei bok - det senkar verdien. Ordet er så utydeleg at det er vanskeleg å tyde heilt sikkert (men eg har ikkje noko betre forslag). Det er nok rett at bøker har vore fritekne frå meirverdiavgift (før: meirverdiomsetningsavgift, moms) sidan avgifta vart innført i 1970. Eg er usikker på om det også galdt omsetningsavgifta; "moms" kan (iallfall i teorien) også vere "midlertidig omsetningsavgift" (frå 1935, til 1940 eller 47, då ordninga vart permanent).