Toppliste

Please forgive me for replying in English - I can read Norwegian, but not write it. See the probate (skifte) for Niels Nielsen of Vestre Faasdal from 1813/14, as summarized in the skiftekort: https://media.digitalarkivet.no/view/37714/461 Niels Nielsen and Signe Nielsdatter had two sons Niels, one 11 years old (born c. 1802) and another 8 years old (born c. 1805). That they had two sons with the same name is to be expected, because both grandfathers were named Niels. Thus, the 1816 confirmation record is incorrect when it names the mother of Niels Nielsen (born 1802) as Signe Torgjusdatter.

Tusen takk for alle bidragene her! Det viser seg at vi har søkt på feil Borge. Min venns mor fant nå dåpsattesten til sin mor og der står det at far heter Ole Martin Hansen f. 01.06.1895 Borge og at foreldrene til Ole Martin visstnok het Herman Einar Hansen og Otilie Margrete Olsdatter. Jeg prøvde å søke på Borge i Østfold også og da kom det frem en Ole Martin Hansen f. 01.06.1895 og med de samme foreldrene. Lenke til dåp: https://media.digitalarkivet.no/view/5454/95 Borge prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8A, 1887-1902, s. 89 Her er de i 1910 FT: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036339007363 Her er de i 1900 FT: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036998005040

Eneste feilen her er nok meg 🙂 Leste mnd som dato

Skiftekort for skiftet etter Torber Jonsen på strandstedet Festberget i Stadsbygd 1725: SAT, Fosen sorenskriveri, 3, 1681-1823, s. 1465 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216101312853 Skiftet: SAT, Fosen sorenskriveri, 3/3A/L0006: Skifteprotokoll, 1723-1729, s. 162-163 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090205610694

Minner om at seniorrådgiver i Arkivverket, Kristian Hunskaar, presenterer branntakstprotokoller og andre nyheter i Digitalarkivet mandag 3. september kl. 15-16 Presentasjonen vil være i Wergelandssalen i Riksarkivbygningen i Oslo, og er åpen for alle. Den blir også streamet slik at alle kan få det med seg. https://livestream.com/aktivdebatt/events/8355868

Tusen takk Anne-Lise. Det er godt det er noen som forstår gresk 😄

Googler du "odelsskatt", er oppslaget i Norsk historisk leksikon det første du får opp: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Odelsskatt "Betegnelsen odelsskatt var misvisende på mange måter. Den ble betalt ikke bare av odelsgods, men også av kjøpe- og pantegods og av mange som satt som leilendinger på de gårdene de selv brukte."

Takk Ann-Mary. Har lagt det der nå 🙂 Mvh Irene K.S

Ifølge dåpen til Daniel ( f 1787)het hun Dorthea Riis. Vigde i Bergen 1663-1816 Brudgom førenamn Brudgom etternamn Brud førenamn Brud etternamn Brudg./Brud stilling Merknad Lysning Lysning år Vigd dag Vigd år Kyrkje 10768 Peder Rasmusen Bech Dorthea Charlotte Riis ukl matros pige i froepr, af Sandv Okt 18 1782 Mar 09 1783 KK http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=vigd1663_1&gardpostnr=10768&merk=10768#ovre

Har dere testa "Avansert personsøk"? Der er det mulig å søke på to personer om gangen...

Supert Ann-Mary. Tusen takk, her var det mye nyttig og intressant om Daniel Han er døpt 6 nov hvis jeg ser rett. https://media.digitalarkivet.no/view/8634/42430/125 Ser nå at det også står 6 nov i dåpen du fant i # 2 🙂

Thank you for explaining the parish and clerical districts, this is very helpful for me. I will investigate the other siblings to see if I can find their birth records.

Det er åpenbart at denne Karen kan ha vært datter til Rasmus Hem, men det er nå engang slik i slektsforskning at det holder ikke med å tro eller mene - man må faktisk bevise en slektsforbindelse. Det første steget (som Are nevner) vil være å finne en kilde hvor denne Karen er nevnt med patronym, men selv da er det ikke sikkert at det var datteren til Rasmus Hem. Så langt er ikke denne Karen nevnt med patronym i noen av kildene som er beskrevet, ei heller er det fremlagt andre kilder hvor hun er nevnt med patronym. At “stridige selveierbønder” og andre odelsbønder på 1600-tallet hadde slektsbånd til byborgere er intet bevis ift. slektsforbindelse mellom Rasmus Hem og Gunder Olsen.

You can be sure that Ole Pedersen is this Gulbrand Olsen's father. We have conflicting information on his mother - the baptismal record clearly says Kari Olsdatter, and the 1801 census says Kari Hansdatter. You would need to find other records (for example, baptism of other children of theirs - 3 others were listed in the 1801 census - or their marriage record) to see which of these two patronyms is correct. As for the place - I have to correct a previous mistake of mine, I now see that Lunner (formerly spelled Lunder) is now a separate municipality and not part of Jevnaker municipality. Some background: in the 18th century there were not enough ministers/priests for each church to have its own priest. So usually 2 to 4 churches/parishes (called "sogn" or "sokn" in Norwegian) were combined into a clerical district (called "prestegjeld" in Norwegian) served by a single priest. In the 18th and 19th century, Lunner (then called Lunder) and Jevnaker parishes were both part of Jevnaker clerical district. This is why you will see "Lunder, Jevnaker, Oppland" - that means Lunder parish in Jevnaker clerical district in Oppland county. These days, though, Lunner is a separate municipality within Oppland county, so if you want to call the place according to current geography, you would say Lunner, Oppland. The 1797 baptismal record lists the father as Ole Pedersen Schøyeneje, so this Gulbrand Olsen was born at what is now Skøyenenga in Lunner parish/municipality (not in Jevnaker parish/municipality).

Link to cropped map From Here Reg.

As noted in post #9 above, there were two Mari Iversdatters born in close succession to the same parents. For the Mari born in 1808, her father was listed as Iver Gulbransen Schøyenenga, which means he was living (and this first Mari was presumably born) at the farm today called Skøyenenga, about 1 mile southwest of the town of Lunner in Jevnaker municipality, Oppland county. For the Mari born in 1809, her father was listed as Iver Gulbransen Enga. It is not clear to me whether this "Enga" was the same as Schøyenenga, or whether it was a separate farm (for example the one now called Enger, about 2 miles west of Skøyenenga). The fact that the 1808 Mari was baptised in Lunner church, while the 1809 Mari was baptised in Jevnaker church (these two churches were adjoining parishes serviced by the same priest), does suggest that Iver Gulbransen had moved in the meantime.

Hi Martina: I'm not Grethe, but I'll give this a shot. On the page to which you linked, unfortunately not everything is translated into English. The key thing here is that "barn" in Norwegian stands for "child". So the person in "Serial no. 1" is the child Mari. Her birth date is listed [near the top, right underneath where it says "share" and "print"] as 08-01 (August 1) 1809; she was baptised August 6 1809. Her father [in Serial no. 2] was Iver Gulbransen from Enga farm [which means that the child Mari was a Mari Iversdatter], and her mother [in Serial no. 3] was Mari Erichsdtr. If you want to see the actual churchbook entry, it is at https://media.digitalarkivet.no/view/9336/84, third one on the left-hand side.

Skips register American Lloyd’s Register of American and Foreign Shipping 1877 https://research.mysticseaport.org/item/l0237571877/603/ http://www.maritimearchives.co.uk/sailors.html

Takket være bl a Ivar Moe og hans svar på mitt innlegg 25. august kunne jeg skrive en av skipper Sven Taraldsen fra Stavangers opplevelser. Kanskje det kan være interessant å lese for andre som er interessert i sjøfartshistorie? Tusen takk til deg, Ivar: "Sven Taraldsen Gramstad fra Stavanger er skipper og har hatt regelmessige turer siden slutten av 1850 og fram til sommeren 1879. Han har tjent bra, men nå blir han gående uten inntekt. I april 1880 må han selge Brønngaten 6. Han klarer ikke forpliktelsene sine uten inntekten som skipper. Det er bøkker Johannes R. Tjensvold som kjøper huset for kr. 3 500 . Sven og familien flytter til Kirkegaten 38 (Skagen 175) der de leier to små rom. Etter å ha vært hjemme i ett helt år, får han endelig hyre igjen. Han skal ut som skipsfører på briggen TORDENSKJOLD. Briggen ble bygget i Tvedestrand i 1842 og kjøpt til Stavanger av reder Johannes Knudsen i Øvre Holmegaten for få år siden. Skipsfører Niels Eilertsen har ført briggen de siste årene, men han er nå blitt gammel og mønstret av før jul i fjor. Som mange av de lokalene skutene, ligger også TORDENSKJOLD til reparasjon over vinteren. Den må ettersees, smøres med tjære og ligger på verftet ved Kjeringholmen. Skroget blir grundig gjennomgått og fikset på. Det samme blir seilene. Det er blitt færre av småverftene i vikene og buktene rundt Stavanger nå. Det dårlige sildefisket samt den økte damptrafikken viser tydelig at nedgangstidene er i gang. Briggen TORDENSKJOLD er en god skute til Østersjø- og Middelhavsfart. Den ligger relativt dypt i sjøen, nesten 12 fot og den tar omtrent 80 kommerselester. Det er hos Johannes Knudsen Sven får hyre som skipper på briggen. Han skal gå med saltet sild i tønner til Piteå og tømmer fra Piteå til Honfleur i Frankrike. Sven rusler stadig ut til Kjerringholmen for å se hvordan briggen blir istandsatt til utfarten i mai. Det er ikke lange spaserturen. Han går bare bortover Øvre Holmegaten så er han framme. I Holmegaten treffer han gjerne briggens eier, reder Knudsen, og de går da sammen ut for å se hvordan arbeidet går. På sine rusleturer tenker han at det er jammen ikke mange årene siden holmen ble bygget inn, sånn at den ble landfast. Han kan ikke huske det, men er blitt fortalt at det egentlig lå et lite skjær her, et skjær som ikke var synlig ved flo sjø. Når det ble landfast fikk det navnet Kjerringholmen. Denne lille landfaste holmen blir et yndet utfartssted for byens befolkning. Her er det flott utsikt over innseiling og havnetrafikk på Byfjorden. Sjøfolk som er på utkikk etter arbeid eller som har robåten med seg og ønsker å transportere varer eller folk over vågen, møtes og slår av en prat her på Kjerringholmen. De prater om de dårlige tidene som råder grunnen i Stavanger nå. Flere handelsfolk har gått konkurs, men ennå ikke noen av de store. De er ikke veldig optimistiske, arbeidsfolkene som samles her. De erindrer med tristhet utropene i sildens storhetstid: «Skudå e’ i fjorden, skudå e`i fjorden!» Her møtes også kvinnene som bruker stedet til å tilby vask og bleking av klær. Barna samles også her. De går på stylter, snurrer knapper, samler på skjell og kaster med baller de har laget av tøy. Et yrende liv er det der nede på Kjerringholmen! Mai måned kommer med sol og varme. Han tenker med sårt vemod på Brønngaten 6 som de måtte selge fordi han ikke har arbeid og kan forsørge familien sin. Den 13 mai står han klar om bord. De er 8 sjøfolk på briggen utenom han selv.. Det er en uskreven regel om at det i alle fall må være en mann pr 10 kommerselester. Tønner med saltet sild blir lesset og surret fast. Han står i baugen når briggen blir rodd utover vågen av to slepebåter. Det er vindstille , men når han runder Tungeneset merkes det at vinden får tak i seilene. Turen over Skagerak går raskt og greit. De setter kursen sørover Kattegat og mot Øresund. De har god bør og Sven skuer mot Hittarp Rev der han gikk på grunn med barken ODIN for to år siden. Heldigvis passerer han greit gjennom, runder Sverige og går nordover Østersjøen. Snart er han framme i Piteå. Den lille byen med de kjente brygger og bygninger ligger like fredelig foran ham nå som på tidligere turer. Noen revner i seilene blir reparert og tømmer losses om bord. Ferskt vann og proviant bæres i tønner og plasseres ved byssen. De blir liggende i Piteå i et par uker, men så bærer det ut på sjøen igjen – Honfleur neste! De har fin fart sørover. Sven gleder seg til han kan runde Sverige, seile nordover Øresund igjen til han atter kan vende roret sørover mot Frankrike. 2. juli er TORDENSKJOLD kommet omtrent 8 sjømil sør for Utklippan, den lille øygruppen sørøst for Karlskrona. Det er lite vind og mannskapet gjør sitt arbeid som vanlig. Plutselig roper dekksgutten fra baugen: «Det komme` et stort dampskib mod oss, på styrbord side! Dè har ein voldige fart! De’ komme te å seila rett på oss!» «På styrbord si’e? Kordan ska di klara å venda skudå nå når dè ikke har vind? Ka e’ d’ de tenke på om bord i dampskibet! Di komme’ jammen te å seila rett på!» Svens hode er fullt av tanker. Dampskipet, som de ser heter SOWERBY og er fra Hartlepool i England, ser ut til å komme mot dem for full maskin. Like før dampskipet treffer TORDENSKJOLD, ser Sven at det forsøker å styre unna…..men det er for sent. Sven skriker ut til mannskapet sitt: «Finn någe å holda i, nå smelle’ de’!» Han hadde ikke før sagt det før de hører et stort smell og treverk som knaker. Hullet er så stort at briggen tar inn godt med vann. Sven er sint! Hva i all verden er det kapteinen tenker på. Han konfronterer ham med dette spørsmålet, men den engelske kapteinen på SOWERBY nekter å oppgi både navnet sitt og skipets destinasjon. Kapteinen tar briggen på slep og Sven forlanger at de blir tauet inn til Karlshamn. Kapteinen bryr seg ikke om det, men seiler forbi og kapper trossen ved Hanø som ligger langt sør for Karlshamn. Her forlater SOWERBY både briggen og besetningen som blir liggende å drive med et stort hull i skroget. Noe seinere ble TORDENSKJOLD ført inn til Karlshamn av byens loser. Stockholms Dagblad skriver 13. juli at lasten er losset og reapasjonene er påbegynt. De ble liggende i Karlshamn i flere uker. Det tar lang til å få reparert skadene, og Sven må også avgi sjøforklaring. I den forteller han at det engelske dampskipet styrte rett på briggen som dermed ikke kunne unngå «skam og skade». Han kunne ikke si om dampskipet gjorde dette kun av lyst til å ødelegge, eller om de ville vise sin overlegenhet.» Etter omsider å ha utført seilfarten til Honfleur kommer TORDENSKJOLD tilbake til Stavanger i desember 1880."

I dag er jeg blitt fortrolig med det nye Digitalarkivet, og jeg er veldig fornøyd. Det eneste jeg nå savner, er den gamle søkefunksjonen. Den var bedre - særlig fordi du kunne søke på alternativer, f.eks: Fars navn + barns navn

Fra skiftet:

Hei Litt travelt her nå, så skal sjekke disse skipene du refererer til når jeg får tid. Ved ett kjapt søk så finner jeg Gramstad og Tarald og Ole Taraldsen i denne søkebasen. Om det er rette folket vet jeg ikke da jeg ikke er medlem i Ancestry og derved ikke kan "åpne" lenkene. Kanskje det er andre her på forumet som har medlemskap ? https://www.ancestry.se/search/collections/bt26/?name=_taraldsen&keyword=norway&fh=0 Mvh Ivar

Jeg har muligens funnet noen slektninger av Hermand Lorents Smidt her. 05.09.1716 ble en Abelona døpt med foreldrene Lorentz Hermandsen og Berit Thoersdatter(?). Faddere Rusina(?) Jacobs (Smeds?) Marit Claus/Olaus [utydelig] Elen Erichsdatter Peder Larsen [utydelig] Hans Torbersen https://media.digitalarkivet.no/view/16890/52438/30 Denne Abelona er en generasjon feil i folhold til Abellone Smidt, men navnelikheten er stor.

Kristine Jonasdatter Høili, nummer 6 Østfold fylke, Borge i Borge, Ministerialbok nr. I 9 (1902-1911), Døde og begravede 1907, Side 219 Permanent bilde-ID: kb20060602060231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060602060231 Permanent bildelenke: Står ikke noe om Gustaf i DFP Østfold fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 6 (1906-1909), Dødsfallsprotokollside, Side upaginert Permanent bilde-ID: sk20090525330256 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090525330256 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090525330256.jpg

Dere r fantastiske alle sammen. Tusen takk. Nå blei det ikke søvn på meg i natt heller. :) :) Dette må utforskes. Mvh. Torbjørn.

Så å si alle kirkebøker 1801-1814 er transkribert og søkbare i Digitalarkivet, så det er relativt gode muligheter for å finne en konfirmant mellom 1810 og 1814.

Jeg hadde undersøkt først Ingeborg f. 1795 boende på Espeskar. Hun er "Uægte" og bor sammen med sin mor i FT1801 Her er dåpen 11 oktober. 1795 Vest-Agder fylke, Eiken i Øvre Kvinesdal, Ministerialbok nr. A 1 /2 (1760-1823), Fødte og døpte 1796, Side 168 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070606320369 Hvor er hun konfirmert?

Når jeg søker på Ingeb* og *mund* født mellom 1794 og 1802 i V-Agder kommer disse opp. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&c[]=10&firstname=Ingeb*&lastname=*mund*&birth_year_from=1794&birth_year_to=1802&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel og her begge Agder fylkene https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&jt[]=13&c[]=09&c[]=10&firstname=Ingeb*&lastname=*mund*&birth_year_from=1794&birth_year_to=1802&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=&sort=rel

Etter 26 minuttar kjem den delen som omhandlar folketeljinga frå 1920. https://livestream.com/aktivdebatt/events/8355868/videos/179778227 Ein får her sjå eit eksempel. Fyrste biletet viser teljingskrins nr. 10, husliste nr. 12, personsetel nr. 6. Når ein blar om til neste bilete er ein kommen til teljingskrins nr. 8, husliste nr. 16, personsetel nr. 6. Det blir såleis umogeleg å finne fram i denne folketeljinga før ein har lagt inn personførekomstane med alle nummer, bildeid og evt. namn på personane i ein database, slik at ein kan få stokka om på bileta. Så kan ein evt. leggje inn fødselsdatoar, kjønn og alt det andre i neste runde.

Knut Inge Apesland, Dine opplysninger ovenfor støtter seg i stor grad til Våle bygebok, men du gir ingen litteraturreferanse. Søndre Hem er omtalt fra side 1343 i Sigurd H. Unneberg: Våle bygdebok, første bind, annen del, Holmestrand, 1963. Unnebergs omtalte av Rasmus Hem og Gunder Olsen gir ikke grunnlag for å hevde noen slektsforbindelse. At en byborger, her en borgemester, overtok jordgods er ikke ensbetydende med arv. Noen har trolig et eller annet sted gjort en slutning basert på denne overgangen av jordegods og dermed gjettet på at Karen, enken etter borgemesteren må ha vært en datter av forrige eier. Her er det grunn til å være skeptisk. Først må man finne en kilde som opplyser hvilket patronym enken hadde, før man kan hevde noe som helst. Det synes nemlig noe søkt å ville gjøre en stridig selveiende bonde fra Undrumsdal i Våle til borgemesterens svigerfar alene basert på eierskap i Hem. Er det flere argumenter eller kilder? Mvh Are

Please forgive me for replying in English - I can read Norwegian, but not write it. "Skattemanntall" does not necessarily mean "Koppskatt". That Karen owed tax on 4 1/2 tønne hardtkorn is based on "Rosstjeneste, Tønsberg by, 1645", where she is called "Karen sl: Gunder Oelsens": https://media.digitalarkivet.no/view/76614/273, right side, 3rd entry. The taxation amount is much clearer in the list from 1644, where she is called "Karen s: Gunder Olluffsens": https://media.digitalarkivet.no/view/76614/63, right side, 2nd entry.

Då er det kommen ein knapp der det står "Watch again", der ein kan sjå sendinga i reprise: https://livestream.com/aktivdebatt/events/8355868

Husk at Ingeborg Anundsdatter er innflyttet fra Kristiansand, og ikke nødvendigvis født der. Hun kan i prinsippet være født i Hedrum - eller hvor som helst - og ha bodd en kort periode i Kristiansand, før hun flyttet (tilbake) til Hedrum.

Føler meg som en gledesdreper. Hun som er døpt i Vennesla, dør i 1798. Ca midt på høyre side : https://www.digitalarkivet.no/kb20070703630588 Mvh Linda

En Ingeborg fra Vennesla. Døpt 5 nov. 1797 Far Aanon Siursen. SAK, Vennesla sokneprestkontor, Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1794-1834, s. 14 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070703630412