Toppliste

Anne Olsdtr. Tysse frå Fjaler vart spedalsk og døydde på Pleiestiftelsen i Bergen 2/1 1915. Dødsfallet vart også innført i kyrkjeboka for Fjaler: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000128911 I følgje databasen skulle ho ha vore å finne i klokkarboka for Holmedal i Fjaler 1895-1915, men den dekkar berre dødsfall fram til 1912: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/1983 Dødsfallet finn ein derimot i klokkarboka for Holmedal 1913-1940: Sogn og Fjordane fylke, Holmedal i Fjaler (Ytre Holmedal), Klokkerbok nr. B 3 (1913-1940), Døde og begravede 1915-1916, Side 99 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050810040103 Eg har ikkje sett så nøye på dette, men det ser ut til at dødsfalla fram til 1916 har hamna i feil database. Eg går ut frå at ein har prøvd å dele opp Døde i Holmedal 1895-1969 (Gamle Digitalarkivet), og at ein har splitta på feil stad. Eg håpar at dette ikkje er så vanskeleg å få ordna.

Mange takk!

Det er ikke for å være kritisk, men den eldre slektshistoria virker tvilsom...... I Sortland gård og slekt, del 1, side 85 fremgår at Maren Jonsdatter gift 1736 med Anders Jonsen på Store Rise var datter av par # 1695 på Store Rise, Jon Iversen og Karen Johannesdatter. Med all respekt å melde så tror jeg ingenting på dette. Denne Maren Jonsdatter gifter seg 6. november 1729 i Lødingen med Steffen Jacobsen fra Hadsel. Da er hennes bosted oppgitt som Åndervåg (i Lødingen). SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 872/L1027: Ministerialbok nr. 872A02, 1714-1747 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071102650159 Dette paret får en datter Marit på gården Brottøya i Hadsel i 1730. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 888/L1231: Ministerialbok nr. 888A01 /1, 1693-1738 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071106640344 27. desmber 1736 gifter Anders Jonsen Rise seg med enken Maren Jonsdatter Brottøya: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 888/L1231: Ministerialbok nr. 888A01 /1, 1693-1738, s. 240 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071106640450 19. desember 1755 holdes skifte etter Maren Jonsdatter Store Rise: SAT, Vesterålen sorenskriveri, 3/3A/L0002: Skifteprotokoll, 1746-1758, s. 404b-405a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090302700416 Der fremgår det at hun hadde barn i begge ekteskap og at hennes første mann var Steffen Jacobsen. Hennes barn er oppgitt som Jacob Steffensen 24 år, Marit Steffensdatter gift med Petter Olsen Holand og Maren Andersdatter 17 år. Sønnen Jacob Steffensen var født på Brottøya. Dette fremgår av innrulleringsmanntall for Sortland, 1766: "Jacob Steffensen født på gården Brotøen i Ulføe fierding, beboer en part i gården Rise i Sortland fjerding, 38 år gammel" I sum gjør dette at jeg tviler sterkt på at denne Maren Jonsdatter var født i Sigerfjorden av de angitte foreldrene slik det fremgår i Sortland gård og slekt, del 1, side 85 Paret Steffen Jacobsen/Maren Jonsdatter Brottøya er ikke nevnt i slekthistoria for Hadsel (Par på gnr. 22/Brottøy) så der er det åpenbart en mangel. Mulig kandidat som foreldre til Steffen Jacobsen: http://www.trekilen.com/slekt/toril201807k/sida2/h____fga.htm Det er dog kun basert på at en av dåpsfadderne ved dåpen til datteren Marit Steffensdatter er en Mads Jacobsen Brottøya:

Takk skal du ha for henvisningen til den debatten Ann-Mary. Jeg tror teorien som trekkes opp der kan ha noe for seg. Der nevnes gullsmed Anders Olsen Lind og hustru Anne Messing som mulige foreldre. Dersom jeg ser nærmere på koppskatten i Bergen 1683 finner jeg Reinert Messing gift med Anne Berentsdtr. De har barna Anne , Helchie, Grete og Hans. Jeg antar at datteren Anne er den samme som giftet seg med Gullsmed Anders Olsen Lind. Da er det vel ganske så naturlig at paret døper en sønn Reinert etter morfaren. Denne Reinert Messing må ha dødd mellom 1683 og 1689, for i koppskatten det året er det bare kona Anne med tre barn som er nevnt. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kopp1683&gardpostnr=2044&merk=2044#ovre Det er kanskje samme mann som løser Borgerbrev i Bergen 21.03.1672 som Reinert Hansen Messing fra Bergen. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=borg1600&gardpostnr=4231&merk=4231#ovre Ved koppskatten i Bergen 1645 finner jeg to Hans Messing. Det er Hans Clausen Messing og Hans Hansen Messing. Begge er gift men ikke noe navn på hustruene.

Ser at han er nevnt i dette temaet.

. Kan Hesselman være 'Hasselman' ? Jeg finner en Lüder Meyer f.c1635? med en mulig (?) svigerinne Lisbeth Hansdatter Hasselmann (1667 Bergen - 1695 Bergen), g.m. barbermester Christopher (Arentsen ?) Meyer (c1650-1707 Bergen) i Korskirkesognet. Og Jacob Krøpelin er kanskje id. m. nordfar og kommerseråd Jacob Krøpelien (1696-1766 Bergen) hvis bror, kjøpmann i Dreggen, Bergen, Johan Christian Krøpelien (1694-1735 Bergen) ble gift i 1724 med Anna Schriver (1703-1774), som var både datter av og mor til en Albrecht (Albert) Schriver ? .

Bynamnet skal kanskje vere Müglitz (Mohelnice)?

Stedsnavnene leser jeg slik: Müset i Mähren Böhmen Navnet til brudgommen kan kanskje være Sam[uel] Aug[ust] Arei?

Og som det går fram så kalte Jonas seg Karl Karlsen i Norge. I Norge har vi en folketellingen 1875, en bytelling (kun byene) i 1885 og en landsomfattende folketelling 1891. Hvis Jonas og Johanna ikke var i noen by (stad) i 1885, kan det være vanskelig å lokalisere dem i norske kilder, også fordi vi ikke vet hvor i Norge de oppholdt seg da barna ble født. Siden Jonas var på rømmen, har nok navnebytte i Norge vært en måte å skjule sin identitet på. Men han ble jo fengslet og dømt i Sverige i 1887.... Jeg ser at det som ligger ute på Digitala forskarsalen likner veldig på fangeprotoller/-bøker som finnes i norske fengselsarkiver. I tillegg er det en såkalt domsakt, hvor alle dokumentene i straffesaken ligger. Her kan det finnes flere opplysninger om fangen. Har du undersøkt om det finnes en straffesak på Jonas Byström - Hallin?

Berents dåp: "Far sal. Faddere: Albert Scrivers k ?, Lucia Mow,p, Hans Olssøn, Jacob Krøpelin, Wilhelm Meyer" Berents far Martin (Morten) Martinsen Holweg (ca. 1678 Wismar, Mecklenburg-Vorpommern - 7. juni 1724 i Bergen) skal være "begr. i kircken under stolerne" (finner ikke lenger KB) Skifte 21 feb. 1725 i Bergen, Enke Rebecca Seggerman. Fælles børn, Martin (2 1/2), Berent (1/4), Rebecca (7) ble g.m. Fridrich Warniche, Maria (6) ble g.m. Lüder Hesselman, formynder: Jacob Rich.

Kan det være Stavanger Tobaksfabrikk https://www.europeana.eu/portal/no/record/2022608/HFN_HFN_11650_a_e.html Eller denne https://digitaltmuseum.no/011013523935/interiorbilde-fra-p-pedersen-sons-tobaksfabrik-i-stavanger Eller denne Rogaland Tobakksfabrikk https://digitaltmuseum.no/011023249946/tobakk.

I dåpen til datteren står det at moren, Sofia Magdalena Fredriksson, er fra Sköns socken og fødselsdatoen er usikker og markert med spørsmålstegn. Bilde: Agnes Elviras dåp. Jeg fant dåpen til Sofia Magdalena i Skön og hun er født 25/12-1862 og døpt 4/1-1863. (Hun er ikke døpt 'Johanna'.) Nederst h. side. Kilde: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0033490_00092#?c=&m=&s=&cv=91&xywh=3373%2C1802%2C1811%2C2199

I can barely speak Norwegian but I want to be on this forum. I will try. Familien min kommer fra Luster i Sogn og Fjordane. Faren min has a compiled very large family tree. Jeg vil find more records on digital archive. Kan du hjelp meg her? Faren min har fem bygdeboker fra Lars Oyane men han (died) og jeg er ikke i Minnesota hvor dem boker er. Jeg tink de er skriver i Nynorsk men jeg er laerer bokmol na. Ogsa jeg kan ikke figure out how to use the Norwegian keyboard. I'm sorry. I want to learn the norsk my ancestors used. Anyway, I may come on the forum and ask for help sometimes. Tusen Takk for hjelp. Jeg kan understand the basics of the records but I don't know a lot yet. Takk.

Welcome to the forum! This part of the forum is for technical issues with the Digitalarkivet. You should instead try the user's forum: https://forum.arkivverket.no/forum/6-brukernes-eget-forum/ There are many experienced users there, who are ready to help each other. This includes Lars E. Øyane, who is a frequent user of the forum. Almost everyone reads English, so you should not be afraid to use it in the forum.

Her er mitt forsøk på en oppsummering. Dokumentet er laget for personlig bruk, men muligens kan andre med samme aner ha glede av den. Tar gjerne i mot tilbakemelding på slurv eller feil og tilleggopplysninger: Ca. 1615 kommer Baard Erlandsen til Lille-Smedseng. I Fogderegnskapet 1614-15[1], betaler Baard 4 daler i første bygsel for ½ våg landskyld. Samtidig betaler en Ole Erlandsen 1 ½ daler for ½ punds landskyld i fisk. Dette er nok samme Olluff Smedsenng som betaler landbohold av en halv våg to år før, og som har delt gården med Ingvold Lille-Smedseng. Baard tar over Ingvolds del og videre driver de to, som sannsynligvis er brødre, like deler i Lille-Smedseng. Hvor karene kommer fra og hvem Erland var, vet vi ingenting om. Det finnes ingen Erland i Lensregnskapene for Vefsn før dette, og siden Erland er såpass uvanlig på denne tiden, underbygger dette at de to er brødre. Baard bor og skatter på Lille Smedseng t.o.m. Landskatten i 1632[2], men fra Landskatten 1633[3] driver han en del av Haukland. Han gifter seg muligens på nytt på Haukland for 1632 er det en enke her. Samtidig med Baard flytter imidlertid en Lars til samme gård. Det er uklart hvem som gifter seg med enken. Det er også uklart hvem sin enke dette er. I 1631[4] er det bare en mann på Haukland - Kristoffer - som i en kort periode 1622-24[5] sto oppført på Vollen, et bruk skilt ut fra Haukland. I 1631 er det ingen Vollen og heller ingen Ødegårdsmenn eller husmenn på Haukland eller Vollen. I 1632 er det en enke på Vollen og en på Haukland. 1633 er det fremdeles en enke på Vollen, mens Lars og Baard bor på Haukland. Fra 1634[6] bor en Anders på Vollen og Lars og Baard på Haukland. I løpet av kort tid vokste altså gården fra ett hushold til 3 og Kristoffer etterlot seg på mystisk vis to enker. Det har ikke vært mulig å finne første bygsel for Haukland da dette er Alstahaug kirkes gods. Baard opptrer siste gang på Haukland i 1661[7], sammen med sønnen Ole. I 1663[8] driver Ole alene og vi må anta at Baard dør ca. 1662. I Leilendingsskatt og skatt av husmenn og drenger pinse, olsok, mikkelsmesse og jul 1668[9] er det første gang alle listes opp med patronym i Vefsn. Det finnes 3 Baardsen. Guttorm på Indre Forsmoen, Ole på Haukland og Erland på Høglia. Vi finner dem igjen i 1665 i to manntall for Vefsn[10][11] noe som gir oss en omtrentlig fødselsdato: Erland Baardsen f. ca 1620, Guttorm Baardsen f. ca 1627 og Ole Baardsen f. ca 1640. Siden det kun er en Baard i Vefsn på den tiden disse ble født og de bor innenfor et ganske begrenset område, må man kunne si at det er overveiende sannsynlig at alle er Baard Erlandsens sønner. Erland og Guttorm er da født på Lille-Smedseng, mens Ole er født etter at Baard flyttet til Haukland. Erland står oppført med sønnene Baard f. ca 1660 og Vincent f. ca 1661. Ole står det ingen barn på, mens Guttorm står oppført med en Bendich på 20 år. Bendich er sannsynligvis en feilnotering eller et stebarn. I følge skiftet etter Guttorm i 1690[12] hadde han sønnene Baard, Kristoffer og Hans og døtrene Gunhild, Marit og Maren. Enken er Else Kristoffersdatter. Ole Baardsen gravlegges 10. mai 1691 (Domin: Cantate) 50 år gammel[13]. I samme kirkebok opptrer en Anne Baalsdatter Aachvig som fadder for Anna Paulsdatter fra Haustreisa[14]. Hun er også oppført som mor til Klemmet Åkvikens barn Anna i september 1691[15]. Det er nærliggende å tro at hun er en datter av vår Baard, både pga. det uvanlige farsnavnet og fordi en sannsynlig nevø av henne havner på samme gård. Åkvik er også en gård langs samme vann som både Smedseng og Haukland. Den eneste andre Baard i Sogneprestens manntall 1664-66[16] er Baard (10), sønn av Anders (40) på Almli. Anders har også Mikkel (14) og Kristoffer (8). Sammenligner vi dette med Leilendingsskatten 1668, finner vi at denne Anders er en Kristoffersen. Denne Anders Kristoffersen er flere steder omtalt som sønn av Kristoffer «klokker» Olsen. Dette finner jeg ikke grunnlag for. Om man tror på manntallets alder skal Anders være født omkring 1625. På den tiden fantes det to Kristoffer’e i dagens Vefsn. De to er Kristoffer på Haukland og husmann Kristoffer Kulstad. Kristoffer på Haukland er tilstede allerede i første skatteoversikt for Vefsn i 1610[17]. Han driver Haukland til han etterlater seg en enke i 1632 og Baard, Lars eller Anders tar over, som beskrevet ovenfor. Husmannen Kristoffer på Kulstad opptrer i tre skattelister. Landskatten i 1624[18], 1625[19] og 1626[20]. Det er alt vi vet om denne Kristoffer, men begge disse er kandidater som Anders far. Jeg holder imidlertid en knapp på Kristoffer på Haukland, siden Baard overtar gården etter ham og Anders får en sønn kalt Baard. Min teori er at Anders gifter seg med Baards datter, sannsynligvis etter at hun blir enke etter Michel Almlia[21]. Det forklarer i så fall både hvordan Anders kom til Almlia, hvorfor hans første barn het Michel og hvorfor han kaller opp en sønn Baard. Kristoffer Klokker derimot, har vi ikke spor etter før han dukker opp på Indre Forsmoen i 1640[22]. Otte drev gården før Kristoffer, men siden 1635[23] var enken oppført som bruker til Kristoffer tar over. Muligens gifter han seg med enken og tar over gården på den måten. Kristoffer blir i flere skattelister oppført som klokker, bl.a. allerede i 1641[24] og er tidvis fritatt for skatt pga. dette embedet. Kristoffer nevnes sist i skatten 1652[25]. I 1665[26] har Guttorm Baardsen tatt over driften. (Hvem driver i 1661?) Guttorm er som sagt gift med Else Kristoffersdatter og siden de tar over Kristoffers gård, er det lett og tro at Else er Kristoffer Klokkers datter. På et «Extra=ordinaire Laugting og marke=gang» på Kulstad i 1730[27], legges det fram dokumenter fra 1650-tallet som viser at Kristoffer Klokker var en Olssønn og var morfaren til Hans og Baard Guttormsen. Mao. er Else hans datter. Det viser også at Kristoffer undertegnet et dokument med «egen haand» i februar 1657, og må ha levd da. I manntallet i 1701[28], finner vi igjen mange av de tidligere nevnte. Indre Forsmoen med Hans Guttormsen (26) og Baard Guttormsen (36) med barna Guttorm (6) og Christen (4). På Haukland er det en Anders Olsen (38) som kan være Ole Baardsens sønn. I Åkviken bor Baard Andersen (52) med sønnene Anders (18), Lars (15) og Ole (5). På Myrnes bor Kristoffer Guttormsen (35) uten sønner. Lille Smedseng med Enken Marita (ikke alder) med sønnene Vincents Ellingsen (41) og Olle (22). Erland Baardsen er altså død. På Stor Smedseng finner vi Baard Erlandsen (45), med sønnen Jon Halvardsen (32), mao. en stesønn. (Bruker på Stor-Smedseng var til 1696[29] Halvard Sevaldsen. Baard Erlandsen har altså giftet seg med enka.) Mikkel ser ut til å ha gått bort. Det er en Mikkel Andersen som er dreng på Grøva, men han er 60 og ca ti år for gammel. Det er også mulig at Mikkel var en stesønn og ikke het Andersen. Baard Andersen har vi skiftet etter i 1713[30]. Han døde samtidig som sin kone Ingebord Larsdatter og etterlot seg sønnene Anders, Lars og Ole. Hans døtre var Berit, Else, Kirsten, Marit og Magnell. Ingeborg ble gravlagt 15. januar 1713 (dom 2 p Epiph)[31] og er der oppført som 60 år. Baard ble begravet 3 uker senere (dom v. p Epiphania)[32] oppført som 63 år. Jeg vil tro Sogneprestens manntall fra 1668 er nærmere sannheten og at han løy på seg noen år. Gunhild Guttormsdatter finner vi først igjen i ministerialboka i 1691[33] som fadder for Rochert Andaas’ barn. Da bor hun på Hals. 16. august samme år døpes hennes og Ingebrigt Hals’ barn Anders[34]. Gunhild begraves 19. april 1729[35], 72 år ifølge kirkeboka. Vi finner Ingebrigt (55) og sønnene Ingebrigt (20), Guttorm (16), Kristoffer (16), Andreas (9), Jacob (6) og Israel (3) på Hals i 1701-manntallet[36]. I følge Mikal Jakobsen var han «i sin velmagt endnu i 1718 og blev da ilagt en bod, fordi han hadde sluppet løs finnernes kjørerener paa Halsøen, medens disse var i kirken.»[37] Mikal har vist seg å bygge mye på fortelling, men akkurat her virker det som han har en konkret dom å vise til. Jeg har ikke funnet denne dommen. Ingebrigt Ingebrigtsen Hals er også oppført i Krigstyrskatten 1720 (Sønnen ved samme navn er da flyttet til Kvalnes på Sundøy og oppført der) og som fadder i sitt barnebarn Ingebrigt Jacobsens dåp i februar 1723[38]. I Sogneprestens manntall 1665 bor han hjemme på Mo 12 år gammel[39]. Ingebrigt er altså født ca 1650 (1653 ifølge 1665-manntallet og 1646 i følge 1701) og død etter februar 1723 en gang. Jeg finner ikke Ingebrigts begravelse. Anders Baardsen finner vi i mange kilder. Bl.a. Hemnes bygdebok[40], Manntallet 1701[41] og foreldrenes skifte. Han dør 20. mars 1769[42], visstnok 88 år gammel. Han var gift med sin tremenning Brønild Ingebrigtsdatter og fikk kongens tillatelse[43] til dette (min tolkning): Anders Baardsen Thuerraas af Raens Præstegield i Nordlande en Egteskabs bevilling. g:a:v: at vi efter allerunderdanigste anføgning og begiering, allernaadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade at Anders Baarelsen Tueraas af Raens Præstegield i Helgelands Fogderi, udi Nordlandene og Brønild Ingebritsdaatter Hals af Vefsens Præstegield i vort Rige Norge, maa udi Egteskab sammenkomme, uanseet at de hinanden udi tredie led ere beslegtede; dog skal de først paa behørige steder beviisligt giøre, at de hverandre ei nærmere, end som forskrevet staar, udi Slegt eller Svogerskab paarører, saa og noget efter deris midler og leilighed, samt Biscopens billig sigelse, til neste hospital udgive, saa fremt de Innen Vores allernaadigste bevilling agter at nyde forbydendes Hafn: d 12 Decembr: A:1710 Brønild dør på Tverråmoen 19. april 1768, 82 år gammel[44]. Dersom Anders og Brønild skal være tremenninger betinger det at Anders var gift med en Baardsdatter. En alternativ forklaring er at Ingeborg Larsdatter kan være av Kristoffer Olsens eller Baard Erlandsens slekt. Da må i så fall hennes mor være en Baardsdatter eller Kristoffersdatter. Hennes far skal være Lars Olsen fra Hellfjell. Dette har jeg ikke kartlagt. En tredje forklaring er at husmannen Kristoffer Kulstad er Anders Kristoffersens far og at dette er samme mann som blir klokker 1641. Jeg synes imidlertid det høres usannsynlig ut at mannen skal forsvinne helt fra alle skattelister i 14 år. Dette skulle gi følgende anetavle: [1] Lensregnskaper, Nordlandenes len #5 s. 370 [2] Lensregnskaper, Nordlandenes len #24 s. 282 [3] Lensregnskaper, Nordlandenes len #25 s. 201 [4] Lensregnskaper, Nordlandenes len #23 s. 338 [5] Lensregnskaper, Nordlandenes len #13 s. 360 og #14 s. 217 [6] Lensregnskaper, Nordlandenes len #25 s. 349 [7] Landkommisjonens jordebok og matrikkel 1661 [8] Ei militærrulle frå 1663 viser at Ola Bårdson dreiv 1 1/2 pund [9] Lensregnskaper, Nordlandenes len #42 s. 43, 45 [10] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 25-33 [11] Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 20 s. 78-85 [12] Helgeland Skifteprotokoll 1, 1686-1696 s. 135a [13] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 25 [14] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 32 [15] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 40 [16] Sogneprestens manntall 1664-66 er nok gjort i 1665, for det sammenfaller med alderen på de samme personene i Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666 som er gjort i juni 1665. [17] Lensregnskaper, Nordlandenes len #1 s. 107 [18] Lensregnskaper, Nordlandenes len #16 s. 63 [19] Lensregnskaper, Nordlandenes len #17 s. 31 [20] Lensregnskaper, Nordlandenes len #17 s. 174 [21] Vefsn Bygdebok, Særbind VIIa s. 223 [22] Lensregnskaper, Nordlandenes len #32 s. 18 [23] Lensregnskaper, Nordlandenes len #26, s. 75 og 211 [24] Lensregnskaper, Nordlandenes len #32 s. 77 [25] Lensregnskaper, Nordlandenes len #37 s. 176 [26] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 26 [27] Dom fra lagtings domskopibok nr. 3 1721-1730 s. 184-194 [28] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi s. 140-145 [29] Fogderegnskap, nr. 4505, Helgeland fogderi, 1693-1696, s. 319 og 449 [30] Helgeland Skifteprotokoll 3B, 1713-1715 s. 224b [31] Vefsn Ministerialbok nr. 2, 1712-1720, s. 17 [32] Vefsn Ministerialbok nr. 2, 1712-1720, s. 18 [33] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 32 [34] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 37 [35] Vefsn Ministerialbok nr. 4, 1726-1729, s. 42 [36] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi s. 135 [37] Skipperætten fra Mo, Mikal Jakobsen 1916 s. 6 [38] Vefsn Ministerialbok nr. 3, 1720-1726, s. 42 [39] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 24 [40] Gård og slekt i Hemnes. 1 : G.nr. 1-79 av Erling Nordli, s. 150 [41] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi, 1701, s. 143 [42] Hemnes Ministerialbok nr. 4, 1752-1788, s. 183 [43] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, 1708-1711, s. 476b [44] Hemnes Ministerialbok nr. 4, 1752-1788, s. 174

Norsk Kundgjørelsestidende er digitalisert av Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/search?q="Leif Julian Larsen"&mediatype=aviser

Den innrullerte matrosen var ført inn i utskrivingslista, men ikke nødvendigvis i aktiv tjeneste. Den utkommanderte matrosen var kommandert i aktiv tjeneste. I moderne tid - i forbindelse med førstegangstjeneste - er det vel slik at man på et tidspunkt blir innrullert, og deretter blir man innkalt til sesjon og eventuelt til førstegangstjeneste. En matros som var utkommandert i Hans Majestets sjøtjeneste i 1801, opplevde kanskje slaget på Københavns red: https://no.wikipedia.org/wiki/Angrepet_på_Københavns_red

Ett godt spørsmål Merete. Jeg har også undret på det samme. Hva er forskjellen på en utkommandert versa en innrullert. Kan det ha noe med at ukommandert må rett i tjeneste mens innrullert betyr at en er på lista ved behov ? Håper det kommer ett svar på dette spørsmålet Mvh Ivar

Det ble lyst for ekteskap 22. februar 1922 i Norsk Kunngjørelsestidende

Ja, har funnet disse borgerne og har tatt utgangspunkt i dem for å prøve å se slektskap. I tillegg til en Hans Søffrensøn Storm som er ført som avdød i 1674. Det står en merknad som jeg ikke helt klarer å tyde. --- Merknader: schip. aff Aaes Det er også noen "Sollied skifter" her som jeg skal kikke litt på i morgen

Dåpen hennes. Nr 18 https://media.digitalarkivet.no/view/15928/35

Jeg har som tidligere nevnt ikke studert denne slekten nærmere. Men ser av de gamle databasene at det var en god del av dem i Bergen på 1700 tallet. Hvor f.eks Giert Christian Storm kom fra vet jeg ikke. Det er bl.a 4 med det etternavnet som får borgerbrev i Bergen, 3 på 1600 tallet og 1 på 1700 tallet. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=borg1600 59 dåpsinnførelser hvor fars etternavn var Storm. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=dp12011668 Går du inn på avansert personsøk, skriver etternavn Storm og velger Bergen som geografisk område får du 713 treff. https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&m[]=1301&firstname=&lastname=Storm&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Konfirmasjonen hennes. Nr 24. https://media.digitalarkivet.no/view/1130/186

Tusen takk Ann-Mary E. for at du ser på dette for meg. Noen ganger blir jeg LITT svimmel av alle tallene...

Hei Takker for hjelpa 🙂

Det kirkeboken jeg la inn paret viser vielsen til Salomon.(i Fana,Hordaland) Og den andre kirkeboken,som Torodd la inn, viser vielsen til Salomon sine foreldre.(i Kinn,Sogn og Fjordane) Det er jo snakk om 2 forskjellige vielser.

Antakeligvis. Man innrettet et (hoved)register, og når det ikke var plass til flere nye eiendommer i dette, innrettet man et tilleggsregister.

Eg meinte nok å skriva Reksten - men så blei det ein tyrkleif............

Eller står det Rexten?

Da vil jeg tro at TR = Tilleggsregisteret, og at HR = Hovedregisteret. Se panteregistre for Ytre Sogn.

Hei Vet at adopsjonsloven skulle endres til det du refererer til. Men var usikker på når den trodde i kraft. Du må ta direkte kontakt med Arkivverket via deres elektroniske kontaktskjema og be om innsyn i dåpen. Digitalarkivet kan ikke gi deg denne informasjonen. Saken må behandles av en saksbehandler i Arkivverket. https://www.arkivverket.no/tjenester

Dette stemmer ikke lenger. Ny adopsjonslov trådte i kraft 1. juli i år - vedtatt juni 2017. Den nye loven gir barn i direkte nedadgående følge innsyn i adopsjonssaker. Jeg har derfor etter forespørsel hos fylkesmannen fått innsyn i mit biologiske opphav, mens forvaltningsloven regulerer innsyn i selve adopsjonssaken og her er det nå en vurdering om barn anses som part i saken når den adopterte er død. Avventer svar på dette (sammen med mange andre:-)) Så altså; jeg har krav på innsyn hva gjelder biologisk opphav inkludert min mors fødsel, mens detaljer rundt selve adopsjonen reguleres av forvaltningsloven. Jeg beklager at jeg ikke har oppgitt fullt navn, det var ikke meningen. Beste hilsen Bente R. Liseth