Toppliste

Ole Olsen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070115640853 Mari Ellefsdtr.: https://www.digitalarkivet.no/kb10211403171181

Løsningen fant jeg her: SAH, Gudbrandsdalen prosti, 1696-1712, s. 52-53 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100209620236 2.10.1696 ble det holdt skifte på Vågå prestegard etter den Ærværdige og fornemme Vellærde Mand Salig Hr Henning Siversøn Munch, fordum Sogneprest til Voge mellom hans etterlatte enke den Ærdyderige og Gudfrøgtige Matrone Anne Glostrup og hans sønn Eggert Henningsøn Munch. Det ble oppgitt at boet hadde gjeld bl.a. til Salig Hr Eggert Stochfleths børn i henhold til et skiftebrev 25.1.1683. Disse ble oppgitt å være Christen Stochfleth, Friderich Stochfleth, Else Cathrine Stochfleth og Anne Sophie Stochfleth.

Det ser ut som Jonas ble dømt av Ramsele tinglags h.rett i slutten av april 1887. Jeg lurer på hva som står i selve straffesaken, ikke bare det som står i fangelistene. Hvor ble han tatt? Hvor kom han fra, da han ble tatt? Er Johanna og barna nevnt ved navn? Et eller annet sted må det jo stå at barna var fra 8 år og ned til 8 uker. Her er svaret på hvor Jonas ble tatt: http://www.lerberg.se/jan/p31ae48df.html "1887-06-16 Häktad. 1:o I N:ris 113 A. 1, 114 A. 5 och 116 C. 1 - 79 omnämnde Johan Petter Byström Hallin, född 1844-03-06, har under nästlidne april månad blivit häktad i Bollnäs av kronolänsman A. Delin samt den 29/4 av Ramsele H. R. dömd att för dråp undergå sex års strafarbete, enligt meddelande av kronolänsman Allberg i Helgums distrikt, Västernorrlands län."

Om dette er de samme personene som oppgir forskjellige navn, så hadde det vært fint å se kilden for å kunne fastslå dette. At fengselsmyndighetene har konstatert at Jonas Petter Byström Hallin er den samme som Karl Petter Karlsson er én ting, men er det holdepunkter for at kvinnen er den samme?

Om du har dine opplysningere fra My Heritage så ville jeg ikke stole helt på det som står der. Det er en feil til i den transkriberte siden. Det står at Anna Catharna Feltmann var leutnant Meldals kiæreste. Det kan hun umulig være da hun står oppført som jomfru i kirkeboka. Se under 6. p.trinit. intro. Mette Sophia Marstrand Lieutant Meldals frue. Johanna Sophias foreldre J. Hammon og S. Aa. Meldal var gift med hverandre. 12 p. tinit./28. aug. 1746 døpt captein Johan Hammond og frue Stenetta Aarsele Meldal deres datter Johanna Sophia. Test: Mad. Sophia Hammond capteinens Moder. Fru Mette Sophia Marstrand lieutnant Meldals kiæreste (de var gift). Jomfru Anna Catharina Feltman. Ing.? Lauridz Kiestrup. Studios Andreas Bernhoft

Hjarteleg takk til alle som har hjelpt til med å løysa oppgåva. Eg har fått langt feire opplysningar enn eg ba om. Det er flott! Vennleg helsing Alf

https://www.findagrave.com/memorial/49338552/dayton-l-wooge

Ho var oversikker på at dattra var dau , ropte på naboen , da naboen kom våkna jeintongen tell liv igjen

Ole Olsen: Fødested [Place of birth]: Varpestuen Bopel [Residence]: Vaterland Dødsårsak (Cause of death): Kreft [Cancer] Have a doctor been consulted?: Ja [Yes] Mari Ellefsdtr.: Fødested [Place of birth]: Heidal Bopel [Residence]: Vaterland Dødsårsak [Cause of death): Alderdomssvakhet [Death caused by old age] Have a doctor been consulted?: Nei [No]

Hei på nytt Trur at Marianne døde på Sjåberget ,Vik,Kvæfjord. Mener at Kvæfjord boka sier at Marianne var den siste som bodde på Sjåberget.

Takk Ann-Mary 86-åringen har visstnok sett dette. Men mangler bilde av Marianne. Jeg fikk mailet masse bilder fra ho på Voss men det er jo nesten håplaust når ingen på Vik vet hvem det er. Beste mulighet er vel nå å finne ho i avisan. Takk vænnen hilsen Odd Einar Tømmerås

???? https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000227461 Enken Anne Cathrine Andersdatter Berg gift i Kristiansand med mestersmed Jens Olssøn Bagge 15.10.1739.

Ja det kan det vere, står vel Woge? Teljinga er tatt 7 juni 1900 og evt ekteskap med Carrie Johanson var 12 november 1900.

https://forum.genealogi.se/index.php?board=12019.0

Eg såg denne oppføringa eg også, men finn ikkje Jacob i C1900...kanskje den kan bekrefte dette?

Vielse 23 juli 1906 mellom Jacob J. Wooge og Frida Peterson/Pederson. Navnet Elias J. Wooge står der også. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QJGB-S9YV

Takk for hjelpen Grethe! Fant for øvrig boka av A. Bugge det refereres til på "Bokhylla", så da fikk jeg en bra forklaring! mvh jan w

Jeg har tidligere notert at Christian (Christen) Eggertsen Stockfleth var kapellan hos Otto Christophersen Munthe.i Fron, Gudbrandsdalen 1701-04. Videre at han var fadder 4 febr. 1697 på Ringebu for Østen, og 29 des. 1701 på Ringebu for Lars, begge sønner av Otto Ørbeck og Maren Orloff. Normalt kom første prestekall etter fylte 25 år, dermed er han antagelig født før 1676. Faren Eggert eide i 1675 4 huder i Håkanstad i Vågå, (Megard), 2 1/2 hud i Svare (Suarff), 2 huder i Nordre Storvik (taffuervig) og 4 huder i Viste (Wistad). Det skal ha vært skifte etter ham 25. jan. 1683, evt. 1696. Muligvis døtrene Martha som døde barnløs flere år før ham, og således ikke er nevnt i skiftet etter ham, Anne Sophie død ung, og sønnen Fridrich fraværende 1696. Moren Anne Frederiksdatter Glostrup (ca. 1645 Vågå, Gudbrandsdalen, Oppland - 1731/32 s.st.) ble gift påny før 26. mars 1683 m. Prest i Vågå 1681-96, kapellan 1675, maler, kobberstikker Henning Sigvardssøn Munch (ca. 1664 Lesja, Gudbrandsdalen, Oppland - 1695/1696 Vågå), skifte etter ham på Vågå prestegård 2. og 7. okt. 1696. Anne Glostrup ble enke etter begge sine ektefeller, og Enke etter begge ektefeller. Hun var fadder Dom 23 p. Trinit 1709 i Tingvoll, Møre og Romsdal for Niels Peter, sogneprest Niels Tomassen Juels sønn. Det var også eiendomskrangel i 1717 mellom Hr Willum Christiansen Dop i Vågå og Anne Glostrup, enken etter Hr Henning Munch (Tingbok 1Aa 07, 1717-1732, s 1ff, Stjør- og Verdal sorenskriveri, Nord-Trøndelag)- Håper dette kan være til nytte.

Finner dette: http://digitalastadsarkivet.stockholm.se/Databas/polisunderrattelser-1878-1894/Visa/bystrom/1055?sidindex=0&fritext=bystr%c3%b6m http://digitalastadsarkivet.stockholm.se/Databas/polisunderrattelser-1878-1894/Visa/bystrom-hallin/59292?sidindex=2&fritext=bystr%c3%b6m https://stadsarkivet.stockholm.se/hitta-i-arkiven/i-arkiven-old/polisunderrattelser/

Lenkja i #2 er ei faksimile av ordinansen frå 1537 (trykt 1542). Noten i den omsette versjonen er naturlegvis ei tolking av "som her til dags aff wore forfædre haffuer wærid holdet". Hovudregelen var truleg lik for alle katolske land. I Noreg var det skriftfesta i fleire lover. Det er snakk om kven enkjer/enkjemenn kan gifte seg med - ikkje om slektningar av eit par innbyrdes. til dømes Den eldre Frostatingslova, bolk III, kap 1; (omsetjing v. Hagland og Sandnes, Samlaget, 1994) "Så er sagt at ingen skal taka seg kone i eiga ætt på annan måte enn det som sagt er, og som biskopen gav løyve til på Mostratinget og alle menn var samde om. Frå eit søskenpar skal det teljast seks ættleder kvar veg, og takast til ekte ved det sjuande. Men om ein mann vil taka til ekte kona etter ein frende, då skal det teljast fire menn kvar veg frå to brør og takast til ekte ved den femte. Sameleis skal det reknast om ein mann vil taka til ekte ein slektning av den kona han før hadde. [...]" "Kjeldeutgåva: "Sva er mælt at engi skal taka kono i ætt sina annars kostar en mællt er oc biskup løyfði a mostrar þingi oc alle mænn vurðu asatter. Telia skal fra syzskinum tueim .vi. mænn a huarntueggia uegh oc taka at hinum seaunda. En ef maðr uil taka kono þa er frende hans atte. þa skal telia fiora mænn a huarntueggia uegh fra bróðrom tueim oc taka at hinum fimta. Sua skal hitt sama telia fe maðr uil taka frendkono þeirrar er hann atte aðr. [...]" Det er nokså likt i Gulatingslova. Kristenretten frå erkebiskop Jon (1267-1282) løyser litt på dette og let femmenningar gifte seg: "Þat er nu þui nest at ængi ma sina frendkono eða sifkono fa till æighinnar kono. eða at likams losta hafa. heuir maðr frendkono sina eða sifkono at fiorda manne fra sydzskinum. iamfaret att tælia."

Sønnen Hjalmar Albin Pettersson dukker jo også opp i fengselsarkivene i Sverige - i Hernösands centralfängelse. I hans straffesak finnes det vel også personalia helt fram til han ble arrestert. Og hvor ble det av Johanna Sofia og barna etter at Karl Petter/Karl Fredrik/Jonas Petter ble arrestert i 1887?

????

Har du sett A. von Eybens (1929) bok Stamtavle over Slægten Stockfleth (København 1929)? Eg har notert at Eggert og Anne hadde 3 døtre og 2 sønner.

Det har du helt rett i. Jeg formulerte meg feil i forhold til svogerskapet. Jeg tenkte på spørsmålet i innlegg 1 der det var snakk om stefars familie. I en oversatt versjon av kirkeordinansen 1537 henvises det til katolsk kirkerett, og at forbudet der også gjaldt slektninger til avdød ektefelle (note 76): https://www.nb.no/items/96557477e25272acb75ea303faa79b40?page=61&searchText=kirkeordinansen "forbudte

Hedmark fylke, Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 8 (1881-1897), Fødte og døpte 1884, Side 71 https://media.digitalarkivet.no/view/6055/75

I kirkeboken for Trysil finnes "innberettet fra Pastor Ferdin" melding om Karl Gustav født 28/8, døpt 26/9 (1882). Foreldre er "Omkringvandrende Kobberslager Karl Petter Karlsson og medfølgende Kvindesperson Johanna Sofia Karlsdtr" fra Tørberget. Meldingen har med et dåpsvitne fra Ny socken, at det er ubekjent hvor paret oppholder seg og at dette er deres 2. leiermål / 2. barn. Hedmark fylke, Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 8 (1881-1897), Fødte og døpte 1882, Side 35 Permanent bilde-ID: kb20070112640644 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070112640644 (Uten nummer etter 77)

Eg skreiv feil hundreårstal i går; men årstalet (1582) står i lenkja... Det tredje leddet i sitatet ditt er om svogerskap.... Ikkje rettare eg hugsar, vart denne ordinansen sett i vert i Noreg først i 1589, så når spørsmålet i emnet galdt "1580-talet" er det kanskje litt seint. Rapporten frå tingbokprosjektet (siste lenkja di) inneheld openberre feil. Ordinansen frå 1582 seier tydeleg kven som er nære slektningar, som du sjølv siterer: "... de forbudne Lid / som er / Første / Andit / oc Tredie Lid / som er Sødsken / Sødskenbørn / oc næst Sødskenbørn. " ("næst sødskenbarn" er dansk for tremenning)

Jeg er usikker men antar at konklusjonen i innlegg 2 er korrekt. Det finnes flere spesifiseringer av kirkeordinansen fra 1537, bl.a. "Forordning om ekteskapssaker" fra 1582, som er tatt med i Kirkeordinansen av 1607. Den sier følgende om forbudte ledd: https://www.nb.no/nbsok/nb/f8509ca500d971ce51eeab208b0da269?index=2#217 "Først at der skal ingen Troloffuis til sammen i de forbudne Lid / som er / Første / Andit / oc Tredie Lid / som er Sødsken / Sødskenbørn / oc næst Sødskenbørn. Dette forbud er fornøden at holdis for merckelige Sagers skyld / men dog Førstelige Personer undtagit / huilcke mue vel tilstedis at komme til sammen / om de end ere i Tredie oc Andit Lid / fordi det er icke imod Guds Low / oc skeer icke heller foruden synderlige Aarsager / de andre maa det tilstædis at komme komme sammen i Fierde Lid. Disligist om den ene Person er i Tredie / oc den anden Person er i Fierde Lid / da mue de oc komme tilsammen: Men om den ene Person er vdi Andit Lid / oc den anden vdi Fierde Lid / da maa dennem icke tilstædis at komme sammen. Hos denne Artickel er at acte / at lige som mand maa icke haffue sin egen Slect i Første / Andit eller Tredie Lid / saa maa icke heller Hosbonden haffue sin Hustruis Slect / eller Hustruen hendis Hosbondis Slect / i samme Lid / effter at Hosbonden eller Hustruen døer fra hin anden / Men i Fierde Lid maa det skee / vdi lige maade skal oc holdis / om nogen beligger nogit Quindfolck / endog de ære icke Ectefolck / der som nogen aff dennem vil siden giffte sig / da maa huercken hand haffue hendis / icke heller hun haffue hans Slect vdi Tredie Lid". Her nevnes altså ingenting om svogerskap. En forordning fra 1637 om "Gifter- og lejermaal i forbudne slægtskabsled" skal imidlertid spesifisere at forbudte ledd også innbefattet "besvogrede og stefamilie": https://www.nb.no/items/07095e38d25118f376213fe6a3f79d0d?page=107

https://forum.arkivverket.no/forum/24-arkiv/

Det ser ut til at svaret er ja. Også ei dotter av D (i tidlegare ekteskap) kunne gifte seg med C. Kyrkjeordinansen frå 1536/39 er nokså knapp i dette (og mange andre spørsmål), men seier at tremenningar ikkje kan gifte seg, sånn det har vore vanleg ("som her til dags aff wore forfædre haffuer wærid holdet") https://www.nb.no/items/f9e6b4b1e795353636f9015dae6ae308?page=69&searchText=KIRKEORDINANSEN Ekteskapsordinansen frå 1782 1582 seier at dette gjeld for enkjer(menn) i høve til slekta til den avdøde ektemaken. (art II, ledd 3 og 4) http://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/frederik-2s-ordinans-om-aegteskabssager-19-juni-1582/ Dette kan lesast slik at det gjeld berre enkja/enkjemannen, og ikkje slektningane deira innbyrdes. Dette er presisert tydelegare i Kristian Vs Norske Lov 1687, der regelen er den same, men med presiseringa at det ikkje hindrar andre slektningar. "Og skal herhos agtis, at Svogerskab, som hindrer Egteskab, ikke agtis videre, end iblant een Mand og alle hans Hustruis Slægtinge, og iblant een Qvinde og alle hendis Mands Slægtinge, og ikke iblant Mandens og Qvindens Slægtinge indbyrdis; Hvorfor Mandens og Qvindens Slægtinge ikke forbydis for Svogerskab at komme sammen i Egteskab: Saa maa da to Brødre have to Søstre, Fader og Søn have Moder og Daatter, og en Mand maa have sin Stifmoders Moder eller Daatter, og saa fremdelis. " (3-18-9 5.) https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_18.html Sidan hovudregelen ikkje har vore endra, og det er vist til vanleg praksis, er det rimeleg å oppfatte det slik at presiseringa i 1687 også galdt tidlegare.

Hei! Det er riktig at etternavnet som er oppgitt er Osman. Vi finner Osman både som fornavn og etternavn i Norge på den tiden. Vennlig hilsen Lise Marie Martinsen

Norsk Kundgjørelsestidende er digitalisert av Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/search?q="Leif Julian Larsen"&mediatype=aviser

Fra Trondheimsbasen - flyttet til Kristiania 15.11.1914 - # 331