Toppliste

Da er denne debatten stengt for videre innlegg.

Dødsfall Horten 25 Apr 1933, gift og skilt maskinist. SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0009: Klokkerbok nr. 9, 1926-1936, s. 296 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051017010297

"Sorenskriveren i Mellem Jarlsberg" tyder på borgerlig vielse. Ser ikke ut som de protokollene er skannet. Hør med statsarkivet på Kongsberg om protokollene er innlevert og be om oppslag.

Her har du oppskriften:

Tusen takk og selvfølgelig jeg skulle undersøkt litt mere på f.s siden. Men uansett jeg er spart for veldig mange timers leting.

GS Film number 1282973 viser dette: https://www.familysearch.org/search/catalog/results?count=20&query=%2Bfilm_number%3A1282973

https://www.familysearch.org/search/catalog/results?count=20&query=%2Bfilm_number%3A1282973 Item 1: Kirkebøker, 1818-1897 Author: Den Norske kirke. Rikshospitalet og Kvinneklinikken (Oslo) Add Item 2, Item 4, Item 3: Kirkebøker, 1880-1922 Author: Den Norske kirke. Sagene menighet (Oslo) Add

Hjarteleg takk til Werner, Asbjørn og Hanne for interessante meldingar. Sidan eg har MAC, nytta eg linken til Werner frå innlegg #2 og greidde å «produsera» dette utsnittet. Det ser i første omgong noko «kryptisk» ut, men kanskje det kjem ut betre i Brukarforum? Ein ny kjempetakk for hjelpi!

Takk for oppklaringen. Da har jeg jo oversett denne regelen i Slektsforum. Ja jeg har forklart situasjonen når jeg ikke har fått til å legge ut lenker på venninnes gamle pc, og la ut lenker etter å ha kommet hjem til egen pc 2 uker senere. Da kan det være litt for sent da

1770 tallet https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=182414#182414,30973082

Sånn for ordens skyld; Dåpen til Martin f 26 april,døpt 23 juni 1861. Nr 100 https://media.digitalarkivet.no/view/574/242

Anders Pedersen i FT1891, bosatt hos sønnen Ole Johan: https://www.digitalarkivet.no/ft11214090304151 Bosatt samme sted i FT1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037521004227 Han døde 20.1.1906: https://www.digitalarkivet.no/kb20050329020405

Stine Larsdatter døde 6. sept. 1874, 56 år gammel, f. ca. 1818: Nordland fylke, Gildeskål i Gildeskål, Klokkerbok nr. 805C03 (1862-1885), Døde og begravede 1874, Side 386 https://media.digitalarkivet.no/view/16611/317 Nordland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1868-1891), Dødsfallsprotokollside, Side 34-35 https://media.digitalarkivet.no/view/56219/20

Stine Larsdatter døde 6.9.1874: https://www.digitalarkivet.no/kb20070214650587

Beklager sent svar, men har vært bortreist noen dager. Tusen takk til dere alle for flotte opplysninger. Da kan jeg søke på ancestry etter ytterligere informasjon om Bergitte. Det kan jo tenkes denne Olaus også reiste til Amerika. Jeg skal søke mer etter ham. Med vennlig hilsen Ellinor

Tack så hjärtligt Grethe! Ovärderligt! Björn

Patent nr. 174 - Buskerud, Vestfold fylke, Maskinist- og fyrbøterrulle nr. 2 (1885-1885), Protokollside, Side 213, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090507620213

Hjarteleg takk til Ivar og Carsten for nye spennande innlegg! Sidan me i dette emnet kjem inn på mange andre sakna rekruttar frå Luster og Hafslo, har eg endre emnetitelen tilsvarande. Eg er svært glad for at du Carsten fann Peder Pederson Høgi som avliden i 1851. Då eg registrerte dødsfalli for Hafslo, var ei side frå 1851 falle ut av basen, og eg trudde eg hadde fått samla opp dei som mangla der, men Peder har tydeleg unngått merksemdi mi. Men då er i alle fall han på plass! Skreddardrengen E. N. Sviggum som i 1835 reiste frå Bergen til Lofoten, er ganske sikkert «vår» Erik Nilsson Sviggum, og denne huslyden har eg no i dag teke opp som eige tema: https://forum.arkivverket.no/topic/226976-nils-eriksen-sviggum-1788-1868-handelsmann-i-bergen-og-huslyden-hans-kvar-vart-det-av-sønene-erik-og-johan-didrik/ Johannes Christenson, som var opphavet for dette emnet , er framleis som «sokken i jordi», men kanskje han òg er faren til Nordland? Når det gjeld etterlysingslista frå 1839 (sjå innlegg #4), kan eg leggja til: * Anfind Ingebrigtson frå Haganes (1816-1909) har truleg gått i smedlære ein eller annan stad, kan henda i Bergen, men kom attende til Luster før 1844 og var i mange år husmann under Flahammar til han i 1867 utvandra til Amerika. * Sjur Christenson som seier seg frå Bjørk (1816-1896) var fødd og oppvaksen i Jostedalen, der me òg har ein gard Bjørk, men flytte alt i 1834 til Borgund på Sunnmøre der han budde levetidi ut. * Erik Pederson frå Aarstue (1816-1895) flytte i 1833 til Askvoll og derifrå til Gulen, men fór snart etter til Nordland. Huslyden hans er drøfta i dette emnet: https://forum.arkivverket.no/topic/223888-erik-pederson-fødd-i-luster-1816-først-til-øksnes-og-sidan-til-dverberg-kva-lagnad-fekk-denne-huslyden/?tab=comments#comment-1896976 * Anfind Pederson frå Haganes (1816-1880) flytte alt kring 1821 med foreldri sine til Bergen og voks opp der, men flytte sidan til Nordland der han i alle fall budde i 1840. Dette er ein huslyd som eg ikkje har so altfor mykje opplysningar om, og som eg difor i ettermiddag har lagt ut som eige tema: https://forum.arkivverket.no/topic/226980-peder-anfindson-hagenæs-1788-1863-snikkar-frå-luster-busett-i-bergen-minst-fire-av-sju-søner-til-nordland-og-ein-son-til-australia-ei-kjempeutfordringf/ Når det gjeld dei andre sakna rekruttane vil eg i denne omgongen kort nemna frå 1841-lista: * Anders Torstenson frå Josvanger i Hafslo (1821-1891) var eldste son odelsgut på Josvanger, men eg ser at han ikkje tok over garden før i 1858, og han gifte seg i 1862. Truleg har han vore borte frå bygdi ein del år, men noko meir kan me ikkje seia om lagnaden hans... * Lars Larsson frå Kvam (1815-1855) gifte seg i Hafslo i 1841 og budde sidan som husmann under Kjos på Hafslo. Eg forstår ikkje heilt kvifor han skulle «gøyma seg» for militærstyret... * Johannes Larsson seier seg frå Kvam, men var helst frå nabogarden Heggestad (1819-1885) kan ha vore borte frå bygdi nokre år, men gifte seg i Hafslo i 1848 og budde sidan i nabolaget... * John Tollefson som seier seg frå Kvam (1821-1899) heitte i røyndi John Tollakson. Foreldri var komne frå Vik i Sogn og flytte attende dit då John var berre eitt år eller to gammal. Han voks opp på Vikøyri, men utvandra sidan til Amerika. Det var vel ingen i Hafslo som kjende att denne karen, særleg når namnet var so vridd... * Lars Augundson frå Alme i Hafslo (1820-1886) flytte med foreldri sine til Sogndal i 1837, men kan jo godt ha vore utanbygds ei tid då han normalt skulle ha vore i militær teneste - ikkje godt å seia... Eg er jaggu spent på om Ivar kjem med fleire slike etterlysningslister... Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å kartleggja desse rekruttane!

ja. (Ingen stiller opp til nattverd på vegne av nokon annan.... - uavhengig av "stand" og stilling.)

Dette er ha jeg tror det står om de to våpnene. 1: Dette er Walrafus våpen Georg Walrave for.... adelskap? anno 1682... Fant dette på nettet: Beskrifning øfver Kongl. Riddarholms-Kyrka s. 56 https://books.google.no/books?id=4LJBAAAAcAAJ&pg=PA56&lpg=PA56&dq=Georg+Walrave&source=bl&ots=UHBl-Hl0SX&sig=Y1QhKI1kXvmyjzYD0snpomfICw8&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiVpJyclazeAhXGCSwKHYSeBmoQ6AEwCHoECAcQAQ#v=onepage&q=Georg Walrave&f=false 2: Det står vel syvoddede stjerner. Ser ut som dette våpenet ble ført av Andreas Bessasøn som bodde i Sandsvær v/Kongsberg anno 1353 .... osv.

Tenkte det var greitt med "oppskrift" for hvordan man finner ut hvilken kirkebok man skal lete i... 🙂

Hei Torbjørn! I skiftet etter Marthe Olsdatter står det: Mari Larsdatter gift med Jens Rognerød i Varteig Anneks (i Tune) Fra Varteigboka s.481: "Jens Helgesen visstnok foregåendes sønnesønn, bygslet 1 hud i Rognerød av presten Lars Dahl i 1741. Jens var gift med Maren (Mari) Larsdatter (1707 - 1776) og hadde en datter Anne Margrethe (født 1757)" Til Marius: Når det gjelder slektskap, skriver du nederst i #16 at du nedstammer fra Kari Nilsdatter fra Rødser i Aremark. Jeg nedstammer fra søstera Anne Nilsdatter, gift med Johannes Andersen Gjerberg. (forferdelig mange "Anders-er" i dette temaet) mvh jan w

Se dåpen nederst til høyre på høyre side: Ole Amundsen Aarnes og Mari Nilsdatter døper sønnen Arne 23. søndag post Trinitatis 1714: SAH, Grue prestekontor, Ministerialbok nr. 1, Kronologisk liste, 1712-1748, s. 22-23 https://media.digitalarkivet.no/view/9149/13 (Dåpsdatoen er 4. november 1714, se: http://www.morchslaegt.dk/bauers/kal_11a.htm)

Ser ut til at du må lese avisen på mikrofilm. DTH

Det er iallfall to våpenskjold med et på hvert utklipp. Jeg har ikke litteratur her jeg sitter til å sjekke innholdet i våpnene mot våpen folk har brukt. Det øverste våpenet har skjoldet delt i tre av et sparresnitt, med 1. og 3. felt skravert blått og begge med en femoddet stjerne. 2. felt er skravert gull med en fugl stående undre en liggende blått skravert halvmåne. På hjelmen har hjelmtegnet to fuglevinger delt vekselvis i gull (kanskje sølv , dvs. uskravert) og blått. Mellom disse et oppvoksende fuglhode med hals og under en liggende halvmåne. På nederte utklipp et skjold med tre seksoddete stjerner med en i hvert skjoldhjørne.Hilsen Hans

I skiftet etter Ole Holst er det bekreftet 4 sønner og når de er døpt: https://www.digitalarkivet.no/sk20090206370206 (side 204a). Skiftet starter side 193b.

Tar med skoskatten for Iglerud fra 1711: Siden patronymikon mangler, kan det ikke bevises at oppsitteren "Anders" er identisk med Anders Larsen, men utenkelig er det jo ikke. Da Olou Madsdatter døde i 1733, skrev presten at hun var 66 år. Hvis alderen er tilnærmet riktig, kan hun og Anders ha blitt gift på 1690-tallet. Dermed kan de meget vel ha hatt 3 barn over 12 år som lista viser. (født senest 1699) TIL MARIUS: Du spurte i #19 om jeg var "innblandet" i denne slekta, og svaret er noe så dumt som "Tja". Det er i vertfall tilfelle at en av mine aner, Jacob Andersen bodde på Klugsrud i 1726 (sikker ane) Det ville være enkelt å si at han var en yngre bror av Mads Andersen. I fogderegnskapene heter det stort sett "Iglerud med Klugsrud derunder" (Skoskatten ovenfor er et unntak, men Klugsrud finnes ikke i den lista som separat gård) Når det gjelder militærrullene er det annerledes. Når soldatlegdene ble satt sammen, skiller de med Iglerud som helgård og Klugsrud som fjerdingsgård. Jeg får ta fram saksa og klippe litt igjen: Soldatlegd nr.70 er satt sammen av fjerdingsgårdene Wangelsrud, Rudstad, Slummerud og Klugsrud. Oppsitteren på Klugsrud er Anders "Olsen". (sønnen Jacob i kolonnen til høyre) Lars Andersen som jeg tror var en bror av Mads er ført som soldat for gården Haugsten Søndre, med anmerkningen "fremmed legd" dvs Lars Andersen bodde ikke på gården. Mads burde ha vært oppført på Klugsrud, for han finnes ikke som soldat verken i Vestre eller Østre Rakkestadske kompanier. Legd nr.50 Iglerud med oppsitterne Jon Larsen og Siver Guldbrandsen, som vi kjenner igjen fra matrikkelen i 1723. Anders Larsen er vekk. Er dermed Anders "Olsen" på Klugsrud feilskrevet for "Larsen"? Det er to ting som gjør meg usikker på om Jacob Andersen var bror av Lars, Mads og event. Gunild. For det første: Jacob Andersen ble gift med Marthe Andersdatter i 1738. De var husmannsfolk og bodde først på Stokkedalen under Østby, hvor de fikk barna Anne Cathrine 1/11-38 og Gunild 26/12-40. Deretter flyttet de til plassen Mærradalen under Sæves., hvor de fikk barna Anne 23/9-42, Annichen 14/2-45 og Baard 3/12-47. I 1750 flyttet familien til Varteig. Verken kausjonister eller noen av fadderne kan forbindes med Mads Andersen & Co. For det andre: Ved skiftet etter Live Olsdatter i 1784 (død 1782) Jacob Andersen døde på Grasløs under Bergerud i Varteig i 1783. 3 av hans barn levde i 1784, men verken Jacob eller barna nevnes i skifte etter Live. Kun Mads. mvh jan w

Ser at det kan søkes i avisen på Nasjonalbiblioteket. https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&series=sørlandet

Vielsen: https://www.digitalarkivet.no/kb10111510200152 og nr 36: https://www.digitalarkivet.no/kb20060626140023 Mvh Ragnhild Brænd

Siden de antatte foreldrene til Mads Andersen jo står sentralt i dette temaet, og siden jeg tydelig vis er i "klippe-humør" i dag, kan vi jo ta med deres begravelser: 1/4 1733 Olou Madsdatter Klugsrud, 66 år. 23/3 1738 Anders Larsen Klugsrud, 80 år. Matrikkelen 1723: Iglerud med Klugsrud, oppsittere Jon Larsen, Siver Guldbrandsen og Anders Larsen jan w

Jeg synes også dette er interessant. Og flott at du legger ut lenke. Men finnes det en oversikt over hvem som var amtmenn på denne tiden, slik at det blir letter å lokalisere de enkelte brevene.

Hei igjen! Lars Andersen døper sønnen Anders 29/9-38 Litt vanskelig å tyde, men de to første fadderne er Mads Klugsrud og Jørgen Jørgensen paa Aaserud Militærrulle 1726: Høyre kolonne, overskriften er "Det unge Mandskab fra 1 til 16 aar med nafne" Sønnene Jørgen og Søren Jørgenssønner. mvh jan w

Hei! Dette var en veldig spennende debattråd for meg siden Mads Andersen Åserud (ca. 1706-1788) og konen Anne Larsdatter (ca. 1704-1774) er mine 5-tippoldeforeldre. Selv stammer jeg fra sønnen Lars Madsen Solbrekke (1734-1795). Dessverre har jeg ikke noen løsning på den opprinnelige problemstillingen, men siden jeg som deg, Torbjørn, har observert en Live Olsdatter Sverstad som fadder for barn til Mads og Anne, var det interessant å få henne litt mer «på plass», selv om den eksakte linjen ennå ikke er kjent. Når det gjelder at Mads Andersen skal være sønn av en Anders Olsen Eng har jeg lett en del etter kildebelegg for en slik forbindelse, men uten resultat. Det er vel nevnt av Haldis Linnea Paulsrud i hennes bok «Solbrekkeslekta. Etterkommere etter Lars Andersen Solbrekke» fra 1996 (den har jeg dessverre ikke på hylla), men jeg tror ikke Aage Christiansen har det med i sin «Solbrække-slekta. (Etterkommere etter Lars Andersen Solbrække)» fra 1958. Derimot skriver Lars Johannes Solbrække i hefter «Solbrækkeslekten. Etterkommere etter Lars Eriksen Solbrække» fra 1991 på side 3 at «[d]en første vi kjenner navnet på er Anders Olsen Eng. Det antas at han ble født omkring 1670. Hans sønn Mads Andersen Klugsrud, født 1700, eide gården Klugsrud. (…) Klugsrud er et gammelt navn på Kløvsrud. Både Eng og Kløvsrud er gårder i østre Rakkestad. Bestemor Olava Solbrække visste at de første eiere av Solbrække kom fra Kløvsrud». Derimot kan jeg by på en bekreftet nevø av Mads Andersen Åserud, dersom det er av interesse. Søren Jørgensen Åserud sies nemlig eksplisitt å være Mads' søstersønn i et panteboksnotat fra 1749: SAO, Rakkestad sorenskriveri, G/Gb/Gba/Gbaa/L0002a: Pantebok nr. 2a, 1748-1755, s. 28 https://www.digitalarkivet.no/tl20080609130892 En Søren Jørgensen gifter seg 5. september 1743 (trolovet 18. juni) med Berthe Andersdatter. Forlovere var «Mads Andersen Iglerud og Ole Christophersen Eng»: SAO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1741-1751, s. 23 https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010383 Jeg har en teori om hvordan linjen går her, og som dere har jeg hengt meg opp i den Gunhild Andersdatter Åserud vi finner som fadder på 1730-tallet. Det viser seg nemlig at Jørgen Åseruds sønn Søren døpes i Rakkestad 1723, sønn Lars i 1730 og datter Christense i 1733. Dette har jeg enn så lenge ikke slått opp i originalkildene, men funnet via Petter Heiers transkriberte kirkebok fra Rakkestad i perioden 1722-40 på http://petterheier.no/Heier-web/genealogi.html Videre finner vi at en Jørgen Nilsen Åserud gravlegges ved Rakkestad kirke 25. mai 1743, 47½ år gammel: SAO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1741-1751, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010382 Senere samme år får Søren Jørgensen Åserud tinglyst kontrakt som ny leilending på Åserud: SAO, Rakkestad sorenskriveri, G/Gb/Gba/Gbaa/L0001b: Pantebok nr. 1b, 1741-1748, s. 576 https://www.digitalarkivet.no/tl20080609130581 Det er fristende å tenke at det er slik at Søren Jørgensen nå har tatt over bruken av Åserud etter den nylig avdøde faren Jørgen Nilsen. Noen passende Gunhild Andersdatter har jeg ikke klart å finne død i Rakkestad. Derimot er det to kvinner ved dette navnet som gifter seg i Rakkestad høsten 1743: 1. Gunhild Andersdatter og Amund Rasmussen troloves 8. mai og ektevies 26. november 1743 med forloverne Ole Jørgensen Sæves og Anders Mortensen Sæves: SAO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1741-1751, s. 23 https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010383 2. Gunhild Andersdatter og «Lars Hansen Dagerøe» troloves 15. oktober og ektevies 28. november 1743 med forloverne «Thore Hougsteeen og Mads Klugsrud»: AO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1741-1751, s. 25 https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010385 Av disse to, er det selvsagt den siste jeg har funnet mest interessant - selv om det betyr at forlover Mads - om det er én og samme person - eventuelt må ha flyttet litt frem og tilbake mellom Iglerud og Kløfsrud. Dagerød er en gård i Aremark. Her har vi Lars og Gunhild nevnt der i ekstraskatten fra 1762: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R01/L0097: Ekstraskatten Idd og Marker, 1756-1767, s. 52 https://www.digitalarkivet.no/rk10051109230051 Gunhild Dagerød ble gravlagt 1768, 73 år gammel: SAO, Aremark prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1745-1795, s. 33 https://www.digitalarkivet.no/kb20061018020702 Lars Hansen Dagerød døde ifølge Martha Østensvigs bok «Gamle slekter i Marker. 2. bind» fra 1938, side 30 i 1775, 80 år gammel. Hun følger linjen til han kone Sigrid Andersdatter Dagerød som døde i barselseng 39 år og 4 måneder gammel i 1739 og ramser opp disses syv barn, men kjenner ikke til at Lars giftet seg på nytt. Lars skal visstnok ha vært fra Nordre Eng i Øymark, skriver hun. Tilbake til Mads Andersen Åserud så var han jo gift to ganger. Den første konen var altså Anne Larsdatter (ca. 1704-1774), og de giftet seg i 1732. Hun var datter av Lars Olsen og Marthe Olsdatter (ca. 1674-1759). Marthe giftet seg på nytt med Erik Tostensen Sørby og døde selv på Sørby i Rakkestad. Her er skiftet etter henne: SAO, Rakkestad sorenskriveri, H/Hb/L0002a: Skifteprotokoller, 1758-1769, s. 116b-117a https://www.digitalarkivet.no/sk20090122380672 Mads giftet seg på nytt sommeren 1775 med Anne Henriksdatter. Henne vet jeg ikke mer om. Jeg vet ikke hvilke linjer du følger Torbjørn, og hva som gjør at du er interessert i denne slektskretsen? Med fare for å føre debattråden din på helt ville veier, kan jeg helt kort nevne at Lars Madsen Solbrekkes kone, Mette Pedersdatter Gjerberg (1733-1785) var datter av Peder Aslaksen Gjerberg (ca. 1689-1750) og Kari Nilsdatter Rødser (ca. 1703-1755), senere omgift 1752 med Halvor Olsen Gjerberg (død 1759). En bror av Mette var ganske riktig Aslak Pedersen Dybedal (født 1744), slik det står i et tidligere innlegg. Peder Aslaksen Gjerberg var sønn av Aslak Olsen Gjerberg i Rakkestad og Kari Nilsdatter Rødser datter av Nils Henriksen Rødser i Aremark (ca. 1669-1744). Vennlig hilsen fra Marius

Jeg er temmelig sikker på at Gunild Andersdatter var gift med Jørgen Nilsen Åserud Matrikkelen 1723: Nils Sørensen var kanskje faren til Jørgen? Når Lars Andersen og Marthe Thoresdatters datter Kari døpes 7/4-35, ser vi at Gunild, Jørgen Åseruds er blant fadderne. mvh jan w

Her er i alle fall familien på Seltun (Sæltun) i tellingskrets 1 Lysne i 1891: Kirsti https://media.digitalarkivet.no/view/53006/381 Oline https://media.digitalarkivet.no/view/53006/382 Anna Sofie https://media.digitalarkivet.no/view/53006/383 Valjer https://media.digitalarkivet.no/view/53006/384 Nils Johan https://media.digitalarkivet.no/view/53006/385 Døtrene sies å være født i Tønjum sokn, og jeg kan ikke se at det er skannet ministerial- og klokkerbøker for Tønjum sokn i den aktuelle perioden. For både Hauge og Borgund er det ministerialbøker fra årene 1878 og et stykke ut på 1900-tallet. Mangler det ministerialbøker for Tønjum sokn i tilsvarende periode? https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-07000000000120&start_year=&end_year=&text=

Ser fra slektstreet til Katie at hun har de fleste opplysninger om Solveig, Johan Oliver og Sverre. Det hadde vært greit om hun opplyste det fra starten 😉 Katie; I see from your Ancestry tree you have information and sources on Solveig, Johan Oliver and Sverre - just a tip; next tiime it would be great if you could inform what kind of information you have, hence we don't have to use time to find information you already hold 😊

Skifte etter Elen Kirstine Hersleb: https://www.digitalarkivet.no/sk20090206360261

Heilt tilfeldig kom eg i dag over ei liste som sikkert kan ha interesse for fleire: Folketalsutviklingi for Sogns prosti frå 1801 til 1815, innført i kyrkjeboki for Leikanger: https://media.digitalarkivet.no/view/11569/57 Det vart altso teki opp ei detaljert folketeljing for alle desse prestegjeldi for 1815, men ifølgje kjeldeoversikti finst det hjå Digitalarkivet berre følgjande: 1815 Luster: https://www.digitalarkivet.no/source/51099 1815: Leikanger: https://www.digitalarkivet.no/source/51239 1815: Lavik: https://www.digitalarkivet.no/source/51096 Spørsmålet mitt er då: Finst det folketeljingar oppbevarte frå 1815 for nokre av dei andre prestegjeldi i Sogn? Luster nytta eg alt på 1980-talet i samband med bygdebokarbeidet for gamle Luster kommune, men eg skulle gjerne sett dei andre, særleg Jostedalen, Hafslo, Lærdal og Sogndal!

Dåpen til Jørgine. Nr 29. https://media.digitalarkivet.no/view/7239/226?indexing=

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er samme foreldrepar, særlig fordi jeg legger merke til at fadderne er de samme ved begge dåpene. Jeg kjenner dessuten bare til en vielse med disse og nærliggende navn på Eiker, 19/7 1772: https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000116605 Jeg kan ikke umiddelbart gi noen god forklaring, men la meg prøve å tenke litt høyt. Da ser jeg to teoretisk mulige forklaringer: Den første er at dette i realiteten dreier seg om tvillinger, hvorav den ene ble født mer enn 3 måneder før den andre. Den første må da ha vært svært mye for tidlig født. Men hvor sannsynlig er egentlig det? Jeg har i hvert fall ikke vært borti noe lignende før. Den andre mulige forklaringen er at det har skjedd en eller flere kronologisk feil ved føringen av kirkebøkene. Det var flere måter disse ble ført på. Den vanligste var at hendelsene ble ført inn fortløpende, men det hendte også at det ble først ført en kladd eller bare gjort løse notater, og så ble den endelige kirkeboken fullført en gang i fremtiden. Da kunne det hende at hendelser ble ført inn på feil måned eller år, evt. begge deler. Noen steder ser en følger av denne fremgangsmåten ved at det er lakuner mellom slutten av en kirkebok og begynnelsen på den neste. Her har det nok vært løse notater som skulle ha vært ført inn i den gamle kirkeboken, men har kommet bort, f.eks. i forbindelse med at gamlepresten døde eller ble forflyttet. Når jeg i dette tilfellet heller til denne forklaringen skyldes det denne begravelsen av ei Anne Henriksdatter Vestfossen, 7 uker gammel, 19/12 1779: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000028029 https://www.digitalarkivet.no/kb20061220620071 Det døpes så langt jeg kan se ingen Anne Henriksdatter på Eiker i 1779. Jeg mistenker derfor at dette muligens kan være en datter av aneparet ditt, og muligens den Anne du har funnet dåpen til 31/5 1778, evt. nok et barn av de samme foreldrene. Men også begravelsen av et 7 uker gammelt barn i desember 1779, passer dårlig med at de fikk nok en Anne 18/4 1780: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003356495 Kan det f.eks. tenkes at hun som døde i desember 1779 var 7 måneder heller enn 7 uker gammel. Det passer med fødsel i mai måned. En kunne da tenke seg at dåpen som er innført under mai 1778 i virkeligheten skjedde i mai 1779. Da er det - under tvil - mulig med nok et barn i april 1780. Uansett, hvis det er noe i denne hypotesen, må det altså ha blitt rotet svært mye med kirkebøkene på denne tiden. Er det andre som kjenner til kronologiske feil i kirkebøkene for Eiker på denne tiden?

Bare litt pirk - det medfører ikke riktighet mht. lenker hos Sletsforum, se pkt. 4 - http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=11709 4. Oppgi alt du vet fra før Ikke kast bort tiden til de som vil hjelpe deg. Ta deg tid til å skrive alt du allerede vet og fortell hvilke kilder du har brukt for å finne fram til informasjonen. Det er ikke motiverende når man har brukt tid på å lete fram noe og får høre at "det visste jeg allerede". Husk også å ta med lenker til informasjon du har funnet på Internett, som for eksempel til folketelling i Digitalarkivet. Se mer om lenking her (du kan også legge inn lenkene i klartekst). Forøvrig enig med Torbjørn og Ivar - forklar gjerne situasjonen og meddel at det ikke er mulig å legge ut lenker. Klarer man ikke å legge ut lenker så si det også, så hjelper vi til med det 😊 !

Finner dette for Jostedal https://media.digitalarkivet.no/view/65907/43 https://media.digitalarkivet.no/view/65907/44

Når du skriver: "Dette med å trykke "liker" og "ikke liker" forstår jeg ikke hvorfor du trekker frem her", viser det at du åpenbart ikke har satt deg inni hvordan min innblanding i denne tråden startet.

Ellinor, det var tilsammen 9 barn i denne søskenflokken: Line Sophie 1854, Nielsine Dorthea 1856, Olavus 1858, Niels 1860-1868, en dødfødt sønn 1862, Bergitte Olava 1863, Johanne Marie 1866, Nils 1869 og Hans 1871-1871. Utover det har jeg dessverre ingen opplysninger om Olavus (Olaus) og Bergitte etter 1875-tellingen. Mvh Remi

Hei Lars: 1) The Mons Jensen who sailed to the West Indies in 1782 and 1783 is, I believe, not the same as the Mons Jensen who married Agotha Tollevsdatter in 1785 (and was still living with her in Fana in the 1801 census). Instead (given that the list of "Matroser i Bergen" said he lived in Korskirken Sogn), I believe it is this guy, a "matros" who was a father in Korskirken Sogn in 1791 (with child's mother being Marthe Malene Gunnersdtr): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009201067. This Mons and Marthe Malene got married in 1784 (https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000431315), and they had further children in 1797 and 1799 (https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009203639 and https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009205067). So unfortunately not "our" Mons Jensen, who certainly was not having children in Bergen in 1797. Which of course means that "our" Mons Jensen is not the only Mons Jensen from Norway who went to the West Indies in the late 1700s. 2) If "our" Mons Jensen was still alive in December 1796 and in English captivity, it is very likely that he was transferred to the Norman Cross prisoner-of-war camp, which was built in early 1797 in England to house 4,000+ Dutch and French sailors and soldiers, many of them captured in the West Indies. On the Norman Cross camp, see the Wikipedia article: https://en.wikipedia.org/wiki/Norman_Cross and an extensive history from 1913: https://www.gutenberg.org/files/43487/43487-h/43487-h.htm. The 1913 history on p. 50 mentions that registers were kept of all French and Dutch prisoners (presumably including Norwegians who served in Dutch crews). The register of Dutch prisoners from 1797 to 1801 is now located at the British National Archives (formerly Public Records Office) in file ADM 103/250 (see http://discovery.nationalarchives.gov.uk/details/r/C2688918). This register (as well as all other registers for British prisoners of war during the Napoleonic Wars) has apparently been transcribed by findmypast.co.uk. But when I do a search in their database, I do not come up with a Mons Jensen: https://www.findmypast.co.uk/search/results?firstname=mons&firstname_variants=true&lastname=jensen&lastname_variants=true&eventyear=1797&eventyear_offset=10&datasetname=prisoners of war 1715-1945. I am not sure how thorough their transcription was; if you are really curious and ever find yourself in London for a couple of days, you might want to leaf through the register at the British National Archives. --Carl-Henry

Thanks again, Carl-Henry,. for new thoughts on this topic. I have also looked at the Bergen records of seamen, and I do find one person who caught my interest, the only Mons Jenson: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=matr1754&gardpostnr=268&merk=268#ovre This Mons Jensson is said to be born in Fana about 1757, so he would be somewhat off in age (but not much!), and he was married, BUT it does say he sailed on the West Indies!! Maybe «our» Mons was married in Fana before he went to Sea? Unless this be this guy (?): https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000649359 Thanks again for great assistance in this matter!

Thank you, Lars. The partial transcription you offered already helps a lot - although there are some crucial gaps that will be of great interest when they are filled. My suspicion is that Mons intended to go ("skulde gaae") to Demerara with his Dutch ship, but never made it - that the English intercepted him at sea, and possibly imprisoned him either in England or somewhere in the Caribbean (say, Barbados). From my reading of the history of British Guiana, it appears that no enemy traders made it all the way to Guiana in 1795/96. This means that the Colonial Office correspondence I mentioned in #4 is irrelevant. The document I mentioned in #3 is the only document I could find relating to a ship from Holland to Demerara that was seized by the English in 1795/96. This might not be the ship that Mons was one, but it might be worth checking out just to see what happened to such a ship. I guess the next step would be to see whether anybody within the British bureaucracy in London kept track of what happened to prisoners of war taken at sea in this time period. It is also possible that there might have been official inquiries from the Dutch (in addition to our guy from Bergen) as to what happened to the men on this ship, which might also give a clue. I am off for the remainder of the day, but hope to take another look tomorrow at what records might be available in London (I've worked in the British National Archives before and have found them to be comprehensive and well-catalogued, even if the actual retrieval of records can be costly without a visit).

Thank you very much, Carl-Henry, for your latest message! When I first studied this problem, back in the early 1980's, I had the orignal book in front of me, and although the handwriting is extremely tiny and tight, it was better than the scanned microfilm! In order to make sure we get it right, I have introduced the interpretation question into the «interpretation section» of the Digital Archives, and hopefully we'll get it all right. What I do notice from this probate record, is the fact that Mons does get his share of the estate, so I guess they counted on him to return... I still don't know how I should proceed with the sources you mentioned yesterday. I fear that a thorough search of the records at the British Museum may turn out to be quite costly, when we cannot go there by ourselves... Thanks again, Carl-Henry, for your interest and great assistance!

Hei Lars: The mention of Mons Jensen in Demerara appears to be in a letter dated 10 December 1796 on p. 256 of the probate (https://media.digitalarkivet.no/view/24144/134), bottom of the left column and top of the middle column. The quality of the reproduction is somewhat poor, and my knowledge of Norwegian is insufficient for me to decipher it. Would it be possible to get a transcription of this letter, so we can consider exactly how Mons's situation is described?