Toppliste

I sosiologi er etnisitet et konsept som refererer til en felles kultur og en livsstil. Dette kan gjenspeiles i språk, religion, materiell kultur som klær og mat og kulturelle produkter som musikk og kunst. Etnisitet er ofte en viktig kilde til sosial samhørighet så vel som sosial konflikt. Verden er hjem for tusenvis av forskjellige etniske grupper, fra Han-kinesen - den største etniske gruppen i verden - til de minste urfolksgruppene, hvorav noen bare inneholder noen få dusin personer. Nesten alle disse gruppene har en felles historie, språk, religion og kultur som gir gruppemedlemmer en felles identitet. Etnisitet, i motsetning til rase, er ikke basert på biologiske egenskaper, med unntak av etniske grupper som anerkjenner visse egenskaper som krav til medlemskap. Med andre ord blir de kulturelle elementene som definerer en bestemt etnisk gruppe undervist, ikke arvet. Dette betyr at grensene mellom etniske grupper i noen grad er flytende, slik at enkeltpersoner kan bevege seg mellom grupper. Dette kan for eksempel skje når et barn fra en etnisk gruppe blir adoptert til en annen, eller når et individ gjennomgår en religiøs konvertering. Det kan også skje gjennom prosessen med akkulturering, hvor medlemmer av en innfødt gruppe er tvunget til å adoptere kultur og oppførsel av en dominerende vertsgruppe. Etnisitet bør ikke forveksles med nasjonalitet, som refererer til statsborgerskap. Mens noen land i stor grad består av en enkelt etnisk gruppe (Egypt, Finland, Tyskland, Kina), består andre av mange forskjellige grupper (USA, Australia, Filippinene, Panama). Oppstarten av nasjonalstatene i Europa på 1600-tallet førte til etableringen av mange land som fremdeles er etnisk homogene i dag (Tysklands befolkning er for eksempel 91,5 prosent tysk). Land som ble grunnlagt som kolonier, derimot, er mer sannsynlig å være hjemme for flere etnisiteter. Ulike etniske grupper bruker ikke de samme kriteriene for å definere gruppemedlemskap. Mens en gruppe kan understreke betydningen av et felles språk, kan en annen understreke betydningen av en felles religiøs identitet. For eksempel er franske kanadiere en etnisk gruppe for hvem språk er viktigst. Det er det som forbinder dem med de franske kolonister som først bosatte seg i Canada på 1600-tallet, og hva skiller dem fra engelske kanadiere, skotske kanadiere og irske kanadiere. Andre aspekter av kultur, som religion, er mindre signifikante når det gjelder å definere hvem som er og ikke er fransk kanadisk. De fleste franske kanadiere er kristne, men noen er katolske og andre er protestantiske. I motsetning til dette er religion en viktig del av etnisk identitet for grupper som jødene. I motsetning til franske kanadiere definerer ikke jøder seg basert på et enkelt delt språk. Faktisk har jødiske samfunn over hele verden utviklet en rekke forskjellige språk, inkludert hebraisk, jiddisk, ladino (jødisk-spansk), jødisk-arabisk og jødisk-arameisk (for ikke å nevne de mange jødene som snakker engelsk, fransk, tysk , eller noen av verdens mange språk). Fordi etniske grupper er selvdefinerte, er det viktig å huske at ingen enkelt aspekt av gruppeidentitet (språk, religion etc.) kan brukes til å sortere folk inn i en gruppe eller en annen. I motsetning til etnisitet er rase basert på fysiske egenskaper som er arvet, for eksempel hudfarge og ansiktsegenskaper. Rammekategorier er bredere enn etniske kategorier. I dag deler for eksempel USAs folkeslag folk til fem rase kategorier: hvit, svart eller afrikansk amerikansk, amerikansk indisk eller alaska indianer, asiatisk og indianer hawaiian eller andre Pacific Islander. Moderne forskere betrakter ras som en sosial konstruksjon, og rasekategorier, som etniske kategorier, har forandret seg over tid. Fordi etnisitet er mer en kulturell praksis enn en vitenskap, vokste du sannsynligvis opp med å forstå din egen etnisitet på en måte som tester aldri vil kunne måle. Maten du spiste, tradisjonene du praktiserte, og språket du snakket med er alle viktige sider av din etniske identitet. Så moralen må bli Knut Snakker du norsk , spiser kjøttkaker, feirer 17 mai, osv, osv - så er det vel lite å frykte 🙂 Mvh Ivar

Mange takk for utfyllande svar, Ann-Mary, Gisle og Egil! Thomas vart altså skilt frå Cynthia. Pikenamnet til Margaret er altså for det meste Latus. Men i den einaste avfotograferte kjelda er etternamnet Latis. Ser at i innlegg 17 (til Ann-Mary) så inngår latus i ein epostadresse til ein slektning. Så det er vel truleg at Latus er det rette.

The Cook County, Illinois, Marriages Index, 1871-1920 Name: Bertha Shea Age: 23 Gender: Female Birth Year: abt 1886 Marriage Type: Marriage Marriage Date: 13 Sep 1909 Marriage Place: Chicago, Cook, Illinois Spouse Name: George Latus Spouse Age: 30 Spouse Gender: Male FHL Film Number: 1030464 The Cook County, Illinois, Marriages Index, 1871-1920 Name: George Latus Age: 30 Gender: Male Birth Year: abt 1879 Marriage Type: Marriage Marriage Date: 13 Sep 1909 Marriage Place: Chicago, Cook, Illinois Spouse Name: Bertha Shea Spouse Age: 23 Spouse Gender: Female FHL Film Number: 1030464 George gift påny i 1918. The Cook County, Illinois, Marriages Index, 1871-1920 Name: George Latus Age: 39 Gender: Male Birth Year: abt 1879 Birth Place: Chicago, Cook, Illinois Marriage Type: Marriage Marriage Date: 28 Oct 1918 Marriage Place: Chicago, Cook, Illinois Spouse Name: Julia Porter Spouse Age: 32 Spouse Gender: Female Spouse Birth Place: Chicago, Cook, Illinois FHL Film Number: 1030684

En forbilledlig avklaring ! I tillegg har man jo utallige kulturelle varianter å identifisere seg med, se f.eks. en (antatt) etnisk norsk kulturminister som tror at Ibsen skrev om brunost og skisport ! https://www.facebook.com/LindaHHelleland/posts/vær-stolt-av-det-norskekvikk-lunsj-og-brunost-marit-bjørgen-og-ole-einar-bjørnda/1150794248367135/

Konklusjonen blir då at etnisitet har med kultur å gjere (språk, religion, folkemusikk, klesdrakt/bunad osv.) og at det ikkje har noko som helst med gener å gjere. Ein adoptert er dermed like mykje etnisk norsk som ein som har "norsk" opphav. Så kan ein stille spørsmålet om samar som (kulturell) gruppe er ein eigen etnisitet, eller om dei er etnisk norske. Dei er vel kanskje begge deler? Og kva med taterkulturen, kvener, norske jødar, norske muslimar, andre generasjon innvandrarar frå ulike stader i verda osv. Er etnisitet enten - eller, eller er det kanskje snakk om både - og?

Legger den inn 😉 Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 22 Jan 1973, Monday, Page 70

Dette med etnisitet er ikke så enkelt. Min tippoldefar kan tjene som eksempel: https://www.digitalarkivet.no/ft10061210098604 Se nr. 16 og 17. Hans foreldre og forfedre på begge sider var norske, men språket han talte var altså "kvænsk". Var hans etnisitet da norsk eller kvænsk? Slik er det jo gjerne også med innvandrere og personer med såkalt innvandrerbakgrunn i dag.

Fant denne lille epistelen under antegnelser 1715-1716 i fogderegnskapet 1716 for Helgeland. Flere av antegnelsene er skrevet etter 1716, som tillegg til regnskapet, og dette er underskrevet 2. sept. 1720 (s. 420). Det gis flere opplysninger og jeg velger derfor å dele dem med dere som er interessert i disse slektene. Notatet omhandler Margrete Bredal, datteren til Hr Peder Bredal (døde 1714) og hans andre hustru Birgitte Sverdrup, som døde i 1700. (Hr Peder var gift tre ganger). Ført under antegnelse 16C og skrevet av Jørgen Sverdrup, Birgittes bror: «Margrete Bredal er nu 20 aar gammel, og har fra 1715, da hun kom under mit værgemaal, til 1719 inclusive været i Thrundhiem, fornemmelig for at søge raad imod hændes legems jævnlige svagheder, dog uden nogen merckelig forbedring paa hendes helsen og krefter mer mod temmelig forliis aarligen paa hændes arve-midler, saa ieg derfor vil forebe at hun som nu svag Fader- og Moder- ja fast venneløs pige, for Consumptions Skatten vorder forskaaret, særlig eftterdi hun i de foregaaende aar har betalt udi pro cento skatten af hændes arv meren med som der eftter capitalens summa, der aarligen af forberørte aarsage er forringet, burde betales. De andre 3de Sl. Bredals døttre ere mig i dette fuld uvedkommende, dog veed ieg til visse at berette det deres Moder icke kom i egteskap med Sl. Bredal førend 1702 om sommeren, sampt at de 2de ældste af dennem reiste 1714 om Vaaren herfra til Bergen med deres Fader, og blev der igien, ligesom og Moderen aaret der eftter med det yngste barn flyttede med alle herfra til samme sted.» Nordland fylke, Helgeland, Fogderegnskap nr. 4514 (1716-1716), Dokumentside, Side 416

Hei! Etter et besøk på statsarkivet i går, har jeg funnet en straffesak på min 15 år gammle tippolderfar, vet at han satt fengslet i 28 dager fra 22 desmeber 1847. men klarer overhode ikke å tyde annet enn navn fra det jeg har funnet på digital arkivet. Nordre Jarlsberg sorenskriveri, F/Fb/Fba/L0009: Ekstrarettsprotokoll, 1847-1850, s 74 er hvor det starter, og ser ut som det er 3 innlegg, ført av F(tror jeg) Graff. Jeg har gjettet meg frem til at Deponet er det samme som vitne, og at den i den andre fortegnelsen dukket opp senere, og at tredje fortegnelse er straffeutmåling. min tippolderfar Andreas Johansen f. 8 mai 1832 står oppført på Thorrudeie, tidligere har jeg bare funnet han på Barlindmyra plass under Tryterud eid av Fossesholm på den tiden. hvor han bodde med sin mor enke for 2 gang Gunhild Marie Jacobsdtr, og han var hennes yngste, barn nr to født i leile(?)mål etter at hun ble enke. Hans far Johan Jørgen Andersen, var da bosatt på Kammelrød,(Kattholmen) i Hof, gift og far til Anders Johansen f. 13. Juni 1832. Andreas står som konfirmant i 1848 sammen med sin halvbror Anders, og er da bosatt på Kammelrød hos sin far. Så jeg har en mistanke om at han måtte flytte dit pga hva som skjedde, og at også kanskje dette dokumentet inneholder opplysninger om hva som skjedde med hans mor. Og den siste pusslespill brikken på hvorfor ingen visste noe om hans bakgrunn, ikke engang hvor han kom fra. Det ironiske er at i dag 6. November er det årsdagen for denne saken, og jeg er nå bosatt i samme området hvor dette fant sted. For ikke å snakke om at det irriterer vettet av meg at jeg ikke klarer å tyde dette, løsningen er rett foran meg, men helt gresk. Begynte med slektsforkning i 2006, ble sugd inn, helt oppslukt, og har funnet så mye at jeg ikke engang husker alt. Men kommer stadig tilbake til dette mysteriumet, hvorfor endte han hos sin far og hva skjedde med hans mor. På forhånd takk til dere som eventuelt gidder å hjelpe meg, ha en fin dag, Solveig https://media.digitalarkivet.no/view/40981/76?indexing=

På Mikkelsdagen, 29. sept., i 1737, finner man sorenskriver Samuel Bugge for første gang som kommunikant i Talvik. Samme dag er han også fadder for Hr Johan Falchs sønn. 2. søndag etter Trinitatis (15. juni) 1738 var Bugge og hans kone sammen som kommunikanter. Samme år den 5. okt. (19. p. Trin) gikk Kirsten Clausdatter «hos skriveren» til nattverd for første gang i Talvik. Altså samme år som Birgitte Lucia Junghans dukker opp som nygift sorenskriverfrue i Talvik. Tilfeldighet? Nei, det tror jeg ikke. Mye tyder på at Kirsten Clausdatter kan ha fulgt med til Talvik, trolig som Birgitte Lucias personlige tjenestepike/kammerpike. Finnmark fylke, Talvik i Talvik, Ministerialbok nr. 3 (1735-1752), Kommunikanter 1737, Side 12 Finnmark fylke, Talvik i Talvik, Ministerialbok nr. 3 (1735-1752), Fødte og døpte 1737, Løst vedlegg, Side 14 Finnmark fylke, Talvik i Talvik, Ministerialbok nr. 3 (1735-1752), Kommunikanter 1738, Side 17 Finnmark fylke, Talvik i Talvik, Ministerialbok nr. 3 (1735-1752), Kommunikanter 1738, Side 18

Kirsti døde 1927 ifølge MH-lenken i #24

Jeg legger inn kildene til disse: 👆 Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 06 Apr 1999, Tuesday, Page 120 👆 The Herald (Crystal Lake, Illinois) 27 Jul 1978, Thursday, Page 8

Arne Günther, nummer 12 Oslo fylke, Wexel i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1917-1930), Fødte og døpte 1929, Side 68 Permanent bilde-ID: kb10040907241074 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040907241074 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040907241074.jpg

Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1926-1928), Protokollside, Side 93b-94a Permanent bilde-ID: kb20110302350800 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110302350800 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20110302350800.jpg

Enken og 3 myndige Børn leve Hedmark fylke, Sør-Hedmark, Dødsfallsprotokoll nr. 5 (1879-1891), Dødsfallsprotokollside, Side 5 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10211208270006

Og Sven bekreftet det. Da har det løsnet og herfra greier jeg nok å finne en del. Tusen takk for hjelpen så langt. Men dere må innrømme at det ikke var en helt vanlig problemstilling. Ofte lener man seg på 1910-tellingen, men i dette tilfellet var det naturligvis ingen hjelp i. Jeg får se om jeg også til slutt greier å finne vielsen til Herman og Astrid.

Litt mer info. Ifølge familien skal Herman ha to søstre Gunvor og Gudrun (Jeg tror imidlertid ikke at der er snakk om den Gudrun som er i klippet, for hun het Pedersen: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000661282) Kanskje tror de at hun er Hermans søster, mens hun i virkeligheten er hans svigerinde ?) De har få opplysninger. Kan det være at foreldrene er norske? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000663683

Her er ihvertfall litt. Lenker nedover til skattematrikkelen 1647. Du kan lese bøkene på nb eller velge de skannede på digitalarkivet. https://lokalhistoriewiki.no/Skattematrikkelen_1647 Så har nok bygdebokforfatter brukt bl.a. jordebøker som kilder. Det står en del her om hva som finnes. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Odelsjordebok Mvh Linda

"Hvor mange han har havt vides ikke" (Hennes 4de)

Det er vel Brithe Hansdtr. som gifter seg i Bergen 1876. : https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000162734

Konkurs 27. mars 1868. Overdrar sitt faste og løse gods til sine Kausjonister Løitn. A. T. Gaarder m.fl. datert 4. desember 1869

Han står som f 1835(beregnet) i telling 1865. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038070003352 Har ikke sjekket hva det står i originalen.

Hei! Du dette er opplysninger som jeg har fått ett eller annet sted fra en gang i tiden, kan ikke fortelle hvor de kom fra. Det var ikke jeg som fant dette. Vi registrerte disse tallene i kirkeboka for Jevnaker da Nikoline ble døpt, men er kommet til at dette er feil. Jeg mener det står alderen 31 i folketellinga for 1865. Han sto vel som handelsbetjent i Thorps dødsbo der? Vi og en dreven slektsforsker har strevet en del med denne fyren!

Det står vel Knudt Storgaalaasis barn Gulbrand Knudt Rye, Ole ?Harstad/Hemstad?, Lars Herberg, Anne Cathrine Sverdrup, Kari L. Mørchved, Gunil Mørud

Hei! Takk for at du prøvde☺️ Da har jeg satt inn etternavn, jeg forstod det ikke sånn at det var det man skulle, når det stod brukernavn😬 Sorry, my bad😬 Var egentlig litt bra, at du heller ikke klarte å lese, følte meg helt håpløs😆 Har forstørra i hytt og pine, men alt blir bare vill gjetting😖 Har spurt en haug med slektninger også, men ikke fått beskjed om at noen har tydet noe. Må kanskje være noen som er spesialister på Graff🤔 Vet du om noen andre steder jeg kan henvende meg, hvis ingen her klarer forresten😬 Takk igjen, Solveig

Bestemoren (m. mann og flere barn) til Margaret Mary Ann McDevitt Latus BIRTH 1857 DEATH 11 Jan 1929 (aged 71–72) Hartford, Van Buren County, Michigan, USA BURIAL Maple Hill Cemetery Hartford, Van Buren County, Michigan, USA Lenke FAG - https://www.findagrave.com/memorial/81424682

George A. Latus BIRTH 14 Jun 1879 Chicago, Cook County, Illinois, USA DEATH 27 Jul 1945 (aged 66) Chicago, Cook County, Illinois, USA BURIAL Maple Hill Cemetery Hartford, Van Buren County, Michigan, USA Lenke FAG - https://www.findagrave.com/memorial/78062352

Farens f. attest - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NQRH-JBY Illinois, Cook County, Birth Certificates, 1871-1940 Name: George Augustin Latis Event Type: Birth Event Date: 14 Jun 1879 Event Place: Chicago, Cook, Illinois, United States Event Place: Chicago, Cook, Illinois Registration Place: , Cook, Illinois Gender: Male Father's Name: George Fredrick Latis Mother's Name: Mary Mcdevitt Latis Certificate Number: 4930

Illinois, Cook County, Birth Certificates, 1871-1940- Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKDZ-QZ8K Name: Margaret Latus Event Type: Birth Event Date: 25 Mar 1905 Event Place: Chicago, Cook, Illinois, United States Registration Date: 06 May 1938 Registration Place: , Cook, Illinois Gender: Female Father's Name: George A Latus Father's Birthplace: Chigago Illinois Father's Age: 29 Father's Estimated Birth Year: 1876 Mother's Name: Bertha Shea Mother's Birthplace: Chicago, Illinois Mother's Age: 16 Mother's Estimated Birth Year: 1889 Certificate Number: 42334 Margaret bodde ikke hos moren eller faren i 1910. I 1920 bodde hun hos bestemoren. The 1910 United States Federal Census Name: Margaret Latis Age in 1910: 5 Birth Year: abt 1905 Birthplace: Illinois Home in 1910: Evanston Ward 1, Cook, Illinois Street: Sharman Ave Race: White Gender: Female Relation to Head of House: Ward Marital Status: Single Native Tongue: Yes Attended School: No Neighbors: View others on page Household Members: Frank Ulrich 28 Louise Ulrich 25 Margaret Latis 5 John Kappelman Jr 0 The 1920 United States Federal Census Name: Margret Latus Age: 14 Birth Year: abt 1906 Birthplace: Illinois Home in 1920: Hartford, Van Buren, Michigan Residence Date: 1920 Race: White Gender: Female Relation to Head of House: Granddaughter Marital Status: Single Father's Birthplace: Illinois Mother's Birthplace: Kentucky Able to Speak English: Yes Occupation: None Attended School: Yes Able to Read: Yes Able to Write: Yes Household Members: Mary A Latus 63 Sarah Latus 31 Cyril Latus 26 Leo Latus 19 Margret Latus 14

Det er korrekt - finner ham i WP (White Pages). Det samme gjelder William og Christine.

Egil har vore so venleg å hjelpa meg forminska bileti av dei nemnde kyrkjebokutdragi frå føregåande innlegg, og her følgjer dei: Hjarteleg takk, Egil for hjelpi!

Professor i sosialantopologi ved universitetet i Tromsø Jon Schackt, skriver blant annet dette i Store norske leksikon: Selv om etnisk gruppe i sin grunnbetydning viser til en idé om felles avstamning (ethnos = «folk») er språklig og kulturell kompetanse ofte like avgjørende for hvordan personer blir identifisert med etniske grupper. Så kan visst være litt både og` hvordan man bruker ordet; eller etter dette som står her, så blir vel en kombinasjon mellom felles avstamning, og folk som har funnet sitt fellesskap mellom disse, når det gjelder å lære det samme språket og ta til seg den samme kulturen, det retteste.

Endå ein gong må eg berre gje meg ende over! Hjarteleg takk til Bodil og Lars W. for nye fantastiske innlegg. Det grensar til det utrulege kva du Lars her had klart å finna ut om lagnaden til Berntine Mathilde. Det syner seg at det finst fleire family trees for denne husoyden hjå ancestry.com, mellom anna dette som tilhøyrer ein etterkomar: https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/112709618/person/360101784057/facts Og i dette treet fann eg dødsattestane til både George og Mathilde Thompson, som eg har freista leggja ved, men eg veit ikkje om dei kjem igjennom(?)! George Thompson, fødd i Christiania 24.6.1862 som son av George Thompson og Ellen Johnson, er skriven utvandra i 1870 (1910-census) og i 1877 (1920 census), døydde i Philadelphia, PA 30.9.1921 Mathilda som tydeleg har nytta Benson eller Berntson som ættenamn i Amerika, døydde i Philadelphia, PA 27.12.1945. Og no fann eg dessutan utvandringi til enkja Mathilde Berntsen frå Christiania i 1889: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=em03011867tillegg&gardpostnr=23088&merk=23088#ovre Eg finn ikkje vigsli til George og Mathilde, og eg finn dei heller ikkje i FT1900, merkeleg, endå om dei tre borni som me kjenner til etter dei, alle synest vera fødde i Philadelphia: * George M. Thompson, fødd 1892/1893 * Bernhard Emanuel Thompson, fødd 28.9.1894 * Ellen Bertha Thompson, fødd 24.2.1898 Dotteri hennar, Josephine Thompson, fødd i april 1879, var i 1900 ugift «servant» i ein annan huslyd i Philadelphia, PA. Dei andre to døtrene etter Mathilde ser eg ikkje noko meir til... Josephine døydde ugift i Marple, PA 6.12.1957 Ifølgje FT1910 var ho mor til i alt åtte born, og av dei var seks i live. Dette KAN tyda at ho fekk eitt eller to born til i Christiania før ho utvandra. Dei største utfordringane når det gjeld Mathilde, er no: ** Finna obituaries for George og Mathilda Thompson og dotter hennar, Josephine? ** Finna opphavet i Christiania til George Thompson? Eg kjem attende med eit oppdatert manuskript noko seinare... Når det gjeld opphavet på Modum, lyt eg nok sjå litt nærare på det... Matilda B. Thompson Death Certificate.html George Thompson Death Certificate.html

Thomas E Batalden f. 1947 synes i bu i Illinois enno. Han vart nok skild fra Cynthia.

https://www.ancestry.com/boards/surnames.latus/9.1.1.1/mb.ashx

Henry var medlem av Normennenes Singing Society iht. Obit. http://norgesings.org/Home.shtml http://www.nnleague.org/normennenes.html

Datteren Kimberly Ann - Northwest Herald (Woodstock, Illinois) 15 Aug 2000, Tuesday, Page 26 Hartford Courant (Hartford, Connecticut) 15 Aug 2000, Tuesday, Page 156

https://www.findagrave.com/memorial/114360806/william-h.-batalden

Helga ! Eg såg at mor heitte Einarsdtr, og eg blingsa nok då eg skulle finna fram til kven foreldra og når ho var født ! Unnskyld ! Derimot vil eg ikkje seia Unskyld, men derimot Tusen Takk for innfo som du deler med oss om Eittun. Far min var vegarbeidar på vegen som skulle koma til Hella, på 50-talet. Dessutan hadde eg ei syster til oldefar min som budde og vart gift på Eittun (Eitodn). Langeteig er også eit navn eg har i Slektsprogrammet mitt, BK.

Jeg synes det er vesentlig at man opplyser fra hvilke kilder man henter opplysninger fra: Ovenstående OBIT - Chicago Tribune (Chicago, Illinois) 21 Jul 2004, Wednesday, Page 9 Så fint om Stine kan legge inn kildene til de 2 andre oppslagene hun har lagt inn 😉

Vet ikke om du har denne OBIT'en fra før, men legger den inn - ser at f. dato og år i hennes OBIT samsvarer med SSDI (du har 1901). The U.S., Social Security Death Index, 1935-2014 Name: Margaret B. Batalden SSN: 339-10-8767 Last Residence: 60012 Crystal Lake, Mchenry, Illinois, USA BORN: 25 Mar 1905 Died: 14 Dec 1992 State (Year) SSN issued: Illinois (Before 1951) Northwest Herald (Woodstock, Illinois) 16 Dec 1992, Wednesday, Page 24

da er jeg nesten helt perfekt 😂 Poenget mitt ovenfor var at etnisitet er noe flytende, som kan antas (og da særlig gjennom språket). Det er ikke hugget i sten (eller DNA).

Er vel ofte slik at vi har mer til felles med de som vi deler mest DNA med, spesielt dersom vi vet dette, hvis vi ikke vet det, så kan vi nok like godt ha like mye til felles med andre. Hvis vi skal se på den perfekte norske personen utfra genetisk opphav, så er vel det mest korrekte historiske å ha 1/3 skandinavisk, 1/3 kvensk og 1/3 samisk. Det er det vel mange i Nord- Norge som har, mens mange andre har en annen blanding av alt mulig. Men personlig setter jeg alle mine forfedre helt likt, uavhengig av hvor disse kom fra, eller om disse var rike eller fattige. Men jeg hadde blitt litt skuffet, dersom jeg hadde hatt hundre prosent skandinavisk, eller bortimot det, for det hadde ikke vært rett i forhold til det som jeg har funnet ut, ved vanlig gransking, og så er det interessant at deler av slekten kom fra litt ulike land/områder.

Har jeg likestilt adopterte med innflyttere, hvor står det, merkelig at noen til stadighet skal ta ting ut av sin sammenheng, og demonisere det. Men mener selvfølgelig adopterte fra ikke europeiske land. Ut fra det mange nå mener med etnisk, så er det jo mulig at alle kan kalle seg det, men jeg mente mer genetisk norsk (skandinavisk). Etnis norsk gir vel ingen mening, men Etnisk norsk kan vel gi det, etter hva man legger i det/mener om det.

Hjarteleg takk til Sven, Grethe, Kåre, Per og Lars W. for mange nye spennande innlegg om denne huslyden. Eg er nok ein gong imponert over alt de finn der ute! Det har vore ei hyggeleg og interessant «økt» å studera dei ulike innleggi, og meiner eg har fått med meg dei tilleggsopplysningane som er komne fram for oppdatering av manuskriptet mitt. Først med omsyn til namneformi Marlo kontra Mallaug. Dette er eit «problem» som me stadig vekk kjem bort i at namn vert endra undervegs,mgjerne av «språkekspertar». Eg har aldri sett noko anna enn Mallaug aller Malloug i dei gamle kjeldene, og den gongen desse folki budde der vart det heller ikkje skrive noko anna. Litt av den same utfordringi har me i Luster, men som regel skriv folk ei eldre form, medan dei nyttar ei heilt anna form til dagleg. Utviklingi går nok òg i retning av å skriva formi som vert uttala, og særleg dersom denne formi òg vert innført som «offisiell», men stundom kan dette verta «komisk». For å ta mitt eige namn, so vert det uttala Oyaden, og tilsvarande har me uttaleformer som Heltnaden (Heltne), Fjøsnaden (Fjøsne), Ottaden (Ottum) og Lavodladen (Lavoll). Den gamle ættegarden min, Åberge, vart tidlegare uttala Aobriaden, men ingen ville vel finna på å skriva det! Men nokon språkdebatt tykkjer eg ikkje me skal starta med her. Ættesogi er etter mitt syn mykje meir spennande å jobba med. I samband med oppdateringi av denne Hesjevold-ætti kom eg borti ei litt «pussig» sak: Johan Edvard Harsem t Christiania har i 1910 ei heile anna kone enn den Karoline som var kona hans både i 1900, 1923 og ved dødsfallet i 1929 og soleis òg mor til borni hans, og det syner seg at Karoline i 1910 budde åleine med dein tre yngste borni på ei anna adresse; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392185954 Kan det tenkjast at Johan og Karoline vart skilde mellom 1900 og 1910, for so å verta oppattgifte før 1923? Her følgjer so siste versjon av dette manuskriptet: ~~~~~~~~~~~~~~ NB: Etter fleire nye opplysningar er dette manuskriptet no erstatta av eit nytt i innlegg #45 under Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Med den lista der så er det nok bare å pakke sekken og flytte inn på Trandum :)

Visst er du etnisk norsk. Opphavet ditt er - vurdert ut frå etternamna - det same som opphavet til den norske majoritetskulturen. Som omfatta så godt som heile folket på 1960-talet. Og dersom dagens innvandrarar blir integrererte i samfunnet, vil etniske nordmenn om 150 år ha dei som tippoldeforeldre. Men vi kan også sjå for oss andre scenario.

Ca like mye mening som "kronisk norsk" 😄