Toppliste

Bare en tilfeldighet? Fra Tønder, der Niels Jensen Friis skulle være herredsfogd, til Ribe er det 48 km. Erik Brejl, Tingbogsuddrag 1561-1660 Ribe Byfoged https://www.brejl.dk/ribeting.html 20/2 1619. Skudsmål: Mads Maltesen, har skikket sig vel. 28/8 1619. Skriftligt ægteskabstilbud? fra Mads Madsen til Kirsten Nielsdatter, datter af Niels Jensen Friis og Elsebe. Nej! 1/7 1620. Malthe Nielsen, borger her, på egne og på vegne af mor Dorethe Malthes, og søskende: Kirsten og Marine Malthesdøttre, Mads og Niels Malthessønner, og svoger Christen Christensen på den ene, og Niels Friis, borger her, på hans datter Kierstin Nielsdatter, afd. Mads Malthesens på den anden side. Skifte 29/6 d.å. Hele takseringen anføres.

Takk alle sammen for flotte svar. Det var nettopp dette jeg var på jakt etter. Også takk til Dag og Ivar for å trekke inn henholdsvis ukedagsfrekevens og anskueliggjøring av sannsynlighet for å dø nettopp på ens egen fødselsdag. Kanskje noe som bør inngå i en utvidet demografisk undersøkelse av den norske befolkning 1801-1920? Om Lars Øyane får gjennomslag,for sitt 1880-prosjekt (se parallell tråd for tiden), så kan vi kanskje inkludere norskamerikanere også. Mvh Are

Jeg tok et søk på Gravminner, på en vilkårlig dato, 0505, for både født og død , og fikk opp 51 personer. Antar man kan teste seg gjennom alle datoer, så er det kanskje mange flere enn man tror som dør på fødselsdagen sin. Mvh Linda

Et forsøk: Ann. 1720 14 oct har Lars Larss oc Marte Ericksdatter bigiered sig trolofet med forløftningsmænd forsicring om ægteskabs anstendighed Jon Jonsen Aandstrand (?) Tage Olsen Aandstrand (?) (Det står ingenting om urmaker her.)

Crew List Index Project http://www.crewlist.org.uk/ Mvh Ivar

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2WRM-HM5 Daniel Eastgard New York, New York City Municipal Deaths Name Daniel Eastgard Event Type Death Event Date 05 Oct 1934 Event Place Brooklyn, Kings, New York, United States Address 624-11th St Residence Place Brooklyn, New York Gender Male Age 36 Marital Status Married Race White Occupation Accountant Birth Year (Estimated) 1898 Birthplace Norway Burial Date 08 Oct 1934 Burial Place Brooklyn, New York Cemetery Cypress Hill Father's Name Syvea Eastgard Father's Birthplace Norway Mother's Name Bertha Mother's Birthplace Norway Spouse's Name Millie Eastgard

Denne familien i 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038039001057

Helt fel dame från början men det slutade gott Minnet börjar svika, tur att ni är på alerten och rättar till Den rätta är Inga Sofie 18780210 född i Aremark Hade nog fel info från släktingar till Inga Sofie Så då gäller det att söka vidare i den Norska släkten Ole Magnusen o Ragnhild Thorsteinsdatter Hälsning o tack

Nordisk Tidende 4. desember 1924

Kongebrev - se punkt 2: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kongebrev

Ok!

Tellingsdato i 1900 var 3 desember. http://www.lailanc.no/nar-pa-aret-ble-folketellingene-talt-opp/

tusen takk!

Gamle DA http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sogndaap&gardpostnr=34798&merk=34798#ovre

I "gamle dagar" var "Frue" gjævare - så spørs det om 1857 er gammalt nok... https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=madamme https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=frue

I avisa «Inntrøndelagen» blir det 20. mars 1924 lyst for disse to. De ble viet 25. april samme år SAT, Stod sokneprestkontor, I/I1/I1a/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1923-1932, s. 44 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711511230041

De første barna ble døpt i Stavanger, men det var kanskje før han ble legpredikant.

På gravminner sto det at Johannes var gravlagt 17.02.1977. Fant dette:

Samme dåp,fra klokkerboken. Nr 144 https://media.digitalarkivet.no/view/8656/149

Bingo. (Dobbeltklikk på lenken) http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2958104

Ja, det er riktig.

Dag, skuespillerinne Sofie Parelius er ein slektning av meg.

Om me no ser på borna til Arne Østenson og kona Susanna Larsdtr. så er det jo mange år mellom Lars f. 1871 i Luster og Anna Sofie f. 1886 i Vardø - ja, faktisk heile 15 år. Då er det vel gjerne ikkje heilt usannsynleg at det òg finst nokre søsken i mellom desse to? Eller?

Her er giftermålet i 1784: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603470561

Tusen takk Anne-Lise! Du har løst gåten, veldig flott. Jeg fant flere barn av 'Siver Tores' og 'Marit Jonsd' Ruste i de digitalisert kirkebøkene for Lesja. Og Ruste i Dovre har blitt til Rustad i Oppdal, det er klart det er samme gardsnavnet.

Lenken viser "Not found"

Gård nr. 31 Ruste i Dovre sogn: http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Gårder_i_Dovre_sogn

6 myndige tilstedeværende børn hvoraf 1 sindsvag. 4 hersteds og 2 i Amerika. Eier hus og tomter.

Jeg fant en dåp 6. mars 1799 på Dovre som kan være ditt par som døper en Ole. Hedmark, Oppland fylke, Dovre, Lesjaskog, Lesja, Øvre Folldal i Lesja, Ministerialbok nr. 3 (1777-1819), Kronologisk liste 1799, Side 522-523 Permanent bilde-ID: kb20070603470733 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603470733 (Sjette linje under overskriften fra 6. mars. Venstre side) Siver Thoresen Rustes og Marith Joensdatters søn, Ole, født 26. februar. Faddere: Hans Sivertsen Svendsgaard, Peder Christophersen Wigerudst, Ole Tostensen Skjælle, Kari Hansdatter Høye og Sigri Hansdatter Killi.

Hvis du ser på konfirmasjonen til Gina som Ann-Maey postet Vil du se at gårdsnavn og eie er brukt flere steder i kirkeboken. Presten hadde vel ikke alltid oversikt over husmannsplassene.

Tror endelig jeg har funnet familien i ft 1891. Tellekrets 9 - nordre og søndre Moen. Her kaller de plassen Risendal, men folka stemmer. RA, Folketelling 1891 for 0534 Gran herred, 1891, s. 4266 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061011172840

Skibstømmermand Hans Andersen og hustru Maren Christine Isaksd. af østre Porsgrund Faddere: Kone Kari/Karen Olsd., Karen Enersd., Harald Andersen Skilbred, Anders Jensen Uhlefos, Niels Olsen Braaten, Isach Nielsen, Marcus Andersen Laugmandsgaarden

Det kan nok være slik ja. Men ofte virket det nok som det var viktigere å skrive hvem plassen hørte til under enn hva som var plassens navn.

Eie (f.eks. Almseie) etter ett gårdsnavn ble brukt om husmannplasser hvor jorda var eid av gården, men hvor man ikke var sikker på plassnavnet. Så Risenfald kan være det samme som Almseie.

Det står nok Hustruen - ikke Husfruen !

Jeg leser det som : Drik Aarsag og Jalousi med Husfruen.

Jeg har slekt fra Oppdal, som opprinnelig (i 1836) kom fra Bottem i Lesja og her går navnene Tore og Syver (med variasjoner) igjen. Kan flyttelister eller kirkebøkene for Lesja være nyttige å se på?

Kanskje det står noe i dødsfallprotokollen, hvis du finner den? DTH

Takk for det.

Thone Aanundsdat. 60 Helle. 29 July 1861. H. Nr 39 https://media.digitalarkivet.no/view/836/144

Siden ingen annen har svart ennå: Jeg er enig med deg i at det ser ut som om navnet på den mannlige halvparten er Lars Larsen. Men om det står urmager der... Jeg ser at håndskriften mangler tegn over u og at skriveren er lite påpasselig med å lukke o'ene sine, og den nederste delen av bokstavene ra linjen over har en tendens til å ligge under deler av bokstavene på linjen unde, så den er ikke spesielt enkel å tyde. Et eller annet sted må navnet til kvinnen stå, og de kråketærne som kan likne på urmager kan også leses som "oc Marite" eller "oc Marte" eller "oc Marie", og fortsette Erichsdatter. Jeg har sammenliknet skriften med den siste registreringen på høyre side, hvor formularet mannens navn, oc og kvinnens navn også er brukt. Ann. 1720 14. Oct for Lars Larsen oc Marte Erichs datter ... Jeg tipper at forlovelsesvitnene heter Jon Jonsen (trolig gårdsnavn jeg ikke klarer lese) og Tyge Olsen (trolig gårdsnavn, kan godt være det samme som det forrige.) Det er også en mulighet fror at det jeg ikke klarer å lese her er yrkestitlene deres, slik som ved siste registrering på høyre side. Mannen ser ikke ut til å ha verken gårdsnavn eller yrkestittel eller blr titulert som Hr., Sr,

Jeg har 9 av 16 tippoldeforeldre fra (nordre) Sunnmøre, og jeg er gjennomsnittlig 7-9-menning med alle andre som har sine aner fra det området (eller nærmere om det faktisk er slekten). Om vi tar DNA-tester og så leter etter felles aner så får vi antagelig treff og finner felles aner. Om vi ikke tar DNA-tester og så leter etter felles aner så finner vi nok felles aner da også. Når jeg da har treff med noen på autosomal DNA-test, og vi finner ut at vi har felles aner i området; hvordan kan vi vite hvilke av de mange felles anepar vi har felles DNA fra, for ikke å si hvilke av de ukjente aner fra 7 til 12 generasjoner man kunne ha felles DNA fra? Hvor mange av treffene har komplett og verifsert anetre i over 7 generasjoner og opp til 10 eller 12? Autosomaltester blir vanligvis overtolket. Systematisk bruk av Y-DNA og mtDNA kommer man mye lenger med i seriøs slektsforskning.

Har du sjekket i Finn kilde: sjømannsruller og militære ruller? Eller kanskje dette er til hjelp http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Grenader

Hjarteleg takk til Renathe-Johanne og Torbjørn for nye innlegg! E-post er send vedrørande den amerikanske 1880-teljingi. Elles er tydeleg prestegjeldi i Sogn mellom dei som let venta på seg i 1875-teljingi, ogso hjå RHD. Det er mykje arbeid å bla seg igjennom til dømes Luster... Ein ny kjempetakk for innspel. Eg gler meg til endeleg å få «styr» på 1880-taljingi frå USA!

Hjarteleg takk til Jon for attendemelding! Eg fryktar nok for at du kan ha rett med omsyn til folks lyst til å vera med på dugnadsinnsats av dette slaget, men det kjem vel òg litt an på interessen. For fleire år sidan prøvde eg å setja i gong ein dugnad for registrering av gravferder i Lærdal fram til 1752, og eg sat mange timer med avskriving og registrering av kyrkjebøker, men eg fekk ingen med meg på den dugnaden! So eg forstår skepsisen din, Jon! Eg vil tru at mange av dei som verkeleg er interesserte i utvandringsforsking sikkert godt kan tenkja seg å delta, men for meg ville det klart vera ein stor fordel om ein større organisasjon stod for denne dugnaden. Som du veit, bur eg i Tyskland, og eg har dessutan helsemessige innskrenkingar som gjer det vanskeleg for meg å administrera protokollar etc. herifrå. Difor er alle protokollane samla i Hallingdal, so dei skal vera lett tilgjengelege. Eg trur me skal venta litt og sjå kva som skjer vidare. Kanskje kjem det brått ei løysing på bordet som alle kan nyta godt av... Men skulle dette ikkje skje, er det jo ikkje verre enn at eg får syta for å henta protokollane til Tyskland og gjera grunnarbeidet (databaseoppdateringi) sjølv, for er opplysningane først inntasta, er det jo so mykje enklare... Men dette vil ikkje skje før bygdebøkene for Luster er ferdige. Og eg kan forsikra deg om at noki hengekøye med solbrillar vert ikkje kjøpte på denne kanten so lenge eg er i stand til å bruka hovudet til noko vettugt! Eg kan fortelja deg, Jon, at sidan eg tok til med ættegransking for 50 år sidan har eg aldri hatt høve til å kjeda meg! Uansett, eg er den fødde optimist, og eg vonar framleis på positive attendemeldingar!

Eneste måten å vite om hvor segmentet er fra er å få testet systematisk sine slektninger, for å se hvilken del av treet segmentet må komme fra. (segmenter=fragmenter av autosomalt-DNA fra sine forfedre). Det vil si at man må få testet søskenbarn, tremenninger og eldre slektninger. Har man da funnet at segmentet deles med en tremenning, så bør segmentet komme fra deres felles forfedre, det er nå det blir vanskeligere, da det er tilnærmet over 99% sannsynlighet for at man i det hele tatt deler noe DNA med sin tremenning, så går sannsynligheten drastisk ned lenger ut: https://isogg.org/wiki/Cousin_statistics i tillegg er det helt tilfeldig hvilke segmenter dine slektninger har arvet og det er derfor vanskeligere å finne disse felles segmentene jo lenger ut man kommer. Man skal heller ikke så langt tilbake i tid før man gjennomsnittlig deler mindre enn 1% DNA med en av sine aner: http://dgmweb.net/Ancillary/OnE/NumberAncestors.html problemet der er jo at det er helt tilfeldig hvilke segmenter du arver gjennom dine foreldre (som du alltid har 50% fra), så vil det være svært mange forfedre du ikke har arvet noe fra i det hele tatt etter noen generasjoner. Foreksempel vil du dele svært varierende andel DNA med dine oldeforeldre 6,22%-19,92% og den forskjellen øker til neste generasjon.. Det betyr at man kan ha arvet DNA-segmenter 10-12 generasjoner tilbake, men sannsynligheten for at du ikke har noe DNA delt med en utvalgt ane så langt tilbake er 57%-73,5% og da skal det svært mye til for å kunne bruke autosomalt DNA for å bevise at det er akkurat den slektslinjen som deles.

Jeg blir ikke imponert over denne typen slektsrekker. Hvis du ikke kan kildebelegge hvert enkelt ledd er en slik rekke verdiløs. Og som det er sagt tidligere i denne tråden (og mange andre ganger): Det er den som framsetter en slik rekke som må godtgjøre, med henvisning til originalkilder, at den er troverdig. Har du ingen kilder å vise til, er det hele bare svada.