Toppliste

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Du er heilt inne i gråsona for kva ein med visse kan vente å finne når ein er tilbake til midten av 1700-talet. Som du kanskje har sett manglar kyrkjebøkene for perioden 1736–1757 for Tinn. Din kandidat kan vera døypt da, trass i oppgjeven alder til 40 år i 1801. Kyrkjeboka som går frå 1757 og framover er transkribert, men ikkje av meg, så eg har ikkje boka "under huda". Eg torer derfor ikkje å seia noko om kvaliteten på kyrkjebokføringa, d.vs. om alle kyrkjelege handlingar faktisk er innførte. Eg har lita tru på at Jørgensson blir Jonsson.

Ja fant det akkurat ut, hadde ikke sjekket enda, fant FT 1885 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053251006784

Mange takk for opplys. om Berit Haaversdtr. forfedre. Nils Olson`s forfedre var kanskje ikkje lett.Må prøve leite i bygdeboka etter en Ola/Ole med en son Nils som passer inn i tiden. Helsing Hans.

For ordens skyld: Det ble utliknet flere ekstraskatter i 1711. Skoskatten er muligens den mest kjente av disse, men den var bare én av flere, og det er ikke skoskatten som det her er lenket til. Les mer på Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Ekstraskattene_av_21._februar_1711

Samme vielse,fra klokkerboken. Nr 12. https://media.digitalarkivet.no/view/7456/83

Ungkarl og Matros Johan Christian Michaelsen,23,og Pigen Anne Cathrine Andersdtr,27, giftet seg 21 sept 1851. Nr 12 https://media.digitalarkivet.no/view/375/158

Jeg leser det slik: No. 23: Konen Bergitte Marie Johannesen Riisnæs som idag er indlagt paa Sygehuset for Urethritis har forklaret: at hun er 32 Aar gammel og født i Skudevigen af Bager Martinus Pedersen og Hustru Alette Christine, der Begge ere døde - Førstnævnte for 3 Aar siden og Sidstnævnte, medens Angjældende var paa sit 5te Aar. Angjældendes Stedmoder Johanne Christi- ne Pedersen lever som Enke paa Smaa Mar- keveien. Confirmeret 14-15 Aar gl. i Korskirken af Sognepræst Birkeland. I Februar 1871 blev Angjældende her i Byen gift med Dixelmand Lasse Johannesen Riisnæs som var flyttet sammen med hende ved Miche- ls Tider 1870 i hendes Logis hos Mosteren Bergitte Teiland i Skudevigen, hvor de boede til Paaske 1871; derfra flyttede de til Mdm. An- dersen, i et Huus tæt ved Teilands, hvor de boede 1/2 Aar til Michaeli 1871; derpaa hos Høker Vindern paa Stulen(?) 1/2 Aar til Paa- ske 1872; saa hos Konen Larsine ("Guldfisken") paa Engen 1 Aar til Paaske 1873, i hvilken Tid hendes Mand gjorde en Tour til Nord- land og hun som Opvartningspige en Do. med Dampskibet "Saga", Kptn Kas, medens Leilig- heden hos Larsens hele Tiden stod for deres Reg- ning og virkelig ogsaa af Angjæld. blev betalt.. Michaeli er det samme som Mikkelsmess, dvs. 29. september

#39: jeg lurer på om det står Aslaeie på foreldrene til Maren, døpt 1816 og i 1817 (Aslae Eie). Det er en gård Asla (Aslae) i Ringsaker.

Dåpen til Emilie Caroline,fra klokkerboken. Nr 45. https://media.digitalarkivet.no/view/7457/41?indexing=

Jeg får bare til brokker. Første linje under navnet mener jeg starter "som idag er indlagt..." (selv om jeg assosierer innlagt med sykehus) "...at hun er 32 år gammel og født" "i Skudevegen [Skudevigen?] af bager Martinius Pedersen" "og hustru Alettte Christine der Begge ere døde" "... for 3 år siden ..." "... sit 5. år" "... Johanne Christin-" "ne Pedersen [eller Petersen] ..." "...Confirmered 14-15 aar gl i " "Korskirken af Sognepræst Beskeland(?)." "I februar 1871 ... i Byen gift" "med ...mand Lasse Johannesen Risnæs(?)" "som ... flyttet sammen med ...." "... i 1870 ... " "Bergitte Teilann i Skudevigen(?) hvor de boede " "... 1871 derfra flyttede de .. Mdame And-" "ersen ... i et... Teiland ..." "... 1/2 aar til Michaeli 1871, derpaa ..." "Frøken [Vindem/Vindern?] ... 1/2 aar..." Hvis Birgitte Marie var 32 i 1877 må hun ha vært født ca. 1845. Birgitte Marie var hos Bergitte Teilann rundt 1870. Jeg klarer ikke å lese noe om slektskapsforhold mellom Birgitte Marie og Bergitte Teilann. I linjen over står det noe som kan likne på Mosteren, men siden Moster også er et stedsnavn i området, holder jeg en knapp på at det ikke dreier seg om en tante på morssiden. Den https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052984001479 Bergitte Kristoffer Monsen Teilgand, fosterbarn på Mæhle, som skulle være født 1877 var altså trolig av en annen generasjon, i forhold til den Bergitte Teilann som er nevnt i hjemstavnsprotokollen.

Jeg leser "Pigen Inger Olsd Opsahl Mora udlagde som Barnefader Ungkarl Hans Hansen Kaaderud".

Det er skifte etter Maren og ektemannen i 1794, men navnene er skrevet feil på begge. Anders Mikkelsen døde i 1791. Han er i skifte oppført som Christophersen. Maren har blitt til Marrit i skifte. Skiftet ble vel holdt etter at hun også var død, altså døde hun vel ca 1794. https://media.digitalarkivet.no/view/24900/15 Vefsn bygdebok, særbind 7B, har i en fotnote også kommentert feilskrivingen av navn. Opplysningene om barna stemmer jo, og det er ingen andre på Sjåmoen dette kunne passe på.

Skudd i blinde: 27.03.1859 har ekteparet Even Knudsen og Marthe Fredriksdatter sønnen Even til dåpen i Ringsaker. Det står i parentes at de er bosatt på Lille-Ringsakereie - se nr. 55 Hedmark fylke, Ringsaker, Brøttum, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 9 (1850-1860), Fødte og døpte 1859, Side 74 https://media.digitalarkivet.no/view/8843/78 Marthe og Even gifter seg i Ringsaker i 1847 - se nr. 4: Hedmark fylke, Ringsaker, Brøttum, Veldre i Ringsaker, Ministerialbok nr. 8 (1837-1850), Viede 1847, Side 381 https://media.digitalarkivet.no/view/6013/340

29. september 1844 gifter en Lars Hansen Balke/Balkeie seg i Løten: Hedmark fylke, Løten i Løten, Ministerialbok nr. 6 (1832-1849), Viede 1844, Side 450-451 https://media.digitalarkivet.no/view/9100/223 Hedmark fylke, Løten i Løten, Klokkerbok nr. 2 (1832-1850), Viede 1844, Side 443-444 https://media.digitalarkivet.no/view/9097/223 Lars Hansen er sønn av Hans Jonsen og 24 år gammel ved giftermålet, født ca. 1820.

Legger for ordens skyld inn dåpen til Susanne: Kirkeboka: https://media.digitalarkivet.no/view/9100/92 Klokkerboka: Hedmark fylke, Løten i Løten, Klokkerbok nr. 2 (1832-1850), Fødte og døpte 1843, Side 165-166 https://media.digitalarkivet.no/view/9097/87 Barnefaren står som Lars Hansen Balke i klokkerboka.

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036400001675 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0416&kenr=003&bnr=0008&lnr=00 Tellingsår: 1910 Kommune: Romedal Kommunenummer: 0416 Navn på bosted: Galgum søndre Antall personer registrert på bostedet: 12. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Emil Bryhn hf g Gaardbruker, selveier 05.12.1863 t Helene Bryhn hm g Gaardbrukerkone 15.05.1862 t Laurits Emils. s ug Søn 07.10.1895 t Nikolai Emils. s ug Søn 19.03.1897 t Elisabeth Emilsd. d ug Datter 28.02.1902 t Andrea Lykset tj ug Husholderske 13.08.1876 Furnes Petra Kristiansd. tj ug Kokke 09.09.1891 t Pernille Gundersd. tj ug Budeie 07.02.1884 t Lina Petters. tj ug Budeie 23.10.1883 Ringsaker Hans Kojen tj g Staldkar 1845 t Severin Severins. tj ug Jordbruksarbeider 11.12.1881 Vaaler Torvald Anders. tj ug Arbeider ved jordbruk 11.09.1895 t

https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001441618 Dette har du vel fra før, men her er Susanna i folketellingen 1891, Ringsaker, tellingskrets 8, husliste nr. 36 - bosted: "Kindlihagen": RA, Folketelling 1891 for 0412 Ringsaker herred, 1891, s. 4676 https://media.digitalarkivet.no/view/52725/4676

Elise og barna kaller seg Fjeldheim ved ankomst til Canada. https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-6138-12?i=5&cc=1823240 Familien ser ut til å ha bosatt seg i Nipissing Ontario. Finner de der i census 1921. Anton Fjeldheim døde i 1955 https://www.findagrave.com/memorial/179392348

Mine oldeforeldre fra tre litt ulike landsdeler - både fjell, skog, kyst og fjord: 1/8 Tynset, Hedmark. 1/8 Trysil, Hedmark. 1/4 Hitra, Trøndelag. 3/8 Osterøy, Hordaland. 1/8 Lindås, Hordaland. Hitra og Osterøy er hhv. største og nest største øy i Sør-Norge. Litt lenger tilbake sprer linjene seg til en del flere kommuner, for det meste i Hedmark, Trøndelag og Hordaland inkl. noen innslag av innvandrede slekter (flere hundre år siden).

Og for å hjelpe deg litt på vei. (Selv om det er i feil forum). Iflg. FT1801 er Amund født i 1757. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058227001597 I bygdeboken for Nes i Akershus bind 1 side 444 (Gården Skøyen) finnes det en Amund med far Halvor født i 1757. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070106208

Omtrent slik: Dragon og ungkarl Amund Halvorsen Skøyen af Næss (?) præstegield og enken Anne Kathrine Johannesd. Randby d. 6 julii paa gaarden Randby Kongelig (?) egteskabs bevilgning uden foregaaende tillysning og tillysning av Prædikestoelen Hr general major W. Kroghens gifte attest Hr Prov(s)ten Haurids (?) præsteattest Cautionister Halvor Norby, Christen Braarud (?)

Hosanger, Hordaland Os, Hordaland Fana, Hordaland Fana, Hordaland Skudenes, Rogaland Skudenes, Rogaland Haugesund, Rogaland Avaldsnes, Rogaland Født i tidsrommet 1847-1870.

Jeg vil på vegne av styret og webredaksjonen (meg) takke så mye for et svært godt bidrag til Agders slektshistorie. Det er spesielt gledelig å motta et slikt arbeid når det supplerer et allerede godt gjennomført prosjekt for perioden 1500-1560. Jeg har valgt å samle også Tore Vigerust sine sider om bybefolkningen i Agder under samme portal (alle sidene er ikke overført ennå, men det jobbes med) og jeg har også en annen bidragsyter som jeg etterhvert skal få publisert litt fra. Foreløpig er det kun Oslo og Agder som har slike kildeportaler, mens resten er mer spredt på andre kategorier http://www.genealogi.no/tematisk-for-alle/ Takker også for mye gode og kildebelagte rettelser, nå drar jeg straks i juleselskap, så får jeg prøve å få tid til å publisere det siste før nyttår og rettelsene kommer vel da samlet kanskje på nyåret. God jul alle sammen! Hilsen oss i Norsk Slektshistorisk Forening

Oldeforeldre: 1/4 Arna (Hordaland) 3/8 Osterøy (Hordaland) 1/8 Naustdal (Sogn og Fjordane) 1/4 Meland (Hordaland) Og for å visa kor kotreist slekta mi er, så kan eg kopiera for tipp-oldeforeldra: 1/4 Arna (Hordaland) 3/8 Osterøy (Hordaland) 1/8 Naustdal (Sogn og Fjordane) 1/4 Meland (Hordaland) God jul!