Toppliste

Dansk far, norsk mor. Fornøyelig minneord: https://www.3newsnow.com/news/local-news/norfolk-man-101-has-hilarious-obituary (Fra 28. september 2018.) DTH

No «følger» i emnet mitt, Anne-Lise ! Og no har eg lært å finna ein svensk ö ! Tru det eller ei. Det er nok ikkje I-padden min som er treg, det er nok meg ! Atter takk !

ö

Hjarteleg takk til Torbjørn og Ann-Mary for spennande og oppklarande innlegg! Eg fann ikkje dette dødsfallet då eg leitte etter det i aftes, men no er biografien for Sigvald komplett, og eg takkar på ny for framifrå bistand! Problemet er løyst!

Legger inn vielsen fra klokkerboka SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1855-1872, s. 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101060116 Oline født10/10 1844 døpt 8/12 1844 SAO, Gamlebyen prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1829-1849, s. 100 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061109010411

Daniel Knudsen sel Elvigen i Nordrehougs prestegjeld til Ole Eriksen Midtskoven og Iver Gulbrandsen Bjerke for 700 spd. Men det er rett som du skriv, at nederst har sekretæren på sorenskrivarkontoret surra med rekkefølga med seljar og kjøpar. 🙂

Men jamen trur eg det var rett likevel....... Nils Hansen Tøsdal fødd 4. februar 1842 – døypt 19. februar 1842 – nr 28: SAB, Os sokneprestembete*, Ministerialbok nr. A 15, 1839-1851, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514680468 Det var nok mora sitt mellomnavn Kristina (?) som forvirra meg - eg trudde det var einaste førenamn. Men det står Marta. Jaja - sånn kan det gå!

Mange takk for hjelpen!! Hvordan klarte du å tyde den siste kirkeboken?? mvh Ole-Chr. Rustan

Takker 🙂

Terje E. Skrolsvik: Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907 Digitalpensjonatet, Digitalarkivet http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=bgrodem Det er bare 19-33c som er rodeadressen. Denne lenken bruker en til å regne om til gateadresse. Skriv først inn rodenummeret og deretter 33c på husnummer= Rode Husnr. Gate Gatenr 2349 19 33C KONG OSCARS GATE 28

Legg for ordens skyld inn dåpen til sønnen Jens Christian også: Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 2 (1792-1812), Fødte og døpte 1801, Side 238-239 Permanent bilde-ID: kb20061010050016 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061010050016 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061010050016.jpg

Ja det er mange ukeblader. Får snakke litt med min svoger om dette, det er han det handler om. Da gjenstår det noen av disse er villig til å lete, for det er nok ikke skannet/ digitalisert vil jeg tro. Får vil napp skal du få høre fra meg Ann-Mary. Takk for tips

I matrikkelen 1723 dukker Ole Halvardsen opp under Kvåle, og så vidt jeg kan se, er han den eneste Ole her...! Legger inn sidene som gjelder Kvåle: Sogn og Fjordane fylke, Indre Sogn, Matrikkel nr. 144 (1723-1723), Protokollside, Side 104 Permanent bilde-ID: ma20090819650329 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650329 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819650329.jpg Sogn og Fjordane fylke, Indre Sogn, Matrikkel nr. 144 (1723-1723), Protokollside, Side 105 Permanent bilde-ID: ma20090819650330 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650330 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819650330.jpg Sogn og Fjordane fylke, Indre Sogn, Matrikkel nr. 144 (1723-1723), Protokollside, Side 106 Permanent bilde-ID: ma20090819650331 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819650331 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ma20090819650331.jpg

Skudd i blinde: Det ser ut som det er en Ole Andersen med hustru og tre barn på "Qvale" i 1711, men har jo ingen garanti for at denne Ole har noe med Anders Olsen å gjøre...! Sogn og Fjordane fylke, Sogn, Fogderegnskap nr. 3317 (1711-1711), Dokumentside, Side 263 Permanent bilde-ID: rk10081307021265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081307021265 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rk10081307021265.jpg

Her er vel Anders Olsen i Ekstraskatt for Sogndal januar 1763 - uten at det sier så mye om hans bakgrunn. Sønnen Ole, som er over 12 år, er nevnt av barna: Sogn og Fjordane fylke, Sogn, Ekstraskatt nr. 3418 (1762-1769), Dokumentside, Side 20 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051111030023

For det første, det har aldri eksistert noe ”St. Margaretas prebende” på Sunnmøre. Det hjelper lite at termen er benyttet i samtidige skrivelser fra kongens kanselli på 1600-tallet (i NRR, se under). Det er som antydet av Ivar ovenfor snarere snakk om Margaretakirken (St. Margaretas kirke) i Borgund, og inntekten som lå til denne kirken. Sunnmøre lå som kjent til Nidaros bispedømme, fra middelalderen og frem til 1622, da landskapet ble overført til Bergen bispedømme. Derimot vedvarte kallsretten som Domkapitlet i Trondheim hadde til de to kannikedømene på Sunnmøre, Borgund og Herøy. Dette kom til å skape ikke så rent lite virak for lensherren ved Bergenhus, som ved overføringen av Sunnmøre til Bergen bispedømme i 1622, også trodde seg å inneha kallsretten (pva. Kongen) også til de to gjeldene Borgund og Herøy. En prebende var kort og godt en samling jordegods knyttet til en av domkirkene i Norge i middelalderen, samt til de to (kanskje og ved et par kapeller til) kongelige kapellene, Mariakirken i Oslo og Apostelskirken i Bergen. Frittstående prebender ved sognekirkene i Norge eksisterte mao ikke i middelalderen. Prebendene var alle knyttet til domkirkene og de kongelige kapellene. Prebender ble benyttet som (delvis) avlønning for den Kannik som til en hver tid innehadde det samme prebende. En komplett oversikt over prebendene ved Domkirken i Trondheim finnes fra om lag 1558, og viser at det på dette tidpunktet var 30 prebender ved domkirken. (Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, (NRJ) bind V, (1972), s. 363ff). En oversikt hos Schøning: Domkirken.. (1762), s. 235ff, teller imidlertid 29 prebender (Jfr. Dahl, S.T. Geistligheten.. 1999, s. 9). Noe utdypende om prebender finnes ellers i KLNM, bind 13: (Inger, Gøran: Prebende, i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bind 13 : Ormer-regnbue, (1968), 416 ff.). https://www.nb.no/items/4b47dfe96e372d7948926b153d057dc7?page=219&searchText=kulturhistorisk%20leksikon Når det så gjelder Margaretakirken i Borgund, så var denne nedbrudt ned en gang før 1587 (NRR, se nedenfor). Forruten lokalhistorisk litteratur, som allerede referert til ovenfor av Ivar, så finner en noen opplysninger om denne kirken hos f. eks Dietrichson (1888) og Brendalsmo (2016). (Dietrichson, L.: Sammenlignende fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden (1888), s. 94). (Brendalsmo, Jan: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke (2016), s. 21). Margaretakirkens jordegods og inntekter ble bortforlent (som så mange andre kirkelige jordegods) til både verdslige og geistlige i tiden etter reformasjonen. Det finnes ellers mange eksempler på slike forleninger hos Dybdahl(1989). (Dybdahl, Audun: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag, 1989). Fra Norske Rigsregistranter, kan en følge forleningene av Margaretakirken i Borgund fra 1587 og fremover. Beleggene er følgende: K. Maj.s Fundats, at hvis Rente, som gaves af St. Margaretæ Kirke udi Borgund og St. Margaretæ Kirke udi Alstahaug Prestegjeld paa Helgeland, som nu er øde, skulle heretter forvendes til Hjælp at holde to Personer med af Throndhj ems Skole til Studering Fr. 11. G. a. v., efterat vi komme udi Forfaring, at St. Margaretæ Kirke udi Borgund paa Søndmøre og St. Margaretæ Kirke i Alstahaug Prestegjeld paa Helgeland nogen Tid siden forleden ere afbrudt og Sognefolket forviist til et andet Sogn at søge Kirke, da paa det forne de øde Kirkers Rente maa komme Gud til Ære og Menigheden til Bedste, have vi for godt anseet og bevilget og hermed det ogsaa ville forordnet og hinderet have, at forne to Kirkers Rente maa og skal oppebæres afhvilken Person, som vor Embedsmand paa vor Gaard udi Throndhjem og Superintendenten udi Throndhjems Stift dertil fuldmægtiggjør, og forvendes til Hjælp at holde to Personer med af Throndhjems Skole, som findes skikkelige og ere bekvemme til Studering paa Universiteter udi vor Kjøbsted Kjøbenhavn eller andensteds uden Riget efter Leiligheden. Og skal vor Lensmand paa vor Gaard udi Throndhjem, som nu er eller heretter kommendes vorder, og Superintendenten udi Throndhjerns Stift foric Rente til den Brug og ingen anden annamme og anvende lade. Og skulle de udvælge de Personer, samme Hjælp skulle nyde, som ere bekvemme til at skikkes paa Universiteter og er god Forhaabning om at kunne tidi Fremtiden blive Kirke og Skole tjenlig, hvortil samme Personer, som denne Hjælp skulle nyde, skulle dennem tilbørligen forpligte, at denne Rente og vor naadigste Forordning ikke skulle komme udi nogen Misbrug, og herom udi alle Maader skikke og forordne, som de ville forsvare. Cum claus. consv. et inhib. sol. Skanderborg 26 Marts 1587. R. 592. Afskr. 111. 520. (NRR II, s. 700f.) (26. Mars 1587) Hr. Patrick Dideriksson fikk brev på bla. ”D. Margaretæ Kirkes Rente paa Søndmøre” (NRR III, s. 400) (11. desember 1595) Anfinn Olafssøn fik Brev paa Renten af St. Margaretæ Kirke paa Søndmøre, emeden og al den Stund han er in studiis. Kjøbenhavn 3 jui 1596. R. II. 282. Afskr. V. 245. (Uddr.) (NRR III, s. 426) (3. juli 1596) Jørgen Henrikssøn (Staur ?) fik Brev aarligen at maa lade oppebære hvis aarlige Rente, som gives til ST. Margaretæ Kirke paa Søndmøre, eftersom Anfinn Olafssøn den til des før ham oppebaaret haver, og den at nyde, imedens og al den Stund han er in studiis. Kjøbenhavn 25 April 1597. R. III. 44. Afskr. VI. 440. (Uddr.) (NRR III, s. 485) (25. April1597) Johannes Laurentii Blix fik Forleningsbrev paa St. Margareta kirkes Rente paa Søndmøre at neholde, saalænge han in studiis verserendes vorder og fremdeles, ad gratiam. Kjøbenhavn 15 April 1608. R. III. 313. Afskr. VI. 662. (NRR IV, s. 250) (1608) En ung Person udi Throndlijem ved Navn Christen Heggelund, barnefødt der sammesteds, om hvilken skal være god Forhaabning udi boglige Kunster sig at ville forfremme, lik Benaadhig at maa bekomme og nyde Margarete Rente p aa Søndmøre til sine Studia at continuere og fortsætte, til videreßesked etc. Kjøbenhavn 2 December 1619. R. IV. 80. Afskr. VII. 46. (NRR V, s. 51) (1619). Hr. Jonas Anderssøn fik Bevilling paa St. Margaretæ Præbende. C.IV. G. A.v., at vi naadigst have bevilget og tilladt saa og nu med dette vort aabne Brev bevilge og tillade, at os elskelige Hr. Jonas Anderssøn, vor Skibsprest, maa oppeberge Renten af St. Margaretæ Præbende paa Søndmøre, som Hr. Christen Hegelund hidindtil haver været medforlent, og samme Præbende med des tilliggendes Rente og Rettighed nyde, bruge og beholde ad gratiam. Cum inib. Sol. Kjøbenhavn 5 januar 1630. R. IV. 518. Afskr. VII. 277. (Conc. I Rigsarkivet) (NRR VI, s. 191f.) (5. Januar 1630) Hans Thomassøn fik Brev paa St. Margaretæ præbenda paa Søndmøre. C. IV. G. a. v., at vi naadigst have bevilget og tilladt saa og med dette vort [aabne] Brev bevilge og tillade, at nærværende Hans Thomassøn, barnfød udi vor Kjøbsted Bergen, maa oppeberge Renten af St. Margaretæ præbenda paa Søndmøre i Bergenhuus Len til sine studia at continuere, som Hr. Jonas Anderssøn, forrige Skibsprest, hidindtil haver været med forlenet, og samme præbenda med des tilliggende Rente og Rettighed nyde, bruge og beholde ad gratiam, indtil saalænge vi anderledes derom tilsigendes vorder. Cum inhib. sol. Antvorskov 6 Januar 1637. R. VI. 1. (NRR VII, s. 304) (6. Januar 1637) Hr. Jonas Andersson fikk ellers i 1633 ekspetanse på Vold prestegjeld på Sunnmøre: Jens Juel fik Brev, Hr. Jonas Anderssøn anrørendes. C. IV. V. G. T. Vi bede dig og ville, at du nærværende Hr. Jonas Anderssøn til Volden Kald paa Søndmøre forhjælper saafremt samme Kald ledigt vorder og han lovligen efter Ordinantsen dertil kan fordres. Kjøbenhavn 24 April 1633. T.V. 313. Afskr. VIII. 313. (NRR VI, s. 530) (24. April 1633) Ivar har ovenfor vist til Lampe, og presten Hr. Jonas Andersson, og hans far Hr. Anders Jonsson (Lampe, bind 1 (1895), s. 176 og 200). Lampe har dessuten i sine rettelser og tillegg til bind 1 (s. 332) noen utdypende opplysninger om Hr. Jonas Andersson: — Anders Jonsssøn. Nr. 1 (Anne), gift 1) med Steindur Tharaldssøn. Nr. 3 og Nr. 5 synes at være en og samme Mand, nemlig Jonas Andersen Schonvig fra Bergen. Studerede i Greifswald, blev derfra indskrevet 2 Okt. 1626 som Student ved Kjøbenhavns Universitet, blev 1628 kaklet til Finnaas, men Valget blev for kastet, senere Feltpræst (Worms Monum., Fortale, Nyerup & Kraft 537), roses som en god Antikvar. Udgav 1633 en latinsk Oversættelse af Er. Willichius' Sørgesang over Prinds Ulrich. Lind (1889), skriver og om Hr. Jonas Andersson (død 1664), men han er her ”skjult” som Jonas Andersen Skaaning (!): 659. 1628-35. Jonas Andersen Skaaning (Sundhordlen) antoges 21. Marts 1628 og var s. A. Præst paa Hektor (M.K.). Han var en ”flittig Samler af gamle Monumenter og Runeindskrifter til Dr. Oluf Vorm”, og fik 1629 Kanslerens Anbefaling til Odense Bisp om, at Præsterne skulde være ham behjælpelige at opspore Runemindesmærker. (M.). 1630-37 havde han et Præbende paa Sundmøre, og 1633 befaledesdet, at han skulde forhjælpes til Volden Kald sammesteds, men Skibspr. Vedblev han at være til 29. Dec. 1635, da han forløvedes. (K.). Han var 12. Maj af Kongen blevet udset til Successor i Braaby-Haslev, blev Sognepræst der og døde 1664. 1629 viedes han til Skipper Bent Svendsens Datter Maren, og 1633 døbtes deres Barn Hans, da de boede i Kanikestræde. Se Levnetsløb 687 (note 1) note 1) N. Rigsr. VI, 191 og 530. VIl. 304. Sj. Tegn. XXV 418, 420. Wiberg I, 646. Kirkebg. (Lind, H(ans). D(aniel). : Kong Kristian den fjerde og hans mænd paa Bremerholm (1889), s. 420).

Fra et slektstre på Ancestry.com Verne Petersens mor er fra Rogaland: Adriane (Anna) Bentsen Øksnevad, født 16. april 1884, Fjogstad, Klepp, Rogaland. Hennes foreldre er Bent Olsen (1850-1932) og Olina Wilhelmine Bernhardine Andreasdatter (1857-1910). Ft 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052928000387

her må eg rette meg sjølv (før nokon annan gjer det): St.Margareta-kyrkja i Borgund er ikkje det vi kallar Borgund kyrkje. I mellomalderen var det minst fire kyrkjer i Borgund (i/ved kaupangen). Ved reformasjonen (iallfall etter Reformatsen 1589) var det berre Peterskyrkja som var i bruk, og nokolunde i stand; og vart til det vi kallar Borgund kyrkje. I Jordebøkene frå 1624-25 finn vi Borgund som kyrkje og prestegjeld saman med dei andre på Sunnmøre, og så godset til Margaretakyrkja for seg. St.Margaretakyrkja hadde gått ut av bruk og stod til nedfalls. I 1630-åra fekk prosten, Hans Gaas bygd ei ny arm på Peterskyrkja med stein frå Margaretakyrkja. ("Borgund og Giske I", s. 367-68 https://www.nb.no/items/9f557fc86d44e94f5647ec45bfeaac9a?page=367&searchText=borgund og giske Denne Hans Gaas var 3. generasjon i embetet (etter far Claus Gaas og farfar Niels Gantz), og hadde (ifl. bygdeboka) studert i Kjøpenhamn med inntektene av jordegodset til Margaretakyrkja som stipend kring 1620. Han vart tilsett som sokneprest og prost etter far sin 1625, så då vart nok "prebendet" ledig. Sokneprestane omtala i Lampe, her: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=739&innhaldid=25&storleik=

Fant ei Inga Marie Hansen konfirmert i Norderhov i 1906. Hun er født 27/12.1891. Foreldre er Hans Petersen og Guri Jakobsdatter. Nr. 42 her: SAKO, Norderhov kirkebøker, G/Ga/L0008: Klokkerbok nr. I 8, 1887-1912, s. 328 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102310384

Den første: d. 17. begrafvet gamle Gunder Børgen udj Opstad annexis Kirchegaard udj Børges tilliggende Geestestæd, hvortil hand ved tiende vaar berettiget. Den andre: Begravelsesdatoen er vel 5. juni? Begrafvet den lenge Qverleyliggende Enche Marit Kiøstelsdtr. Børge, 67 aar gl. i gaardens Geestestæd som hun nød ved forrig tids tiendegifning fri, oc vaar paa Sondre side.

Gulen i gammal og nytid: gards -og ættesoge. B2 – side 291: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082403065 John (Joen) Monsson, f. Indre Haugsdal i Masfjord 3/4 1840 vart gift 3/6 1866 m. Brita Rasmusdtr Bjørneklett, f. 4/1 1847 i Masfjord. Dei budde på Bjørneklett 1866 – 1879. Då kjøpte dei dette bruket (Eide i Gulen, Lnr 247 – bnr 2) og dreiv det til 1907. Brita døydde 3/3 1925, John 28/9 1934. Dei hadde borna: Rasmus f. 1/11 1868. Utv. Til Am (Seattle, Wash.) i 1893 Brita f. 9/1 1870. G. 5/7 1895 m. Erik Fuseson, f. 1872 på Hosteland. Dei budde i Indre Haugsdal, bnr. 2 Mons f. 30/8 1871. Til Usa i 1890 Aletta f. 8/3 1874. G. 8/6 1898 med Lars Ivarson Steine, f. 1870 Johannes f. 21/6 1876. Til Amerika 1904 – tilbake etter 7 år. Tok over bruket etter foreldra Marie f. 17/6 1877. G. 14/6 1905 med Jakob Nikolai Hansson Høyvik, f. 1877 Anna f. 29/5 1879. G. 21/10 1908 med Johannes Trulson Molde, f. 1880 Henrikke f. 8/7 1886. Utv. Til Am (Minnesota). Gift med Edv. Frivik (frå Vadheim). Dei hadde 5 born Her er Jon gravlagd 1934 - nr 13: SAB, Gulen Sokneprestembete, Klokkerbok nr. B 4, 1908-1936, s. 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050810030233

Denne er trukket tilbake, den skulle ikke vært publisert nå før jul. Kommer på nytt denne uken, antagelig fredag, i en avskrift fra Sør-Østerdal Slektshistorielag.

Hjertelig takk for all bistand i dette spørsmålet.Det viktigste er nå klarlagt. MVH Arve Viddal

Du seier ikkje kva tidsrom denne inntekta skulle ha vore i. Borgund kyrkje er kalla "St Margreta kyrkje". "Prebende" er (var opphaveleg) det godset m.m. som gjekk til å løne presten; også kalla prestebord (eller "mensal" = bord på latin). I dette tilfellet soknepresten i Borgund. Jordeboka 1625: https://www.digitalarkivet.no/jo10051103300125 avskrift: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/jordbok1626_prestebord.xlsx Det kan kanskje også (upresist) vere snakk om godset som høyrde til denne kyrkja. Det kom venteleg i privat eige ved kyrkjesalet i 1720-åra, og ein geistleg kan ha kjøpt det (har ikkje sjekka dette). Jordeboka frå 1624: https://www.digitalarkivet.no/jo10051103300151 avskrift her: http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/jordbok1626_Margareta.xlsx Det kan ha kome endringar i prestebordsgodset mellom 1624 og "ditt" tidspunkt; t.d. makeskifte med andre kyrkjelege gods eller med private eigarar.

Ja, vi har sett på en løsning for det, og det skal vi få til innen kort tid.

Hei Ann-Mary, Nei, det har jeg ikke. Det skal sies at jeg ikke har fokusert på dødsfallet hennes enda - fokuset har mest vært på min oldemor, Anna Theodora Røer (hun har jeg god kontroll på). Tusen takk, Anne! Jeg har slurvet i notatene mine - det står at jeg har vært gjennom klokkerboken, men der tok jeg feil. Dette stemmer jo perfekt med opplysningene jeg har så langt.

Hamar Arbeiderblad 21. juni 1950 under Eiendomssalg i Sør-Hedmark: Hamar Arbeiderblad 7. august 1958 under Dødsboauksjon: Han er også nevnt i HA 7. oktober 1932 under skatteligningen for Romedal. Oppført uten inntekt.

Takk for at du hjelper meg! Ann-Mary. Vil prøve å kontakte Allers og Norsk Ukeblad. Takk

Tusen takk for hjelpen Ann-Mary 🙂 Mvh Birgit Gordon

https://snl.no/betleri

Ja, det var dette som gjorde at eg fann han. På Familysearch er det også bilete av dødsattesten.

Det var det jeg fotograferte og la inn i 2. Glemte å legge ved lenken.

No dukka han også opp her: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N356-3WW Sjølvmord, ser det ut til. https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-6Q3S-PGZ?i=475

Guri Pedersen bodde i Storgaten 28 da hun døde.

http://www.ecclesia.no/public/user_ringerike

Carl-Henry: Thank you so much for leading me further on! This must be correct 🙂 Berit: Tusen takk for hjelpen! Jeg er enig i at den første linken er mest sannsynlig. Hun har ganske sikkert vært i tjeneste i 1801.

takk for avisartiklene, og ikke minst dødsannonsen til min oldefar, Peder. Synd man må til nasjonalbiblioteket for å lese et par av artiklene. Særlig Jeg har allerede sendt inn til arkivverket og bestilt opplysningene der. Håper det gir noe nyttig om etterkommere / pårørende Jeg har også kontaktet kirken ved gravstedet for og kanskje få opplysninger om festeordningen der, kanskje de kan gi ut noen navn for å kunne jobbe videre med. Takk for tips og hjelp så langt Mottar gjerne flere 🙂 Robert

Har ikke funnet dødsfallsprotokoll. Du kan be om å få oppgitt hva som står der. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger#!/form/0

https://www.nb.no/search?q="Guri Pedersen"&mediatype=aviser&counties=Buskerud

Fra min private database over (Ringerikske kompani 1748-1856) finner jeg han også nevnt i 1834. Tegnings liste for Ringerikske Compagnie under det Hallingdalske Musqueteer Corps for aar 1834. Legd no. Navne Gaard eller husmand søn Aar og Maaned Høide gift og børn Gaard el. Plads Opholdsted Anmerkning 38 Simen Fredriksen Vexal s:f: 19.04.1812 . . . . Ei at opspørge.

Tusen takk til Anne-Lise Hansen og Trude Nilsen for disse opplysningene 🙂

Så vidt jeg vet, har det ikke kommet nytt i saken etter at høringsfristen gikk ut. Det betyr antakelig at saken er til behandling i departementet. Høringsdokumentene, inkludert alle høringssvarene, finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsbrev-nou-20187-statistikklovutvalget/id2594975/ Det er viktig å presisere at det ikke var Regjeringens forslag som ble lagt ut på høring, men Statistikklovutvalgets rapport. Departementet behandler saken og legger forslag til ny lov fram for Stortinget. Det er ikke slik at alle persondata kan bli taushetsbelagt (til evig tid). Saken gjelder persondata innsamlet for statistiske formål.

Vielsen 11/11 1804 Dovre, nederst v. side https://www.digitalarkivet.no/kb20070603480052 Marit. FT 1801 Fant 1 mulig og 1 tvilsom. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058250004178 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058253001588

Please forgive me for answering in English - I can read Norwegian, but not write it. The place is listed as Røddølen in the 1801 census: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058250002916 Østen Jespersen lives there with his wife Marit Olsdatter and their son Jesper Østensen (who is married and has two small children), but Marit Østensdatter is not there. I guess she must have been in service (tjenestepige), like Peder Pedersen. In fact, there is a Marit Østensdatter (born 1780) listed in the 1801 census as tienestefolk at Baarkhus in Lesja: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058250004178

Det registeret som foreløpig er lagt ut, Folk på Agder 1591–1611, inneholder 5232 personposter fra til sammen 10 kilder. Opprinnelig utgjorde materialet hele 6954 separate poster, men siden en del personer nevnes i flere kilder kunne vi sammenflette mange poster. Et møysommelig arbeid der altså.