Toppliste

n refererer til punkt 5 på personseddelen, hvor gifte kvinner skulle svare ja eller nei på om de var nært beslektet med ektemannen. For Johanne Kristine Pedersen skulle punktet ikke vært utfylt, siden hun var enke. Når det likevel er gjort, er det vel et eventuelt slektskap til hennes avdøde ektemann som er lagt til grunn. Det er vanskelig å vurdere opplysningene om forsørgers livsstilling. Ut fra hva du skriver, kan man ikke utelukke at den som har fylt ut, helt eller delvis har misforstått hva som skulle fylles ut. Enhver kilde må vurderes kritisk!

Eg har vel i snart 20 år etterlyst ei oppdatering av denne databasen, og det har vore snakka om at Digitalarkivet skulle prøve å få tak i eit nytt uttrekk av data frå Domstoladministrasjonen. Kva er status for desse planane no?

På samme gravplass som John Orean er gravlagt, er en Madeline Guibord Orean gravlagt. Kanskje det er ektefellen hans? https://www.findagrave.com/memorial/189987579/madeline-orean

Opplysningene har jeg fra min nå avdøde far som igjen fikk vite dette av sin mor Astrid Alvilde. For noen år siden satt jeg håpefull på Statsarkivet i Trondheim og leste igjennom innleggelsesprotokollene ved to av sykehusene i Trondheim på den tiden min farmor Astrid Alvilde ble født. Jeg rakk ikke det tredje og siste, men får vel ta en tur.... Jeg har for øvrig kontakt med en spesialist (ved Samien Sitje i Snåsa) på samiske slekter inkludert de svenske. Samene hadde betydelig trafikk på tvers av grensene fram til århundreskiftet 1900 (sånn ca).

Skjønner. Har prøvd meg litt fram her og det virker som om din link gir mer stabile og pålitelige resultat enn den nye inngangen om man velger geografisk begrensning. Om man bruker fritekst, derimot, får jeg også der kirkebøkene for Stamnes.

Søkte kun på Alstahaug i søkefeltet "Fritekstsøk" Valgte ikke fylke o.s.v.. https://media.digitalarkivet.no/kb/browse

Det kan tenkes at Hjemmefront-museet i Oslo kan formidle en kildeoversikt. Likeså de alltid positive medarbeiderne på Regionalt Krigshistorisk Formidlingssenter på Moelv, - selv om problematikken her det ligger utenfor deres geografiske område. IM

Turid, Da er forskningsstatus den samme i 2019, som den var i henholdsvis 2003 og 2008 (den lenkede debattråden #15508). Den foreliggende litteratur (Reintons og Bakliens utgivelser) har ingen bevis for at Enge(l)bret Lavranssons faktisk hadde etterkommere. Utgangspunktet synes å være eierskapet til 16 løbbol i Nos anskaffet i 1493. Dette er så koblet med senere eierskap, som først later til å være kildebelagt i 1632. Jeg ser at jeg i den lenkede debatten (inlegg #26) ga Ottar Solberg noe motbør på slutninger rundt formuleringen '...Engilbricth Laffrenzson och hans erwingga...' fra 1493. Dette hviler fortsatt på erkjennelsen om at alle har arvinger, men disse trenger ikke nødvendigvis være livsarvinger. Som det også kan ses av debatten ble deltakerne, da de av deltakerne som mente seg å være etterkommere av Engelbret Lavransson, utfordret av Jens Petter Nielsen til å bevise dette (innlegg #15, 29. oktober 2004), hvor han drøye 3 år senere (innlegg #24, 25. februar 2008), kunne konstatere at ingen hadde følt seg kallet til å gjøre nettopp dette. Idet det er gått ytterligere 11 år, så er situsjonen den samme. Vi har et knippe kilder som fra omlag 1475 frem til 1510 gir anledning til å beskrive ulike sider av Engelbret Lavranssons liv, men vi har altså ingen kilder som gir direkte bevis for at han hadde etterkommere. Inntil noen kan gjøre et stykke etterrettelig genealogisk forskningsarbeid på denne problemstillingen, så vil Engelbret Lavransson fortsatt bli stående igjen som en person som kan belegges historisk, men som da ikke har noen dokumenterbare etterkommere. Mvh Are

Fort gjort å se seg blind på navn :-)....

Jeg leser klokkerboken slik: (juni) 27. | Ungk. Ole Olsen i Lillehammer | F.v. Bergseng | 29 | Jonas Galterud Pige Kristine Olsdatter | Høstmælingen | 22 | Kjøbmand Bergseng F.p. - Sætrer Det står ikke Sætrer men Sæter ved bruden i ministerialboken da.

Takk Ann-Mary! Jeg har tilgang til NBs avismateriale, og skal ta en titt!

Jeg tror nok denne forloveren hører til det neste paret. Ifølge klokkerboken er det Jonas Galterud og Kjøbmand Bergseng som er forlovere for ditt par.

Jeg fant vielsen innført i klokkerboken for Lillehammer sogn også. Den er heldigvis litt lettere å lese. Par nr. 15 her: SAH, Fåberg prestekontor, Klokkerbok nr. 7, 1856-1891, s. 874-875 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070116610886

Ann-Mary Jeg forsøkte å slå sammen svar på 2 innlegg, men det kom ikke helt ut som det burde, beklager. Jeg har også sett at fødtsels året er feil. Tom

Ole Olsen født 1832 Brøtum, Ringsaker gift med Christine Olsdatter født 1839 i Fåberg. Første barn Ole Martinius født i 1964 i Fååberg, Lillehammer. Vet ikke om det er disse du leter etter, men det var disse jeg fant i FT-1875 for Fåberg Mvh Ellinor Simensen

Skjønner ikke helt hvordan jeg har greidd å overse den, men uansett mange takk!! 🙂

Skifte etter Christen Rasmusen far i 1765 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sk08011731&gardpostnr=182&personpostnr=1110&merk=1110#ovre

Skift etter en Nils Rasmusen som jeg tror er Christens bror og cautionist ved trolovelsen http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sk08011731&gardpostnr=362&personpostnr=2262&merk=2262#ovre

Står ikke noe mer i gravlundens eget register: https://www.green-wood.com/burial_results/index.php Gravlagt i lot 38317, section 129. Sannsynligvis står det mer på gravstøtten enn i registeret. Skal se om jeg finner en dødsnotis. DTH

Kandidaten i innlegg 18 er denne. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=emikra1&gardpostnr=82667&merk=82667#ovre

Houg, Døbt Thorer Andersen, Klækken, og Trolovede Sophie Johannesdatter sammesteds deres Berte Maria. Faddere: Hans Gulbrandsen, Gulbrand Pedersen, Haagen Holmestuens H. Anne, Anne Hansdr., Elie Pedersdr.

Jeg leser det slik: Juni 6. Houg. U.k. Thore Andersen Klækken og Pige Sofie Johannesdr. sammesteds. Caut: Even Laasby, Hans Klækken. Copulerede 27de Decemb.

Haha, endelig sjansen til å korrigere deg, Anne-Lise! :-) Magistraten ble vedtatt avviklet 1917, men opphevet 01.07.1922. Veldig mye interessant og for meg hittil ukjent info her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_magistraten.asp En mulighet er jo at det ble vurdert som en sak for overformynderiet.

Takk for svaret, og løysing 😊 Nett som du er eg og i min langt mindre erfarne skiftelesing mest vant med at heimegifte o.l. står som gjeld. Her skulle eg likevel ha fanga opp det du har beskreve. Var rett og slett for fokusert på at dei elste borna mangla, ikkje det faktiske innholdet.

Vi må prioritere hva vi skal bruke tiden på. Det er mange ulike avskrifter vi har fått inn som skal publiseres, vi bruker heller tiden på disse, enn avskrifter vi vet blir erstattet av andre.

Det er ett bilde fra mikrofilmen som er hoppet over ved indeksering, men det er et duplikat bilde av 17b-18a med starten av utlodninga, så det er greit at det er hoppet over. For øvrig ser sidetallene ut til å stemme. Løsningen finner du i forkant av utlodninga: Det ble 22 rd 15 sk igjen etter at gjelda var trukket fra, og enkemannen opplyste deretter at den gifte dattera og sønnene hver for seg tidligere hadde fått 7 rd til bryllup. Boets verdi ble etter dette delt med 7 rd til hver av de ugifte døtrene, på linje med hva deres søsken tidligere hadde fått, mens enkemannen beholdt de resterende 8 rd 15 sk. Deretter følger utlodninga av dette - legg merke til at utleggene til døtrene ikke omtales som arv, men som hjemmegifte og bryllupsutredning. I skifter i Vestfold, som jeg er mest vant med, ble hjemmegifte og bryllupsutredning til ugifte barn ført som gjeldsposter og trukket fra boets netto verdi. Hadde det vært gjort her, ville det blitt 8 rd 15 sk til deling, med 4 rd 7 1/2 sk som enkemannens boslodd og 4 rd 7 1/2 sk som barnas arv.

Personsetlane er litt uklare og kan vere retta på. Men det ser ut til at Johanne (nr. 5) , 70 år, er hovudperson og enkje, og forsørga av sonen Abreham (nr. 6), 36 år, som er fotograf - og kanskje musikar (men det er overstroke på hans seddel). Dette med "Faderen" gjev ikkje noko meining. Begger er på mellombels opphald og bur til vanleg i USA. n = "nei" (om slektskap med ektemannen - som må vere død)

Skannet side https://media.digitalarkivet.no/view/52994/56907?indexing=

De bor i Klingenberggata 20 også ved vielsen 27/10-1907: Oslo fylke, Johannes i Oslo, Ministerialbok nr. 10 (1907-1919), Viede 1907, Side 19 Permanent bilde-ID: kb20060515010060 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060515010060 (Nr. 158)

Denne tråden er ganske morsom. For mitt vedkommende har det gitt meg en anledning til å heve blikket fra alle små detaljer skifteprotokoller og usikre forhold på 1700-tallet og se litt på den store sammenhengen. Jeg er rimelig sikker på mine oldeforeldre, (#19) mine tipper, tipp-tipper og rundt 80 % av 3 x tippene. Ut fra dette har jeg gjort, bare for min egen fornøyelse, en sammenstilling av status: Absolutt alle på dette nivået er født i Østfold (men bare øst for Glomma), Värmland og Dalsland. Det er først på 5xtipp nivå det kommer noe innskudd utenfra, politiske flyktninger fra Bohuslän da dette ble avstått til Sverige midt på 1600-tallet. Ikke en eneste er født i en by, alle er knyttet til landsbygda, storbønder, jevne bønder, husmenn og rene fattiglemmer. Det er ingen med høyere utdannelse, vel, det er et par lensmenn og noen klokkere og det er en god del soldater og underoffiserer, særlig på svensk side. Det er ikke rart at jeg har blitt som jeg ble.

Søkeresultat fra kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923 Navn Født Fødested Kj Famst Sivst Erverv Arb.giv Bosted Leil. Menighet Fil Olaf Hansen 01.11.1863 Fredrikshal m g ??carl Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Grehte Hansen 23.05.1867 Skipvet k Kone g Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Klaus Hansen 17.01.1900 Kristiania m Søn !! Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Hanna Hansen 08.11.1902 Malmøkalven k Datter !! Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Ragna Hansen 02.09.1906 Kristiania k Datter !! Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Olaf Hansen 16.03.1909 Kristiania m Søn ug Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k Leif Stake 18.04.1900 Kristiania m ug Sjaufør Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k > Karl Hansen 08.10.1886 Skipvet m e Arbeider Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k > Nordal Hansen 15.03.1909 Kristiania m Søn ug Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k > Hilma Hansen 23.11.1912 Kristiania k Datter ug Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k > Knut Hansen 25.01.1915 Hegholmen ?? m Søn ug Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k > Ingri Hansen 11.08.1920 Steilene k Datter ug Klingenberggate 20 03 Johannes Bunke198k

Hei! Viser til dette emnet som Astrid Ryen startet i 2007: Slektsforskning er noe jeg bare pusler med for meg selv nå i ledige stunder. Men jeg kan jo dele noen få tanker ennå. Jeg har strevd med å plassere ei Sophia Jensdatter f. ca. 1690-92 fra Hals på Tustna, og datter til Anne Henriksdatter fra Hitra og hennes andre mann Jens Larsen (han har fått etternavnet Krabbe, men det er jeg sikker på er feil). Ved et skifte i Kristiansund i 1764 etter Anna Catharina Isaksdatter Hals, kona til væreier Rasmus Danielsen på Brattværet (de døde barnløse) står det blant hennes arvinger halvsøsteren Sophie Jensdatter, død, etterlatt seg en datter som også er død, men som har etterlatt seg tre barn, en datter og to sønner. For lettvinthets skyld legger jeg inn en lenke til dette temaet på disnorge: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=431658&sid=53b27bbcaec18a077baf08166593a72e Jeg har undersøkt en rekke kilder for om mulig å finne ut hvem Sophia Jensdatter Hals var gift med på Hitra, men uten å finne noe. Jeg søkte da på FS etter barn med navn Sophia på Hitra i tidsrommet 1740-1760 og fant da to. Ved nærmere søk fant jeg at ei Anne Pedersdatter ble gift med Povel Pedersen Kleiven i 1750 (se Astrid Ryens tema) og at disse hadde tre barn, Sophia f. 1751, Isak f. 1753 og Peder f. 1758, altså en datter og to sønner. Her tenker jeg oppkalling. Jeg tror at Sophia Jensdatter, etter foreldrenes død kom til sin mors slekt på Hitra (Heggåsen) og at hun ble gift med Peder Taraldsen Wigen. De får datteren Anne, før Sophia dør. Faren Peder Taraldsen gifter seg igjen med Guri Mogensdatter Heggåsen, som er tremenning med Peders første kone, Sophia. Her måtte det nok kongebrev til. Legger også inn en lenke her til et skifte i 1697 der Sophie Jensdatters mor, Anne Henriksdatter er blant arvingene: https://media.digitalarkivet.no/view/24679/52?indexing= Her kan føyes til: Henrik Aksetvik og Karen Mogensdatter hadde også bl.a datteren Bergitte, som ble gift med lensmann Niels Olsen Veien på Veiholmen (Smøla). Hun døde uten barn og det ble hennes søsken som arvet henne. Skiftet var holdt i Trondheim (overformynderiprotokollen) og er datert 6. okt. 1687. Der står det i alle fall bl.a. slik: "Erik Mortensen, boende paa Sulen gaard paa veigne af sin Hustru Kiersten Henrichsd: og hendis søsken Peder og Anne, Sl. Isak Korsnesset (Hals) slutter overenskomst med svoger Niels Olsen, borger av Trundhiem, bosatt Veyens Fiskevehr, om at deris arf efter hans Sl. hustru Bergitte Henrichsd: skal være 60 Rd. og hendis part i Sulen en sjettepart til 8 Rd-1-8." Her går det altså fram at Sula på Frøya har hørt familien til, siden Bergitte hadde rett på arv. Er det noen som vet på hvilken side av Bergittes slekt dette kom inn? Fra Karen Mogensdatter eller Henrik? Henrich Pedersen i Sullen nevnes i ledingsmanntallet 1660-62. Vel - kabalen går opp siden Sophia er død, hennes datter likeså (hun dør i 1760) og at hun etterlater seg en datter og to sønner som arver sin mormors halvsøster i 1764. Men her er det i alle fall litt å gripe fatt i for den som er interessert. Mvh. Kjell

Her er jeg på usikker grunn. Jeg vet at bygsel kan gå i arv, men her er jeg usikker. Ser at ei Anne Henriksdatter betaler bygsel for strandsetet Wichen på Hitra her i 1660/61. Men dersom dette er den Anne Henriksdatter som ble gift på Hals, så var hun født ca. 1645-47, og da er hun jo temmelig ung dersom dette er henne: https://media.digitalarkivet.no/view/77097/106

Det er neppe hold i alt det som skrives i bygdebok for Bakke, bind 1, s. 284-85. Der blir det opplyst at Bjørn Jonson Sandsmark (øvre) omtales på øvre Sandsmark fra 1602-26 på øvre Sandsmark i Bakke og fra 1635-49 på Seland i Gyland. Ifølge Bakkeboka var Bjørn Jonson øvre Sandsmark "neppe identisk med Biørn (også kalt Biedne) på Ytre Sandsmark, sjøl om de måtte være nokså jamgamle". Kilden for den første oppføringen til Bjørn øvre Sandsmark skal være "skattelista for 1603". I "korntiendeskatt 1602-03" omtales bare en Bjørn på Sandsmark og han bor på ytre Sandsmark: https://media.digitalarkivet.no/view/76748/111 På øvre Sandsmark omtales "Oloff" og "Sigbiørnn". I korntiendeskatt 1605-06 omtales tilsynelatende Tollak og Peder, samt Bjørn på ytre Sandsmark, mens Ole og Sigbjørn nevnes på øvre Sandsmark: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610752 Ifølge Bakkeboka omtales Bjørn på øvre Sandsmark også i landskatten 1611, 1614 og 1617. Til det er det å si at det ikke er spesifisert om det er øvre eller ytre Sandsmark Bjørn bor på: Landskatt 1612 Landskatt 1613 Landskatt 1614 Landskatt 1617 I jordebok over jordegods i Jæren og Dalane 1617 blir "Biedne Sandzmark" oppført å eie 1/2 laup smør i ytre Sandsmark. De øvrige eierne der er "Oluff" og "Nagle" [sic]: https://www.digitalarkivet.no/da20110210620163 Nagle er nok feilskrift for Magle for i landskatt 1612 nevnes "Magdallenne Sandtzmark" i landskatten: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825620384 Øvre Sandsmark ble i 1617 eiet av "Chrestenn Netlandt", "Anne Eye" og "Sigbiørnn Sandzmark". I et brev i prestearkivet for Sokndal sogn i Rogaland vedrørende laksefisket ved Napp i Hidra (Vest-Agder) underskriver "Biødne Jonson" på "Sandzmarck" den 14.3.1622 at han har mottatt en stevning fra sognepresten i Sokndal, Jacob Hansen Hindsholm. "Biødne" beklager at han ikke kan " komme ifra huset, baade for Suagheds skyld som Alderen medfølger, saauellsom oc fodertrangh oc Andet Saadant miere". Han forklarer derfor skriftlig at da hans avdøde far "Jon Urestad var Kirkeuerger [kirkeverge] till Hitterø Kircke, da brugte hand Naps Fiskende, oc gaff aff forne Naps Fiskende till Hitterø Kircke sin Retferdige thiende". Per Seland skriver i bygdebok for Sirdal, bind 5, s. 305 om Sigbjørn Tollaksen Sporkland som var sønn av Magle Jonsdatter og Tollak Sigbjørnsen Sandsmark. Her omtaler han skiftet etter Tollak: "Efter Sigbjørns far, Tollak Sigbjørnsen ytre Sandsmark ble det holdt et forsinket skifte den 1. april 1658. Da måtte Tollak ha vært død i mer enn 40 år, for så tidlig som i 1617 satt hans kone Magle som oppsitter og enke på ytre Sandsmark": https://www.nb.no/items/57842c142dd8f7426d14f10decb1b823?page=307 Dersom det stemmer at Tollak Sigbjørnsens kone er identisk med enka Magdalene/Magle på ytre Sandsmark i 1612-17 kan hun neppe ha vært datter av en Jon på Seland i Gyland som nevnes i skattemanntall i perioden 1611-1630. Tollak og Magle Sandsmarks eldste sønn Sigbjørn Tollaksen Sporkland omtales første gang på Sporkland i Bakke i landskatt 1611 og må dermed være født omkring 1585. Magle må i så fall være født senest ca. 1570 og hennes far være født senest ca. 1550.

Denne Peder Henriksen Heggåsen som må betale leiermålsbot for seg og sin "festeqvinde" i 1689 er vel Anne Henriksdatters bror vil jeg tro: https://media.digitalarkivet.no/view/47945/135

Eg kom til Voss i januar 1956 - 10 år gamal. Rett over gata frå der me budde, låg O. Arnesen bakeri og kolonial. I ei lysing i 1951 har han tlf nr 9. Meir veit ikkje eg om dette emnet - anna enn at han baka særs gode brød.

Her er det hverken år eller dato. Alle har ÅR = 1-. (som i nye DA er kalt hendelsesdato.) I den gamle basen sto det det også (på enkelte) 1 på ÅR, men i rubrikken DATO er innflyttingsåret oppført. Er det slik at data (i Nye DA) bare hentes fra det ene av de to feltene? Eksempelet viser Amanda Strand: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=If01001812&gardpostnr=719&personpostnr=719&merk=719#ovre

Can someone please translate the item no 489, in particular the word before Sir Jonsdr in the attachment. Thankyou, Frank

takk for hjelpen. Har forresten fått min onkel i prat om oldefar. Nå var han veldig usikker om hans sjøtid i det hele, ihvertfall angående befalsgrad om han hadde dette i det hele. Det viser jo som flere har påpekt at muntligeoverføringer er så som så. Var han selv som antydet dette om kaptein for noen år siden, 2011. Han sa at han snakket litt med sin farmor Grethe Mathea Antonsdatter i hennes siste leveår men hun var da blitt senil desverre. Onkel og mine brødre var Nå i Karl magnus Hansen ditt siste ekteskap så hun var blitt gammel da og onkel var i marinen først under slutten av krigen og noen år til før han var ute i handelsflåten. Så han var lite hjemme mens hans farmor fortsatt var tilregnelig og han var voksen selv. Skal ned til han i Moss senere og ta en dypere prat om slekta. Mye ny info som jeg har fått fra dere her inne og litt j selv har funnet j vil dele og prate med han om. Trur han kan komplimentere helhets bildet litt rundt farfars og oldemors ekteskap, barn og oppholdssteder. Blir da og stikke innom biblioteket i Skiptvet samtidig for å se om j får tak i bygdeboka. Snakket med forfatteren litt løst før i dag. Han har lett litt men sånt tar tid så skal selv prøve å få gjordt dette. Utfra nevnte plasser som Aamotsplass og Mortenshytten, ikke Martenshytten som tidligere har blitt antydet fra en så skal d være i bind 3 i dette verket. Men flere Aamodt steder sier forfatter og flere gårder under Mortenshytten. Suer tvi tvi for ny info om oldefar Mikkel Johannesen der. Er sikkert bare det lille halmstrået en må finne så kartlegger en hele åkeren👍 Skal ellers kikke på tilsendt materiale om Furnes/ Vang/Brummendal. Vil ellers bare nevne at mor Kjellaug Kandal ble skilt fra far Per Hansen tidlig på 70 tallet, jeg tok mors pikenavn i godt voksen alder. Er selv født 06.10.1963. Bodde på Nesodden til økt 73. Halvannet år alene med far siden j hadde begynt på skolen. Far ble alkoholiker og var tydelig preket av dette etterhvert. Var dement siste 15 år før han døde 74 år gammel. Mistet mye av kontakten med farssiden av slekta etter dette. Så kjekt å finne ut av litt nå som et minne om slekta. Begynte så smått med dette før noen år siden. Har vært så heldig å få 2 små barn nå etter fylte 50 år så bært satt litt på vent det hele. Samtidig har en vel håpt over litt mye på engang. Med både mors og fars slekt samtidig med barn og jobb. Blitt kveld og nattetimer stort sett en får gjordt noe. Kopierer på dette så alle som har vært med får denne infoen. Tusen takk alle sammen. Setter stor pris på innsatsene deres. Ikke alle spor er fulgt opp ennå men skal ta tak når tid er til stedet.

I matrikkelen er det ikkje vel ikkje noko som heiter "gardsbruk". Matrikkelen deler eit område inn i gardar med gardsnummer, her (1886) "Valviken" gnr. 43, gammalt nr. (dvs. i 1838-matrikkelen) 98. Kvar gard har eitt eller fleire "bruk", som er tinglyste deleiningar av garden. I 1886 vart dei nummererte fortløpande frå 1 (her til 9). Alle jordeigedomar vil få eit bruksnr., og det er ikkje noko anna krav enn at dei må kunne definerast i terrenget. Ei nausttomt kan vere eit "bruk". Verdisetjinga i "mark" og "øre" gjev ein peikepinn om storleiken eller bruksverdien. mark/øre er ikkje pengar, men relative mål. dvs. at bnr. 8 Gullholmen (6 øre) er verd 6/188 av bnr.9 Valvika (1 mk 88 øre). Dersom sistnemnde er eit rimeleg stort gardsbruk som ein familie kan leve av, kan førstnemnde vere bustad for nokon som lever av noko anna (fiske, handel, frakt, ....)