Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 18. jan. 2019 fra alle applikasjoner

  1. FT1875 Møre og Romsdal fylke, Bud, Hustad i Bud, Statlig folketelling (1875-1875), Dokumentside, Side 2251 Permanent bilde-ID: ft20110209080319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20110209080319 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20110209080319.jpg
    1 Poeng
  2. FT1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038299002228
    1 Poeng
  3. Carl-Henry Geschwind

    Emigration to Chile

    I got a lot more hits by using "chil*" rather than "chile" in the search (the country was often spelled "Chili" rather than "Chile" back then) - but still no Sverre Storaker.
    1 Poeng
  4. Jonny Lyngstad

    Kirkebok for Kvernes, Bremsnes, Kornstad og Eide

    Kristian, takk for alle gode svar, og takk for at du og dere i arkivverket står på for oss som ønsker å finne alt det fantastiske som ligger og venter på oss. Mitt håp er at vi bare får en søkeinngang om noen år. For vel en måned sia var jeg i SA i Trondheim og fikk fantastisk hjelp slik at jeg fant det jeg skulle ha. Det var litt magisk da jeg fant ei gammel vise, Dragsetvisa fra 1776, i et privatarkiv som jeg ikke tror noen har sett på sia det vart innlevert i 1939. Jeg har også lest nesten 200 år gamle dokument angående en av mine egne forfedre hvor jeg var den første til å lese dem - påsto de som arbeidet i SA i Trondheim. Utrolig opplevelse.
    1 Poeng
  5. Are S. Gustavsen

    Slekten Orm på Stord

    Ivar, Bevisbyrden ligger alltid på den som fremsetter en påstand. Det motsatte er umulig. Siden du ikke kan vise til noe belegg for at det skulle finnes en "bråte med faktafeil", samt at Dag nå har gitt en henvisning til bakgrunnen til den lettere revisjonen ved å vise til Ugulens forord, så synes jeg Jo Rune Ugulen heretter skal forskånes fra ublu karakteristikker av sitt solide bidrag til forskningen. Ugulens avhandling utgjør for tiden forskningsstatus for en rekke forhold angående Vestlandet i middelalder, og hans bidrag vil bli stående som dette i lang tid, og dermed må alle som forsker på slekter i middelalder også forholde seg til dette arbeidet. Så enkelt er det bare. Når det gjelder denne stadige tilbakevendende nedsettende omtale av utgivelser gjort av "såkalte" slektshistoriske foreninger, så er det til tider vanskelig å forstå denne voldsomme antipati. Det som er vanskelig å bli klok på, er mengden av løse og ubegrunnende påstander, så som "Her er det mye grums", " 'rette' personene". Jeg har et par ganger ovenfor bedt om at du gjøre rede for bakgrunnen for denne antipatien ved å vise til nøyaktig hva du mener er feil og hvem du mener kopiere hvem. Dette har du ikke villet svare på, men har hele tiden unngått spørsmålene. Dette får meg til å undres på om du egentlig ikke har noe konkret du kan vise til, men heller hele tiden ønsker å målbære en voldsomt stor generell misnøye til alt det etablerte i forskningsmiljøet, herunder foreninger og tidsskrift. Altså det som kan oppfattes som en generell kunnskapsforakt, med mulig politiske undertoner. Jeg skal vokte meg for å diskutere partipolitikk, men fra et fagpolitisk ståsted, så er det foruroligende at slektshistoriske fagmiljøer til stadighet skal utsettes for til dels grove utfall, som attpåtil ikke begrunnes, og deretter vilkårlig forlates ved den minste motbør fra det samme fagmiljøet. Du er den nærmeste til oppklare dette, da du hele veien har gjort deg til høylytt talsmann for en udefinert motstandsbevegelse, som later til å ha som mål å forkaste all etablert og etterprøvd kunnskap, da til fordel for gjettverksbasert informasjon. Ikke ulikt hva som er promotert av de komersielle aktørerne bak selskaper som Geni og MyHeritage. Sett på denne måten, er det ikke urimelig å oppfatte deg definitivt som en avgjort støttespiller av de komersielle krefters nedbygging av etalbert kunnskap. Din vedvarende taushet rundt de viktige spørsmålene mer enn bekrefter en slik oppfatning. Mvh Are
    1 Poeng
  6. Else B. Rustad

    Trenger hjelp til å lese alt om dette paret.

    16. / Povel Johannesen 25 Aar fra Sandvigen i Skaanevigs Præstegjeld / Ingebor Mechelsdatter 21 Aar Tjenestepige / Ole Knudsen Nedre Hauge, Erich Larsen Nedre Hauge / 2d Julij / i Kirken
    1 Poeng
  7. Thor Henry Fjeldstad

    Trenger hjelp til å lese alt om dette paret.

    Takk for du rettet opp lenken. Klarer ikke lese alt om paret.
    1 Poeng
  8. Jan H. Trelsgård

    Merkelige gamle ord?

    En utskiftningsforretning på Modal 7.6.1842 indikerer at Modal eide den såkalte Elshomma som finnes på Kartverkets kart i det området du antar at den omtalte eiendommen skal befinne seg. Det kan også virke som om "Førevannsbekken" (Forvandbækken) omtales, men jeg er noe usikker på tydningen av det stedsnavnet. Utskiftningsforretningen finner du her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080605631035 Oppsitterne delte utmarka i fire parter. Om første part heter det: "Sigbjørn Larsen Modal tilfaldt sin Teig eller fjerdepart den nordre Part og dens Grændser om samme er saaledes: langs ved Modalslie skifte paa den nordre Kant til Forvandbækken paa den nordre Part tvers over ved Elshommen og paa den østre Kant efter Eitlandsskiftet til haugen mellem Kleven og Modal [...] og paa den østre Side fra samme hauge opefter Troesbjerget? opefter Rinden paa Knappertaasen efter opsatte Stene op efter Rinden paa Kalmager efter opsatte Stene og derfra ned i Kalmagsmyren lige over i skiftet mellem Sigbjørn Larsen og Sigbjørn Torkelsen i store Gjedstigen". Om vi forsøker å omskrive skylddelingsforretningen fra 1864 til mer moderne språk så mener jeg at den kan leses slik: at grensen på vestre side følger Modalsskiftet, på søndre side Kleiveskiftet (skiftet med Eitlandskleiv), på østre side fra bekken opp til fjellet i Sjonetødnene og derfra nord etter fjellkanten på Sjoneheia etter skille og skiftesteiner på øvre side av Langetødnene til skille i Burknegjelet? og nord til vika på østre side av tangen (ved vannet?) og på nordre side over vannet til Modalsskiftet igjen. Uttrykket "Vika på østre side av Tangen" kan minne om terrengformasjonen mellom "Ytra Førevatnet" og "Førevatnet":
    1 Poeng
  9. May Britt Hanstad

    Tyde informasjon om dåpsbarnet Tarald

    Den var enklere å lese. Tusen takk for at du fant den!
    1 Poeng
  10. David Widerberg Howden

    Byste av Brynjulf Bergslien - av grosserer Thams?

    Ja, han har jo til og med samme slipsnål/halspynt med det som ser ut som en Z.. Kan jo ikke garantere at det er han, men synes det er så mye likt at jeg egentlig ikke er i tvil. Men hvis vi vet litt mer om hvor bysten befinner seg og hvor den skal ha vært, så kan det kanskje bekrefte om det kan være han? https://lokalhistoriewiki.no/Thomas_Johannessen_Heftye
    1 Poeng
  11. Ann-Mary Engum

    Fange i Tyskland under 2. verdenskrig

    Litt å lese https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/han-far-var-med-pa-noe-under-krigen
    1 Poeng
  12. Ann-Mary Engum

    Carl Bras, væver i Bergen på 1700 tallet

    Carl Bras giftet seg i 1752. Vielse 6 jan 1752. https://media.digitalarkivet.no/view/8640/31
    1 Poeng
  13. Ann-Mary Engum

    Carl Bras, væver i Bergen på 1700 tallet

    3 barn Kun fra FS https://www.familysearch.org/search/record/results?count=20&query=%2Bbirth_place%3A"bergen hordaland"~ %2Bfather_givenname%3Acarl~ %2Bfather_surname%3Abras~
    1 Poeng
  14. Ann-Mary Engum

    Carl Bras, væver i Bergen på 1700 tallet

    Gravlagt 8 jan 1791 (Domkirken,Bergen) Carl Bras. Han var 81 år gammel ved død. https://media.digitalarkivet.no/view/8639/148
    1 Poeng
  15. Erik Hov

    Nåla i høystakken? Marte Hansdatter fra Ringsaker? ,født ca 1813-1817

    Lenge siden sist jeg var inne her nå. Takker for alle svar jeg har fått ang Marte Hansdatter. Jeg er enig i at ca 1818 som fødselsår kan være riktig. Har vært i kontakt med Statsarkivet i Hamar ,og de sier at "Når det gjelder arkivmateriale etter fattigkommisjonen i Ringsaker ,kan det være at Ringsaker kommune har noe relevant arkivmateriale" og videre at "Ringsaker kommune oppbevarer sitt historiske arkiv selv". Statsarkivet virker etter det jeg kan se ikke sikre på om Ringsaker kommune har noe relevant materiale fra fattigkommisjonen for min del...... Derimot er det Ifølge statsarkivet ,er Ringsaker prestearkiv bevart i statsarkivet i Hamar og er tilgjengelig på deres lesesal og der finnes blant annet "fattigvesenets arkivsaker» fra 1877. Tror kanskje det er der jeg burde ta meg en kikk?! og håpe jeg kan finne mer om Marte Hansdatter?!. Skulle tro jeg bare finner alder på henne og ikke fødselsdato ,men hvem vet....kanskje det står noe om noe familiemedlemmer eller noe?
    1 Poeng
  16. Åsbjørg Susort

    Bernt Berntsen fra Holmestrand i Vestfold

    Har du sjekka dødsfallprotokollregisterne for både Aker og Oslo?
    1 Poeng
  17. Arlene Hansen

    passasjerlister?

    Takk, Torbjørn! Liker kua di!
    1 Poeng
  18. Anne-Lise Hansen

    Merkelige gamle ord?

    Vest-Agder fylke, Flekkefjord, Pantebok nr. 15 (1862-1864), Pantebokside, Side 353 Permanent bilde-ID: tl20080605641121 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080605641121
    1 Poeng
  19. Sven Ingve Gjemlestad

    Merkelige gamle ord?

    Hei. Dokumentet er stemplet og merket "Rett avskrift Statsarkivet Kristiansand 23/8-1977" Dokumentet er fra Pantebok Nr 15 for Flekkefjord. Tinglyst 15/10-1864. Fol 353 No 5 Jeg har dette som en papir utgave og har derfor ingen link. Tok bilde med mobilen og markerte ordene. I min uvitenhet trodde jeg det var akkurat stykket rundt ordene som var interessant. Jeg prøver å forstå ordene i beskrivelsen jeg hadde utdrag av, for å finne ut hvor dette området er. Og å forstå de forskjellige uttrykkene ville hjelpe da. Basert på at det kan være snakk om enger, myrdrag el, ett kjent stedsnavn samt nevning av bekk. Tror jeg nå at jeg har en område plassering. Ref vedlegg.
    1 Poeng
  20. Jan H. Trelsgård

    Merkelige gamle ord?

    Gårdsnavnene "Modal", "Kleven" og "Eytland" indikerer at dette er en forretning avholdt i vestre del av Vest-Agder på gårder i Bakke og Gyland sogn (Modal i Bakke, Eitland og Eitlandskleiva i Gyland). Tødnerne er nok flertallsord av "ei ton". For vestre del av Vest-Agder finnes et flott oppslagsverk for dialektord i bokverket "Listamålet: grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne" av Njål Vere. Om "ei ton/ tødnan" skriver Vere: "grasgrodde småstykke mellum steine hell kjørr. Ei hylla i fjell hell bakk hell li, tiast grasgrodd å sumti så store at ein kan ha ein liden ågr". "Afskjel og stene" tolker jeg i denne sammenhengen som "skille og (skifte)steiner" i en grensestreng. Det er en relativt vanlig benevning i slike grensebeskrivelser. "Tangen" er vel "ein tangje" i betydning "smal odde i sjø å vann" (fra ovennevnte bokverk). "Burknegelen" har jeg ingen fornuftig forklaring på.
    1 Poeng
  21. Anne Marie Thoreløkken

    Gammelt telefonnr. Oslo

    Saken er nå løst ved henvendelse til Norsk Teknisk Museum. Takk til alle som har bidratt. Mvh Anne Marie.
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.