Toppliste

Her fant jeg ham på Munkedal i Foss kyrkoarkiv, Bohuslän. Innflyttet fra Sødra Ryr 5.11.1841. Utflyttet til Skållerud 19.10.1842 (person nr. 10 ovenfra): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040314_00103

Vel - en av mine aner, som var fra Breim, brukte Brem til etternavn, så hvem vet? Han var fra Øvreset i Breim og tok borgerskap som smed i Kristiansund: https://media.digitalarkivet.no/view/31312/151 Se omtrent midten på venstre side. At dette etternavnet i lang tid førte til store spekulasjoner om hvor han kom fra, er helt sikkert. Kanskje noen tok like så godt Gloppen til etternavn, noen tok jo også "Norfior" til etternavn, det blir jo hakket verre. 🙂 Mvh. Kjell

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Nummer 2 fra toppen https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0046314_00354

Utflytting nummer 21 må være Olof og søsteren Maria, samt faren Anders Andersson https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0050035_00010

Ingeborg Nilsdatter 1. gang gift 28. Mars 1819 Korskirken. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=vigd1816 Ser at lenken er feil. Limer inn vielsen Brudgom førenamn Brudgom etternamn Brudgom stilling Brudgom alder Brud førenamn Brud etternamn Brud stilling Brud alder Vigd År Sokn 4961 Knud Johannesen Hanevig uk skomagersvend 25 Ingeborg Nielsdtr Søreide tjenestepige 27 Mar 28 1819 KK Mvh. F. B.

Og her er vielsen http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sundvigd&gardpostnr=932&merk=932#ovre

Da er det trolig feilt at Ingeborg Nilsdatter var født i Fana, men på Søreide i Sund. Her er lenken til dåpen til Siri. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=dp12451799&gardpostnr=165&personpostnr=1308&merk=1308#ovre

Her er dåpen til datteren Siri i Sund. Prot. ref.SideÅrDøypt 165Sund Mini A 9, 1799-18031718000206 RolleFørenamnEtternamnBustad 1307BarnSiri 1308FarNielsAmundsenSøreyde 1309MorIngeborOlsdr.Søreyde 1310FadderOleLarsenSøreyde 1311FadderIngebrigtMichelsenSøreyde 1312FadderNielsHansenSøreyde 1313FadderMartheMonsdr.Søreyde 1314FadderSiriOlsdr.Særeyde

Han her er vel noko for ung, kanskje. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000187064

Ikkje sånn utan vidare... Gloppen er vel eit gardsnamn på Stord og?

Takk skal du ha. Så denne gangen var jeg ikke blind, men sidene finnes ikke.

Harstad Tidende 19.02.1951 Side 3 Min kjære mann,vår far Ole Antonsen, Harstadskaret,døde i dag 15. feb. 1951....

Høyrest ikkje veldig sannsynleg ut, nei, men kor har du det frå, at han var Staldmester i Frederichsværn frivillige Korps? Det er meir enn eg har fått med meg! Om han hadde hest på signalstasjonen veit eg ikkje noko om, men eg ser ikkje bort frå at svigerfaren hadde hest på Hiskholmen, utan at eg veit det sikkert.

Dette skifteregisteret ble lastet opp på nytt sist fredag da du prøvde deg på det. Det er rett og slett korrekturmeldinger som har vært gjennomgått, og registeret er rettet der det viste seg å være feil. Når en slik kilde blir rettet opp blir det feil i søket frem til indekseringen går om natten, slik at når du prøve dagen etter er feilen borte. (En annen ting er at vi faktisk må gjøre det om igjen, fordi to feil ikke var blitt rettet som de skulle, slik at dette kommer til å skje igjen en gang til i løpet av uken).

Hei Per Ja, si det 🙂. Det hender at jeg bare noterer noen av barna / søsknene når jeg ikke har en direkte familiær linje til personen. Men her følger resten av søsknene til Magne. 1. Magne de Rochlenge Askeland #26004, * 26 sep 1904 i Bergen, døpt 12 feb 1905 i Korskirken, † 08 sep 1959 i Bergen, gravlagt 14 sep 1959 fra Solheim kapell, ugift. Foreldre 2. Annanias Magnessen Askeland #25998, * 29 sep 1865 på Lindås, yrke Sersjant, † 30 jul 1931 i Bergen. Han ble gift med Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, også kjent som Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen, den 05 sep 1893 i Domkirken i Bergen. Barn: i Birgith Elisabeth Askeland #25996, * 16 nov 1893 i Bergen, yrke bestyrerinne ved hermetikkfabrikk, † 06 aug 1961 i Bergen, gravlagt i Solheim. Hun ble gift med Marius Hauge #25997, den 15 des 1928 i St. Olav menighet i Bergen, * 17 mar 1891 i Bergen, yrke skipsbygger, † 23 jun 1968 i Bergen, gravlagt i Solheim gravplass. ii Astrid Kathinka Askeland #26003, * 15 des 1895, døpt 09 feb 1896 i Korskirken, † 1920, gravlagt i Solheim. iii Peter Askeland #26041, * 17 jul 1898 i Bergen, yrke 1922 Lagerarbeider, † 03 jan 1966 i Bergen, gravlagt 08 jan 1966 fra Åsane kirke.[ii] . Han ble gift med Jørgine (Askeland) #26049, * ca 01 jul 1942, † 06 sep 1976 i Åsane, gravlagt 09 sep 1976 på Åsane gravplass. iv Benedichte Askeland #26042, * 04 jun 1900 i Bergen, bosted 1920 i Ekrenbakken 3 i Sandviken, yrke 1922 Telefondame, † 22 sep 1990 i Bergen, gravlagt 15 okt 1990 på Solheim gravplass. Hun ble gift med Ingvald Knudsen Mørner #26057, også kjent som Ingvald Knudsen, * 22 mai 1896 i Bergen, † 14 okt 1975 i Bergen, gravlagt 16 okt 1975 på Solheim gravplass. v Olaf Annaniassen Askeland #26005, * 10 jul 1902, døpt 09 nov 1902 i Korskirken,[iii] bosted 1902 i Nøstegaten 23a, † 21 nov 1962, gravlagt 27 nov 1962 i Solheim. 1. vi Magne de Rochlenge Askeland #26004, * 26 sep 1904 i Bergen, døpt 12 feb 1905 i Korskirken,[iv] † 08 sep 1959 i Bergen, gravlagt 14 sep 1959 fra Solheim kapell, ugift. vii Otto de Rochlenge Askeland #25981, * 05 nov 1909 i Bergen, døpt 01 mai 1910 i Korskirken,[v] yrke telefonformann, † 11 apr 1992 i Bergen, gravlagt 22 apr 1992 fra Håpets kapell. Han ble gift med Jenny Mathilde Falck-Olsen #25983, den 29 jun 1946 i Sandviken kirke, * 05 okt 1917 i Bergen, yrke Sykepleier, † 05 mar 1987, urnenedsettelse 22 mai 1987 på Åsane gravplass. viii Elisabeth de Rochlenge Askeland #26043, * 10 feb 1912 i Bergen, yrke 1922 Skolepike, † 28 nov 1975 i Bergen, gravlagt 22 des 1975 på Solheim gravplass. Hun ble gift med Olaf Slaatten #26058, * 27 jul 1907, † 29 aug 1975, gravlagt 29 sep 1975 på Solheim gravplass.[vi] ix Erik Fredrik de Rochlenge Askeland #26044, * 06 mar 1915 i Bergen, bosted 1920 i Ekrenbakken 3 i Sandviken, yrke kjøpmann, † 11 jun 1969 i Bergen, gravlagt ca 16 jun 1969 i solhein kapell. Han ble gift med Adelheid Stensland #26045, den 23 mar 1940 i Sandviken kirke,[vii] * 15 aug 1915 i Bergen. 3. Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, også kjent som Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen, * 06 mai 1874 i Alten i Finmark, hjemmedøbt 06 mai 1874 i heimen av moderen,[viii] stadfesting 03 okt 1875 i Alta sogneprestembetet,[ix] konfirmert 01 jul 1888 i Berg kirke Senjen kommune i Troms,[x] bosted i Bø i Senjen kommune i Troms, † 29 mai 1952 i Bergen, gravlagt 05 jun 1952 på Solheim gravplass.[xi] . scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken, SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0023: Ministerialbok nr. B 9, 1899-1908, s. 190 fødte 1904-1905. [ii] Bergen Tidende - dødsfall, Tirsdag 04.01.1966. [iii] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken. [iv] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken, SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0023: Ministerialbok nr. B 9, 1899-1908, s. 190 fødte 1904-1905. [v] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken. [vi] DIS-Hordaland, Gravminneregistreringen. [vii] Scanned kirkebok for Sandviken, Sandviken kirkebok, SAB, Sandviken Sokneprestembete, H/Haa/L0016: Ministerialbok nr. D 3, 1923-1940, s. 195. [viii] Alta sokneprestembete, https://www.digitalarkivet.no/kb20070608650040. [ix] Alta sokneprestembete, SATØ, Alta sokneprestembete, Klokkerbok nr. 1, 1858-1878, s. 481-482 døpt 1875. [x] Mefjord/Berg sokneprestkontor, SATØ, Mefjord/Berg sokneprestkontor, G/Ga/Gaa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1880-1894, s. 128 konfirmerte 1888. [xi] Bergen Tidende - dødsfall.

Agnes ligger i Nordåsen etter Spikedalsvegen. Nabo er Øvre, men alle sier Øverli, og min morfar er født i Øverli. Siden jeg har vært mye i Øverli fra barnsben, har jeg også vært i selskap i Agnes. Furnes gikk sammen med Ringsaker i 1964. Grunn nr er derfor byttet, tror til 697. Hilsen Grete

Tusen takk for hjelpa for her var det mye .

Hei. Interessant å lese minneordet, og dødsannonsen for Peter. mvh Per

Hei. Nei det har jeg ikke noen info om. Kan være at han har vært en kort periode i USA ??

Fra matrikkelutkastet 1950: Furnes herad 209 Spidalen 22 Agnes 0 mark 04 øre Agnethe Pedersen

Vi som betjener dette forumet, er ikke saksbehandlere. Henvendelser om oppslag i arkivene skal sendes inn via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning

https://kbharkiv.dk/permalink/post/17-1347739

Et slektstre på MH sier Maren Sofie Grøn døde på Sundby hospital 21. mars 1940

Viet 22/10 1898 i Stenderup Vejle Amt . Vielse nr 8 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17126888#170074,28551900 1901 http://www.ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp 1916 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C9BQ-QCD1-T?i=407&cc=2717471

Spørsmålet gjelder hvem som var den første distriktslegen i Vik herred (seinere Sømna). I avisa Nidaros står det i november 1915 at " Vik fik i vaar egen distriktslege efeterat herredet hadde bygget en stor og pen doktorbolig". Legen var Tor Andreas Lauritz Magnus som med familie kom i juni 1915. Han døde alt i 1918. Men spørsmålet er om han var den første ?? Det heter at doktorgården ble bygget alt i 1905. Arvid Sveli skriver i "Banken på Berg 125 år" at Vik fikk sin første distriktslege i 1907 - men noe navn nevnes ikke. I Brønnøy kom den første legen i 1855, og hans distrikt om fattet også Vik (Sømna). Christian Abel Sellæg kom i til Brønnøy i 1885 og bodde i Brønnøysund. I minneord om han fra 1920 het det at da han våren 1918 trakk seg tilbake hadde han virket 32 år i Brønnøy. Jeg tror at Sellæg var lege for Vik (Sømna), og at Magnus var den første der, men kan noen avklare dette ?

Ved dåpen til datteren Nicoline Jacobine står han som Ole Nilsen Søreide: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007339776 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 13 (1815-1822), Fødte og døpte 1822, Side 91 Permanent bilde-ID: kb20070321630461 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321630461 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070321630461.jpg En av fadderne er Ingeborg Nilsdatter Søreide. Det er vel hun som dør her i 1824: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000003678

Ingeborg Marie, 1816 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007336246 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 13 (1815-1822), Fødte og døpte 1816, Side 15 Permanent bilde-ID: kb20070321630382 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321630382 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070321630382.jpg Andrea Marthea, 1824 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007317074 Ole Nilsen Bredahl døde i Bergen i 1825, gravlagt fra Korskirken: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000002335 Ser at de samme opplysningene står i #1.

Hei Bodil, Carl-Henry, Berit, Torbjørn og Per. Takker for alle interessante tilbakemeldingene. Med hjelp fra dere har jeg fått supplert mine data knyttet til Magne de Rochlenge sine aner. Her følger det jeg har klart å finne som aner til Magne de Rochlenge til bake til Jacob de Rochlengde 1600 - 1630, og Nils Hanssen Meng Magne sine aner: 1. Magne de Rochlenge Askeland #26004, * 26 sep 1904 i Bergen, døpt 12 feb 1905 i Korskirken, † 08 sep 1959 i Bergen, gravlagt 14 sep 1959 fra Solheim kapell, ugift. Foreldre 2. Annanias Magnessen Askeland #25998, * 29 sep 1865 på Lindås, yrke Sersjant, † 30 jul 1931 i Bergen. Han ble gift med Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, den 05 sep 1893 i Domkirken i Bergen. Barn: i Birgith Elisabeth Askeland #25996, * 16 nov 1893 i Bergen, yrke bestyrerinne ved hermetikkfabrikk, † 06 aug 1961 i Bergen, gravlagt i Solheim. Hun ble gift med Marius Hauge #25997, den 15 des 1928 i St. Olav menighet i Bergen, * 17 mar 1891 i Bergen, yrke skipsbygger, † 23 jun 1968 i Bergen, gravlagt i Solheim gravplass. ii Astrid Kathinka Askeland #26003, * 15 des 1895, døpt 09 feb 1896 i Korskirken, † 1920, gravlagt i Solheim. iii Olaf Annaniassen Askeland #26005, * 10 jul 1902, døpt 09 nov 1902 i Korskirken,[ii] bosted 1902 i Nøstegaten 23a, † 21 nov 1962, gravlagt 27 nov 1962 i Solheim. 1. iv Magne de Rochlenge Askeland #26004, * 26 sep 1904 i Bergen, døpt 12 feb 1905 i Korskirken,[iii] † 08 sep 1959 i Bergen, gravlagt 14 sep 1959 fra Solheim kapell, ugift. v Otto de Rochlenge Askeland #25981, * 05 nov 1909 i Bergen, døpt 01 mai 1910 i Korskirken,[iv] yrke telefonformann, † 11 apr 1992 i Bergen, gravlagt 22 apr 1992 fra Håpets kapell. Han ble gift med Jenny Mathilde Falck-Olsen #25983, den 29 jun 1946 i Sandviken kirke, * 05 okt 1917 i Bergen, yrke Sykepleier, † 05 mar 1987, urnenedsettelse 22 mai 1987 på Åsane gravplass. 3. Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, * 06 mai 1874 i Alten i Finmark, hjemmedøbt 06 mai 1874 i heimen av moderen,[v] stadfesting 03 okt 1875 i Alta sogneprestembetet,[vi] konfirmert 01 jul 1888 i Berg kirke Senjen kommune i Troms,[vii] bosted i Bø i Senjen kommune i Troms, † 1952. Besteforeldre 4. Magne Olssen Askeland #26001, * 1829 på Askeland søndre Lindås, bosted i Askeland søndre i Lindås, † 1855 på Askeland søndre. Han ble gift med Elisabeth Nilsdatter Myking #26002, 1861. Barn: 2. i Annanias Magnessen Askeland #25998, * 29 sep 1865 på Lindås, yrke Sersjant, † 30 jul 1931 i Bergen. Han ble gift med Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, også kjent som Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen, den 05 sep 1893 i Domkirken i Bergen. 5. Elisabeth Nilsdatter Myking #26002, * ca 1832 på Myking i Lindås, † 1917. 6. Peter Nicolai Berntsen Kleppenæs #26000, * 07 okt 1844 i Ytre Holmedal, konfirmert 25 sep 1859 i Ytre Holmedal, bosted[viii] yrke Restaurantør. Han var sammen med Bergitte Olsen #26006. Han ble gift med Benedikte Jensine Ingebrigten #26007, den 26 aug 1895 i Domkirken i Bergen, * 25 mar 1856 i Bergen, konfirmert 1870 i Domkirken, Begge har hvert sitt ekteskap bak seg Barn med Bergitte Olsen: 3. i Emma Birgitte Katinka Bergliot Berntsen Kleppenæs #25999, 06 mai 1874 i Alten i Finmark, hjemmedøbt 06 mai 1874 i heimen av moderen,[ix] stadfesting 03 okt 1875 i Alta sogneprestembetet,[x] konfirmert 01 jul 1888 i Berg kirke Senjen kommune i Troms,[xi] bosted i Bø i Senjen kommune i Troms, † 1952. Hun ble gift med Annanias Magnessen Askeland #25998, den 05 sep 1893 i Domkirken i Bergen. 7. Bergitte Olsen #26006, * ca 1843, yrke Jordmor og jomfru. Oldeforeldre 12. Bernt Olssen Helle #26011, * 1808 på Helle i Fjalar, † 1862 på Kleppenes i Fjalar. Han ble gift med Johanne Frediksdatter Rokling Holmedal #26012, også kjent som Johanne Frediksdatter Rochlenge, 1838 i Fjalar. Barn: 6. i Peter Nicolai Berntsen Kleppenæs #26000, * 07 okt 1844 i Ytre Holmedal, konfirmert 25 sep 1859 i Ytre Holmedal, bosted[xii] yrke Restaurantør. Han var sammen med Bergitte Olsen #26006. Han ble gift med Benedikte Jensine Ingebrigten #26007, den 26 aug 1895 i Domkirken i Bergen. ii Fredrik Rokling Berntsen Holmedal #26019, * ca 1838 i Holmedal i Fjalar. 13. Johanne Frediksdatter Rokling Holmedal #26012, også kjent som Johanne Frediksdatter Rochlenge, * 17 mai 1816 på Holmedal i Fjaler,[xiii] hjemmedøbt 17 mai 1816 i i heimen, stadfesting 19 mai 1816, yrke 1865 Gaardbruger og Leilending, † 1902 på Kleppenæs i Fjalar.[xiv] Fødd 17.mai. Stadfesta heimedåp. Tippoldeforeldre 26. Fredrik Peterson Rochlenge Holmedal #26013, * 1788 på Holmedal i Fjalar.[xv] . Fredrik Rochling f 1788 g.m.Anne Christine "Fra Smålenene". Han var utkommandert i krigen 1808 og låg ute i tjeneste til 1815, ble kommandantsersjant, og senere fanejunker. Han ble gift med Anne Kristine Hansdatter "fra Smålenene" #26014, den før 1816. Barn: 13. i Johanne Frediksdatter Rokling Holmedal #26012, også kjent som Johanne Frediksdatter Rochlenge, * 17 mai 1816 på Holmedal i Fjaler,[xvi] hjemmedøbt 17 mai 1816 i i heimen, stadfesting 19 mai 1816, yrke 1865 Gaardbruger og Leilending, † 1902 på Kleppenæs i Fjalar.[xvii] . Hun ble gift med Bernt Olssen Helle #26011, 1838 i Fjalar. 27. Anne Kristine Hansdatter "fra Smålenene" #26014, * ca 1784 i Østfold,[xviii] † 1859 på kleppenes nær 75 år. Tipptippoldeforeldre 52. Peter Nikolai Rochlenge Holmedal #26015, * 1761 på Holmedal, † 1840 på Holmedal i Fjalar.[xix] . Han ble gift med Johanne Jensdatter Mork #26016, 1783 i Holmedal. Barn: i Marthe Sophie Petersdatter de Rochlenge #26025, * 1786 i Holmedal i Fjalar, † 1842 i Holmedal i Fjalar. Hun ble gift med Krispinius Rasmussen Gjølangen #26026, også kjent som Krispinius Rasmussen Gjølangen Mork, før 1807, * 1772 i Gjølanger, Holmedal, Sogn og Fjordane, Norway, † 1858 i Holmedal, Sogn og Fjordane, Norway. 26. ii Fredrik Peterson Rochlenge Holmedal #26013, * 1788 på Holmedal i Fjalar.[xx] . Han ble gift med Anne Kristine Hansdatter "fra Smålenene" #26014, den før 1816. 53. Johanne Jensdatter Mork #26016, * ca 1761 på Mork i Fjalar, † 1842 på Holmedal 81 år gammel. 3. tipp-oldeforeldre 104. Fredrich de Rochlenge #26017, * 1717,[xxi] yrke Løytnant, † 14 feb 1801 i Holmedal i Fjalar ca 83 år gammel. Anene til #8142 Camilla de Rochlenge Askeland Linken fører til Fjaler; Grds og Ættesoge. Bok nr 1; Holmedal sokn https://www.nb.no/items/f49f1a3e264aa7ff3cd7df4196f13984?page=93&searchText=rokling Iflg boken under kapittel "Holmedal L.nr 17 - Øvste-tunet . Gamal skyld; 2 pd. 12 m. 5 dal. 1 ort og 20sk." var den første som en kan spore tilbake til "de Rochlenge" i Norge er en Løytnant ved navn Fredrik Rokling. Fredrik hadde fra 1750 - 1755 vært bosatt på gården Steia, Sande sokn. Ætta Rokling er opphavelig fransk og kom til Norge rundt midten av 1600 tallet navnet var først skevet Rochlenge, senere Røchlinge og Rokling. Noen i ætten har i den senere tid tatt oppigjen skrivemåten Rochlenge. Han ble gift med Marthe Povelsdatter #26018, den før 1761. Barn: i Johanne Petronelle Fredriksdatter de Rochlenge #26023, * 1758 i Fjalar.[xxii] . Hun ble gift med Peder Jenssen Mork #26024, 1782 i Holmedal,[xxiii] * ca 1758 i Holmedal i Fjalar, yrke bonde, † ca 1836. 52. ii Peter Nikolai Rochlenge Holmedal #26015, * 1761 på Holmedal, † 1840 på Holmedal i Fjalar.[xxiv] . Han ble gift med Johanne Jensdatter Mork #26016, 1783 i Holmedal. 105. Marthe Povelsdatter #26018, * ca 1718, † etter 1801 i Holmedal i Fjalar.[xxv] . 4. tipp-oldeforeldre 208. Peter Nikolai de Rochlenge #26027, * ca 1686 i Bergen Norway, † 22 des 1743 i Holmedal, Nordre Bergenhuus Amt, Norway.[xxvi] . Også kjent som Peter Nikolai de Rochlenge (Roklenge) Peter ble i 1701 nemnd som koporal busatt i Dale i Fjalar. han steig i gradane til Kaptein ved 1. Bergenhusiske nat. Regement. Giftet seg i 1717 med sitt søskenebarn Johanne Sophie Genschau. Dei budde seinare i Nordfjord, trulig på Eid Peter Nikolai Rochlenge 1688 - 22 Dec 1743 RESIDENCE: Sønn: Fredrik de R. (1717-1801) OCCUPATION: Korporal, bosatt h. faren på Dale i Sunnfjord, SF 1701 BIRTH: 1688, (ca. 1685 ?) Bergen (Sunnfjord ?) DEATH: 22 Dec 1743. Han ble gift med Johanne Sophie Genschau #26028, den før 1717. Barn: 104. i Fredrich de Rochlenge #26017, * 1717,[xxvii] yrke Løytnant, † 14 feb 1801 i Holmedal i Fjalar ca 83 år gammel. Han ble gift med Marthe Povelsdatter #26018, den før 1761. ii Sophie Dorthea de Rochlenge #26029, * ca 1719, † 1756. Hun ble gift med Fredrik Jacobssen Meidel #26030, den før 1747, * ca 1715 i Copenhagen, København, Capital Region of Denmark, Denmark, † 1783 i Bergen. 209. Johanne Sophie Genschau #26028, * ca 1692, † 12 sep 1756 på Holmedal i Fjalar.[xxviii] . 5. tipp-oldeforeldre 416. Johan Adam de Rochlenge #26033, * ca 1651 i Kurland, Latvia, yrke 1692 - 1707 Oberstløytnant og senere i 1701 Kommandant i Bergen,[xxix] † ca 1717 i Fjalar, sannsynligvis på gården Dale. det var Johan som festet "de Rochlenge" til Fjalar og Holmedal konf https://www.nb.no/items/f49f1a3e264aa7ff3cd7df4196f13984?page=93&searchText="Johan Adam de Rochlenge". Han ble gift med Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn #26034, den før 1697. Barn: 208. i Peter Nikolai de Rochlenge #26027, * ca 1686 i Bergen Norway, † 22 des 1743 i Holmedal, Nordre Bergenhuus Amt, Norway.[xxx] . Han ble gift med Johanne Sophie Genschau #26028, den før 1717. 417. Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn #26034, * ca 1665. 6. tipp-oldeforeldre 832. Jacob de Rochlenge #26037, * før 1600 i Kurland i Latvia.[xxxi] . Jacob de Rocklenge ABT 1605 - ____ RESIDENCE: I Kurland (Latvia) som flyktning OCCUPATION: Oberst BIRTH: ABT 1605, (Werner Jacob ?) (Rocklenge) Belgia BAPTISM: (Hugenott, flyktn. fra Belgia (Frankrike ?) via Kurland) Family 1 : Marie von der Brincken. Han ble gift med Catharina von der Brincken Einhaupt #26038, den før 1630. Barn: 416. i Johan Adam de Rochlenge #26033, * ca 1651 i Kurland, Latvia, yrke 1692 - 1707 Oberstløytnant og senere i 1701 Kommandant i Bergen,[xxxii] † ca 1717 i Fjalar, sannsynligvis på gården Dale. Han ble gift med Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn #26034, den før 1697. 833. Catharina von der Brincken Einhaupt #26038, * før 1600. 834. Mathias Jørgenssen Bjørn #26035, * 1621 i København K, København, København, Denmark, yrke Admiral,[xxxiii] † 21 sep 1676 i Fredrikshald, Halden, Ostfold, Norway. Han ble gift med Dorothea Nielsdatter Meng #26036, den før 1654. Barn: 417. i Edel Dorothea Mathiasdatter Bjørn #26034, * ca 1665. Hun ble gift med Johan Adam de Rochlenge #26033, den før 1697. 835. Dorothea Nielsdatter Meng #26036, * ca 1635,[xxxiv] † ca 1689. 7. tipp-oldeforeldre 1670. Niels Hanssen Meng #26039. Han ble gift med Johanne Christensdatter #26040, den før 1635. Barn: 835. i Dorothea Nielsdatter Meng #26036, * ca 1635,[xxxv] † ca 1689. Hun ble gift med Mathias Jørgenssen Bjørn #26035, den før 1654. 1671. Johanne Christensdatter #26040, * ca 1615 i Dyne, Bohuslän. scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken, SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0023: Ministerialbok nr. B 9, 1899-1908, s. 190 fødte 1904-1905. [ii] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken. [iii] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken, SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0023: Ministerialbok nr. B 9, 1899-1908, s. 190 fødte 1904-1905. [iv] scannete kirkebøker, Korskirken, Korskirken. [v] Alta sokneprestembete, https://www.digitalarkivet.no/kb20070608650040. [vi] Alta sokneprestembete, SATØ, Alta sokneprestembete, Klokkerbok nr. 1, 1858-1878, s. 481-482 døpt 1875. [vii] Mefjord/Berg sokneprestkontor, SATØ, Mefjord/Berg sokneprestkontor, G/Ga/Gaa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1880-1894, s. 128 konfirmerte 1888. [viii] Domkirken i Bergen, SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0037: Ministerialbok nr. D 4, 1880-1907, s. 12 viede 1895. [ix] Alta sokneprestembete, https://www.digitalarkivet.no/kb20070608650040. [x] Alta sokneprestembete, SATØ, Alta sokneprestembete, Klokkerbok nr. 1, 1858-1878, s. 481-482 døpt 1875. [xi] Mefjord/Berg sokneprestkontor, SATØ, Mefjord/Berg sokneprestkontor, G/Ga/Gaa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1880-1894, s. 128 konfirmerte 1888. [xii] Domkirken i Bergen, SAB, Domkirken Sokneprestembete, H/Haa/L0037: Ministerialbok nr. D 4, 1880-1907, s. 12 viede 1895. [xiii] Døypte i delar av Sogn og Fjordane innanfor perioden 1669-1895. [xiv] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 92 og 178. [xv] Fjaler bok 1 Holmedal sogn. [xvi] Døypte i delar av Sogn og Fjordane innanfor perioden 1669-1895. [xvii] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 92 og 178. [xviii] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side178. [xix] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 92 - 93. [xx] Fjaler bok 1 Holmedal sogn. [xxi] Harald Tveit Alvestrand GENI-base. [xxii] Hallgerd Frøyen GENI-base. [xxiii] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 93. [xxiv] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 92 - 93. [xxv] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 93. [xxvi] Thomas Kaiser Geni-base. [xxvii] Harald Tveit Alvestrand GENI-base. [xxviii] Sævold Harald sin Genibase. [xxix] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 91. [xxx] Thomas Kaiser Geni-base. [xxxi] Per Nermo, nermo.org. [xxxii] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 91. [xxxiii] Fjaler bok 1 Holmedal sogn, side 91. [xxxiv] Thomas Kaiser Geni-base. [xxxv] Thomas Kaiser Geni-base. mvh Per A

Iflg. Norges Læger 1800-1908 var Einar Biørn-Hansen konst. kommune- og fiskerilæge i Bø, Vesteraalen fra 26. januar 1906 til 15. mai 1907. Siden 1. juli 1907 er han kommunelæge i Vik, Helgeland.

Hei Svein Kjekt du fant slekt. Det var vist midt i kartoffelens inntog i Norge dette/denne perioden. Mvh Ivar

Apollonius Liliendahl er med der, min dansk/svenske tipp, tipp, tipp tippoldefar. Hans kone var Mette Marie Benjaminsdtr. Harboe, fra Finnås på Bømlo. Hun var i slekt med potet- prestene (Harboe Hertzberg) på Finnås, så kanskje derfor også Liliendahl tok til med dyrking av poteter i Vik i Sogn, i tillegg til alt mulig annet. Det er interessant med slike opplysninger, i tillegg til alle andre.

Du hadde allerede dåpen til Andreas i Randers 1782 i denne familien over: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17125716#167702,28152589 Hvis vi ser på Nygaards sedler, med personalhistorisk informasjon fra Jylland. så kan vi finne ut mer om denne familien. I 1797 er det i Randers skoles disippelprotokoll notert at A. Weibel var en elev uten håp, og at han hadde forlatt skolen. http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=399349&sort=e Om faren: Johannes Johannesen Weybel av Horsens ble gift 1771 med Karen Michelsdatter i Hylke sogn: http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=399383&sort=e En sønn døpt der 1772: http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=399379&sort=e Johannes Johannesen Weibell tok borgserskap som grovsmed i Randers 1777: http://www.ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=399386&sort=e

i folketellingen 1787 i Danmark er det en Andreas Johannesen Weibel f. ca. 1782 i Randers, sønn av grovsmed Johannes Joh. Weibel. Se: https://www.danishfamilysearch.dk/cid771462 Faren Johannes Weibel døde i 1816, nr. 8: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17125720#167710,28153947 Jeg finner ikke familien i folketellingen 1801 og heller ikke noe skifte etter Johannes Weibel i 1816.

Då skal du allereie ha fått melding frå Nedrebø om spørsmålet som gjaldt han. ( Forfattaren var H.J.Barstad). Om du vil avtale lesesalsbesøk hjå riksarkivet kan du gjere det via denne eposten: lesesal.oslo@arkivverket.no Om du vil bestille oppslag i kjelder gjer du det her: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning Elles så flyttar eg spørsmålet ditt over til brukarforum i tilfelle der er andre som kan hjelpe.

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=150711&sid=2ddec887e2375bf1bba92c77b02ad24d

Her har du i allfall Ingvald i 1900-tellingen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045048263 og dåpen hans: Oslo fylke, Jacob i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1880-1895), Fødte og døpte 1891, Side 276 Permanent bilde-ID: kb20060830020333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060830020333 (Nr. 43 - øverst)

https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger#!/form/0

Delgobes samling: Rochlinge, Det finnes også mere leselig skrift på de påfølgende sidene https://media.digitalarkivet.no/view/43529/12

De finnes mye på nett om du googler etter de Rochlenge. https://www.allkunne.no/framside/biografiar/johan-adam-de-rochlenge/1898/78190/ Litt mere https://lokalhistoriewiki.no/Martin_Jørgen_Rochlenge Gammel debatt

Please forgive me for replying in English - I can read Norwegian, but not write it. The family "de Rochlenge" came to some public notice with the publication in 1900 of A. T. Gløersen's Slægten Meidell, which included a discussion of some members of the Pommeranian officers' family de Rochlenge who married into the Meidell family (these are exactly the Rochlings of Askevoll discussed in the 2013 thread). Is it possible that, upon the publication of this volume, Serjeant Ananias Askeland became convinced he was somehow related to this family? Or was he serving in the army under an officer connected to this family?

Sammenheng med Rockling?

Men "norsk" er vel et kulturelt begrep, ikke et genetisk? Og tallgrunnlaget til MyHeritage går jeg ut fra er nokså nåtidig, kanskje gyldig for de par siste tiårene. Ingen veit hvordan den genetiske sammensetninga i Skadinavia var for to tusen år siden.

Problemet med begrepet etnisk norsk er et det er helt upresist siden ingen har definert hva slags kulturelle særtrekk som legges i begrepet. i tillegg brukes det i betydningen genetisk norsk - og slik sett er det et uvitenskaplig begrep. Genetisk er vi et konglomerat av ulike gener enten vi er nordmenn, svensker østlendinger eller samer. Det finnes ingen genetiske nordmenn like lite som det finnes genetiske svensker. Kan anbefale boken "Vår europeiske familie" og "Våre svenske fedre" som redgjørfor genetisk opphav til svensker - og i stor grad også nordmenn. Begrepet etnisk norsk bidrar til en illusjon om et felles genetisk opphav og bidrar til rasisme og til å definere grupper til utenforskap. La oss slutte å bruke dette begrepet.

Nemlig! Kultur er noe vi lærer etter at genene har gitt oss et sett med fysiske egenskaper, og det tillærte overføres ikke genetisk til nye generasjoner, bare via en ny runde læring. Genene inneholder heller ingen informasjon om hvor tidligere generasjoner geografisk holdt til, men kulturtrekk kan følge slekter/grupper gjennom læring. Røttene til språket vårt finnes heilt andre steder enn på den skandinaviske halvøya, og genetisk er vi i slekt med alle menneskene her på "third rock from the sun".