Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 16. feb. 2019 fra alle applikasjoner

  1. Grethe Flood

    Deltakelse ved Narvikfronten 1940

    Du må henvende deg til Arkivverket for oppslag i det nevnte arkivet (oppbevares i Riksarkivet): https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0
    2 Poeng
  2. Jytte Duholm

    Ukendt norsk barnefar, faldet i kamp, 1930erne - 1940erne

    Kære alle, Jeg skriver fra Danmark angående en umulig sag. En af mine slægtninge - en kendt billedhuggerinde - fødte i 1938 en datter uden før ægteskab et sted i Jylland. Min slægtning ville ikke opgive barnefaderens navn til myndighederne og heller ikke fortælle det til sin datter. Dog ville hun godt oplyse, at faderen var nordmand, arbejdede som musiker i Danmarks Radios Underholdningsorkester (i.e. i København), og at han senere var faldet under kampe i Norge, da tyskerne angreb. Mit spørgsmål til dette forum er: Findes der i Norge en oversigt/database over de personer, der faldt i 2. Verdenskrig? Man kan jo starte 'fra en ende af', hvis det er tilfældet. Den ukendte fars erhverv vil indgrænse feltet noget, håber jeg. Naturligvis hører jeg også gerne, hvis nogen mener at kunne genkende ovenstående profil. På forhånd tak for hjælpen. Venlig hilsen Jytte Duholm, Odense, Danmark
    1 Poeng
  3. Lillian Ørndahl

    Tyde hele teksten

    Aha; flotte greier! Tusen takk for hjelpen! Hva betyr ibd?
    1 Poeng
  4. Åsbjørg Susort

    Tyde skipets navn i sjømannsrulle

    Dette kanskje? https://skipshistorie.net/Drammen/DRA439 Sigurd Bruusgaard/Tekster/DRA43919110200000 SARDHANA.htm
    1 Poeng
  5. Ivar S. Ertesvåg

    Enda en dåp i vågå år 1816

    Neidå - dette er ført med stødig hand og nokså einsarta skrift. Men han har fått avsett lite plass, særleg til faddrane. Dei som laga det trykte skjemaet skulle tenkt litt betre gjennom korleis dei fordelte plassen på dei ulike rubrikkane. Du kan finne deg ei gåsefjør og sjå kva du får til sjølv ...
    1 Poeng
  6. Berit Knudsen

    Even Steens Løche i Akershus

    Iflg. byleksokonet: Stensberg, Ullevålsveien 33, løkke på Bymarken som besto av 14 eldre løkker. Løkkenr.109-110 og r. 146-157 Alle hadde i begynnelsen av 1700-tallet forskjellige eiere. Ca. 1785 kjøpte kjøpmann Adam Reutz Steen 6 av løkkene, døpte eiendommen Stensberg, og utvidet den senere ytterligere. Da han døde i 1807, kjøpte rittmester m.m. Jaco Meyer løkken og utvidet den med områder ved Pilestredet.- - - - -- - Da Jacob Meyer døde 1856 arvet datteren Gitta Keyser Stensberg. Stensberg ble etter hvert oppslukt av Rikshospitalet. Da den nye kvinneklinikken ble bygd, ble hovedhuset revet og flyttet til Løchenveien 18b på Bygdøy i 1950. Fredet. Pilestredet 90: 88c- 98 det engelske kvarta, rekkehus i pusset tegl... Bygd 1912-22. BYGD PÅ EIEDOMMEN TIL STEENSLØKKEN. Ullvålsvn. 33. Bygning reist 1940 for kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt....... HER LÅ TIDLIGERE LØKKEHUSET PÅ STENSBERG LØKKE. Ser på kart at Ullevålsveien ikke finnes lenger, men Oslo Katedralskole ligger i nr. 31.
    1 Poeng
  7. Jarleif Nordheim

    Even Steens Løche i Akershus

    Adam Reuters Steen eide i hvertfall Adamstuen og løkka som tilhørte stedet - jfr Oslo byleksikon. Mener han døde i 1809. Og han kan selvsagt ha eid også andre eiendommer «på landet». vh Jarleif
    1 Poeng
  8. Bente Borgen

    Utlært skipper i Stavanger 1884 - Lars Larsen Tjensvold

    Takker. Lars ble slepebåteier og fører i Stavanger årene før han døde. Han forsvant i Amerika og var borte i flere år. Dette er bakgrunnen for at jeg lurte på hva som kunne ha skjedd 😊
    1 Poeng
  9. Inger Hohler

    Even Steens Løche i Akershus

    Jeg fant en primærkilde til Adam Steens eierskap av løkken Steensberg, fra 1796. Adam Steen https://media.digitalarkivet.no/view/100858/11 Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det er riktig løkke, fordi navnet Steensberg ser ut til å ha vært godt innarbeidet på det tidspuktet Ole Halvorsen ble konfirmert. Det kan selvsagt tenkes at Adams far hadde eid en del av det som ble slått sammen til Steensberg løkke. Men jeg vet hellerikke hvor opplysningene stammer fra, at Even Steen d.y. eide en løkke i Christiania. Jeg skulle gjerne ha visst hvor opplysningene om at Even Steen eide en løkke på Marienlyst kommer fra. Her er Even Steen i forbindelse med en eiendom på Hammersborg https://media.digitalarkivet.no/view/21904/44?indexing= Det kunne vært interessant i forbindelse med at det visstnok fantes en Steensløkke på Lilleborg, og så vidt jeg har forstått tilhørte Lilleborg området Hammersborg. Særlg fordi 'eiendom' kanskje betød at den ikke var bebygget? Men det passer ikke med at Even Steen hadde løkke på Marienlyst. Even Steen som kausjonist nr. 1 og 26 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/40?indexing= det første gjelder kanskje en eiendom på Grønland, men her overdrar Even Steen en forpaktning under Blinderen gaard (nr 121) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/42?indexing= Blindern er rett i nærheten av Marienlyst. Adam Reutz her, presumtivt panteregisteret (nr. 4, 😎https://media.digitalarkivet.no/view/21903/4 men er ikke god for å se hva det står ut over navnene. Her er han på "fra" siden i forbindelse med Nr. 99 Skippergaden i 1802. (Nr. 432) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/9 her gården i Vaterland 168 https://media.digitalarkivet.no/view/21903/13 Her overdrar Even Steen eiendommene til sønnen Iver, det er spesifikt nevnt en gaard i Christiania men ikke hvilken, (nr. 20) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/45?indexing= Jeg fant ikke Even eller Iver som gårdeier i Christiania i 1796. Her er Iver Steen i forbindelse med en panteobligasjon og en Strand (?) Tomt (nr 79) https://media.digitalarkivet.no/view/21903/95?indexing= Men da eide nok allerede Meyer Steenbergsløkken, for i nr. 80 er det snakk om en panteobligasjon fra Meyer til Rosenkrantz Jeg er ikke helt sikker på hvordan det passer med http://oslohistorie.no/2017/03/06/keyser-lokken-indredes-til-sygehus/ Så har jeg funnet Adam Reutz en rekke ganger i SAO, Christiania byfogd, G/Ga/Gaa/Gaaa/L0015: Panteregister nr. I 15, 1789-1809 (kreditor-bindet) uten å kunne knytte det opp mot Steensberget eller andre løkker.
    1 Poeng
  10. Ivar S. Ertesvåg

    Enda en dåp i vågå år 1816

    Om lag sånn, men nokre atterhald og spørsmål: "29de Febr" "Knut og Syver" "3de Marti i V. Kirke Hiemmedøbt 29de Februar Konfirmeret i Daaben 3de Marti V.K. " "Huusfolk Kristen Olsen og Marit Syversd: Øys Ej:" "Ole Paulsen Øys Ej., Iver Hansen s:(?) Iver Hansen Lunde, Erik Syversen st. Kittel Olsen Øy, Svend Jacobseb st Marit Jacobsd st E Anne(?) Aglesd: Blesem(?), Brith(?) Syversd Lunde, Ingbjør Olsd Lunde Ej." "Lægdet Øy. Tvilling Børn"
    1 Poeng
  11. Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes

    Trolovet 1778 Berg i Østfold

    Ung Karl Ole Eliesen og Pige Oleana Hansdatter. Cautionister for Slægtskab og andet ægteskab er: Tarald Olsen og Ole Olsen Lindemochen. Trulovet den 10de Ejusd. 1778 (altså 10de febr) og gift den 17de Jan. 1779
    1 Poeng
  12. Arkivverket - Kristian Hunskaar

    Stedsnavn slutter på um

    Standardverket for betydningen av stedsnavn er Oluf Ryhgs Norske Gaardnavne: https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Endelser på -um går i fleste tilfeller tilbake til -heim (bosted). Se også Store norske leksikon, som har henvisninger til ytterligere litteratur: https://snl.no/stedsnavn Vi ber ellers om at du benytter fullt navn som visningsnavn. Se denne veiledningen: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name
    1 Poeng
  13. Antagelig denne Tønnes Pedersen i FT1801 ("I Amerika"). Moren heter Barbro Sørine Torgrimsdatter: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058344000439
    1 Poeng
  14. Siv Storø1

    Dåp i Vågå 1837

    Jeg trudde nesten jeg måtte tenke helt nytt på denne familien igjen- har strevd med Kari sitt opphav i lang tid. Ikke lette disse vågåslektene.
    1 Poeng
  15. Richard Johan Natvig

    Dåp i Vågå 1837

    Du har heilt rett, eg var for rask!
    1 Poeng
  16. Richard Johan Natvig

    Tyding av salg av eiendom i Stavanger 1880

    For meg høyrest det som ei rimeleg tolking.
    1 Poeng
  17. Richard Johan Natvig

    Tyding tinglysing i Stavanger i 1849

    Her er ein start, mye eg ikkje får med meg: Halvor Olaus Christensen, Byfogd og Skifteforvalter i Stavanger, gjør vitterlig at da avdøde Birger Ole Rasmussen Ween ved Kjøbecontract af 3de April d. A. til Tarald Svend- sen Gramstad for en Kjøbesum af 100 - et Hundrede - Speciedler har solgt og af- hendet en Parcel af hans ifølge kongelig …Testamente af 28de Au- gust 1829 …. …. af …. litr. C. 2 og D. 2 paa Egenæs, ….- … Parcel ifølge Kontracten i Øst begynder ved Skiftegjærdet imellem …. og Kjøberen og strækker sig mod Vest? imellem 2 Gjorde? nemlig i Syd langs Skifte- Gjærdet mod Konsul Kiellands Eiendom og Nord langs et Sengjærde ved … tilbage…. Have, 25 - fem og tyve - F… fra Øst til Vest, fra Skiftestang? … … i …. i Syd … Hjørne. Da den betingede? Kjøpesum nu er erlagt , og Kjøberen har begjært sig Skjøde
    1 Poeng
  18. Svenn Ruskedal

    Flytting innen same kommune - Askvoll

    Kan bli vanskelig og finne ut nöyaktig, men de må ha kommet til "Hollevik" innen 1 år etter de giftet sig da dattera "Anne" er födt der i okt. 1853.
    1 Poeng
  19. Richard Johan Natvig

    Tyding av salg av eiendom i Stavanger 1880

    Eg prøver meg, men det bør korrekturlesast av andre: : Undetegnede Tarald Gramstad gjør herved vitterligt i sin Tid at have solgt til Kjøbmand Jacob Mi delthon den mig ved Skjøde fra Ole Weems Bo, dateret 23 October, thing lyst 5. November 1849 hjemlede Andel af Løkken D 1 paa Egenæs for omfor enet Kjøbesum 200 to Hundrede Spesiedaler, hvilken Kjøbesum er af gjort. Da Middelthon haver saa solgt Jordstykket til R. Sandal, og denne atter saa afhendet samme til Olaf P. Lea for Kjøbesum 1500 Kr og begjært Skjøde meddelt direkte til den sidste Kjøber saa er det jeg her ved med herpaategnet Erklæring fra Jacob Middelthon og R. San dal om at der fra disses Side Intet er til Hinder for Skjødets Udstedelse og Thinglysing, skjøder og overdrager bemeldte Jordstykke til Olaf Lea med de samme Rettigheder og Forpligtelser, som det av mig hjem let med ovenanførte Skjøde. Det bemærkes at Jordstykket i mot oven anførte Skjøde er angivet at være Dele af C. 2 og D 2 medens det fak tisk …. er Parsel? af D. 2. Dette til Bekræftelse med min Underskrift. Stavanger den 20. Mai 1880. Tarald Gramstad m. p. Pen Til Vitterlighed Reinert A. Jørgensen. Ole C. Bakkevig 1/4 % 3,75 betalt O. Omdahl. Fra vor Side er Intet til Hinder for nærværende Skjødes Udstedelse og Thinglysing. Jacob Middelthon. R. Sandahl.
    1 Poeng
  20. Da skulle det være mulig for noen mandalitter å finne fjern slekt i Belgia etter Karl Christian Christensens to døtre! Faren Tørris Christensen gift i Mandal 19/8 1828 med Karen Serine Christensdatter f. 1801 (datter av Christen Pedersen Dyrstad og Anne Hansdatter). Mange barn: https://www.familysearch.org/search/record/results?count=20&localeSubcountryName=Vest-Agder&query=%2Bgivenname%3A"karen serine"~ %2Bsurname%3Achristensdatter~ %2Bbirth_place%3Amandal~ %2Bbirth_year%3A1800-1815~ %2Bspouse_givenname%3Atørris~ %2Bspouse_surname%3Achristensen~ %2Brecord_country%3ANorway %2Brecord_subcountry%3A"Norway%2CVest-Agder" Det er mange med navnet Tørris Christensen i Mandal født rundt 1800.
    1 Poeng
  21. Else B. Rustad

    Deltakelse ved Narvikfronten 1940

    Regel nr. 1: Der står det bl.a.: "bruk fullt navn som visningsnavn" Du har mye større sjanse til å få svar på spørsmålene dine, dersom du ikke opptrer som anonym.
    1 Poeng
  22. Ola Teige

    Ukendt norsk barnefar, faldet i kamp, 1930erne - 1940erne

    Hvis man finner bokverket våre falne, som er grunnlaget fro databasen og som er tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket (nb.no, desverre kun for norske lesere), Våre falne. 1939–1945, bind 1, 1949. Våre falne. 1939–1945, bind 2, 1950. Våre falne. 1939–1945, bind 3, 1950. Våre falne. 1939–1945, bind 4, 1951. Og man søker på ordet musiker, så er det i i hvert fall to som er aktuelle. Det vil som som døde i 1940. Men, det opplyses ikke om de hadde i arbeidet i Danmark før. Og den som det letes etter må ikke nødvendigvis ha ordet "musiker" i sin biografi. Begge i bind 3. Det er i alle fall et sted å begynne:
    1 Poeng
  23. Richard Johan Natvig

    Er det noen som vet hvor dette motivet er fra. ?

    Det minner om Nerøyfjorden, eit populært motiv. Men her kanskje spegelvendt, malaren har ikkje nødvendigvis vore på staden men kan ha hatt eit allereide spegelvendt bilde/foto framfor seg. Samanlikn https://digitaltmuseum.no/011044252427/ved-fergestedet-oljemaleri, og https://no.wikipedia.org/wiki/Sognefjorden#/media/File:Adelsteen_Normann-Norsk_fjordlandskap.jpg Likskapen er unekteleg stor også med det maleriet Astrid har funne. Er det mogleg at namnet skal lesast Marstrand??
    1 Poeng
  24. Ivar S. Ertesvåg

    Begrenset tilgang på disse bøkene-hvorfor?

    nei - det er vel rettare å seie at det var ei kaper-utgåve...
    0 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.