Toppliste

DNA ligger i genene, de har ingenting med kultur å gjøre. Samer, kvener, tatere og andre etniske grupper er kulturelle tilpasninger, overført gjennom generasjonene ved læring, men ikke genetisk nedarva. Det finnes forøvrig ikke samiske eller kvenske gener eller ditto blod. Marit og Berit (uansett stavemåte) er i utgangspunktet norske fornavn som samene gjerne lånte siden de var lette å uttale på samisk (Berit blei nok uttalt Bireh).

Try sending an e-mail to ubbspes@ub.uib.no and ask what they can do for you. https://www.uib.no/en/ub/resources/special_collections/123500/rare-book-collection

- eller kanskje at samene har steinalderfolket på nordkalotten som felles aner?

Om en tar dna-test på ftdna.com eller My Heritage med tanke på å finne ut hvorvidt man har kvenske/finske og/eller samiske gener, vil man oppleve at det i resultatet dukker opp en "sekkekategori" kalt "finsk". I denne "sekken" befinner det seg mennesker med både finske/kvenske og samiske forfedre. Det skilles med andre ord ikke mellom disse to folkegruppene. Om man studerer resultatet nærmere, vil man om en har samiske aner i tillegg (!) få opp en viss andel felles dna med sibirske og sentralasiatiske folkeslag. Jeg har faktisk sett at personer som jeg vet (!) er å regne som "fullblods" samer kan ha så mye som 15% sentralasiatisk dna, i tillegg til en betydelig andel dna felles med inuitter (kanskje så mye som 8-10%) og andre asiatiske folk. Men variasjonen ser ut til å være nokså stor innad blant de samene jeg har sett testresultatet til. Dette er vel kanskje ikke så rart, ettersom særlig samer og kvener har inngått ekteskap og fått barn sammen i betydelig grad, enten disse i diverse kilder ble rubrisert som kvener eller samer ("lapper", "sjøfinner" etc).

Hvordan veit du at nordmenn og samer var isolert fra hverandre? Harald Hårfagre gifta seg jo med samejenta Snøfrid, ikke sant? To folkegrupper som levde så nær hverandre som samer og nordmenn, fra Finnmarkskysten og ned til Engerdal, hadde nok mye "kontakt" som skapte avkom, men genene bestemte ikke etnisiteten til unge(e), det gjorde oppveksten. Et annet problem: Dersom du og en fra Finland har en felles tipptipptippoldefar ifølge DNA-analysen, hvordan kan dere vite hvor han levde? DNA-et inneholder jo ingen geografisk informasjon. Det gjør bare kilde-genealogien. Så dette med lapp og finn, eller sjøfinner, bufinner, fjordfinner, finnlapper, lapper, sjølapper, fjell-lapper, østlapper/svensklapper, bolapper/bygdelapper, skoglapper, elvelapper og så videre: Dette er etiketter som norske embetsmenn brukte, men alle var jo samer! (Det blir som å dele nordmenn inn i snekkere, fiskere, funksjonærer osv.) Samene endra tilpasning når rammevilkårene endra seg - fjellsamer (som ofte hadde rein) kunne ligge i perioder ved kysten og drive fiske eller drive handel med produktene sine, mens fogden skreiv skattelister for å sikre seg noe av utbyttet. Det er i slike lister jeg har henta alle "etikettene".

Tusen takk til alle for nyttige opplysninger og henvisning til nye kilder. Ha en flott fredag og helg, alle tre.

Det ble holdt skifte etter Tønnes i Flekkefjord 29. mars 1892: https://www.digitalarkivet.no/sk10411112302107 Han etterlot seg tre sønner. To i USA (Lars og Tønnes). Den siste (Teodor) var i utenriks sjøfart. Man hadde ikke hørt fra ham på 3-4 år.

Eg trur at ein kan seia at historiea om den skinnedøde mammen i 1880, som eit avslutta kapittel. Sogelaget i Sogndal er ukjent med denne hendinga. Det same med Fylkesarkivet i SF. Og det kan tenkjast at svaret er siste linja hos Ivar Moe i # 17: Ein bløff for å auka salget i avisa Sogns Tidende. ——— Har du fleire helga utfordringar til meg (og andre), Ivar ?

Arkivportalen viser at fødsels- og dåpsregistreringer finnes, men at de er sperret pga. dårlig forfatning. Riksarkivet Arkiv: S-3706 - Rikshospitalet, Kvinneklinikken 1921-1940 Serie: F - Journaler og protokoller http://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000000924406 Vil en kunne be om oppslag for en fødsel 7. september 1926 (ved skjemaet for enkeltopplysning) og etter en eventuell dåp de nærmeste dagene? (Det som er digitalt tilgjengelig stopper i 1922: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=0301E6&start_year=&end_year=&text= ) Gjelder nr. 0 her: Akershus fylke, Skedsmo i Skedsmo, Fødselsregister nr. I 1 (1916-1931), Fødte og døpte 1926, Side 154 Permanent bilde-ID: kb20060303030251 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060303030251

Bodil Tusen tusen takk, Tom

Torbjørn fantastisk, tusen takk igjen. Tom

Dette var også noko av poenget mitt ovanfor, og samane er jo også nordmenn.

Gerda Marie Larsen var helt ny for meg. igjen tusen takk.

Torbjørn tusen tusen takk for hjelpen. Tom

Noen av samenes forfedre var selvsagt steinalderjegere, men om disse kom østfra ettersom isen trakk seg tilbake, eller fra sørøst eller sørfra og opp langs norskekysten, kan selvsagt diskuteres. Men poenget er uansett at dagens samer har et mangfoldig opphav, akkurat som nordmenn, uavhengig av hvor de oppsto som egen gruppe: https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2018/03/22/285437.full.pdf

Det virker som om den sentralasiatiske komponenten varierer innad i den samiske befolkningen, ut fra det jeg har sett i testresultatene tilhørende diverse samer. Husk at samer, akkurat som alle andre folkegrupper, har forskjellig opphav; noe samenes haplogrupper viser. Samenes forfedre, akkurat som nordmenns forfedre, har innvandret til Nordkalotten fra forskjellige områder, og til forskjellige tider. En eller annen gang, antakelig for ca 2000-2500 år siden, har samene utkrystallisert seg som egen folkegruppe, muligens i de baltiske områdene, iflg de siste årenes arkeologiske undersøkelser og ut fra dna-forskning. Akkurat som nordmenns dna-resultater varierer avhengig av hvor i landet en befinner seg i, varierer selvsagt samers genetikk ut fra hvor stor "miks" det er med andre folkegrupper, f.eks. kvener, nordmenn, skotter (mange etterkommere i Nord-Norge) m.m. Noen samer ser altså ut til å ha et stort innslag av sentralasiatisk dna, mens andre samer kan ha svært lite og ingenting av dette, men f.eks. så mye som 8-10% sibirsk dna og være genetisk beslektet med dagens inuitter eller amerikanske urinnvånere. Ellers kan disse "treffene" med andre gi visse overraskelser. Ut fra rimelig nært beslektede personers resultater kan det f.eks. se ut som om f.eks. de såkalte markesamene i Sør-Troms, som kom til området på slutten av 1700-tallet, må ha et ikke ubetydelig finsk/kvensk innslag i sin arvemasse, uten at etterkommerne i dag kjenner til dette. En annen overraskelse er at omtrent alle samer i Norge og Sverige er i nær eller fjern slekt, enten vi snakker om sørsamer eller nordsamer. Akkurat dét betyr at den samiske befolkningen i utgangspunktet har vært svært fåtallig.

Det finnes mange og lange tråder om Bugge-slekten her i forumet, og det ser ut til å være enighet om at Etne-presten Nils Bugge er bror til Mogens Bugge, fogd i Nord Hordaland. (Jeg skal ikke inn på debatten om patronymicon Peder/Hans/Jens/Lauritz). Mange nettsteder har også en bror Michel her, som skal være far til Sogneprest Christen Michelsen Bugge i Lardal - og farfar til prest i Slidre Lauritz Christensen Bugge f. ca. 1619-1687. Så da blir mitt spørsmål: Er dette kun en antagelse, eller finnes det dokumentasjon som støtter denne koblingen?

Ja, du har nok rett i det.

Ja, det samme finner vi jo igjen av blant annet koloniseringen ute i verden. Det var jo om å gjøre å dra disse "primitive ville" ut av steinalderen og gi dem sivilisasjonens velsignelser. Ikke bare utallige grusomheter og tragedier ble følgene, men verden mistet jo også ufattelige mengder med kultur som man nå prøver å samle restene av. Men jo, noe godt ble det nok ut av elendigheten også. Kanskje bedre helsestell, muligheter for andre yrker fordi man fikk en utdannelse osv. Det var kanskje mindre forandringene og mest tvangen som var problemet.

For å gå over på temaet igjen. To framstående nordmenn (Just Qvigstad og Oscar Johnsen) kommenterer et utsagn slik i ei bok for 107 år siden: "Sætningen: ”Der er ogsaa finnelapper i denne fjord”, om Kvæfjord leder tanken hen paa, at de her tilholdende ”finlapper” har været fastboende.Og denne formodning stadfæstes av folketællingslisterne for 1801, som viser, at lapperne i Kvæfjord drev jordbruk og fiskeri og samtidig holdt rensdyr. Ordene ”vancke” og”meget slette mennesker” passer derimot bedst paa de almindelige norske bygdelapper, som hyppig skildres som omvankende (”omstrippende”) fattige og tyvaktige, ilde likt av de fastboende." Ikke merkelig at noen generasjoner samer måtte skjule sin etnisitet så godt de kunne, med den følge at dagens etterkommere må leite etter trådene bakover. Og de har å gjøre med kultur, ikke med gener.

Vel, vel, ser man det. Interessant! Hva med å prøve her på forumet om noen kan gjøre et oppslag? Det er jo ikke utenkelig at en eller annen har boka hjemme i hylla vet du.

Jeg er ingen prestehistoriker og jeg vet ikke hvor etterrettelig Bastian Svendsen er, men her er det som står hos Svendsen om Lars Christensen Bugge, soknepresten i Slidre: http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=geisthamarVI http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geisthamarVI&sideid=246&storleik= http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geisthamarVI&sideid=247&storleik= http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geisthamarVI&sideid=248&storleik= Bastian Svendsen skriver at Lars Christensen Bugge formodentlig var født 1632 i Lardal, hvor faren hans, Christen Bugge, en dansk mann, var sokneprest.

Eg er blitt fortalt følgjande om slekt som utvandra til Amerika: Det hadde seg slik at borna fekk kjeft på skulen fordi dei snakka norsk med kvarandre. Faren bestemte då at dei ikkje fekk lov til å snakke norsk heime, for framtida deira var der og ikkje i Norge. Andre stader der det stort sett berre budde nordmenn hadde ein neppe det same problemet, men språket er no likevel blitt vekke og dei færraste etterkommarar av norskamerikanarar kan snakke norsk i dag. For 100 år sidan var det slik at det vart forventa at ein skulle gje avkall på eige språk og kultur, og tilpasse seg det samfunnet der dei kom. Tilsvarande gjaldt også då mor mi gjekk på skule på Austlandet for 70 år sidan, og lærarinna slo knyteneven i bordet fordi ho snakka sunnfjording. Det blir sjølvsagt stor skilnad på dette og den fornorskinga samane vart utsette for i det området der dei alltid hadde budd, og som langt på veg førte til utsletting av ein heil kultur, men poenget mitt er at ein ikkje kan forstå samfunnet for hundre år sidan ut frå vår tankegang, for måten å tenkje på har forandra seg, og mangfald som ein gong vart sett på som eit problem blir i våre dagar sett på som ein rikdom. Det er såleis ikkje sikkert at det eigentleg låg så mykje vond vilje bak tanken om assimilering, det er berre slik at det som var "rett" blir veldig feil sett med våre auge.

ok, nest nedst i 3. kolonna på denne sida: "2 Adv.: W:" "Ole Stokstads dr: Knud. Ole Kleppe og Qv.:, Anders Svendstad, Iver Knudssen, Jøde Olsdatter"

Emigrasjon til Ane Pedersdatter (Maren sin mor) Hun emigrerte 17.3.1899 fra Kristiania. Ane Barmoen,55,Tønset Reisemål:Hinckey,Minnesota. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=emikra1&gardpostnr=133625&merk=133625#ovre

Er du sikker på at opplysningane i spørsmålet er heilt rette? Siste på denn sida og nr.2 på neste les eg som: "Dom: p: Circ" (=6.jan); "Ole Knudss. dr. Knud. Ole Anderss., Lars Erichssen, Poul Knudss., Else Olsd., Torø Johannisdatt:" og "Dom: 1 p: Epip" (13. jan) "Ole Knudssens dr: Knud. Iver Sandbor, Hans Øy, Tjøstel Kleppe, Marit Øy, Imbiør Olsdatter"

Fire hundre års slektshistorie er dessverre maksimum for de fleste på grunn av mangel på kilder, med mindre man råker på gammel adel bak i slekta - og der var det ikke mange samer! Det er imidlertid gjort mye godt arbeid med samisk slektsforskning, både på svensk og norsk side. I nordre delen av Nordland+Sør-Troms har vi "Det grenseløse folket" (av Olsen/Huuva/Skåden), og i Nord-Sverige går slektsbøkene til Johannes Marainen bakover til 1600-tallet. Du stammer fra Lyngen, og hvis det er ei fjellsamisk slekt, kan det hende du får napp i slektsbøker fra Kautokeino. Men det stemmer, Lyngen har mange kvener, især i Skibotn, så det kan være lurt å ta kontakt med Kvensk institutt (https://www.kvenskinstitutt.no) i tilfelle du vil grave mer i den retninga. Lykke til!

Ja, den blir for generell den testen. Alt for få som tester seg. Ingen andre i min familie har lyst; hadde jo kunnet lære mye bare på det. Jeg får bare håpe at andre i slekta tar q-tipsen fatt! Før de ble tvunget over i kristendommen er det jo vel bare skattelister man kan finne samene i bakover i tiden. Så selv med dna tester får man jo bare slektskap, men ingen navn den veien. Men man kommer ikke så veldig mye lenger bakover på norske og finske heller. Man skulle tro man kunne nøye seg med å finne 3-400 års slektshistorie, men nei; skulle gjerne hatt 3-4 tusen år. Med alle detaljer.... Det verste er at vi hadde jo skriftspråk helt fra vikingtiden. Men skrive ned hvem folk var og hvor de bodde; nei det gjorde de ikke nei! Å sukk... 🙂 Artig at han kalte seg finne allerede da. Fornorskningen foregikk vel fortsatt den gangen? Så trist at gamle folk gråter fordi de ble tvunget til å bli norske og fortrengte sitt eget språk. Mens min generasjon vokste opp med Ante på barne tv, Sami Ædnan på Grand prix og Alta aksjonen i Dagsrevyen. Og nå er samisk spesielt, eksotisk og spennende. Litt derfor at jeg helst vil ha nøyaktig beskjed; jeg vil ikke lyve på meg en tilhørighet jeg ikke har. Om jeg ikke har den. Finn (lapp) og Lapp (finn)… dakkars embetsmann; han strevde fælt! 😄 Bjørnskinn var jo for øvrig et råtass navn av rang da! 🙂

Dom.Jubilate ved Waage Ole Ødegaarden og Ingri Olsdatter for 1ste lejermaal med hinanden. Han var u-Confirmeret da factum skeede - bleve strax trolovede.

Problemet ditt er tolkninga av DNA-testen, den bygger på ei statistisk behandling (sannsynlighetsberegning) som ikke har alle faktorene på plass, kort og godt. Så var det embetsmennene. De to linjene nedenfor er henta fra 1865-tellinga: Bjørnskinn Anfinn Olsen Hm. m/j, fisker, finn (lapp) Bjørnskinn Anders Olsen Kårmand, fisker, lapp (finn) Anfinn og Anders er heilbrødre, de bor på samme gård (Kobbedalen i Bjørnskinn), og begge har rein ved sida av å drive gård og fiske. Ikke rart at embetsmannen er forvirra - lapp eller finn? For å gjøre det enda mer innvikla: Slekta deres hadde pr. 1865 brukt tre-fire generasjoner på ferden Jokkmokk-Ballangen/Tysfjord-Andøy, fra et lulesamisk område til et norsk. De snakka nå norsk, men de var fortsatt etniske samer i 1865. (Dagens etterkommere av brødrene er for det meste etnisk norske, men et oldebarn av Anfinn kalte seg "kobbedalsfinn", da jeg intervjua han for førti år siden.)

Her var det spørsmål om ordet "et", skrive slik - og det er, som Else seier, latin for "og". Teiknet "&" har opphav i ei romersk samanskriving av e og t i "et"; det står for "et" (eller "og") og vert lest som "et" eller "og" (eller tilsvarande på andre språk). Men sidan dette er forumet for pirk: "&" har fleire namn (heite), men "et" er ikkje eit av dei. Det kan heite "et-teiknet" eller "og-teiknet", "ampersand" og nokre til.

Ja, beklager. Etter at eg skreiv det vart eg klar over forvekslinga. Bytta to Marit.!!! Beklager, var litt snar.

Ordet "et" er latin, og betyr "og"

Eg synst (også) bøkene i Alstahaug prestegjeld er uoversiktlege. Eg har alltid sett for meg at dei militære rullene vart ført på ein sesjon, men eg veit ikkje. Sjå her: https://lokalhistoriewiki.no/Militær_rulle Innerholmen var viktig for vefsningane. Men likevel er det spesielt om vefsningar er fødd der ute, det er eg einig med deg i.

Sånn for ordens skyld; Telling 1865. Ser at sønnen Thorvald Nikolai står som Thorvald Nikolai Bernh. Tønnesen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038192003054

Nei, det står Siufver N. (- altså Syver/Sjur).

Klikk på lenken,så ser du originalen. Naturalization 1922 Kings,New York,United States. Lars Tonnesen born 12 jul 1861 Flekfjord,Norway https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QRKS-P1W2

https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=bisætte (nr. 3)

Eit forslag er at du søker etter dei i sjøfartsruller. Flekkefjord er næraste mønstringsplass, og her finn eg Lars SAK, Flekkefjord mønstringskrets, F/Fa/L0002: Annotasjonsrulle nr 1-1920 med register, N-2, 1870-1891, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090316730233 SAK, Flekkefjord mønstringskrets, F/Fb/L0002: Hovedrulle nr 765-1514, N-5, 1868-1900, s. 314 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090316740314 Nederst her står det notert Amerika i 1890 og i 1892 Eg har ikkje forsøkt å finna dei andre men det er verdt forsøket.

Ang. dødsfallet til Tønnes Larsen Sveiga; Har du sjekket hva som står angående arvingene i dødsfallsprotokollen?

Mange takk Torbjørn Man skal visst lære så lange man lever, og her har jeg lært mye, selv om vi ikke har funnet mannen i Amerika. Men kanskje en dag?

https://media.digitalarkivet.no/view/19559/2

https://www.tilfedrene.com/samer-lapp-finn-kvener-hva-er-forkjellen-pa-disse/

Bare kort innpå denne gang. Har en del kunnskap om gamle Corfitz Skjelin. Jeg er etterkommer av sønnen Ole. mvh jan w

Please forgive me for replying in English - I can read Norwegian, but not write it. Given that "Fiering Miel" is right above a scale bar, is it possible that "Miel" is supposed to be "Mil" (either the Dansk mil = 7532 meter or the Norsk mil = 10000 meter - see https://da.wikipedia.org/wiki/Mil)? Thus, "Fiering Miel" would be a quarter mile, or either 1883 or 2500 meter. This would agree with the scale of the map; the distance from Tønsberg to the tip of Føyen (today's Føynland) is about the same as the scale bar on the map, and on a modern map I get that distance to be about 2.4 km.

Skiftekort for nedre og øvre Romerike er nå søkbare.

Dette blir vel litt på sida av temaet, men før eg avsluttar mimringa heilt tek eg med at det var ei dame på Vålerenga i Oslo som hadde ei heimeside som inneheldt ei ganske god innføring i Amerikaforsking, og denne heimesida såg slik ut: http://web.archive.org/web/20130925143432/http://www.lailas.net/ Mykje har endra seg og mange nye databasar har blitt lagt ut (og nokre fjerna), men det grunnleggjande om korleis finne fram gjeld nok framleis. Laila har også vore aktiv i forumet, og det er interessant å sjå kor uformell stilen i det gamle forumet var samanlikna med no:

Det fanst andre hamner og grensepasseringar mellom Canada og USA i tillegg til Ellis Island/Castle Garden, sjølv om det store fleirtalet av immigrantane kom til sistnemnde. Mykje av dette ligg søkbart og skanna på ancestry.com og etterkvart også på familysearch. I tillegg finst det lister frå canadiske hamner. Ein del drog til Canada og reiste deretter over grensa til USA.

Ole Joakim Nielsen

Stener Kittilsen, jf. Kristian Hunskaars argumentasjon i i høve nr. 6 og 7, og 1 og 2. Birgits død 19.7.1882: SAKO, Bamble kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1878-1888, s. 334 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051004060288 Ho skal vera fødd 1824 i Gransherad. SAKO, Bamble lensmannskontor, H/Ha/Haa/L0001: Dødsfallsprotokoll, 1878-1895 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10081211260030 "58 år gammal" Eg finn dåpen hennar i Gransherad 1828, fødd 6. mai: SAKO, Gransherad kirkebøker, G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1815-1842, s. 27 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211350685