Toppliste

Som mange allerede er kjent med, ble det i 2011 publisert en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) om en kjent slekt fra Bringsvær i Fjære. Under overskriften Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten fulgte jeg stamfaren Gunnar Jonssons (n. 1486–1509) etterkommere frem til ca 1650. Ved å analysere en fordeling av utarv på tidlig 1600-tall lot det seg også løse noen problemstillinger knyttet til hans nærmeste etterslekt. Min påstand er at artikkelen fremstår som en høyst nødvendig revisjon av Petrus Valands artikkel fra 1957 (Årsskrift for Agder Historielag), hvor ætten for første gang ble trukket frem fra middelalderens mørke. Til tross for at publiseringen i 2011 skjedde i landets eneste riksdekkende fagtidsskrift for genealogi, er artikkelen og dens resultater likevel forbigått i det bindet av Fjære bygdebok som omhandler gården Bringsvær, selv om dette bindet først utkom så sent som i 2017. Jeg har nylig vært i kontakt med Anne Tone Aanby, redaktør og forfatter av Fjære bygdebok, bd 4, Moy krets, som på et tidspunkt midt i mellom de to publikasjonene ble forsøkt gjort oppmerksom på min artikkel. I følge Aanby ble bygdeboken utført på dugnad, og det ble gjort ett unntak på forfattersiden. Unntaket gjaldt Bringsvær, hvor gårds- og slektshistorien ble skrevet av Per Assev. Veteranen Assev, som ikke var frisk i innspurten og som døde like etter utgivelsen, hadde åpenbart ikke fanget opp min artikkel fra 2011. I januar samme år forelå det nemlig et manus fra hans hånd, som etter den tid neppe ble revidert mht. gårdens eldre historie. Assev hevdet i følge Aanby at han hadde samarbeidet med meg, en fremstilling som bare til en viss grad er riktig. Min kontakt med Assev var på et tidligere stadium, men han ble da gjort oppmerksom på at artikkelen min ville bli trykt i NST. Spørsmålet om en skal kalle det uheldige omstendigheter eller om det den gang fortsatt var tid igjen til å gjøre endringer i manus, det overlater jeg til leserne å bedømme. Arbeidet med Fjære bygdebok har en lang forhistorie, med trange og omskiftelige kår og mange mennesker involvert. Av den grunn blir det vanskeligere å kritisere det faktum at den mangler henvisning til den kanskje mest grundige gjennomgangen av den gamle ætten. Mangelen er imidlertid ikke helt uten betydning. Selv om vi har et fagtidsskrift for slektsinteresserte, vil nå engang en bygdebok for de fleste være den mest naturlige inngangsportalen. Kanskje mangelen vel så mye er et symptom på trøbbel med formidling av NST, når de som skal utgi en bygdebok ikke leser tidsskriftet for fagdisiplinen de tross alt utøver? Når jeg nå tar opp disse tingene, har jeg to tanker i bakhånd. Først og fremst vil jeg gjøre publikum kjent med artikkelen fra NST, slik at flere får muligheten til å bli kjent med denne fremstillingen samt kildene, argumentene og resultatene den målbærer. Deretter kommer det store spørsmålet om hvilke fremstillinger som vinner frem i folks bevissthet. Problemet med å være innholdsprodusent av genealogiske arbeider er at det spiser tid og krefter. Når arbeidet endelig er gjort, har en ikke nødvendigvis lyst eller overskudd til å drive aktiv formidling av forskningsresultatene. Det føles dessuten litt påtrengende å skulle reklamere for eget arbeide.

Jeg er enig med Johan i #2 at når ukonfirmerte barn oppgis som tjenestedrenger og -piker i kildene fra denne tiden, dreide det seg i de fleste tilfellene i realiteten om fosterbarn. Ved å ta utgangspunkt i den bygda farsslekten min kommer fra, er de to yngste som oppgis som tjenestejenter i Ft 1801 født i h.h.v. 1794 (oppgitt til 7 år) og 1792 (oppgitt til 9 år). Her vet vi fra andre kilder at det i virkeligheten dreide seg om fosterbarn. Begge hadde mistet fedrene sine, og for å avlaste mødrene ble noen av barna satt ut til fostring hos nære og litt fjernere slektninger i nabolaget mens de litt eldre barna måtte ut i tjeneste. Hun født i 1792 var f.eks. hos sin onkel og tante (farbror og moster). Den yngste jenta oppgitt som tjenestejente og jeg vil anta at var i et reelt tjenesteforhold oppgis til 14 år og var født i 1787. Hun var en eldre søster av av hun født i 1792 (over). Den neste yngste oppgis også å være 14 år, men var født i 1785. Hun tjente hos farens tremenning. Videre har vi ei som også var født i 1785, men oppgis til 16 år. Her var det ingen slektsforbindelser, men hun var tredje generasjon som tjente på samme gården, så forbindelsene var likevel nokså tette. Yngste som som er oppført som tjenestedreng oppgis å være 14 år, men var født i 1785. Han er til alt overmål også oppført med feil fornavn - Helje i stedet for Hellech. Men også her dreier det seg mer om et reelt foster- enn tjenesteforhold. Han var hos sin barnløse onkel og tante, og var også den som gjennom testamente kom til å arve gården etter dem. Videre har en på en plass under nabogården en gutt som oppgis å være 15 år og tjener. Men han var født i 1783 og tjente hjemme hos sin mor og stefar. Dermed blir også denne oppføringen misvisende. Dette var like utenfor Kongsberg, og der har vi også en annen kildeserie som oppgir alder til den mannlige befolkningen, manntall over ansatte ved Kongsberg Sølvverk. Der var det på 1700-tallet vanlig med barnearbeid, og for for de fleste foreldrene var det om å gjøre å få sønnene i arbeid der så tidlig som mulig, og da var det ikke uvanlig å plusse litt på alderen for de yngste guttene for å få dem i arbeid tidligst mulig. Og skal en ta det som oppgis i manntallene om alder og tjenestetid for god fisk - noe en ikke bør gjøre ukritisk - fremstår det som om noen hadde begynt så tidlig som i 4-5-årsalderen, mens 7-årsalderen nok er mer reelt for de fleste av dem. Senere på 1700-tallet steg normal begynneralder med et par år etter at det var blitt klaget på at de minste guttene gjorde minimal nytte for seg i forhold til lønnen. Generelt er det min erfaring at oppgitt alder i kilder fra 1800-tallet og bakover alltid bør tas med minst en klype salt. Det fikk jeg på glimrende vis anskueliggjort da jeg fikk oversendt et bilde av en familiebibel fra en slektning i New Zealand der svoger til en av hans norske aner hadde skrevet inn at han fylte 64 år på en viss dato i 1861. Selve fødselsdagen er nok korrekt, den ligger rundt en uke før dåpsdatoen, men problemet er at denne dåpsdatoen var i 1789, slik at han på denne datoen i 1861 fylte 62 år. (Foreldrene fikk et annet barn i 1787, som også vokste opp, slik at forveksling ikke er mulig.) Samme "alderstillegg" går for øvrig igjen for hans del også i Ft 1865 og i kirkebøkene og dødsfallsprotokollen da han døde i 1870. Jeg kan vanskelig skjønne annet enn at dette skyldes at både han selv og hans nærmeste trodde at han var et per år eldre enn han virkelig var. Vær også oppmerksom på at det på den tiden var vanlig å oppgi antall påbegynte år heller enn antall fylte år - slik vi gjør nå. Så om noen hadde fylt 9 år, var de i sitt 10. år og ville i de fleste tilfeller oppgi alderen til 10 år. Dette er det vanlige bl.a. i Ft 1801 og 1865. Det ser en bl.a. ved at det trekkes ett år fra oppgitt alder når beregnet fødselsår oppgis i den søkbare utgaven av tellingene i digitalarkivet.

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

Kanskje din dame som døde i 1905? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:27B5-XJD

Når jeg først er inne på forskningsformidling så gleder det meg å konstatere at en tidvis får hjelp, ved at andre videreformidler essensen av innholdet. Det gjelder især på en arena som denne, hvor enkelte brukere besvarer spørsmål ved å henvise til artikler. Andre ganger når ikke stoffet de mest relevante arenaene. Et eksempel på en slik arena er Agder Historielags årsskrift, et tidsskrift som en gang i tiden huset utallige slektshistoriske artikler. I dag inneholder det samme årsskriftet helst lokalhistorie av nyere dato eller anmeldelser av lokale utgivelser. Påstanden om at historielagets horisont ikke ser ut til å rekke utover Agder, kan belegges gjennom det faktum at lite eller ingenting er formidlet om slektshistoriske artikler trykt i Genealogen og NST. Som innholdsprodusent hadde jeg helst sett at jeg slapp å påpeke disse tingene. Jeg gjør det som sagt ikke for å skape blest om egne arbeider (de gjøres på fritiden og gir ingen kommersiell gevinst), men for å sette fingeren på et grunnleggende problem for det slektsinteresserte Norge. Man kan si hva man vil om NSF og dets tidsskrifter, men alle er i lengden tjent med at vi har organer som produserer kildebasert nybrottsarbeide. Deretter er videreformidling viktig for at nybrottsarbeider skal være relevante. Produktene bør helst så tidlig som mulig kunne nå flest mulig.

Nei, det er flere forskjellige personer. Hvis du endrer søket til "bromidagent" i Trøndelags-avisene får du flere navn og treff.

Indherred 18. mai 1912 på side 2 https://www.nb.no/items/8cc78487ff50bddde4a87d6d6e5c0b43?page=1&searchText="ingvald madsen" Bromideagent Ingvald Madsen fra Namsos

Det er ingen sønn Peder ved skifte etter Hans Jacobsen i 1776, så han kan vi se bort fra: https://www.digitalarkivet.no/sk20090224630925

Det står begge deler, men Bjørgmund er rett. Han døde i 2007. https://www.nb.no/items/7dfc2bf71b442d3556e071e42b64fad0?page=35&searchText="mathias gran" Gustav

Slik er det, og ein må vel vanlegvis gå ut frå at den kjelda som er nærmast fødselsdatoen i tid som er den mest korrekte når det gjeld fødselsdato/alder..

http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I132690&tree=Roy

Vielse 27. desember 1928 Nordland fylke, Alstahaug i Alstahaug, Klokkerbok nr. 830C08 (1920-1945), Viede 1929, Side 137 Permanent bilde-ID: kb20060322040123 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060322040123 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060322040123.jpg

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012255528

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012254748 Se merknaden

Siste bosted i Amerika var Enumclaw ifølge FT1910 https://en.wikipedia.org/wiki/Enumclaw,_Washington

Hilmer Karl Ferdinand Hansen ankom Ellis Island 26 des 1906. Han skulle til Cable,Wisconsin. Oppgir cousin Emil Lindberg. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JF6F-JN5

Prøv brukerforumet.

I 1799 er de skifte etter Elen Marie's mor Marite Trondsdt, SAT, Stjør- og Verdal sorenskriveri, 3/3A/L0016: Skifteprotokoll 11, 1796-1802, s. 161b-162a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090216630180 Elen Marie døpt 1/3 1777 vår frue kirke i Trondheim SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 20-21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670215

Nå hadde Fjære historielag allerede i 2012 registrert din artikkel ( http://www.fjaerehistorielag.no/?artID=18&navB=1) så det er bare synd at forfatterne av den nyeste Fjæreboka ikke rakk å registere dine opplysninger om Bringsvær-gårdene. Jeg er eller helt sikker på at mange er med meg når jeg uttrykker stor takknemlighet for dine grundige arbeider om Agder-slekter (og håper at det kanskje kommer en fortsettelse på din artikkel om Mosby-gårdene og deres tilknytning til eiendommer i Greipstad og Søgne.)

I telling 1900 skrives Sem som Sehm. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f01721&gardpostnr=5&merk=5#ovre

https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01036865000001

Ifølge fødselsregisteret finnes Sem i Verdal. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=Foedverd

Okaay🤔 Trodde var der postet mld men ser nå at ble Spør A. Får prøve det da,.

Du kan nok i alle fall ikke fullstendig utelukke at en 9-åring var i tjeneste, selv om det ikke var vanlig. Når det gjelder det forholdet at alderen i tilfelle er feil angitt, må du vurdere hvem som har gitt opplysningene - det er ikke nødvendigvis tjenestedrengen selv - og om det hadde noen hensikt å ljuge i denne sammenhengen. Slike feil kan nok like gjerne skyldes misforståelser og uvitenhet, som bevisst løgn.

1875 census for Hemne, Sør-Trøndelag county: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052360004329 Tove DJ

Thanks Torodd for translating that for me :)

Indtrøndelagen 22.05.1912 Side 2 Den tidligere her i bladet omtalte bromideagent som gjorde seg skyldig i vold mot politiet under arrestasjonen 1. mai sidstleden,blev ved meddomsret i forrige uke idømt fængsel i 39 dage,med fradrag for utholdt varetægtsarrest. Han vedtok dommen. https://www.nb.no/search?q="Bromideagent"&mediatype=aviser "Tilgang for alle"

Og mange uaktuelle Ingvald Madsen! Men kanskje nokon aktuelle

Prøvde å søke i avisene. Null treff på Ingvald Marius Madsen.

Ja, men dei manglar dødsfallsprotokoller for Namsos i den perioden! Ved dødsfallet til Elias fortel protokollen ingenting om borna hans, berre kor mange dei var og at alle var myndige.

Slutten er litt samanklemt, men det kan vere "Hellesett"

Du får prøve flere ganger. Men gjør som jeg foreslo. Det letter arbeidet for deg om du lærer deg hvordan du kan finne opplysninger på egenhånd.

An attempt below. I'm not sure what to call the shop in the photo, but it's not important to you, I think. "Olav Knutsson Rysstad (the elder) became a deputy representative of the municipal council in 1910. Three years later he was elected as the first "pure" worker to the executive committee of Valle municipal council. When we use the expression "pure" worker, it is to exclude some farmers and farmers' sons who later joined the Workers' Association." Below the photo: "Olav Knutsson Rysstad (the elder) was a crofter's son, but owned his own land from 1913. In that year, he also became a member of the municipal executive committee. Here he is with his wife and children outside what was originally called Hylestad Cooperative Merchandise. It is the oldest merchant store in the municipality. (From the collections of Knut Jonson Heddi)"

https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000973474

Ligger i # 17 også. Men bedre med to enn ingen. 🙂

Dødsfallet i kirkeboka: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A26 (1877-1891), Døde og begravede 1882, Side 525 Permanent bilde-ID: kb20060125020513 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060125020513 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060125020513.jpg

https://www.findagrave.com/memorial/61084847/maurice-lyng

Løfter denne. Har trådstarter lest svarene? Kan være greit med en kommentar.

Bilde av gravsteinen. Dobbeltklikk! I samme grav som Reidar Arnoldus Jørgensen ligger Hildur Jørgensen. https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3375226

Reidar Jørgensen, f. 1913 i Folldal, Hedmark: https://media.digitalarkivet.no/view/5024/15 Jenny Alvilde konfirmert i Folldal: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001637133

Nr. 2, Katrines konfirmasjon i 1882, Buksnes, bosted Stamsund: https://media.digitalarkivet.no/view/6656/132

Adresseavisen 28.01.1981. Side 3 Reidar Arnoldus Jørgensen f.1913,hj.h. Vikhamar,Sigrun Vindal hj.h. Oppdal. https://www.nb.no/search?q="Reidar arnoldus jørgensen"&mediatype=aviser "Tilgang i norske bibliotek" ---- Samme mann? Vestfold Arbeiderblad 30.04.1938 Side 3 Kvartermester Reidar Arnoldus Jørgensen,Horten,og og hj.v. Edel Marie Teigen,Tønsberg. "Kan kun åpnes i Nasjonalbibliotekets lokaler"

Fra Geni, Jensine Petrine: https://www.geni.com/people/Jensine-Hedlund/6000000011195857381 Jensine Ft 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037524005788

Katrine Hildonen i Tana i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036986001829

? https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001637135

Dette er vel datteren Katrine. Kun fra Geni. Akt må sjekkes! https://www.geni.com/people/Kathrine-Jensdatter-Hildonen/6000000010628430412

Samme telling,fra DA https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052389007905

Telling 1875 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1721&kenr=011&bnr=0067&lnr=00