Toppliste

Selv om jeg selv (fremdeles) spiller fotball på lag er jeg enig med Helge i at arbeidet til NSF burde verdsettes mer en mindre fotballklubb, både av det offentlige og næringslivet. Realiteten er at media ikke er særlig opptatt av våre mer innadvendte sysler. Mens en artist gjerne får mye oppmerksomhet om debutskiva, har jeg etter over 20 år som forsker og forfatter aldri blitt kontaktet av en journalist. Vi regnes nok ikke som særlig interessante mennesker, selv om det vi gjør kan være interessant nok i seg selv. Like enig er jeg med Dag i at NSF ikke bør få pepper for avslåtte søknader. Søknadene kan være grundige og bra nok formulert, men det hjelper ikke dersom slektsforskning som disiplin blir uglesett av akademikerne som fordeler potten. Det er viktig at slektsforskere verner om NSF, ellers mister vi det eneste fagtidsskriftet vi har. Det hjelper ikke om vi da sitter igjen med en stor og innflytelsesrik forening (DiS-Norge) dersom forskning og nybrottsarbeider ikke lenger har en arena. For øvrig mener jeg at den prinsippielle diskusjonen rundt NSF, digitalisering, økonomi og støtte bør tas et annet sted enn i denne tråden.

Så spennende å lese historien om slekta! Ut fra opplysningene dere har kommet med, har jeg prøvd å finne ut av nålevende slektninger. Jeg har funnet dette om sønnen til Charles og Ella JoAnne Pederson: http://salmonidaho.com/content/judd-pederson Han døde i 2012, 34 år gammel. Her står det jo mye om denne familiens historie.

Det kan være fordi folketellingen av 1801 var per 1. februar – altså i begynnelsen av året – mens folketellingen av 1865 var per 31. desember, helt på slutten av året.

Svaret til Jan er en nyttig påminnelse for alle og en hver at det gamle registeret mitt, som dekker 1500–1560, så langt ikke er ferdigstilt. Den dagen jeg eventuelt setter sluttstrek, vil også Hense Hallvordsson stå oppført. Føler at jeg de siste fem årene har «tatt en for laget», så i nærmeste fremtid vil jeg nok likevel unne meg luksusen å undersøke egen slekt. Venter for øvrig på redaksjonelle tilbakemeldinger fra NST angående en større artikkel som allerede er fagfellegodkjent. Når artikkelen er publisert får jeg min etterlengtede fritid.

Vielsen i 1923 - nr. 9 i begge kirkebøker: Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Ministerialbok nr. 687A10 (1891-1923), Viede 1923, Side 253, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051107150245 Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Klokkerbok nr. 687C03 (1904-1931), Viede 1923, Side 204, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041102230204

Digitalisering av kildemateriale har åpnet opp for nye genealogiske perspektiver og metoder. En hel-digital publiseringsløsning for NST ville kunne gjøre nye hefter fortløpende tilgjengelig for medlemmer, og dersom man ved lansering hadde bekjentgjort innholdet i heftene også her på Digitalarkivets brukerforum, kunne man samtidig sende interesserte lesere videre via en lenke hvor digitale utgaver av NST-heftene kunne kjøpes (dersom en slik praksis aksepteres av de ansvarlige for Digitalarkivet). Søkbare, digitale tekster er enklere å orientere seg i enn papirtekster: Man ville lettere kunne fange opp forhold som er relevante for den spesifikke tematikken man arbeider med, samtidig som man ville kunne sammenholde innholdet i NST-artiklene med primærkilder her på Digitalarkivet og andre søkbare sekundærkilder (bl.a. mengder av bygdebøker på nb.no). Dessuten ville man greit kunne finne tilbake til de tekststedene man har benyttet i sin etablering av slektslinjer når disse eventuelt har behov for rekonstruksjon. Eldre årganger av NST (t.o.m. 1995-96) er allerede digitalisert i form av søkbare PDF-filer (mange takk til Lars Ove Wangensteen for dette arbeidet), mens nyere hefter må bestilles fra NSF i papirformat. Hvis man kunne fullføre digitaliseringen av eksisterende NST-hefter og samtidig legge om til en digital publiseringsplattform for nye hefter, tror jeg NST-artiklene i enda større grad ville kunne bli integrert i det genealogiske arbeidet som utføres av både interesserte amatører og bygdebokforfattere. De fleste av oss er amatører i den forstand at vi ikke tjener penger på vår interesse, inkludert alle som på frivillig basis tar på seg verv innenfor NSF og NST, og som utfører dette arbeidet med stor dedikasjon. Derfor er det ikke gjort i en håndvending å legge om til en ny publiseringspraksis, som vil kreve ressurser både i form av tid og penger. Men jeg ser ikke bort fra at man allerede har diskutert mulighetene for en hel-digital formidling av NST.

Ser at navnet til Judd og mora står på samme gravsten. https://www.findagrave.com/memorial/88943982/joanne-pederson

https://www.findagrave.com/memorial/8004440/betty-jean-whitworth

https://www.ancestry.co.uk/boards/surnames.whitworth/247/mb.ashx

https://www.findagrave.com/memorial/100267679/judd-mcgee-pederson

Som mange allerede er kjent med, ble det i 2011 publisert en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) om en kjent slekt fra Bringsvær i Fjære. Under overskriften Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten fulgte jeg stamfaren Gunnar Jonssons (n. 1486–1509) etterkommere frem til ca 1650. Ved å analysere en fordeling av utarv på tidlig 1600-tall lot det seg også løse noen problemstillinger knyttet til hans nærmeste etterslekt. Min påstand er at artikkelen fremstår som en høyst nødvendig revisjon av Petrus Valands artikkel fra 1957 (Årsskrift for Agder Historielag), hvor ætten for første gang ble trukket frem fra middelalderens mørke. Til tross for at publiseringen i 2011 skjedde i landets eneste riksdekkende fagtidsskrift for genealogi, er artikkelen og dens resultater likevel forbigått i det bindet av Fjære bygdebok som omhandler gården Bringsvær, selv om dette bindet først utkom så sent som i 2017. Jeg har nylig vært i kontakt med Anne Tone Aanby, redaktør og forfatter av Fjære bygdebok, bd 4, Moy krets, som på et tidspunkt midt i mellom de to publikasjonene ble forsøkt gjort oppmerksom på min artikkel. I følge Aanby ble bygdeboken utført på dugnad, og det ble gjort ett unntak på forfattersiden. Unntaket gjaldt Bringsvær, hvor gårds- og slektshistorien ble skrevet av Per Assev. Veteranen Assev, som ikke var frisk i innspurten og som døde like etter utgivelsen, hadde åpenbart ikke fanget opp min artikkel fra 2011. I januar samme år forelå det nemlig et manus fra hans hånd, som etter den tid neppe ble revidert mht. gårdens eldre historie. Assev hevdet i følge Aanby at han hadde samarbeidet med meg, en fremstilling som bare til en viss grad er riktig. Min kontakt med Assev var på et tidligere stadium, men han ble da gjort oppmerksom på at artikkelen min ville bli trykt i NST. Spørsmålet om en skal kalle det uheldige omstendigheter eller om det den gang fortsatt var tid igjen til å gjøre endringer i manus, det overlater jeg til leserne å bedømme. Arbeidet med Fjære bygdebok har en lang forhistorie, med trange og omskiftelige kår og mange mennesker involvert. Av den grunn blir det vanskeligere å kritisere det faktum at den mangler henvisning til den kanskje mest grundige gjennomgangen av den gamle ætten. Mangelen er imidlertid ikke helt uten betydning. Selv om vi har et fagtidsskrift for slektsinteresserte, vil nå engang en bygdebok for de fleste være den mest naturlige inngangsportalen. Kanskje mangelen vel så mye er et symptom på trøbbel med formidling av NST, når de som skal utgi en bygdebok ikke leser tidsskriftet for fagdisiplinen de tross alt utøver? Når jeg nå tar opp disse tingene, har jeg to tanker i bakhånd. Først og fremst vil jeg gjøre publikum kjent med artikkelen fra NST, slik at flere får muligheten til å bli kjent med denne fremstillingen samt kildene, argumentene og resultatene den målbærer. Deretter kommer det store spørsmålet om hvilke fremstillinger som vinner frem i folks bevissthet. Problemet med å være innholdsprodusent av genealogiske arbeider er at det spiser tid og krefter. Når arbeidet endelig er gjort, har en ikke nødvendigvis lyst eller overskudd til å drive aktiv formidling av forskningsresultatene. Det føles dessuten litt påtrengende å skulle reklamere for eget arbeide.

Takk for info Kristian ! Ein skuffandes innformasjon, men å skyta på bud-bringaren er alt for dumt ! Eg får heller irritera meg på nokon annan ....

Eg er ikkje heilt sikker, men Peder døde truleg på sjukehuset i Førde, mens Anna vel døde på sjukeheimen på Hardbakke (Solund).

The U.S. City Directories, 1822-1995 Name: Charles Envell Residence Year: 1894 Street address: Hopkins Residence Place: Minneapolis, Minnesota, USA Occupation: Driver Publication Title: Minneapolis, Minnesota, City Directory, 1894

Jeg har for dårlige datakunnskaper til å legge det ut for andre. Noen i slektshistorielaget jeg er med i fant at det var umulig å gjøre det jeg har gjort søkbart dessverre. Jeg har skrevet av navn fra skiftene for Frosta og Åsen 1692-1714, 1727-1785(i samme dokument) og eget dokument for alfabetisk navnereigster, nye dokumenter for et samme 1786-1830. Har også gjort for Stjørdal og Leksvik, men der mangler noe på 1700-tallet. Har også gjort for Skogn, Levanger og Ekne men der manger noe på 1800-tallet som ikke var å finne på mikrofilm eller Digitalarkiv da jeg holdt på. Der trengs det nok også nye gjennomgang for det som var tidligere. Syns ellers at tingbøkene for Helgeland på 1700-tallet er bedre å lese enn dem for Trøndelag, men har nok ikke sett så mye på disse som skiftene i begge områder. Slår gjerne opp for andre i de nevnte skifter da

Dette er vel kirkebøkene (starter i 1702) https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17115792#151069,25072304 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17256670#211794,40014969 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17115797#151076,25073536

https://no.wikipedia.org/wiki/Helligåndskirken_i_København

Aftenposten 3. mai 1962

Clara Margrethes konfirmasjon: Sør-Trøndelag fylke, Støren i Støren, Klokkerbok nr. 687C03 (1904-1931), Konfirmerte 1915, Side 137 Permanent bilde-ID: kb10041102230140 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041102230140 (Nr. 5) Moren Marit Arntsdatter Engen i 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052373002233 I 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426031496

Grunnen til at du ikke finner personer i gårdshistorie kan være at de f.eks.er husmenn/håndtverekere som flytter rundt omkring. Dåpen til Brønill som er uekte, (morens navn står først ved dåpen), 1745 Qvingv. (quinguasesima = fastelavenssøndag) 28/2 1745: https://www.digitalarkivet.no/kb20070925700479 Mor Maren Peersdt. Solberg... og s Peer Jansen/Jensen/Jonsen Auglem...., Brønill. Faddere: Mar... (Maritte?) Hesgreen (Hesgreien gnr. 42) Maria Qvam(Kvam gnr. 52 m/slektsreg.), And Pedersen Hesgreen, Christoffer Solberg, Haldo Haldosen Solberg.

Takk for mange nye opplysninger! Utrolig hva som finnes.

do = Enken og sammenavlede Børn lever neste: do = Efterlader Intet

Iligemaade Gitloug Joensdaatter Schierven med Soldat Elling Gutormsen Honse, som i 3de lign Leed var beslegtiget Videre står det: Holde Taksigelse og Bøn af Prædikke-Stoelen for vores allernaadigst Kongens croning som blev celebreret den 6te Julii

Normalisering av navn er nødvendig dersom en lettvint skal kunne søke seg frem mellom ulike kandidater. Derfor er det et ofte brukt grep i artikler, registre eller databaser. I mitt nylig utgitte register Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er Peder Claussøn Friis normalisert som Per Klausson Friis av den simple årsak at han skal være oppført og sortert alfabetisk sammen med øvrige bærere av navnet Per/Peder. I kildegjengivelsene er derimot navnet gjengitt slik det står skrevet i kildetekstene. Samme grepet er gjort med Christoffer og Christopher, som er normalisert til Kristoffer. Det er upraktisk å ha tre forskjellige skrivemåter på ett navn. Når det gjelder patronymendelsene -son, søn og sen, samt dotter og datter, så varierer endelsene med tid, kilder og sosiale lag av befolkningen. Selv bruker jeg endelsene -son og -dotter om bondebefolkningen i det minste frem til 1700, samtidig som jeg er oppmerksom på at skriveføre mennesker vanligvis lot patronymene ende på -søn, -sen og -datter. Ad Jon (Nilsson) på Jomfruland, så er det ikke kjent at han hadde eiendom i Aust-Agder. Kristoffer Andersson på Jomfruland gjorde imidlertid et makeskifte som sikret ham jordegods her, men det kan du jo lese om i artikkelen.

Jeg vil presisere at det overhodet ikke var min intensjon å skulle bidra til noen polemikk rundt NST/NSF. Som en novise i det genealogiske gebet (med knappe tre års fartstid som slektsnerd), kjenner jeg ikke til det etablerte slektsforskermiljøets indre liv, verken i NSF eller andre steder, og jeg har ingen bakgrunn for å kunne inneha sterke meninger om hvordan norsk slektsforskning skal organiseres. Jeg ville bare lufte et ønske om digital tilgjengelighet til nyere utgaver av NSF, som jeg har hatt stor glede og nytte av å lese.

Det er ikke godt å vite. Vet ikke om det finnes returlister tilgjengelig. Men alle var hjemme i 1910. Kanskje de finnes på innflytterliste i kirkeboken?

Skal gjøre det heretter 🙂

Tydespørsmål legges til tydeforumet. Legg ved permanent sidelenke isteden for bilde av protokollsiden. https://forum.arkivverket.no/forum/7-tyding-av-skannede-kilder/

Det er enklare om du legg ut lenkje (brukslenkje) til protokollen; då kan vi bla i boka og samanlikne skrift. Her les eg om lag sånn: "Febr. puerperilis" (skal vere febris puerperalis ifl snl.no og Medisinsk ordbok), altså barselfeber.

"S.S SAXONIA sailing from LIVERPOOL,15 OCT 1907" Hansen,Hilda, og Hansen,Johannes Nr 17 og 18 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:23FV-VW2

Hilda Hansen og Johannes ankom Boston i 1907 med Saxonia. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKQ6-NYTM

Samme utflytting,fra klokkerboken. https://media.digitalarkivet.no/view/9801/177

Ja da er jo det oppklart Baard. Ellers var skiftene av Svein Edvardsen tidligere å få kjøpt i bokform, og jeg har kjøpt mange av de bøkene(men ikke for Vefsn siden jeg ikke har slekt der). Han har gitt ut skifter for hele Helgeland 1686-1920(1686-1780,1780-1810, 1811-1845,1846-1880 og 1881-1920) når det gjelder bøkene. Han har lagt ned et enormt arbeid i dette, og je vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten skiftene hans og innsatsen han har gjort. Han har faktisk inspirert meg til å skrive av navn fra skifter på enkelte steder i Trøndelag i Stjør-og Verdal sorenskriveri 1691-1830 som jeg legger i dokumenter, men det blir nok ikke noen gang søkbart. Det er etter samme prinsipp og på samme måte som det han har gjort det ellers

I 1799 er de skifte etter Elen Marie's mor Marite Trondsdt, SAT, Stjør- og Verdal sorenskriveri, 3/3A/L0016: Skifteprotokoll 11, 1796-1802, s. 161b-162a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090216630180 Elen Marie døpt 1/3 1777 vår frue kirke i Trondheim SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 602/L0104: Ministerialbok nr. 602A02, 1774-1814, s. 20-21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070921670215

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

I 1816 er det skifte etter Lars Olsen Dahl. Hans datter Elen Marie Larsdt er gift med Peder Johnsen SAT, Stjør- og Verdal sorenskriveri, 3/3A/L0017: Skifteprotokoll 12, 1802-1816, s. 648b-649a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090216640664 Lars Olsen Dahl døde i 1814 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001843682 På Maritvold i 1801 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18011721&gardpostnr=134&personpostnr=2216&merk=2216#ovre

Jeg sitter og titter i boka Byløkker i Oslo av forfatter Finn Holden, som jeg lånte på biblioteket etter ditt tips. Det står ikke nevnt noen Even Steens løche i boka eller i registeret bak i boka , men det nærmeste jeg kommer er da jeg bladde i boka og ved en tilfeldighet stoppet på side 145, under Marienlyst ; " Dette var opprinnelig en forpaktningsløkke under Nedre Blindern, forpaktet fra 1765 av Hans Christian Jacobsen. I 1782 ble den overtatt av kjøpmann Even Steen, som utvidet løkken til 93 mål. Navnet Marienlyst kommer av Marichen, kona til eieren i første del av 1800-tallet, eidsvollsmannen Omsen. I 1856 kjøpte Aker kommune Nedre Blindern gård til prestebolig og forpaktet bort Marienlyst til gartneri. I 1930 årene ble store deler av løkken bebygd med lamellblokkene langs Kirkeveien. Hovedbygningen i Blindernveien 10 er fredet og er i dag barnehage." Løkken har altså ett Marienlyst både før og senere etter at Even Steen overtok den, og det er vel sannsynlig at det er den samme løkken. Navnet Even Steens løkke er bare nevnt som bustad til Ole Halvorsen og Karen Christopherdatter, begge 15 år gamle og konfirmert "etter påske" 1797, begge på side 214 til venstre ikke langt fra hverandre. Det er også de to eneste gangene bustad Evens løkke er nevnt i tidsrommet for konfirmerte 1749-1805. Broren Adam Reutz Steen og hans løkke er også nevnt i boka på side 123, under Stensberg eller Meyerløkken. Løkken besto av 14 eldre løkker som alle hadde forskjellige eiere i begynnelsen av 1700-tallet. Rundt 1785 kjøpte kjøpmann Adam Reutz Steen seks av løkkene, kalte løkkene Stensberg og anla et lyststed rett ovenfor Akersbakken. Da han døde i 1807 kjøpte trelasthandler Jacob Meyer løkken og utvidet den med Ihleløkken som var tre små løkker langs Pilestredet. Jacob Meyer var ved sin død en av byens største skipsredere og ble regnet for å være Norges rikeste mann. da var Stensberg på åtte mål, og utenfor lå Meyerløkken på 80 mål. Datteren Gitta (gift) Keyser arvet Stensberg, som nå ble kalt Keyserløkken. Mvh. Wenche J. Falch.

Vet ikke hvordan man kan går frem for å få sett originale dokumenter angående dødsfallet.

Jeg er enig med Johan i #2 at når ukonfirmerte barn oppgis som tjenestedrenger og -piker i kildene fra denne tiden, dreide det seg i de fleste tilfellene i realiteten om fosterbarn. Ved å ta utgangspunkt i den bygda farsslekten min kommer fra, er de to yngste som oppgis som tjenestejenter i Ft 1801 født i h.h.v. 1794 (oppgitt til 7 år) og 1792 (oppgitt til 9 år). Her vet vi fra andre kilder at det i virkeligheten dreide seg om fosterbarn. Begge hadde mistet fedrene sine, og for å avlaste mødrene ble noen av barna satt ut til fostring hos nære og litt fjernere slektninger i nabolaget mens de litt eldre barna måtte ut i tjeneste. Hun født i 1792 var f.eks. hos sin onkel og tante (farbror og moster). Den yngste jenta oppgitt som tjenestejente og jeg vil anta at var i et reelt tjenesteforhold oppgis til 14 år og var født i 1787. Hun var en eldre søster av av hun født i 1792 (over). Den neste yngste oppgis også å være 14 år, men var født i 1785. Hun tjente hos farens tremenning. Videre har vi ei som også var født i 1785, men oppgis til 16 år. Her var det ingen slektsforbindelser, men hun var tredje generasjon som tjente på samme gården, så forbindelsene var likevel nokså tette. Yngste som som er oppført som tjenestedreng oppgis å være 14 år, men var født i 1785. Han er til alt overmål også oppført med feil fornavn - Helje i stedet for Hellech. Men også her dreier det seg mer om et reelt foster- enn tjenesteforhold. Han var hos sin barnløse onkel og tante, og var også den som gjennom testamente kom til å arve gården etter dem. Videre har en på en plass under nabogården en gutt som oppgis å være 15 år og tjener. Men han var født i 1783 og tjente hjemme hos sin mor og stefar. Dermed blir også denne oppføringen misvisende. Dette var like utenfor Kongsberg, og der har vi også en annen kildeserie som oppgir alder til den mannlige befolkningen, manntall over ansatte ved Kongsberg Sølvverk. Der var det på 1700-tallet vanlig med barnearbeid, og for for de fleste foreldrene var det om å gjøre å få sønnene i arbeid der så tidlig som mulig, og da var det ikke uvanlig å plusse litt på alderen for de yngste guttene for å få dem i arbeid tidligst mulig. Og skal en ta det som oppgis i manntallene om alder og tjenestetid for god fisk - noe en ikke bør gjøre ukritisk - fremstår det som om noen hadde begynt så tidlig som i 4-5-årsalderen, mens 7-årsalderen nok er mer reelt for de fleste av dem. Senere på 1700-tallet steg normal begynneralder med et par år etter at det var blitt klaget på at de minste guttene gjorde minimal nytte for seg i forhold til lønnen. Generelt er det min erfaring at oppgitt alder i kilder fra 1800-tallet og bakover alltid bør tas med minst en klype salt. Det fikk jeg på glimrende vis anskueliggjort da jeg fikk oversendt et bilde av en familiebibel fra en slektning i New Zealand der svoger til en av hans norske aner hadde skrevet inn at han fylte 64 år på en viss dato i 1861. Selve fødselsdagen er nok korrekt, den ligger rundt en uke før dåpsdatoen, men problemet er at denne dåpsdatoen var i 1789, slik at han på denne datoen i 1861 fylte 62 år. (Foreldrene fikk et annet barn i 1787, som også vokste opp, slik at forveksling ikke er mulig.) Samme "alderstillegg" går for øvrig igjen for hans del også i Ft 1865 og i kirkebøkene og dødsfallsprotokollen da han døde i 1870. Jeg kan vanskelig skjønne annet enn at dette skyldes at både han selv og hans nærmeste trodde at han var et per år eldre enn han virkelig var. Vær også oppmerksom på at det på den tiden var vanlig å oppgi antall påbegynte år heller enn antall fylte år - slik vi gjør nå. Så om noen hadde fylt 9 år, var de i sitt 10. år og ville i de fleste tilfeller oppgi alderen til 10 år. Dette er det vanlige bl.a. i Ft 1801 og 1865. Det ser en bl.a. ved at det trekkes ett år fra oppgitt alder når beregnet fødselsår oppgis i den søkbare utgaven av tellingene i digitalarkivet.

Du kan nok i alle fall ikke fullstendig utelukke at en 9-åring var i tjeneste, selv om det ikke var vanlig. Når det gjelder det forholdet at alderen i tilfelle er feil angitt, må du vurdere hvem som har gitt opplysningene - det er ikke nødvendigvis tjenestedrengen selv - og om det hadde noen hensikt å ljuge i denne sammenhengen. Slike feil kan nok like gjerne skyldes misforståelser og uvitenhet, som bevisst løgn.

Lenken er ikke klikkbar.

SAH, Toftes Gave, F/Fc/L0001: Elevprotokoll, 1841-1847, s. 120Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10211206110151 Det er Johan Fredrik Lindgren som nok var Loa-Marjas far. Han døde på Røros 3. januar 1831 Loa-Marja skal være født i juni/juli 1831 https://www.digitalarkivet.no/kb20070907670636

"...ved Moster" - og så har presten sett til eit "NB. ..." Det er vel meint som ei forklaring på at han er gravlangd her, og ikkje i Haugesund der han budde. Det bør vel stå ei tilsvarande innførsle i Haugesund, men utan løpenummer.

Mange takk skal du ha Arnvid Lillehammer. Jeg hadde nok hengt meg for mye opp i "Vang", mye på grunn av min herhomst derfra Da er den saken løst en gang for alle, og jeg er enig med deg i at de omreisende var veldig nøye med å døpe sine barn. Det ble gjerne gjort etter noen få dager etter fødsel. Utfordringen er å finne ut hvor 🙂 Jeg arbeider egentlig ikke med Kristian og Johanne Lovise, men med en av hennes døtre, Anne-Marie og hennes etterkommere. Hun skrev seg for Kristiansdatter, og også en gang som Freriksdatter, men jeg har kommet over et dokument fra redningsanstalten hvor hun via en attest sier hun er datter av en Johan. Jeg vet hvem Johan er, men mangler det siste beviset. I dokumentet står det også dato år år for dåpen, men ikke hvor hun ble døpt helt eksakt. Det blir mye leting framover Det ligger en del materiale fra redningsanstalten på Oslo Byarkiv, og etter en telefonsamtale i går, så vil jeg reise dit rett over nyttår for å gå igjennom materialet. For øvrig har vi nå fått tatt en DNA-test av en av Anne-Maries oldebarn, og den får vi fra USA i januar/februar. I tillegg skal vi ta to ytterligere tester over nyttår. Det er meget spennende å arbide med dette, men det er utfordrende da de var flinke til å "gå under radaren".

Dåp Vilhelmine 25 okt 1863. Født 19 okt Foreldre: Johannes Fredrik Støleggen og Christine Johansdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20050519021189 Jeg tror Johannes Fredrik Støleggen hadde tilnavnet Rosenberg og at Christine Johansdatter hadde tilnavnet Palm Da kommer de fra kjente slekter som er enkle å følge. Mvh Ivar

Her har vi noe, se speielt innlegg 27

Det forundrar meg ofte kor få som opptrer på dette forum kjenner til publiserte artiklar i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Eg vil anbefala at folk melder seg inn i den foreininga. Der er det ofte interessante slektshistoriske artiklar frå mange distrikt, både i tidsskriftet deira og i medlemsheftet Genealogen. Når det gjeld just den slektskrinsen det er tale om i denne tråden, kan eg visa til artikkel "Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira i tidsskriftet Bind XLI - Hefte 1 2007 s3-41. Der vil ein finna mykje om slektsbakgrunnen til Ludvig Alexsander. Beste helsing og lukke til. Arnvid Lillehammer

Ved å søke på kun Støleggen på bosted så kommer det mange omreisende opp. Og legger alle svar inn her om det kommer noen :)

Norsk lysingsblad 05.12.1950, under Lysninger: Mvh Ragnhild Brænd