Toppliste

Denne posten er også publisert i forumet til Slekt og Data. Jeg har funnet en avhandling som belyser temaet 'reisende' på en nyskapende måte. Anne Minken presenterte sin avhandling 'Tatere i Norden før 1850' for doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Dette er svært interessant og fasinerende lesing, og anbefales til alle slektsgranskere, men spesielt de som er innom materiale i gruppene tatere, sigøynere, reisende, fanter og andre tilsvarende betegnelser. Last ned en .pdf her: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1 Her er en omtale av innholdet i avhandlingen: https://www.historieblogg.no/?p=525

Jeg ser at "ledelsen i NSF" er utfordret til å delta i denne debatten. I denne omgang må jeg være kort, for jeg ute på reise. Det betyr selvsagt ikke at ikke andre i NSFs styre kan delta i ordvekslingen. Det er mange spørsmål som stilles i debatten, og det er ikke rom for å besvare eller kommentere alle disse nå. Per Reidar stiller gode spørsmål i starten av debatten, og det er klart at enhver som skriver bygdebok burde sette seg inn i forskningsstatus. Det betyr at de i det minste burde sjekke de få fagtidsskrifter som finnes før de setter arbeidet i gang. Når det gjelder økonomi er det uten tvil slik at Helge Berntsens (HB) spørsmål kunne diskuteres i lange innlegg og en egen debatt, men realiteten er at det ser ut til å være stor konsensus om at idrett er viktigere, og i de fleste situasjoner faller søknader om statlig støtte til jorden. For kort å kommentere på spørsmålet om ikke boken om "Eidsvollsmennene" fikk støtte, kan jeg røpe at vi sendte mange søknader i alle himmelretninger og oppnådde fattige 10.000 kroner til utgivelsen. NST er også nevnt her selvsagt, og når HB hevder at det når omkring 1000 mennesker, så kan jeg i alle legge på 600 til. Dette er likevel en forsvinnende liten andel av de som bedriver denne hobbyen og det er ganske pussig at ikke flere ønsker å støtte opp om arbeidet NSF bedriver. Når vi ser at bygdebøkene heller ikke får med seg viktig nybrottsarbeid i slektsforskningen, er det tydelig for liten oppmerksomhet rundt utgivelsene. PRC sier at han "føler det påtrengende" å skulle reklamere for eget arbeid med publisering av viktig materiale, og det har jeg ingen problemer med å se. NSF forsøker å gjøre kjent det som publiseres både i NST og Genealogen, men vi må også se i øynene at NSF har begrenset med frivillige hender som bidrar og alt vi gjør er dugnadsbasert og ubetalt. De største utgiftene til foreningen er faktisk utgivelsene, og det er dermed til dette storparten av medlemskontingentene går. En ting jeg ikke kan ta meg tid til å kommentere denne gangen er påstanden om at NSF skulle sitte med skylden for at ikke foreningen får mer økonomisk støtte. En kan selvsagt peke på at vi ikke kan på samme måte som for en OL-søknad betale millioner for å laget en velbegrunnet nok søknad og at vi ikke gjør god nok lobbyvirksomhet. Noe av dette kan igjen henge på mangelen på frivillige hender i NSF som er profesjonelle søknadsforfattere og har tid og lyst til å gjøre slikt arbeid. Regjeringen ser dessuten ikke ut til å sette kultur veldig høyt i forhold til idrett og arbeid med barn og ungdom. Min brannfakkel inn i debatten får bli disse spørsmålene: 1. Hvorfor er arbeid med fortiden og med våre slekters historie så lite verdsatt? 2. Hvorfor ser ikke slektsforskere sin anledning til å støtte opp om arbeidet rundt de som bruker måneder på å skrive artikler om viktige ( og mindre viktige) slekter ved å betale en liten medlemskontingent hvert år. Det er vel knapt prisen for å gå på en fotballkamp? 3. Må foreninger som driver med slektsforskning "slå seg sammen med" store kommersielle selskaper som f.eks. MyHeritage for å finansiere dette viktige arbeidet? Når må vi gi opp å være selvstendige? Dette får være mitt bidrag inn i debatten enn så lenge. Vennlig hilsen formannen i NSF, Rune Nedrud

Jeg er enig med PRC. Som ‘konsument’ sliter jeg og andre med at vi hele tiden må grave og lete for å finne forskningsresultater og ‘riktig’ informasjon. Og hele slektsforskningen lider av - etter min mening - at vi gjentar det som andre allerede har gjort. Det kan være riktige eller gale data, men det er en mengde bortkastet arbeid som gjentas siden andre allerede har gjort det. Hver mann sitt slektstre? Eller skal vi bygge et felles tre som alle bidrar til. Ikke tvil om hva jeg ønsker. Et slikt tre vil ha sine feil og mangler selvfølgelig, men DET KAN RETTES OPP. Og det er ikke vanskelig å rette det opp heller. Det blir gradvis bedre etter hvert. Det finnes heldigvis formidlere/eksperter som med glede bidrar til å hjelpe til, som bl.a. PRC. Men jeg har også sett - selv fra ledelsen i NSF - en arroganse og nedlatenhet som jeg absolutt vil være foruten. La oss jobbe og forske sammen og dele hva vi vet. Det vil absolutt være til fordel for norsk slektsforskning.

Som mange allerede er kjent med, ble det i 2011 publisert en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) om en kjent slekt fra Bringsvær i Fjære. Under overskriften Fra Fjære i Aust-Agder: Fakta, feil og fiksjon om Ommund Persson i Lia og Bringsvær-ætten fulgte jeg stamfaren Gunnar Jonssons (n. 1486–1509) etterkommere frem til ca 1650. Ved å analysere en fordeling av utarv på tidlig 1600-tall lot det seg også løse noen problemstillinger knyttet til hans nærmeste etterslekt. Min påstand er at artikkelen fremstår som en høyst nødvendig revisjon av Petrus Valands artikkel fra 1957 (Årsskrift for Agder Historielag), hvor ætten for første gang ble trukket frem fra middelalderens mørke. Til tross for at publiseringen i 2011 skjedde i landets eneste riksdekkende fagtidsskrift for genealogi, er artikkelen og dens resultater likevel forbigått i det bindet av Fjære bygdebok som omhandler gården Bringsvær, selv om dette bindet først utkom så sent som i 2017. Jeg har nylig vært i kontakt med Anne Tone Aanby, redaktør og forfatter av Fjære bygdebok, bd 4, Moy krets, som på et tidspunkt midt i mellom de to publikasjonene ble forsøkt gjort oppmerksom på min artikkel. I følge Aanby ble bygdeboken utført på dugnad, og det ble gjort ett unntak på forfattersiden. Unntaket gjaldt Bringsvær, hvor gårds- og slektshistorien ble skrevet av Per Assev. Veteranen Assev, som ikke var frisk i innspurten og som døde like etter utgivelsen, hadde åpenbart ikke fanget opp min artikkel fra 2011. I januar samme år forelå det nemlig et manus fra hans hånd, som etter den tid neppe ble revidert mht. gårdens eldre historie. Assev hevdet i følge Aanby at han hadde samarbeidet med meg, en fremstilling som bare til en viss grad er riktig. Min kontakt med Assev var på et tidligere stadium, men han ble da gjort oppmerksom på at artikkelen min ville bli trykt i NST. Spørsmålet om en skal kalle det uheldige omstendigheter eller om det den gang fortsatt var tid igjen til å gjøre endringer i manus, det overlater jeg til leserne å bedømme. Arbeidet med Fjære bygdebok har en lang forhistorie, med trange og omskiftelige kår og mange mennesker involvert. Av den grunn blir det vanskeligere å kritisere det faktum at den mangler henvisning til den kanskje mest grundige gjennomgangen av den gamle ætten. Mangelen er imidlertid ikke helt uten betydning. Selv om vi har et fagtidsskrift for slektsinteresserte, vil nå engang en bygdebok for de fleste være den mest naturlige inngangsportalen. Kanskje mangelen vel så mye er et symptom på trøbbel med formidling av NST, når de som skal utgi en bygdebok ikke leser tidsskriftet for fagdisiplinen de tross alt utøver? Når jeg nå tar opp disse tingene, har jeg to tanker i bakhånd. Først og fremst vil jeg gjøre publikum kjent med artikkelen fra NST, slik at flere får muligheten til å bli kjent med denne fremstillingen samt kildene, argumentene og resultatene den målbærer. Deretter kommer det store spørsmålet om hvilke fremstillinger som vinner frem i folks bevissthet. Problemet med å være innholdsprodusent av genealogiske arbeider er at det spiser tid og krefter. Når arbeidet endelig er gjort, har en ikke nødvendigvis lyst eller overskudd til å drive aktiv formidling av forskningsresultatene. Det føles dessuten litt påtrengende å skulle reklamere for eget arbeide.

Avisa Kysten skriver 7. september 1904 (s. 2 under Personalia) at Sivle ble funnet død på Kristiania Bad. Da bør det - jf. adresseboka 1904 - være snakk om badet i Ringsgangen 3, og ikke badet i Torggata 16, som altså gikk under navnet Kristiania Bade- og Vaskeanstalt.

Du trenger da ikke å gå inn på Nasjonalbiblioteket så lenge jeg har lagt inn teksten i annonsene.

Ser ikke ut til at Mary Asbjørg hadde barn i live da hun døde. Adresseavisen 13.11.2001. Vår kjære tante og svigerinne Mary Asbjørg Hoås f. Kristensen døde fra oss i dag,77 år gammel. Trondheim Drammen 9. november 2001. For familien Grethe Frengen. Bisettelse i Lademoen kapell fredag 16. november kl. 11. https://www.nb.no/search?q="Mary asbjørg hoås"&mediatype=aviser&counties=Trøndelag "Tilgang i norske bibliotek" ---- Adresseavisen 16.11.2001 Side 13 Lademoen kapell: Mary Asbjørg Hoås kl. 11. ""Tilgang i norske bibliotek"

Nidaros 28.11.1856 Side 3 Drosjesjåfør Odd Karl Tiller og Mary Asbjørg Kristensen,Trondheim. https://www.nb.no/search?q="Mary asbjørg"&mediatype=aviser&counties=Trøndelag

Ser at du har etterlyst dem i dette temaet også.

https://www.digitalarkivet.no/census/apartment/lf01063300041952

Lysningsprotokoll Venstre side. https://media.digitalarkivet.no/view/2339/12

Det sto i Geni-basen om vielse i Domsoknet. Vielse 15 nov 1868. Nr 43 https://media.digitalarkivet.no/view/2338/18

Det ga svar på mange spørsmål, Rune. For å illustrere at kunst også prioriteres, langt foran slektsforskning, tar jeg med hvorfor Mia Habib får 11 millioner i statsstøtte for sine forestillinger. Det kunne ha monnet godt i slektsforskningskassa, og det alene burde være argument nok til at søknader fra NSF får mer oppmerksomhet ved neste korsvei. Sløseriombudsmannen November 6, 2018 · Kunstner Mia Habib får 11,2 millioner skattekroner i statsstøtte fordelt over de neste fire årene. Her et utdrag fra en av forestillingene som imponerte juryen. Det dere ser her er en videreføring av hennes forrige forestilling "a couple dance" som også handlet om å gni seg mot gulvet, toppløs [1]. Senere stod hun også bak forestillingen "a song to.." som handlet om..... å gni seg mot gulvet, men denne gangen helt naken. Året etter kom hennes banebrytende forestilling "Gjallarhorn" som handlet om å gni seg mot gulvet....denne gangen MED klær, men nå inkludert skriking 🙂 Jeg får håpe at Mia ikke er altfor misfornøyd med at hun fikk 1,1 millioner skattekroner mindre hun mente hun burde få. Enjoy! Link til tildelingen her: https://www.kulturradet.no/…/basisfinansiering-…/tildelinger 1: https://www.youtube.com/watch?v=nhtGASgNc8w 2: https://www.miahabib.com/?portfolio=a-song-to-3 3: https://www.miahabib.com/?portfolio=gjallarhorn

Det er vel ikke sikkert dødsmeldingene er søkbar base. Du må vel lete i dødsfallsprotokoll.

Sjekket datteren i dødsannonsen i annen sammenheng. Har Aga i navnet.

Hans Olsen Forsjorden i restanseregisteret til ekstraskatten 1762...: https://www.digitalarkivet.no/rk10051112010564 Hvor ble han av? Når døde han?

Typisk søkeresultat:

Det er kun navn på avdøde, samt arvinger. Noen ganger med alder og som regel med bosted. Det hender det er små feil i avskriftene, så det bør slås opp i skiftene etterpå, men det er et glimrende verktøy for å finne rette skifter.

Takk til både Ann-Mary og Sven! 😊

Enig med deg! men det står ei stjerne e.l. mellom dei to parentesane, og den viser sikkert til stjerne lenger oppe, etter ordet maskinist, så det var den avdøde som var på Hansteen.

Kokkarboka er til lita hjelp: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 604/L0224: Klokkerbok nr. 604C07, 1894-1898 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070824630627 Dette får eg til: ... Horten som han forlod for 18 Aar siden

Da har jeg lest feil i farten. Ved nærmere ettersyn står det tydelig Iversen.

Dåpen til Lilli Eline Petrine i Tromsø SATØ, Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0017kirke: Ministerialbok nr. 17, 1907-1917, s. 68 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050228010070 Gravsteinen https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4572154

Fant dette i Store Norske leksikon: Kirkesamfunnet praktiserer dåp ved full neddykking når barna har nådd åtte års alder eller når noen konverterer. Spedbarn velsignes. I de lokale menighetene utføres dåp og nattverd, og mye arbeid nedlegges i undervisning. https://snl.no/Jesu_Kristi_Kirke_av_Siste_Dagers_Hellige

Inda Pauline gift 27-12-1909 i Tromsø SATØ, Tromsø sokneprestkontor/stiftsprosti/domprosti, G/Ga/L0018kirke: Ministerialbok nr. 18, 1907-1917, s. 23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050228010314 1910 med feil f.år https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036945008506

Kopierer inn disse innleggene:

Har sendt deg en personlig melding.

I 1910 heter familien Harstad https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036938002937 Robert døde i 1916 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1064: Ministerialbok nr. 874A08, 1915-1926, s. 290 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081112150281 Odin Bernhard giftet seg i 1915 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1080: Klokkerbok nr. 874C09, 1915-1925, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060828070546

Nei det er ikke bygdebøker for Tjøtta såvidt jeg vet. Ellers skrev jeg det samme som Baard lengre oppe i tråden her om at siste skiftet i Rosøen er i 1710 Bare nevner det

Da har jeg sendt deg en PM.

Du kan bestille her - https://www1.nyc.gov/site/records/historical-records/order.page Oppgi certificate number (se under) osv. - du får tilsendt på mail. The New York, New York, Extracted Death Index, 1862-1948 Name: Severina Ingebretsen Age: 23 Birth Year: abt 1882 Death Date: 5 Aug 1905 Death Place: Manhattan, New York, USA Certificate Number: 25343

Ellen. Har sendt deg og Gunnar en PM.

https://www.findagrave.com/memorial/191767664/cecil-edward-murphy

https://www.digitalarchives.wa.gov/Record/View/7A725520E5636C4ADE6A132C64649BA0

https://www.legacy.com/obituaries/skagitvalleyherald/obituary.aspx?n=cecil-edward-murphy&pid=186136894&

https://www.familysearch.org/search/record/results?count=20&query=%2Bgivenname%3A"roald johan"~ %2Bsurname%3Aljostvedt~

Ellis Island 3 juli 1923 Roald Johan Ljostvedt. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JN3L-B61

Nordisk Tidende, 07.04.1949, side 9 - https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19490407_59_14_1

? Roald Johan Ljostvedt 29.07.1904. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1230&kenr=07b&bnr=50a, b

The New Jersey, Marriage Index, 1901-2016 Name: Louise Hansen Gender: Female Marriage Date: 1947 Marriage Place: New Jersey, USA Spouse: Roald Ljostvedt The U.S. Public Records Index, 1950-1993, Volume 1 Name: Louise Ljostvedt Birth Date: 25 Jan 1911 Phone Number: 246-7171 Address: 475 Route 212, Saugerties, NY, 12477-4620 [RR 212, Saugerties, NY, 12477 (1993)] Social Security Death Index (SSDI) Death Record - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JKGW-13K Name: Louise Ljostvedt State of Issue: New York Date of Birth: Wednesday January 25, 1911 Date of Death: Friday September 26, 2003 Est. Age at Death: 92 years, 8 months, 1 days Confirmation: Verified Last known residence: City: Saugerties; West Saugerties County: Ulster State: New York United States Social Security Death Index - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:VSVF-748 Age: 82 Given Name: Roald Surname: Ljostvedt Birth Date: 30 Jul 1904 State: New York Last Place of Residence: Ulster, New York Previous Residence Postal Code: 12477 Event Date: Mar 1986

På begynnelsen av 1770-tallet får presten det for seg at "Sander" ikke er noe ordentlig navn, og "døper" han om til "Alexander". Tre andre som figurerer i kirkeboka på denne tiden lider samme skjebne; Sander Gundersen, Andersen og Mathisen. Men fra 1778-79 får alle fire tilbake navnet Sander. Når det gjelder Kari Helgesdatter, kalles hun konsekvent "Karen" fram til dåpen av de tre siste barna. Da heter hun "Kari". Trolovelsen i 1772: 4/5 1772: Soldat og ungkar "Alexander" Hendrichsen og "Karen" Helgesdatter, Ise i W (Varteig) Kausjonister: Ole "Bærsland" (Bergsland i Varteig) og Peder Christophersen Isebachen (i Skjeberg) Noen ord om "Ise". Dette lå på grensa mellom Varteig og Skjeberg. Plasser med "Ise" finnes begge steder. Sander og Kari fikk følgende barn: Anna dpt 28/5 1772. Nr.36, vs Bosted Ise. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030265 Faddere: Helena Gulbrandsdtr. Belsby, Kirsten Jensdtr. Berbye, Thue Olsen Belsby, Anders Jensen Berbye, Ole Helgesen Ise. Helvig dpt 25/9 1774. Nr.40, vs. Bosted Berbye ejer. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030272 Faddere: Maren Haavelsdtr. Ise, Elen Brynildsdtr. Gabestad, Clemet Isacsen ibid, Halvor Brynildsen ibid, Peder Christophersen Ise. Ole dpt 28/1 1776. Nr.3, hs. Bosted Bergsland-tangen https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030277 Faddere: Elen Torbiørnsdtr. Ise, Kristina Toresdtr. ibid, Ole Bergsland, Ole Baarsen Ise, Anders Helgesen Ise. Helge dpt 25/1 1778. Nr.9, hs. Bosted Bergsland ejer. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030285 Faddere: Maren Haavelsdtr. Bakken, Kirsten Baarsdtr. Schoftebye, Peder Christophersen Bakken, Ole Amundsen Næss ejer (Skjeberg), Anders Hendrichsen Schoftebye. Hans dpt 14/11 1779. Nr.55 vs. Bosted Bergsland. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030302 Faddere: Anne Syversdtr. Sæcheland, Berthe Olsdtr. Bergsland, Anders Helgesen Ise, Anders Christophersen og Brynild Toresen ibid. Gulbrand dpt 25/8 1782. Nr.45, vs. Bosted Berrebye ejer. https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030315 Faddere: Mari jonsdatter Berrebye, Rønnov Torchelsdtr. ibid, Aasmund Erichsen og Børre Jensen ibid og Brynild Thoresen Ise. Kirstine dpt 28/5 1786. Bosted Gabestad ejer.

Siden denne tankeutvekslingen foregår på Arkivverkets forum, med et langt større publikum enn det som finnes på NSFs forum, så kan vi jo håpe at noen velgjørere med ønske om at norsk slektsforskning skal kunne utvikle seg fremover i et raskere tempo, kan tenke over problemstillingen. Inklusive noen med tilknytning til Kulturdepartementet. Arbeidet med å gjøre kildemateriale digitalt tilgjengelig til glede og nytte for de som er opptatt av lokalhistorie og sin slektshistorie bør ikke være avhengig av kronerulling og enkeltpersoners dugnadsarbeid. Lov å håpe. Hører du, Trine Skei Grande ? Det var ille nok at Krigsseilerarkivet holdt på å gå i graven før bl.a. Samlerhuset tok et ansvar. Også her er det i dag "kronerulling" som hjelper til med å holde det i gang. Dette var imidlertid en sak som faktisk fikk velfortjent pressedekning, som førte til resultater. "Til å opprette Krigsseilerregisteret fikk vi økonomisk støtte fra Samlerhuset Norge, i tillegg til bidrag via givere fra hele Norge. Etableringen av Norsk senter for krigsseilerhistorie ble muliggjort gjennom bevilgning fra Stortinget. I det videre arbeidet med å registrere krigsseilere må vi imidlertid klare oss på egenhånd økonomisk. Det går på alt fra drift og utvikling av nettsidene, til lønn av ansatte og kostnader knyttet til den frivillige virksomhet som foregår i regi av Arkivet freds- og menneskerettighetssenter."

Registrerer at ingen har slettet ditt innlegg Ivar, så her brukte du nok altfor lite bensin 😂 Tja, hva er en slektsforsker? Bruken av ordet forsker vil i mange tilfeller være misvisende fordi vi forventer mer av en forsker, i alle fall innen rakett og medisin. På den andre siden har all selvstendig undersøkelse av slekt et visst element av forskning, ved at man må stille spørsmål og lete frem svar. Ordet slektsforsker er dessuten så innarbeidet at det ikke lar seg endre. Dersom en vil poengtere forskningselementet og den vitenskapelige måten å utrede slekt på, kan en heller bruke ord som genealogi om hjelpevitenskapen og genealog om utøveren. Gratis medlemskap ville selvfølgelig være fint, forutsatt at det ikke går ut over foreningens liv og virke. Å leve på ren statsstøtte er en usikker vei å gå, da en er prisgitt skiftende politiske vinder. Dersom slektsforskning er landets største hobby, som noen hevder, da bør det være innen rekkevidde å opprettholde en sunn økonomi for foreningen. Nesten alle som driver med dette er godt voksne mennesker som har råd til å betale for et medlemskap eller på annen måte støtte foreningen. Dersom foreningen mot formodning en gang skulle komme inn i et økonomisk uføre, så synes jeg det er flaut for slektsforskermiljøet. Har selvsagt forståelse for at noen kan ha trange kår, men så gjerrige trenger de fleste av oss ikke være. Når det er sagt, så finnes det måter å reise penger på. De fleste med bakgrunn fra idrettsmiljøer har jo erfart at kronerullinger av og til redder klubber fra konkurs. Her er det muligheter også for NSF, men det er langt fra sikkert at det er behov for en redningsaksjon. Det spørsmålet får heller besvares av folk tettere på foreningen. En kan også tenke seg kronerullinger og sponsorer for å finansiere enkelte prosjekter, slik som digitalisering og indeksering. Vil for øvrig tro at tanken allerede er tenkt og drøftet. Til sist er det også et spørsmål om menneskelige ressurser, ved at det trengs mange frivillige til å organisere og drive arbeidskrevende prosjekter. Som innholdsprodusent vet jeg nok om det å grave seg ned i arbeid.

Det er neppe noen nålevende som kan lastes for dette. Kanskje er det heller ingen ark som mangler her, dvs. at det heller er en pussig pagineringsfeil. De indekserte sidetallene er i alle fall rettet!

Takk for info Kristian ! Ein skuffandes innformasjon, men å skyta på bud-bringaren er alt for dumt ! Eg får heller irritera meg på nokon annan ....

Nr. 69 Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Klokkerbok nr. 601C19 (1935-1946), Viede 1938, Side 64 Permanent bilde-ID: kb10051102153070 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102153070 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10051102153070.jpg

Det Norske næringsliv 6: Sør-Trøndelag fylkesleksikon (1949) - (www.nb.no, tilgang for norske IP-adresser): Side 532:

Gunerius i folketellingen 1910 for Frosta: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806027931 Han har ingen sønn Nidar i 1910. Her er Gunerius og hustru Anne i 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037426018629 Og her er Gunerius i den kommunale folketellingen 1925 for Trondheim og her dukker sønnen, Nidar, f. 1912, blant barna: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300019081

Familien i folketellingen 1910 for Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806031930 Julia i den kommunale folketellingen 1925 for Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300066285 Anna Berntina i den kommunale folketellingen 1925 for Trondheim: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063300016258 Anna Bertina i den kommunale folketellingen 1934 for Strinda: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01063301024374

Hei Det er fint om du kan legge ved lenker. Lag også gjerne en informativ tematittel. Tipstråd: