Toppliste

Hei I følge regleverket til Arkivverket ved bruk av debattforum skal man identifisere seg med fult visningsnavn. Dette kan du lett gjøre i din brukerprofil.

Når det står "ufullstending" for 1891-tellingen, så gjelder det hele tellingen. Det er ennå noen kommuner som ikke er søkbare. Det gjelder ikke de kommunene som er transkribert. De er "fullstending" med sine feil og mangler. Vi åpner for at de som ønsker det kan rett feil og mangler i disse tellingene, spesielt er det jo ønskelig for de som inneholder mye feil. Les mer om det her, se spesielt avsnittet "Ønsker du å rette opp avskriften for et helt herred eller lage en helt ny?": https://www.digitalarkivet.no/content/462/om-1891-tellingen-fra-ancestry-myheritage-og-familysearch Hvis du ønsker å rette opp en telling eller eventuelt lage en helt ny avskrift, ta konkakt med oss på epost digitalarkivet@arkivverket.no Ta kontakt FØR du begynner. Vi vil gjerne at du bruker en mal fra oss for å få med ID-til personer og bostedene slik at disse blir bevart i en ny versjon, det sikret at permanente lenker faktisk er permanente.

Tiltredes!

Da kan vi vel etter hvert konkludere med at "etnisk norsk" som begrep er så diffust at å bruke det i en diskurs for å skape "dem og oss" er ren demagogi som bør avvises.

Enig med Jon i første delen av navnet, men jeg mener det står "af Rinde" til slutt.

Fant et barn i datautgaven, vet ikke om de kan ha hatt andre som ikke er i den databasen, ikke registrert død i datautgaven. Kommune Kirkeboknr/navn År Kirke/sted Talvik 3 for Talvik sogneprestembete 1738 Fornavn Kjønn Dåpsdato Fødselsdato Ekte/Uekte Ole m Eodem E Fars Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Nils Andersen Mors Fornavn Etternavn Stilling Bosted Fødeår/Alder Giertru Erichsd. Faddere Anders Jacobs. Mons Bertels. Nils Nils. Sv. Anders Erichsens Kone og Datter Alet Andersd.

Unnskyld Torbjørn, men jeg forstår ikke helt hva du spør om. Hvis du spør om hvem som har sagt det jeg skrev i innlegg # 38 så er det mine ord, basert på over 15 års erfaring i genetisk genealogy. Hvis det var noe annet du mente la meg høre fra deg. I innlegg # 48 sier du "Eit estimat er eit estimat. Når estimata endrar seg til stadigheit og dessutan er ulike frå selskap til selskap betyr det ikkje nødvendigvis at ikkje koden finst, men at ein ikkje har greidd å knekkje koden". Jeg er helt enig med deg at slik er det i dag. Mange (de fleste?) av de som tar en atDNA test for å finne sin "ethnicity" kan ikke/vil ikke forstå at oversettingen av DNA testresultatet til ethnicity er bare eit estimat.

Denne jenta er Gjertrud Kirstina Sørensdatter Vahl og har nok ikke noe å gjøre med dine folk. Likevel er det et interessant funn, siden jeg av (gamle) debatter ser at hennes opphav er ukjent. Det ser ut som hun bodde hos amtmann Mathias Collett i ukene før hun ble gift med Nils Larsen Westgaard 20. sept. 1751. Westgaard drev med handel og siden Mathias Collett selv var av kjøpmannslekt kan jo dette være et interessant spor for dem som leter. Og nå er navnene skrevet og dermed søkbare for dem som er på jakt 🙂 Finnmark fylke, Talvik i Talvik, Ministerialbok nr. 3 (1735-1752), Viede 1751-1752, Side 96

Fra bygdeboka for Støren, bind 2 s 306

Kirsten Clausdatter på Ormøya er bl.a. oppført med ei sølvskje med initialene I:M.D (Inger MogensDatter) i arv etter faren i 1721, se øverst s. 23 - #10. Dessverre nevnes inget sølv med initialer i skiftet etter Kirstine Clausdatter i Talvik i 1781. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke var noe, det kan like gjerne bety at skriveren ikke har tatt seg bryet med å skrive det ned - hvis hun i det hele tatt endte med akkurat denne skjea eller andre etter morsarven (og hvis dette er rette Kirstine Clausdatter). Kanskje kan skifter etter etterkommerne avsløre noe? Arvingene i 1781 var: Jens Nielsen Komagfiord, gift Erich Nielsen på Elvebakken, gift Giertud Kirstine Nielsdatter gift med Anders Jonasen Langness Lucie Nielsdatter gift med Cordt Jacobsen Ole Clavisen (Clausen) 17 år, sønnesønn Finnmark fylke, Finnmark, Skifteprotokoll nr. 69 (1781-1782), Skifteprotokollside, Side 21b-22a

Jeg tror ikke dette er rett Kirsten Clausdatter. Kirsten Clausdatter fra Ormøya kom - etter skiftet etter faren i 1721 å dømme #10 - fra rike gardsfolk. Det stemmer derfor ikke helt med at hun skulle ende som husmannskone på Sandstrak. Edit: Hennes farsarv i 1721 var 40 riksdaler, 2 ort og 9 skilling, noe som var mye penger den gang. Til sammenligning ble ei tre år gammel kvige verdsatt til 2 Rdl i dette skiftet.

Giftermålet i 1924: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000368712 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000631108

Nr. 7 - Sigvard: Sogn og Fjordane fylke, Gulen (Eivindvik) i Gulen (Eivindvik), Klokkerbok nr. B 4 (1908-1936), Fødte og døpte 1925, Side 65 Permanent bilde-ID: kb20050810030066 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050810030066 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050810030066.jpg

Er Sigvald Fivelsdal, født 16.01.1925, en bror av Birgit og Molly?? Gift i 1950 i Domkirken i Bergen: Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Klokkerbok nr. D 7 (1941-1953), Viede 1950, Side 162 Permanent bilde-ID: kb10081105181166 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10081105181166 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10081105181166.jpg

Arbeiderbladet 18.12.1957:

Det vil nok finnast ei sjøforklaring. Du kan be om oppslag her: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning

Hei Nå er det slik at denne registreringen er gjort av vår samarbeidspartner AMF De har registrert gårdslisten og personsedlene hver for seg. Noe man skal gjøre Problemet er at på gårdslisten står det "under 5" i kolonnen Huslistens No. Men på personseddelen står det 5. Dermed klarer ikke maskinen å koble dette sammen Men det er ikke noe problem for deg å finne ut hva gården heter Trykk på bosted 005 som står under Bosted Land, deretter trykk på linken til det skannede bildet. Da får du fram oversikten over hva gårdene heter https://www.digitalarkivet.no/ft20100129330210

Ja

Lieejer

Her finner du dokumentet fra 1620. http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1620_1625/index.html Dokumentet fra Herredagen i Skien 1619 er her: Inntatt i sak 9. juli 1619, Norske Herredags Domsbøker, 2 rekke, bind V, side 122. TSK

Nr 27: Det ser ut til å stå do + enterit ..... Do = det samme som foregående, altså "Tuberk . pulm." som er lungetuberkulose. Enteritt er tarmbetennelse. Det siste ordet klarer jeg ikke.

Fantastisk, takk!

Jeg leser det samme som du gjør: Tandbrud. Hva det egentlig betyr, skjønner jeg ikke.

Håper du får svar på spørsmålet ditt i brukerforumet isteden. 🙂 Svaret i innlegg #2 var ment som hjelp, så jeg velger en velvillig tolkning av din tilbakemelding.

Ser du har vært borti de her også dette er klipp fra Sømna-boken bind 4, Det skal være et samlebind også skal bare finne det først. Inger Mogensdtr er nevnt i 4 skifter 2 i Brønnøy og to på Tjøtta. men ingen etter henne selv, Dessverre. her er samlebindet der bare slektsopplysninger er samlet for bind I-IV du finner Inger Mogensdtr. der, eller er jo Brønnøy Bygdebok et sted å søke i, men den må du låne. Vet ikke om den er komplett, det er vel noen som vet.

Kilde: Trondheimsbasen 2018 Dødsfallmeldingen for Peter Theodor Wold sier at Signes mor døde i 1909. Kanskje det var da Signe ble satt bort? Øverst på høyre side: https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/3L011/HTML/files/assets/common/downloads/page0312.pdf Nederst på høyre side: https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/3L007/HTML/files/assets/common/downloads/page0083.pdf

Statestikk og navn er meget interesant. Så interesant at, jeg er 1 av 7 Bergtor i Norge. Blir jeg stadig påmindt om at jeg må bruke fult navn i forumet. Me fut navn er jeg 1 - en av vel 5 milioner i Norg. Eksempelvis har Anne-Lise Hansen er det 49. Skal jeg, eller denne Anne-Lise Hansen bruke fødselsdato i tilleg til navnet, for å fortelle hvem som er hvem. I Utgangspunktet var spørsmålet om det er noen som har felles DNA med MacNedar. Hilsen en som bruker statestikk riktig og tolker den for hva den forteller og ikke forteller. Bergtor Roald Opsett (den eneste)

Lenken din går til døpte, ikke døde...

Fint, tusen takk. Tror denne mannen er av reisende folk, men kan jo være å finne der. Han er omtalt i Fantefortegnelsen 1862. Mvh. Unni Knudsen

Se også søk med emneknaggen "Den store nordiske krig": https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=211&text=

RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012: [S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718, 1718, s. 1 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10081808210001

Hei Adele ! Rettelse: det er ikke din Maren Johanne som er gift med Søren Anton Iversen,feil i bygdeboka. Det er mulig du har rett. skal skjekke mer. Hilsen Jan

Hei igjen! Tusen takk for all hjelpen all jeg fikk ifm letning etter Bernt Fredrik Abrahams familie! Det setter jeg pris på! 😊 Takk igjen 😊 Ha en strålende dag!

SandsE., leser jeg. Det er i så fall en forkortelse for Sandseie, dvs. en plass under gården Sand.

Det du viser til i innlegg 9 ble formulert slik i et forsøk på ‘brobygging’ mellom sinte forumdeltakere som mislikte å bli synlige på internett ved overgangen fra det gamle «Brukarforumet» i februar 2011 til dette og de som synes forumet ble mindre seriøst om deltakerne kunne skjule sin identitet. (Let fram diskusjonstråd som starter med « Forslumming» Denne (forskjells)behandlingen du vil forhindre, gjøres av oss vanlige forumbrukere og det er altså andre forumbrukere du anklager med innleggene dine du har skrevet før og saboteringen av forumreglene du driver med nå. Det er akkurat det jeg ikke forstår. Det er jo et strukturelt problem ved forumprogrammet at man ved registrering blir bedt om å lage visningsnavn, når forumreglene er at man skal presentere seg med.eget navn. De av oss som ber nye brukere om å endre visningsnavn og viser hvordan, gjør dette for forumkulturens skyld, samt med respekt for de begrensede ressurser Arkivverket har til rådighet for moderering av kommunikasjonen i disse forumene. Betegnende nok (for anonyme deltakere) har ikke trådstarter respondert på svaret jeg ga ham.

"27 viede sølv smed ..." Eit par sider lenger framme https://www.digitalarkivet.no/kb20070427640543 er dei førte inn for lysing, 1815 okt. "21 indskrevne til Lysning Enkemand og Guldsmedsvend Niels Christensen Undestvet Eje i Stokke Sogn med Attest og Pigen Idde Brynilds Datter Bornes Rødning. Caut. Ole Hendriksen og Brynild Pedersen"

Ja, man kan visst mistenke at non sider har blitt uteglemt ved skanning her. Raskest hjelp vil du kunne få ved å bestille oppslag: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/skifte-og-dodsfallsopplysninger#!/form/0 I bestillingsskjemaet kan du vise til at det er noen sider som tilsynelatende ikke er skanna.

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=66&storleik= Søkte på skiftesamlingen i Bergen Det er jo der Samuel Bugge var fra. Bugge slekten i Brønnøy som er en del av samme bodde jo på Helgeland også. Man det er få Klaus/Klaves/Claus før 1750 i det området. i Skiftesamlingen var det over 600 med Claus (i perioden 1690 til 1916) som fornavn så det tar jo litt tid å lete. Tenkte derfor på Bergen som et mulig fødested. skiftet fortsetter å neste side i Sollieds samling med skifter. Det er ingen skifter med arvinger i Alta på 16 og 1700 tallet på Helgeland. La merke til at Claus Eilertsens kone het Heggelund og da går jo tanke til Tromsø der samuels første kone var fra. Bugge-Slekt på nett https://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I12736&tree=brudvik Ser jo at Broren Nils Hegelund er Capelan i Steigen. se nr. 10 på Laskestad (s. 141 i syvende far i Steigen) er og omtalt i Schøning slekten uten foreldre. Søsteren Helvig var 25 år og ugift i Bergen. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=sk12011675solliedskift&gardpostnr=141&merk=141#ovre

Dette stemmer nok, og denne garden låg tildlegare i Bru sokn (jf. matrikkelutkastet frå 1950) i Kinn prestegjeld. Området vart overført til Askvoll ved endring av kommunegrensene i 1964.

Dette føreset at det i det heile er mogeleg å skilje "irsk", "skotsk" eller "skandinavisk" frå kvarandre i utgangspunktet.

Det treng slett ikkje å skurre. Det er verdt å hugse at slektsnamn på 1700-talet på ingen måte var så statiske og faste som i vår tid og nære fortid. Det finst mange eksempel på oppkalling på tvers av generasjonar og kvinneledd, også av slektsnamn. Det kunne frå gong til gong vere heilt tilfeldig om ein prest eller skrivar brukte farsnamn, slektsnamn eller gardsnamn som tilnamn på den omtalte personen - ofte ikkje meir ”komplett” enn nødvendig for identifikasjon i den aktuelle protokollen. I det kondisjonerte miljøet i Finnmark på 1700-talet finst det blant anna eksempel på to systrer som hadde fått sine for- og slektsnamn frå høvesvis farmor og mormors mor, kanskje som ei sosial investering, kanskje som uttrykk for ”mote” eller som lokal statusmarkør. Dei to tok med seg desse heilt ulike slektsnamna gjennom livet. Far og farfar deira brukte sjølv aldri slektsnamn.

Stemmer nok det, må nok dobbeltsjekke før jeg trykker inn "Send inn svar"

Iflg. Bygdebok for Bremanger bd. II under Vindspoll var faren Søren Matias Kristenson Vågane f. 1887 i Førdefjorden (den Vågene garden ligg etter det eg trur i Askvoll kommune) og mora Anna Olivia Pedersdtr. frå Sande i Bremanger (no ein del av tettstaden Svelgen) Foreldra hennar var Peder Ananias Andersson f. 1849 på Ytrehus, Bremanger og Oline Desideriusdtr. f. 1848 på Indrehus, Bremanger.

Leser " 27(Dec.) viede solv smed enkemand Niels Christensen fra Sokke sogn og pigen Idde Fornes" Litt usikker på om det står solv smed.

Det bør du i så fall ta opp med moderator.

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:FKBG-394

Vi kan iallefall gle oss til ei spennande "førjulsgåve" om knapt to år.

Vanligvis hadde jeg referert til Norgesprosjektets nettsider: www.norwaydna.no men siden vi har problemer med noen funksjoner der, så blir det et lengre innlegg her. For de som har spørsmål om DNA som de nå ikke får svar på gjennom sidene våre, kan vi kontaktes på info@norwaydna.no eller lese denne artikkelen: https://www.genealogi.no/genetisk-genealogi/ Vel det selskapene gjør er at de velger ut en gruppe testere fra forskjellige geografiske områder, tilsammen skal de "representere" en geografisk gruppe, disse gruppene kaller vi referansepopulasjoner, det er derfor mer riktig å kalle slike tester en biogeografisk analyse enn "etnisitetstester".. DNA-segmenter fra vårt autosomale DNA blir analysert, og sammenlignet med DNA-mønstre fra referansepopulasjoner, for å se hvilke av dem man ligner mest. Den delen som fokuserer på å finne slektskap med enkeltpersoner som har testet seg, ser på DNA som deles med slektninger innen de nærmeste 5-6 generasjoner. Mens de såkalte etnisitetstestene kan reflektere opphav fra noen tusen år tilbake, siden analysen her ser på mer stabile segmenter, som ikke endres så ofte. Mønsteret som kommer fram i analysen blir sammenlignet med de mønstre som er typisk for referansegruppene, og deretter "vektet" for å få en slags prosentfordeling. Små komponenter (under 2-3 %) er ofte "matematiske" for å balansere ut at man ikke matcher de store gruppene fullt. De behøver ikke bety opphav i disse områdene. Testen er på langt nær en nøyaktig analyse; den gir kun en indikasjon på hvor godt DNAet matcher DNA-mønstrene til referansebefolkningene. Søsken kan godt få ganske ulikt resultat. Husk også at det kun er rundt 700 000 av våre nesten 3 milliarder basepar som analyseres i prøven, og bare en del av dette igjen som brukes i myOrigins.I tillegg er det slik at de europeiske folkeslag gjennom tidene har vandret, blitt blandet og i utgangspunktet har hatt samme opphav, så man kan sannsynligvis aldri skille detaljert mellom mindre geografiske områder. Man snakker om gradvise endringer sør - nord og øst - vest. Spesielt mellomeuropa har hatt mange folkevandringer.Om etnisk opphav er helt ukjent, vil det sjeldent være mulig å finne absolutte svar gjennom myOrigins. Man får bare en indikasjon. De fleste nordeuropeere vil være en blanding av disse gruppene: Scandinavian Finland and Northern Siberia British Isles Western Central Europe Eastern Europe Bare noen få folkegrupper med liten genpool (genetisk flaskehals) eller endogami vil gi mer sikre resultater, slik som finsk eller jødisk opphav. Foreksempel er det langt i fra uvanlig at de med slekt fra danmark eller vestlandet får mye britisk, det kan skyldes flere ting: De første som befolket vestlandskysten etter istiden hadde samme opphav som de som befolket de britiske øyer. Jyder, Anglere og saksere kom fra områder i Danmark og nord-tyskland og kom til det som ble England. Kontakten over nordsjøen har vært stor begge veier.. Vikinger bosatte seg i nordre deler av de britiske øyer og Irland. Normannere som besto av bla. dansker og nordmenn kom til England. Å skille etnisk mellom folkegrupper i dagens Europa er nok ikke enkelt, men de forsøker allikevel.. Disse blir bare mer detaljerte og flere referansegrupper enn før og med det blir det også mer usikkert, grunnen er jo at det er vanskelig å skille rent genetisk mellom de forskjellige og mange av disse vil derfor ha mye overlappende. Ancestry har tatt dette et steg videre, de hevder å kunne skille mellom nordmenn og svensker, jeg er da 71% norsk, 28% svensk og 1% finsk. Hvis jeg da legger min egen anetavle til grunn for å sammenligne, så er det ikke så langt unna, for hvis jeg går 10 generasjoner tilbake er jeg 73% norsk, 14,5% svensk, 6% dansk, samt litt tysk, nederlandsk og fransk, men foreløpig ikke funnet noe finsk ;) Nå hadde det kanskje vært bedre om de hadde kalt gruppene vest og øst-skandinavisk, for som kartet under viser, så er det ganske store områder som er overlappende. Rent genetisk vil nok de som har forfedre fra østlandet ha mer felles med svenske og svensker mer felles med finner enn de som har forfedre lenger vest i Norge. Men så er det også slik at hvert selskap har sine egne referansegrupper, tester ikke de samme områdene i vårt DNA og forskjellige algoritmer for å regne ut og da kan man få ganske så ulikt resultat. Hos 23andMe har jeg 64,5% Skandinavisk, 16,1% britisk, Nordvesteuropisk 12,4%, Fransk/Tysk 6,6% så en litt annen miks, men her har de også forsøkt å skille mellom nordmenn og svensker, ikke bare det, men også hvilket fylke du har forfedre fra! Jeg har da mest fra Rogaland og det stemmer jo, men så skal jeg visstnok ha noe fra Nordland og Norr- Vestbotten i Sverige, foreløpig har jeg ikke funnet noe som kan tyde på at jeg har noen som var født nord for Trondheim, men det kan jo være noe jeg ikke vet også? Generelt er denne analysen den minst viktige og mest unøyaktige delen av de testene vi tar for bruk i slektsforskning, den viktige delen er der vi finner og bekrefter slekt og ikke disse etnisitetskartene som har mer underholdningsverdi enn nytte. De kan helt klart brukes som indikasjon på noe og jeg har stor forståelse for at de kan være mer brukelige i befolkninger med større variasjon av opphav som i USA, men her i Norge er det generelt ikke de store variasjonene. Men allikevel er det denne delen av testen som er kommersielt salgbar og får mange som i utgangspunktet ikke er interessert i slekt til å teste seg, for oss som tester for å finne og bekrefte slekt er det jo en fordel om flest mulig tester seg ;) Når man sammenligner dette med sin egen anetavle må man også huske på at vi har autosomalt-DNA fra alle våre forfedre opp til 2-tippoldeforeldre, men andelen vi deler med disse er svært varierende omtrent 1-6% Lenger tilbake enn dette, er det svært mange forfedre som vi ikke arver noe som helst DNA fra. Går vi så langt tilbake som 1450 (18 generasjoner) vil vi ha hele 131.072 forfedre, men kun maksimalt 1090 av disse har vi DNA fra og da deler vi gjennomsnittlig omtrent kun 0,1% DNA med hver av disse. Det er derfor vi sier at autosomalt-DNA fungerer best for å bekrefte slekt innen 5-6 generasjoner, men skal vi se lenger tilbake i tid og faktisk bekrefte slektslinjer, så tester vi mors og farslinjer.

Presten: "Kuldseilet og druknet" Klokkaren, om Arne (under namnet): "Denne mand druknede", om Peder: "Likeledes denne mand druknede"