Toppliste

Tittel Hvorledis Sandetroende Christne Tidelig betencker deris Skilsmisse fra Verden, Idelig beflitter sig paa Troen oc Troens Fructer, Omsider afleggis med Retfærdigheds Crone oc Himmerigis Glæde : Effter Lig-Textens indhold oc anledning 2. Timoth. 4. v. 6-7-8: den 4. Juni 1662 : da affgangne Borgermesters, Salige Jens Nielsøn Frisis Legeme til Jorden i Trundhiems Domkircke sømmeligen bleff Bestædiget Forfatter Bredal, Erik Andersen Medforfatter/Bidragsyter Thomessøn, Michel Omhandler Friis, Jens Nielsøn Publisert Prentet i ... aff Mickel Thomæsøn, 1663 Emne Personalhistorie | Teologi Andre opplysninger Formatangivelse etter Bibliotheca Norvegica, b. I, s. 41 (4) Hver side er innrammet. S. N. = Superintendens Nidrosiensis (biskop i Trondheim) Elektronisk reproduksjon [Norge] Nasjonalbiblioteket Digital 2012-05-11 Språk Dansk Kilde for metadata nb.bibsys.no (990402945444702202) Omfang 82 s. 4° Medietype bøker Varig lenke https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050924017 Denne kan lastes ned.....

Det var gale før, og "Efter Confirmationen" blir det ikkje betre (skrifta): Efter Confirmationen blev han her i Byen og begyndte som Murhaandlanger. Holdt paa hermed et par Aars Tid, siden har han lavet forskjelligt andet Dagarbeid. For 4 á 5 Aar siden gik han til Throndhjem med en svensk Skræddersvend og var 1 Aar hos en Skomager Johansen, som nu er reist til Amerika ... osv.

Her fant jeg dødsannonsen til Walter Primke: https://trauer.schwaebische.de/trauerfall/walter-primke

Bergens tidende 21.05.1980:

Her er lysningen i Bergen Domkirke i 1929, Oskar Margido Røed og Marie Henriette Larsen: https://www.digitalarkivet.no/kb20060622060481 De ble nok skilt, for jeg finner denne lysningen i 1966: https://www.nb.no/search?q="Marie Henriette røed"

Tusen takk til Ann-Mary, Ragnhild og Lars. Her kom det mye nytt og spennende, så har litt å grave videre på... Har endel navn i dødsannonsen i #27 som må kartlegges. Det er vel helst barn med "første" kona til Oskar!?

Ja, det ser sånn ut. Jeg har prøvd å søke etter dødsannonsen til Bergly, men foreløpig uten resultat.

Det blir hyggelig å treffe deg der, Dag! Og du vil treffe noen flere kjente også 🙂

Stian, da har jeg lært noe nytt. Takk skal du ha.

Oskar M. Røed ligger gravlagt på Møllendal. Dobbeltklikk! http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5692054

https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/3205

Aftenposten 06.05.2003:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036806041982

Arbeiderbladet 30.03 1953 Side 9 Ekteskap I dag: Kitty Olufine Bjørndal og Oskar Margido Sivertsen Røed. Adresse for dagen:Hotell Bristol,Oslo. https://www.nb.no/search?q="Kitty olufine"&mediatype=aviser "Tilgang for alle"

Dette må vel vere søstera til Bergly? Kitty Olufine Bjørndal g.m. Helmut Siebert. SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 10/10F/L0036: Vielsesprotokoller, 1945, s. 53 Arkivreferanse SAB/A-3401/10/10F/L0036 Permanent bilde-ID: kb10611007060053 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10611007060053 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10611007060053.jpg

Eg som las dåpsdatoen bakvendt! Men systera Marthe som var 6 år i 1815, her må det bli tett på barnefødslane for broren Mons var fødd i 1810 og er oppførd som 4 år gammal i 1815. Kan alderen i 1815 vera upresis slik at Marthe kan vera fødd i 1807-08? Foreldra var mykje på farten særleg i ytre Sogn så sjølvsagt kan Marthe vera fødd utanom Aurland.

Takk Richard. Dette var til stor hjelp! 😀

forts. [nu er reist til Amerika] ... ... i Lære, men ... den hele Tid med ... Senere har han været her i Byen og levet som Dagarbeider tildels som Stenhugger hvilket Arbeid han lærte paa ..., hvor han har vært 4 Gange. ... ... derfra 3 November f. A. Har siden ikke havt noget Arbeid at kalde? for? Erklærer seg for drukken?. ... ... vil han gjerne til? Fredrikstad, hvor Fengsels-Bestyrelsen lovede at skaffe ham ind på et Stenhuggeri. osv.

Skifte etter Anne Povelsdatter 13/2 1737 http://arkivverket.no/URN:sk_read/25089/116/ Arvinger: Enkemannen Anders Danielsen Sønnen Povel 6 år på 7de år Sønnen Ørge 4 år Sønnen Niels omtrent ¾ år 20/2 1738 copulerede enkemanden Anders Danielsen Nordfar og pigen Lisbeth Christophersdatter Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A01 (1732-1774), Ekteviede 1738, side 390. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16344&idx_id=16344&uid=ny&idx_side=-215 Permanent bildelenke: Skifte etter Elisabet Christophersdatter 17/4 1738 http://arkivverket.no/URN:sk_read/25089/703/ Arvinger: enkemannen Anders Danielsen, broderdatter Maren Gundersdatter 14 år, 2 halvsøsterbarn; Christopher Andersen 3 år og Gunil Maria Andersdatter 5 år. Anders 3 barn innestående arv 30 rd. Siste giftemål var 4 feb 1740. Også det i Trondheim. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16344&idx_id=16344&uid=ny&idx_side=-218 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070921670111.jpg 14-6-1765 Ingeborre Maria Mørch, afgangne Anders Danielsen, felles umyndige barn, tillatelse til å sitte i uskiftet bo

Sakspapirene til kongebrevet gir lite ny informasjon, men viser at Hans Kaurin var misjonær i Tromsø og ble anbefalt av biskopen i Trondheim. RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0120: Norske innlegg 1572-1799, 1735, s. 402 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110517045633

Gunnerus skriver at Hans Kaurin ble kapellan i Tromsø, men dette har jeg ikke klart å finne kildebelegg for. Tvert om har jeg funnet en samtidskilde som sier han var misjonær da han ble kalt til sogneprest i Dverberg og Andenes 30. sept. 1735. Danske Kancelli: Norske registre (1699 - 1771)

Bergly og Walter står også dødsannonsen til Berglys søster i 1997.

Tror det står Herzogswaldau. Herzogswaldau https://de.m.wikipedia.org/wiki/Herzogswaldau

Jeg er klar over at denne tråden er lang, men jeg mener at det er her dette passer inn. Etter en gjennomgang av tingbøkene for Ribe i perioden 1607-1633 (lakune 1617, 1625 og 1627-1632) og kirkeboken for perioden 1623-1633 (døpte), har jeg funnet følgende om Niels Jensen Friis og hans familie. (Med forbehold om at jeg har tydet teksten riktig). Niels Jensen Friis nevnes første gang i tingboken 19. mai 1609 ifm med en krangel ifm et bryllup https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=20280120#299871,61740967. Trolig er han den samme som den Niels Friis som nevnes som lagrettsmann i 18. mars samme år. Det finnes imidlertid en Niels Christensen Friis, som i 1607 er ugift og bor hos sin bror slottsskriver Søren Christensens Friis, og som har vært i slåsskamp og slått Peder Kock i hodet. Niels Christensen Friis nevnes ikke i tingboken senere, og jeg har forutsatt at Niels Jensen Friis og Niels Friis etter 1609 er samme person i kildene. Niels Jensen Friis og Niels Friis, begge omtalt som borger i Ribe, nevnes med jevne mellom i tingbøkene frem tom 1624 som lagrettsmann, vurderingsmann, ifm økonomiske forhold og gjeld og i noen krangler. Den eneste gangen jeg har funnet ham knyttet opp mot familieforhold, er ifm hans datter Kirstens giftemål med Mats Maltesen i 1619 og 1620. Siste gang Niels Friis nevnes i tingboken er 2. Nov 1624. I denne saken nevnes også Mari og Margrethe Jensdøtre, men jeg klarer ikke helt å få med meg sikkert hva saken dreier seg om https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=20280120#299887,61743410. (Tingboken for 1625 eksisterer ikke) Siste gang jeg finner Niels Friis i kildene er i kirkeboken 2. jan 1626, da han er fadder for Mats Huilers? Datter Lene https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17125788#167919,28200220 Trolig døde Niels ikke lenge etter, for den 14. aug krevde Jens Nielsen Friis på sin egen og medsøskens vegne inn gjeld fra noe som godt kan være etterdønningene av et skifte. Det er verdt å merke seg at Jens i denne forbindelse ikke nevnes og også representere sin mor, som da godt kan være død. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=20280120#299888,61743500 Niels Friis sin kone Elsebet nevnes i saken ifm hans datter Kirstens giftemål med Mats Maltesen i 1619, men i tillegg vitner Elspe Niels Friisis vonde? (skal det være quinde eller kone?) i en sak fra 1622, og der nevnes det at M[ester] Casper (står det hes eller hus?) er hennes svoger https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=20280120#299884,61743176. Jeg finner derfor at Niels Jensen Friis og Elsebet fra Ribe trolig i alle fall har følgende barn: 1. Jens Nielsen Friis, nevnt som myndig i 1626 dvs født før 1601 2. Kirsten Nielsdatter g. Mads Malthesen som døde 1620. Trolig var hun, eller en søster, gift med Casper Hess. I følge Ribe bys historie tok han 1620 borgerskap som ”Stein- und Bruch-Snider, Leib- und Wund-Atzt” og født i Heide i Ditmarsken i Tyskland. Caper Brushsniders og hans kone døpte sønnen Mathis den 7. Mar 1624 (der var Johanne, Niels Friis datter fadder). Casper Hassis sønn Niels ble døpt den 14. Mai 1626. 3. Johanne Nielsdatter. Hun nevnes som fadder for Jens N: datter Anne i 1623 (jeg tror ikke N: står for Nielsen, jeg lurer på om presten skriver dette når han ikke kjenner/husker patronymet), for Jens Eriksens datter Dorthe i 1624 og for Caspers sønn Mathis. Det er fristende å tenke seg at det var hun som giftet seg med Jens Jensen Ribe og som vi kjenner som datter til Niels Jensen Friis og Elsebe Thommasdatter fra Fogdebøl. Etter 1626 har jeg ikke funnet noe mer om Niels Jensen Friis eller hans familie i kildene for Ribe, men jeg har ikke gjennomgått nok til å slå fast at det ikke kan være noe mer. Noen andre observasjoner ifm Niels Jensen Friis og Elsebe Thommasdatter fra Fogdebøl. Jeg har kontaktet riksarkivet i Danmark, som har vært svært hjelpsomme. Tønder har en god del kilder fra denne tiden, men de har ingen kjennskap noen forpakter på Fogdebøl. De skriver at ”Et af problemerne er, at Aventoft Sogn med Fogdebøl (Foggebøl , Fockebüll) ligger syd for grænsen, dvs. i Tyskland i Viding Herred (Wiedingharde), så muligvis skal du søge på Landesarchiv Schleswig-Holstein, jf.: http://bestaendeuebersicht.schleswig-holstein.de/index.asp.” Så langt har jeg ikke kommet enda. I tillegg til at deres datter Johanne giftet seg med mann som høyst sannsynlig kalles Ribe fordi han kommer derfra, vet vi at de hadde sønner som gikk på skole i Ribe, så familien var knyttet til Ribe. Jens Nielsen Friis sier i sine opptegnelser at han ved påske 1616 kom til Tomes Lauridssen og at han da var 17 år. Dvs født 1598 eller 99, ikke 1600 som det står i likpreknen. Det er altså ulikheter mellom hans egne notater og informasjonen i likpreknen. EA Thomle skriver at Tomes Lauridssen var ”fornemme Raadmand og Handelsmand” i Tønder. Med hjelp av riksarkivet i Danmark har jeg fått vite at ”I henhold til Ludwig Andresen bog ”Bürger- und Einwohnerbuch der Stadt Tondern bis 1869” findes der ingen Tomes Lauridsen blandt borgerne i Tønder, men der er en notar kaldet Thomas Laurentius” Han skal visstnok være nevnt i 1606. I likperknen over Jens Nilsen Friis (er det noen som kan hjelpe meg å finne den igjen på nb.no?) står det at foreldrene ikke anså ham egnet til kjøpmannshandel. Det er vel nærliggende å tenke seg at en slik vurdering ble gjort fordi det var en aktuell problemstilling f.eks at hans far drev med kjøpmannshandel?

Dette ble jo veldig spennende! Her er første del av lovteksten fra 1. juli 1816: §1: Alle Sager fra begge Militær-etater, hvorunder der, ifølge Lovene, irettesættes på Nogens Live, Ære (...) eller paa Slaveristraf i kortere eller længre tid, uden at Dommen ved Krigsretten publiceres, at insende til Generalauditoriatet. § 2: Generalauditøren udfærdiger for enhver sådan Sag, forsaavidt den efter Grundloven 89de § bør for Høiesteret at indstevnes, et Varselsdocument, hvorved det tilkjendegives saavel den eller de Angjældende som Krigsrettens Tilforordnede og and Vedkommende "at Sagen nu indleveres til Høiesteret og der strax bliver foretagen..." Grundloven 89de § i 1874 var den samme som i 1814: Jeg har endret mening, nå er jeg meget sikker på at alternativ 1) over er rett. Loven påla krigsretten å levere upublisert dom videre til Generalauditoriatet som igjen var pålagt å ta denne videre mot Høyesterett siden det her var snakk om slaveristraff i mer enn tre måneder. Hensikten her var nok å ha kontroll på at dommer i krigsretten noenlunde fulgte straffenivået i sivile dommer. Med andre ord: Ankingen til Høyesterett var ikke noe generalauditøren gjorde av egen vilje. Den måtte bli anket til Høyesterett for å bli rettskraftig. Når jeg ser saksgangen i Høyesterett følger denne loven videre som beskrevet. Det ble utnevnt aktor og forsvarer, men dommen i Høyesterett var nok i stor grad en skrivebordsøvelse/formalia. OBS! Jeg har foreløpig ikke sjekket evt. revidert lovtekst, men jeg blir overrasket om ordlyden har endret seg markant fra 1816 til 1873.

Hadde problemer med filen, men fant den nå

Jeg er for tiden i kontakt med etterkommerne etter Ingebrigt/Charles Storkson i Australia og de ønsker mest mulig info om sin slekt i Norge

Takk for at du fant dette. Jeg hadde det ikke i mine notater, så nå har jeg tatt utskrift.

Til 91786834 Du har nok ikke spurt riktig sted, men jeg skjønner at du var nokså usikker på det selv. 1. Forumet https://forum.arkivverket.no/forum/57-spør-arkivverket/ er spørsmål til arkivverket. Men det du spør om krever saksbehandling, dvs. oppslag i arkivene som ikke er digitalisert. Slike henvendelser skal nok via dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0 2. Du skal bruke fullt navn i forumet, ikke telefonnummer, eller hva du har brukt. Slik at hvis du har mer du ønsker å spørre som faktisk skal gjøres via forumet vårt, må du være snill å endre på det. Les mer her: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Du finner loven i "Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsvis samlede og udgivne af Peter Vogt, Expeditions-Secretair. Første Bind : indeholdende Aarene 1814, 1815 og 1816, med hosføiet Register" s. 478ff: Dette er vel originalen. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070326010 Loven finnes også i andre lovsamlinger, som for eksempel "Love, Anordninger og Tractater m.m. for Kongeriget Norge", bind 1, s. 141f (dette er en konsolidert versjon publisert i 1849), men jeg kan ikke finne den på Bokhylla (kun på biblioteket her på jobben!). Senere konsoliderte lovsamlinger vil kunne avsløre om 1816-loven er blitt endret frem til tidsrommet du er interessert i, men det har jeg ikke tid og anledning til å sjekke nå. DTH

TIPS om bruk av FamilySearch: Velg land: https://www.familysearch.org/search/ Søk i bare norske kilder: https://www.familysearch.org/search/collection/location/1927171?region=Norway Sök i enbart svenska källor: https://www.familysearch.org/search/collection/location/1927041?region=Sweden Søket vil lete i alle tilgjengelige kilder. FamilySearch har en wiki med informasjon om slektsforskning for hvert land, men ikke et forum (som dette) for å legge inn etterlysninger. Wiki for Norge: https://www.familysearch.org/wiki/en/Norway_Genealogy Wiki for Sverige: https://www.familysearch.org/wiki/en/Sweden_Genealogy

Takk skal du ha Gunnar. Er det mulig å transkribere resten av denne siden? Det hadde vært spennende å lese hele teksten, og jeg forstår virkelig ikke hva som står videre.

30. mars vil Anders Bjønnes fra Norsk Heraldisk Forening snakke om bruken av segl. Foredraget vil start kl. 12 så det er tid både før og etter til egen slektsforskning.

Du kan jo redigere både tekst i innlegget og tematittelen,slik at det blir riktig.

Du bør endre tematittelen.

. Flott det, Lars. Undrenes tid er ikke forbi .... .