Toppliste

Jeg har vært involvert i avskrift av kirkebøker i snart 20 år, og har sammen med andre i vårt slektshistorielag levert bortimot 2 millioner personposter til Digitalarkivet. I dette arbeidet har vi lagt ned mye arbeid i kvalitetssikring. Avskrifter har blitt korrekturlest både en og to ganger. Det har vært av avgjørende betydning at de som skriver av har kunnskap om lokale stedsnavn og også i noen grad personnavn. Selv personer med denne kunnskapen har hatt problemer med å tyde navn. At utlendinger i løpet av et år eller to skal klare å skrive av de gjenstående kirkebøkene med slik kvalitet er utopi. Jeg ser at man referer til gode erfaringer fra avskrift av 1891-tellinga. Jeg leste selv korrektur på en 1891-telling i fjor, og selv om den ble utført av en de mest nøyaktige avskrivere jeg kjenner, med lokalkunnskap, så var det ikke vanskelig å finne feil i stedsnavn. Da må man spørre seg, hvordan har man kommet fram til konklusjonen om "gode erfaringer fra 1891-tellinga"? Hva slags kvalitetssikring har Digitalarkivet foretatt på 1891-materialet som er skrevet av i utlandet? Hvordan har man tenkt å kvalitetssikre kirkebokavskriftene - noe Familiysearch ikke har klart? Alle som har litt erfaring med avskriftene av norske kirkebøker på Familysearch vet at man ikke kan stole på kvaliteten, den står langt tilbake fra det som er ønskelig. Amerikanske brukere har måttet slite med dette problemet i et par tiår. Det er vel sannsynlig at omdømmet til avskriftene i Digitalarkivet får seg en knekk etter dette. Dessverre vil dette da også bli merkelappen på det materiale som møysommelig er skrevet av i Norge. Hvordan har man tenkt å skille mellom det masseproduserte og det som har kvalitet? Problemet blir at man aldri kan vite om man kan stole (99%) på det som er avskrevet, når man legger lista så lavt når det gjelder kvaliteten på avskrifter. Kvalitet framfor kvantitet har alltid vært viktig i slektsforskning - nå står dette prinsippet for fall. Vi har lenge sett tendensene til dette på de utenlandske "slektstjenestene" - nå importeres problemet til Digitalarkivet. Hvem skal rette alle feilene etterpå? Kommer det etter dette til å bli noen som skriver av kirkebøker med skikkelig kvalitet?

Jeg har tatt noen stikkprøver av 1891-tellingen i området jeg kjenner best, Stange i Hedmark. Der er det veldig mye som er riktig transkribert, men som Renate nevner over veldig mange "o" har blitt "a" samt en del æ og ø misforståelser. Dette vil nok føre til at en del søk i dette materialet blir mislykket. Jeg velger allikevel å se positivt på samarbeidet med "AMF", men vil oppfordre til at DA organiserer en korrekturlesing av materialet for å høyne kvaliteten. Jeg deltar gjerne i en organisert korrekturlesing !

Her er jeg helt enig med Geir og Ivar. Ved en sjekk av mitt lokalområde registrerer jeg at i tillegg til avskriftsfeil av varianten æ/a, a/o og lignende er det også benyttet både variantene y/ÿ og ø/ö. Det blir nær sagt meningsløst å søke i denne tellinga så lenge man ikke en gang standardiserer på bokstavnivå.

Vi har en del transkripsjoner fra kirkebøker vi til nå ikke har fått publisert pga at vi ikke har skannet utgave av kirkeboken og dermed mangler vi den helt vesentlige id-en som vi bruker for å holde transkripsjoner fra en kilde samlet. Vi starter nå et prosjekt for å få disse ut, uavhengig av skannet kirkebok eller ei, men det krever en viss koordinering og planlegging. Jeg tør derfor ikke si når vi får denne ut, men vi er ihvertfall nærmere enn på lenge. 🙂

Feil transkribert. Har lagt inn korreksjon.

Geir Thorud har ein del viktige poeng her. Kanskje det viktigaste her: 1891-teljinga lovar ikkje særleg godt. Ja ... ein har fått det registrert. Men har ein fått eit brukande hjelpemiddel? Nokre prøver frå eit avgrensa område i heimbygda (Ulstein): "Saunds" (Saunæs i originalen), "Osarshoi" (Garshol), "Pravat Ansher Dimmesund" (Provst Ancher, Dimmesund), "Ertevågstraat" (Ertesvågstrand), "Dimmeatøl" (Dimmestøl), og frå Ørsta: "Mortor" (Mork), "Vnywald" (Vinjevold), "Vnywad" (Vinjevold), "Østng" (Ørstenvig), "Ømonvig" (Ørstenvig), "Ørting" (Ørstenvig), (dette er tre gardar etter kvarandre). Kan ei løysing vere at desse registreringane vert lagde på vent til nokon med lokalkunnskap har gått gjennom dei? Då kan iallfall gardsnamna likne på det det skulle vere.

Dagens nyhet fra oss. Mange har trolig fått med seg at det er et samarbeid mellom Ancestry, MyHeritage og FamilySearch. Frem til nå har vi samarbeidet om transkribering av folketellingen 1891. Nå starter arbeidet med transkribering av kirkebøkene (døpte, vigde og døde). For mer informasjon: https://www.arkivverket.no/nyheter/alle-de-skannede-kirkebokene-blir-sokbare-i-digitalarkivet Vi har fått en del spørsmål via epost og her på debattforum: Hva slags avtale er dette? Dette er en utvekslingavtale. De mottar bilder av skannede emigrantprotokoller, folketellingene 1801, 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910. De mottar våre transkribering for de samme folketellingene, der vi har rettighetene. De mottar bilder av kirkebøkene fra 1815 og opp på 1900-tallet. De mottar ikke våre transkriberinger av kirkebøkene. Data vi mottar fra samarbeidspartnerne er data som Arkivverket da eier. Koster dette Arkivverket penger? Nei Blir de ferdig i løpet av første halvdel av 2020? Samarbeidspartnerne har et stort antall personer som jobber med transkribering. Vi har tro på at de skal klare å holde tiden. Hva med de eldre kirkebøkene? Kirkebøkene fra før 1815 blir ikke transkribert av våre samarbeidspartnere. Perioden 1801-1814 er gjort i samarbeid med frivillige. Vi håper å fortsette samarbeidet med frivillige for perioden før 1800. Blir data som allerede ligger på Digitalarkivet erstattet av data fra samarbeidspartnerne? Nei Hva med kvalitet? Vi har hatt en pilot og gjennomført opplæring. Erfaring fra piloten har vist hvor vi må ha tett oppfølgning, og der har vi en god dialog med samarbeidspartnerne om. Samarbeidspartnerne strekker seg langt for å imøtekomme våre kvalitetskrav.

I morgen, 5. april, planlegger vi å kjøre en stor oppdatering av folketellingen 1900. Vi har fått inn lenker til den skannede versjonen fra den søkbare versjonen, det fører til at vi må ta ned tellingen og så laste den på nytt. Hele operasjonen tar ett til to døgn, og mens det pågår vil tellingen være helt eller delvis utilgjengelig før søk. Det er Ancestry, MyHeritage og FamilySearch som har foretatt lenkingen. Det er omlag 17% av bildene som ikke er lenket opp, men dere vil oppdage at flere bilder er lenket riktig i landkommunene enn i byene. I landkommunene er det lenket både fra personene til de skannede personlistene og fra bostedet til bostedomslaget, mens i byene er både personene og bostedene lenket til det skannede bostedomslaget. Det er rett og slett fordi bostedene i byene også har leilighetsinformasjon, og vi klarer ikke å styre lenken presist til listene over personer i disse. Men dere skal komme i nærheten! Vi har ikke gjennomgått korrekturmeldingene, men det blir jo så mye enklere når håper vi.

ok, får väl se om han dyker upp nånstans

Den var rask gitt. Tusen takk. Hvorfor husker aldri jeg og sjekke "her inne"? 😉

Jeg ser i kirkeboka at denne dåpen fant sted i Uvdal: SAKO, Rollag kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1743-1778, s. 86 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315610720 Du finner hans opphav i Uvdalbøkene b. 1 s. 253 og 572: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108092?page=255 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108092?page=575

trur kanskje det står Coitus (samleie): benegter nogensinde Coitus, hvilket er usandt. trur kanskje det står kun: vistnok et meget næsevist Fruentimmer og driver kun Liderlighed.

Hva mener du? Tror neppe du vil finne ham på FamilySearch om han dro til Norge og bosatte seg her i landet omkring 1950. Har så langt ikke funnet noen emigrasjon på ham.

Prøv brukerforumet.

Det er jo heller ikkje noko som heiter Hyllestod. I tvilstilfelle der skrifta er utydeleg ville ein ha landa på Hyllestad dersom registreringa hadde blitt gjort av lokalkjende. Eg har lagt inn ein merknad også om dette.

Takk 🙂

Torbjørn Iglekjøn gjorde meg oppmerksom på denne tråden i og med at jeg jobbet med en sak her tidligere i dag som jeg fikk hjelp av Ann-Mary til å løse. Det gjelder mor og far til Jens f. 1883 Dette står det i FT 1891 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052998002133 Opfostrings barn og uægte Søn af Ole Persens Datters Mognhild. Fasiten sier noe helt annet. https://media.digitalarkivet.no/view/52998/2621 Så blir det mye slik avskrivning så er det ille. Legger også til Torbjørn Iglekjøn sin kommenentar til dette emne som taler for seg selv : Det er jo heller ikkje noko som heiter Hyllestod. I tvilstilfelle der skrifta er utydeleg ville ein ha landa på Hyllestad dersom registreringa hadde blitt gjort av lokalkjende. Eg har lagt inn ein merknad også om dette. Mvh Ivar

. 'Orviken' skal vel helst være 'Oviken'. .

Kvaliteten på store deler av 1891-teljinga er dårlegare enn det som blir registrert av Arkivverket sjølv eller av norske frivillige.

Eg har følgjande spørsmål: Allereie no er mange kyrkjebøker søkbare hos Familysearch, men desse avskriftene er av dårleg kvalitet og det er ikkje mogeleg å søkje på bustad (gardsnamn). Vil desse avskriftene bli gjort på nytt før dei hamnar i Digitalarkivet? Vil det i ettertid vere mogeleg for frivillige å registrere FT1891 eller kyrkjebøker på nytt og få dette lagt ut i Digitalarkivet som erstatning for allereie utlagde avskrifter produsert av AMF? I så fall vil vel dette skape problem med tanke på permanente lenker frå AMF-avskriftene?

Hei Sven Du har helt sikkert funnet riktige Christine :-). Tusen takk :-). Da jobber jeg videre ut fra dine opplysninger 🙂 Mvh Arne

Og litt videre: Græd under Formaningerne. 12/11 78 skriver han et meget flydende Opraab til Svogeren Landhandler Thronsen ved Ulefos om at tage sig af ham ved Løsladelsen. Han beder om at komme til ham, da det her ellers i Drammen kun vil blive det gamle Drankerliv. 2/3 79 faar han et meget alorligt Brev fra Faderen, som kalder ham «sin Smertens Søn». 9/3 svarede han paa dette Brev. Han priser Fangslet og tror nu at have lært det Rette. Han vil ved Løsladelsen reise hjem til Drammen og ernære sig som Buxeskrædder. Har lært meget af Professionen her siger han. Pillede Uld 1 Dag, senere har han været Skrædder. Har syet Fangeklæder, Udgangeklæder og lidt til Betjentene. Var i 3 Classe og havde ½ Tomme Tobak. Paa enkel Tillægskost han han ved Løsladelsen vundet 11 kg. Provstens Charakterer ved Indbringelsen og Løsladelsen: 2/2 for Læsning, 2.5/2 for Christendomskundskab og 2/2 for Skrivning. Har skrevet 2 Breve til Svogeren og Søsteren og 2 Breve til Faderen. Har faaet 3 Breve fra Faderen, men derimod intet fra Svogeren. Kjæresten har besøgt ham 1 Gang. Var den Gang kommen til Byen, men han ved ikke hvor hun er. Han agter ikke at gifte sig med hende, da hun er et [uærligt?] Menneske. Barnet døde ifjor. Desuden havt Besøg af Skræddersvend Clarholm, Fossveien 1. Faderen har senere skrevet til ham, at der neppe var Arbeid at faae i Drammen, hvorfor han bliver her i Byen. Clarholm, som er gift og en christelig Mand, har lovet at give ham Logie. Hvorvidt han kan skaffe ham Arbeid, er derimod tvivlsomt. Værkstedplads med Adgang til Maskiner kan han derimod faae hos ham. Ordentlig og alvorlig Fange. Som Drukkenbolt vil han altid være tvivlsom.

Mye nyttig info! Har ikke kontaktet Kjell-Erik. Siden tråden var såpass gammel og han stod som gjest så trodde jeg han hadde meldt seg ut. Siden han fortsatt har konto så sender jeg en melding 😊 Takk også for tydinga av rettsprotokollen. Endelig noe håndfast!

Fra samme Geni base: «For retten mødte Joseph Hardi, fød i Liege i Frankrig, og begierede at vinde Borgerskab som Blichenslager, og som viste derfor hans Lærebrev af 18 Maji 1768, hans forlangede blev bevilget og derpaa aflagede han sin Troskabseed». Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll nr. 18 (1793-1826), Rettsprotokollside, Side 195, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090505380197

En annen teori om hvem som var foreldrene - https://www.geni.com/people/Joseph-Hardi/6000000015511111813 Muligens er Joseph Hardy identisk med den Jean Joseph Hardy som blir døpt 20. april 1750 i Notre-Dames-aux-Fonts i Liege. Hans foreldre var Mathieu Hardy and Caterine Goswin. Det er mulig at han er identisk med Jean Joseph Hardy som gifter seg senere i Liege. Det passer da ikke med opplysningene i folketellingen i 1801 om at han er 1.gang gift. Heller ingen senere navneoppkallinger etter Mathieu eller Catherine. Det har også vært spekulert om Joseph er identisk med Bernhard Joseph Hardy døpt i Saint-Nicolas-Outremeuse i Liege 30. april 1755, sønn av Leonard Hardy and Marie-Jeanne Grandjean-Lejeune. Passer dårlig med opplysninger om at han fikk lærebrev i 1768 - da var han 13 år. Heller ingen senere navneoppkallinger etter Leonard og Marie-Jeanne... Bernhard Joseph Hardy giftet seg 4.4. 1785 i Angleur med Marie Descesne, og han døde 22.5. 1821 i Liege, og kan således ikke være identisk med blikkenslager Joseph Hardie.

I avskjedigelsmanntallet står Sondre Gregarsen med dåpsdato 8/1 1763 så det er den riktige du har funnet:

Wow. Fantastisk. 🙂 Takk.

Jeg mener det står Attest, ja. Ellers har jeg følgende forslag til tillegg/endringer i den første delen på venstre side: Foruden under hans Tjenestegjøren afsat fra sin Bestilling som Corporal. Klædningstykker. 13 Juni 1877 for ligeens Tyveri ilagt Fængsel paa Vand og Brød i 20 Dage. Klædningstykker. af en Tønde og en Casse blev paagreben med Kosterne, men han lod spille sig under overstadig Beruselse Den hørte til Vedboden i Gaarden. Og det siste på venstre side: Har ellers Arbeid nok. Skylder 8 Kroner på Handlerie. Og på høyre side: og tog sig selv afdage i Arresten.

Kanskje kontakte Kjell-Erik Andal - https://forum.arkivverket.no/profile/1579-kjell-erik-andal/content/ Han viste til et borgerbrev i tråden fra 2002 - "Neida, han var fra Liege i Belgia (Da Frankrike) Har borgerbrevet hans her. Foreldrene var Marie-Jeanne Grandjean-Lejeune og Leonard Hardy.Hvis noen kunne oversatt brevet, hadde jeg satt pris på det, har noe, men ikke alt."

Ser feks denne familien i Liege bruke Josephs som mellomnavn, så mulig det er et slektskap her....

Det er nok Jens da som gifter seg i Fana i 1910 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000882023

Ang. telling 1891 "Opfostrings barn og uægte Søn af Ole Persens Datters Mognhild" Det står "Opfostringsbarn og uægte Søn af Ole Jensens Datter Magnhild" i originalen. https://media.digitalarkivet.no/view/52998/2621

Ellers er Cyndis List et fantastisk hjelpemiddel. Gå på categories, trykk så på bokstaven B, så finner du flere søkebaser i Belgia. https://www.cyndislist.com/

Dåp nr 43. https://media.digitalarkivet.no/view/6873/119

Konfirmasjonen til Jens Herman Karlsen Bøe f 3/-83,døpt 9/9-83. Konfirmert 10/10-1897. Nr 6 https://media.digitalarkivet.no/view/6878/52

Vedr. #11. For de interesserte så står det litt om hva dere kan forvente av foredraget på NSFs Facebook-side. DTH

Takk skal du ha Ann- Mary. Fant det akkurat selv i ett notat, hadde ikke ført inn. Da er det egentlig bare fosterbarnet Jens som mangler her. Skal endre tema overskrift.

Hei Renate Jeg fant en Joseph Hardi, men det er vel tvilsomt om dette er rett mann. Ser ut som han reiste på langfart. Men du kan jo prøve litt forskjellige navneformer her i denne basen og se om du kan finne noe. https://www.openarch.nl/ghn:b4f98f20-5d76-4ae0-9a7c-8f3d55c116a2 Mvh Ivar

Det er 17% som mangler i hele materialet, rundt 30% i byene og under 10% i landkommunene. Det varierer ganske mye fra sted til sted hvor mye som mangler.

For de som måtte ha interesse av slikt Mvh Ivar

Oakland Tribune (Oakland, California) 12 Feb 1946, Tuesday, Page 11 San Francisco Chronicle Wednesday, Feb 13, 1946 San Francisco, CA Page, 13

Hej Per Ja der er med sikkerhed flere ikke adelige Muus/Mus-slægter, og jeg er tidligere stødt på ikke-adelige Juel /Juul, Grube, Hvass m.fl. - så ja, der er flere eksempler på borgere og præster med adelsnavne.

Hei 1891-tellingen var samarbeidspartnernes første forsøk på transkribering av norske kilder. Vi ser at det er enkelte bokstaver og tegn som kan være utfordrende. For eksempel hvis bokstaven o går langt ned og ligner mer på en a, så blir dette fort feiltranskribert. I tillegg til 1891 så transkriberte de noen lister fra utvalgte kirkebøker. På de nyeste kirkebøkene var det gode resultater. Selv om det også her blir noen feil. Nå når de skal jobbe med transkriberingen av kirkebøkene vil vi ha en tett dialog. De som skal gjøre selve transkriberingen vil få tett oppfølging og opplæring av våre samarbeidspartnere. De skal nå starte å jobbe med de nyeste kirkebøkene og jobber seg bakover i tid. Dette fordi man vet at skrift blir vanskeligere jo lengre tilbake man går. Riksarkivet i Danmark har inngått en lignende avtale. https://www.sa.dk/da/news/rigsarkivet-indgaar-samarbejde-med-ancestry/

Hej Per Jeg har bragt siderne fra DAA 1900 og 1905, for at kunne udelukke evt. spor til de uradelige slægter Muus og Thott.

Det hadde vært fint om Arkivverket kunne opplyse oss om hva som ligger i avtalen, og hva som har forårsaket at samarbeidet går mellom disse partene og ikke andre, f.eks. ArkivDigital som tross alt er et svensk selskap og som gjør samme type transkriberinger kanskje med større andel rett avskrift også. Det kunne også vært interessant å vite om Arkivverket betaler for dette og i så fall hvor mye? Eller er det bare en avtale om bytte av tjenester?

Det ser ille nok ut med transkriberingen av 1891-tellingen. Det vrimler av feiltranskriberinger og det blir ikke lett å søke i dette materialet. På bare noen få testoppslag i det materialet som er lagt ut, finnes mange feil.Det hadde vært ønskelig om ikke slikt arbeid ble satt bort til mennesker med svært liten grad av forståelse for norske steds- og personnavn. Forhåpentlig er ikke dette samarbeidet kostbart, for kvaliteten er ikke god.

Kan noen se hva som står i originalen? Ser at det står 1914,men er usikker på hva står. Står det Norge 1914? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QLP9-CMBY

Eg lurte på om du har funne ut av det du lurte på i denne tråden. Eit par kommentarar: Hansine Karine er fødd 8/7 og heimedøypt same dag. Foreldra er arbeidar Rasmus Olsen Fløen f. 1828 og hustru Engel Kristiane Kristiansdtr. f. 1835. #40: Bergen fylke, St. Jørgens hospital, Årstad i St. Jørgens hospital, Ministerialbok nr. A 7 (1879-1886), Fødte og døpte 1880, Side 27 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061127010427 Bustaden (Fløen) samsvarar med han som døydde i 1880: Når det står "døydde ung" i bygdebøkene pleier dette å bety at forfattaren ikkje veit kvar vedkommande vart av, og difor har antatt at personen døydde ung.