Toppliste

Jeg finner ei Signe Marie Olavesen som gifter seg 12-8-1911 i Horten med Georg Valdemar Andresen SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0007: Klokkerbok nr. 7, 1905-1915, s. 309 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060914040358 De døper en datter Ruth Emilie i 1911 SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0007: Klokkerbok nr. 7, 1905-1915, s. 98 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060914040159 Og Mary Valinda i 1912 SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0007: Klokkerbok nr. 7, 1905-1915, s. 113 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060914040174 En sønn Harry Fritjof i Drammen i 1914 SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fb/L0010: Ministerialbok nr. II 10, 1911-1922, s. 72 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040805190077 Han blir konf. i Horten i 1928 SAKO, Horten kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1926-1937, s. 33 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311206191035 en sønn Asbjørn Henrik i Drammen i 1916 SAKO, Bragernes kirkebøker, F/Fb/L0010: Ministerialbok nr. II 10, 1911-1922, s. 132 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040805190137 Konf. i Horten i 1930 SAKO, Horten kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1926-1937, s. 66 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311206191068 Signe Marie gifter seg igjen 25-12-1921 i Horten SAKO, Horten kirkebøker, G/Ga/L0008: Klokkerbok nr. 8, 1916-1926, s. 302 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516070329 Har ikke funnet Georg under døde i Drammen.

Bingo !!

Georg Waldemar Andresen påmønstret Ceres den 14.3.1917 i Tønsberg - patent nr. 296 - Vestfold fylke, Hovedrulle nr. 5 (1869-1871), Protokollside, Side 152, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090421610152

Vestfold Arbeiderblad 23. oktober 1917

Det ER en gard på Hadeland som hadde navnet Valberg, også skrevet Hvalberg, Hvarberg, oa. Det var en ødegard i Jevnaker, som på 1600-tallet lå under Søndre Greftegrev. (Rygh skriver der: 1667 Vlberg) Er navn på et jorde der nå. Seinere sjøleie og skiftet på 1700-tallet navn til Klinkenberg, nå Gnr 136 i Jevnaker. Jeg har relativt god oversikt over hvem som bodde der på 1600-tallet, og det er ingen Christen. Tarje er helt uvanlig navn på Hadeland, som Grete skriver. Hadeland sogn er jo feil - men har vært brukt slik noen få ganger - utenbygds. Forstavelsen Val i mange slike sammensatte navn i Norge - kan komme av kval - rund høyde, eller falk, eller varde, eller andre, og kan skrives på mange måter. Hallan sogn var et sogn i Verdal. Haalandsdalen var et sogn/en kommune i Hordaland (Fusa). Bare strøtanker. (Halland er et landskap/len i Sverige med byen Varberg) Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

Eg les "9de Sønd" på den første, og "Bogge" som etternamn i begge. (steken over o-en høyrer til B-en, på same vis som E og R også har ein høg strek etter seg)

Margit Karoline - se nederst. Rogaland fylke, St. Petri i St. Petri, Ministerialbok nr. A 23 (1902-1918), Fødte og døpte 1917, Side 284 Permanent bilde-ID: kb20050902030481 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050902030481 Det henvises til nr. 17 i 1926. Rogaland fylke, St. Petri i St. Petri, Klokkerbok nr. B 11 (1917-1940), Fødte og døpte 1926, Side 102 Permanent bilde-ID: kb20050902020108 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050902020108 (Nr. 17)

Google Skåland Tuberkuloseheim så får du også opp en masteroppgave ... MASTEROPPGAVE Kampen mot tuberkulose i ... - BIBSYS Brage https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/.../Andreas_Gaard.pdf?...1... av A Gaard - ‎2016 - ‎Beslektede artikler 18. mai 2016 - først 17 år senere på Skåland i Lund og kunne ta over dobbelt så mange pasienter med sine 32 sengeplasser.

Ifølge denne blei Skåland Tuberkuloseheim etablert 1932. https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/nyere-historie-1814-/opphavet-til-dagens-helseinstitusjonar-i-rogaland#!#block-body-3

Kjempebra!

Takk, det skal jeg sjekke ut:-)

Du bør undersøke om barnefaren betalte bidrag . https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/bidrag

Fantastisk Egil! Klarer du å finne dei vi manglar, spanderer eg selkjøtmiddag på deg på Ishavsmuseet i Brandal.

Begge påmønstret Ceres I den 14.3.1917 slik jeg tolker det. For Fritjof uten tvil, men for Hans N K står det 14.3.16, hvilket jeg tror er feil da denne datoen for påmønstring står etter en avmønstring i juli 1916. Hans N K - patent nr. 6466 - Vestfold fylke, Hovedrulle nr. 8 (1876-1876), Protokollside, Side 436, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090422660436 Fritjof T K - patent nr. 2302 - Vestfold fylke, Hovedrulle nr. 5 (1868-1868), Protokollside, Side 49, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090422630589

Jeg takker så mye for hjelpen jeg har fått. Vennlig hilsen fra Jan Frode 🙂

Slik, trur eg: 4de Sønd. eft. Trin (12.juli?) døpt Erik Iverss. Hagbøens Barn N. Iver, fadd: Eridsfiord Peder Aslakss Bugge, Ola Rassmuss. Bugge, Iver Iverss Bugge, Marit Hagbøen Mari Riisen 14de Sønd. efter Trin (20.sept?) Døpt Erik Iverss. Hagbøens Barn N. Marit Visdalen Fadd: Iver Joenss Bugge, Baard Erikss Bugge, Iver Iverss Nerland, Ane Pederssd, Lars Iverss. Bugge, Guri Ørgers D., Ingeborg Ivers D. Bugge

Jeg er imponert og veldig takknemlig over å få svar så raskt. Hjertelig takk Lars!

Han var fører av Ceres I - se HR AR - patent nr. 2762 - Vestfold fylke, Annotasjonsrulle nr. 3 (1881-1892), Protokollside, Side 27, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090421660027 HR - patent nr. 7748 - Vestfold fylke, Hovedrulle nr. 9 (1882-1882), Protokollside, Side 512, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090422670512

Her er fortsettelsen på rettsaken som ble anket til Høyesterett https://www.nb.no/items/733dc05463d0efb719064b6a62e8753b?page=1&searchText="olaus johannessen" https://www.nb.no/items/5437d38e83700617b73b60825b87f8b2?page=7&searchText="olaus johannessen"

Morgenavisen 17. desember 1923: Olaus Johannessen var matros og fører av Ceres 1 het E. Johannessen

Mange takk til alle som hjalp meg med å finne min far og fars foreldre. Nå har jeg en god start å lykkes med å gå tilbake i tid. Som du kan se er jeg helt ny på dette, men det vil være så morsomt å se hvor langt tilbake jeg kan gå. Mange takk til dere alle! Mvh Tore Söderlund

Sallys vielse, nr 26: https://www.digitalarkivet.no/kb20060616020115 Her står det Karl Martin, ikke Karl Johan. Men i Norsk kundgjørelsestidende står det Karl Johan. Sally dør i Stavanger 1985. Tre barn nevnt i dødsannonsen, men ingen Thor.

Stavanger Avis 03.01.1944 Side 5 Min kjære mor,svigermor,bestemor og søster Martha Pallesen døde stille i dag,nær 84 år gl. Stavanger 30.desember 1943. Karl Søderlund sønn Sally Søderlund f Tønnessen. Barnebarn,søsken. Begravelsen foregår fra Eiganes kapell onsdag kl.12..... https://www.nb.no/search?q="Sally søderlund"

Du finner fødested og navn på far i lysningen, nr 17: https://www.digitalarkivet.no/kb10511504160007 Med vennlig hilsen Ragnhild Brænd

Jeg tror ikke det var Olaus Julius som var fører - han står som matros i HR i 1917 (var tømmermann av yrke). Her er skipperen på Ceres I (14.3.1917), etternavn Johannessen - fornavn (initialer?) J ? - Vestfold fylke, Mønstringsjournal nr. 7 (1915-1925), Protokollside, Side 180, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090423670571

Statsarkivet i Oslo har papirarkiver etter Moss folkeregister, med blant annet hovedregisterkort over utflyttere til og med 1970. Et oppslag der kan muligens være til hjelp for deg. På hovedregisterkortet vil man finne informasjon om fødested, adresseendringer, ekteskap, barn mm. Du kan søke om innsyn i dette materialet ved å henvende deg til Statsarkivet i Oslo via dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0 Du kan også finne informasjon om din far via kilder som vedrører deg selv, for eksempel i dåpsprotokoll og fødselsregister. Hva gjelder folketellinger er 1910-tellingen den nyeste som er tilgjengelig for søk av de statlige tellingene. Disse ble holdt hvert tiende år og har en sperrefrist på 100 år . De kommunale tellingene har en sperrefrist på 60 år, så der kan det muligens være noe å hente, men da må du nødvendigvis vite hvor du skal lete først.

Iflg. denne skal Olaus Julius ha omkommet i 1917 - patent nr. 6692 - Vestfold fylke, Hovedrulle nr. 8 (1876-1876), Protokollside, Side 552, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090422660552 Siste påmønstring som var notert - 14.3.1917 med Ceres I fra Tønsberg til Island. Legger også ved Annotasjonsrulle (fartstid frem til 1882) - patent nr. 2224 - Vestfold fylke, Annotasjonsrulle nr. 2 (1869-1877), Protokollside, Side 491, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090421650491

Sjøforklaring Prosper III - http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=sjoforklaringer1&sideid=279&innhaldid=5&storleik=

Sikker på at det var 6.6.1918 og ikke 6.6.1916? Julius Johansen var ombord på DS ProsperIII og omkom da skipet ble minesprengt 6 juni 1916 på reise fra Newport til La Pallice Født: Hjemsted: Tjømø Stilling: Tømmermann Skip: Ds Prosper III http://minnehallen.no/personer_1/julius-johansen-2 http://minnehallen.no/skip_1/ds-prosper-iii-4 https://www.sjohistorie.no/no/skip/23197/default

Jeg har vært involvert i avskrift av kirkebøker i snart 20 år, og har sammen med andre i vårt slektshistorielag levert bortimot 2 millioner personposter til Digitalarkivet. I dette arbeidet har vi lagt ned mye arbeid i kvalitetssikring. Avskrifter har blitt korrekturlest både en og to ganger. Det har vært av avgjørende betydning at de som skriver av har kunnskap om lokale stedsnavn og også i noen grad personnavn. Selv personer med denne kunnskapen har hatt problemer med å tyde navn. At utlendinger i løpet av et år eller to skal klare å skrive av de gjenstående kirkebøkene med slik kvalitet er utopi. Jeg ser at man referer til gode erfaringer fra avskrift av 1891-tellinga. Jeg leste selv korrektur på en 1891-telling i fjor, og selv om den ble utført av en de mest nøyaktige avskrivere jeg kjenner, med lokalkunnskap, så var det ikke vanskelig å finne feil i stedsnavn. Da må man spørre seg, hvordan har man kommet fram til konklusjonen om "gode erfaringer fra 1891-tellinga"? Hva slags kvalitetssikring har Digitalarkivet foretatt på 1891-materialet som er skrevet av i utlandet? Hvordan har man tenkt å kvalitetssikre kirkebokavskriftene - noe Familiysearch ikke har klart? Alle som har litt erfaring med avskriftene av norske kirkebøker på Familysearch vet at man ikke kan stole på kvaliteten, den står langt tilbake fra det som er ønskelig. Amerikanske brukere har måttet slite med dette problemet i et par tiår. Det er vel sannsynlig at omdømmet til avskriftene i Digitalarkivet får seg en knekk etter dette. Dessverre vil dette da også bli merkelappen på det materiale som møysommelig er skrevet av i Norge. Hvordan har man tenkt å skille mellom det masseproduserte og det som har kvalitet? Problemet blir at man aldri kan vite om man kan stole (99%) på det som er avskrevet, når man legger lista så lavt når det gjelder kvaliteten på avskrifter. Kvalitet framfor kvantitet har alltid vært viktig i slektsforskning - nå står dette prinsippet for fall. Vi har lenge sett tendensene til dette på de utenlandske "slektstjenestene" - nå importeres problemet til Digitalarkivet. Hvem skal rette alle feilene etterpå? Kommer det etter dette til å bli noen som skriver av kirkebøker med skikkelig kvalitet?