Toppliste

Det var jo også slik at mange endra namn i Amerika, slik at namna vart meir "amerikanske". F. eks. vart Ivar Kolbeinson Haugland til Ed Davis. (Etter stefaren til Kolbein, som heitte David). I slike tilfelle er dei ikkje gode å finne att utan at ein veit dette på førehand. Kanskje kunne slike tilpassingar skje allereie i passasjerlistene? Det er vel også slik at ikkje alle passasjerlister frå før 1900 er like detaljerte, og det står då kanskje berre fyrste bokstaven i førenamnet samt etternamn. Når namnet dessutan er utydeleg skrive og det er amerikanarar utan kjennskap til norske namn som har prøvd å tyde etter beste evne blir det ikkje lett å finne att folka i databasane over immigrantar.

Nils Nilsen Landmark fra Nord Aurdal (f. 1798) som skal ha sonet straff for fleire leiermål i Land Prestegjeld 1822-30. Han satt på tukthus i Akershus . Tidspunktet er fra 1826 og framover. En kilde sier at han kom tilbake til Aurdal i 1827, etter endt tukthusopphold. Han ble" jaget fra bygda" å dro til Trondheim å sökte seg i glassmesterläre der. Han blir etter dette i fölge med Marte Nikoline Nilsdatter av GRISILLA-fölget å streifer de neste 10-12 årene mellom Lersja, Tolga, Rygge, Troms, Möre , der de får 4 barn sammen. Etter "tradisjon" skjer en tragedie i familien på 1840-tallet, å NNL streifer om uten sin familie. Han er med i registret "Fantefortegnelser 1845", men IKKE i liknende register for 1862. Söker link til protokoller for straff for leiermål Söker opplysninger om straffesak der NNL er innvolvert Söker info om Fangeprotokoll for Akershus og Christiania Tukthus 1825 og framover.... Opplysninger om hans liv og virke etter 1845 sökes, om noen vet. Han får barn med Olava Eriksdatter i 1859 og 1863 ( hvor, vet jeg ikke da dette er info fra andre granskere) Så langt funnet oppfört som far til 12 barn 1822-1863, med 8 forskjellige mödre.

Mener det står: Gdbr. Knud Rasmussen Møklebust (1837) og H(ustru) Anne Marthe Amundsdttr. (1837). Gifte 1860

Døpt som nr 1 i 1871 i Syvde sokn, Vanylven prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/2239/14112/85

Alt hjelper, tusen takk ! 😊

Finner denne jenta døpt i Nykirken i november 1788: Anna Elisabeth, datter av Gulbrandt Thorsen og Else Marie Larsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009172305 Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Ministerialbok nr. A 5 (1775-1808), Fødte og døpte 1788, Side 71 Permanent bilde-ID: kb20070416610459 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416610459 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416610459.jpg Her er enkemannen Gulbrandt Thorsen Ask i folketellingen 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390005031 Jeg har ingen garanti for at dette er rette damen, men det er det nærmeste jeg har kommet.

Hei Torbjørn, jeg tror Ole Petter er inne på noe her. Tollef Nesland kom fra Øvre Vefall og var gift med Helje Gundersdatter, datter til Gunder Toresen. At Lars Anundsen flyttet til Naas kan skyldes at moren Liv Eilivsdatter flyttet dit etter at 2. ektemann Berulv Heldal var død, og Lars skal ha vært ganske uten midler etter det som står i Drangedalsboka. Det framgår også av boka at Helje Gundersdatter var i live 1686, men gammel og skrøpelig. Det er mulig det finnes et skifte etter henne noe sted som kan sjekkes ut.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/05/29/195581583/dureks-tipp-tipp-tippoldefar-var-omstreifer-og-livstidsfange

Jeg tror kanskje dette utdraget av snail mail-brevet som jeg jeg skrev til Arnvid Lillehammer 21. september 2008, kan være av interesse for deg? Sommeren 1850, nærmere bestemt onsdag den 31. juli, skjedde det et drama på Øverbekken sæter i ”Nybyggerdalen”, Osdalen. En mann fra Valdres, Anders Henriksen Stør, var sveiser der da. Tre svenske omstreifere for rundt i fjellene og gjorde det utrygt for både folk og buskap. De var ettersøkt for hestetyverier og div. annet, både på norsk og svensk side av grensa. På en av sine tokt, kom de denne sommerdagen 1850 til Øverbekken. Det var Nils Nilsen Landmark, Fredrik Mathisen og Johan Fredrik Stålberg. De hadde i flere dager holdt seg i nærheten av sætra, og Anders Stør fikk mistanke om at de hadde planlagt å plyndre sætra og røve buskapen. Da de tre fantene kom frem til sætra, lot han som ingenting, og satte frem sætermat av det beste de hadde. Han nødet dem til å spise, mens han gikk og tenkte ut hvordan han skulle få ryddet dem av veien. Da fantene hadde spist seg riktig gode og mette, så la de seg bak stueveggen for å sove. Mens de lå der og sov som best, tok Anders Stør en kniv og gikk på dem. Nils Nilsen Landmark ble drept på stedet, og både Fredrik Mathisen og Johan Fredrik Stålberg ble dødelig såret. Det ble fortalt at den ene av fantene hadde krabbet rundt på bakken med tarmene etter seg, og slik at de til og med kunne se hva de hadde spist, bl. annet ostesoll, etc. Dette hendte onsdag den 31. juli. Etter drapet, ble sveiseren redd og tok på sprang ned til Storfløten, der han fortalte om tildragelsen og at han hadde stukket ihjel Nils Nilsen Landmark under et voldsomt basketak. Anders Halvorsen Ljøstad, ”Anders-Skomaker”, (1834—1913) var gjetergutt på sætra, og han fortalte at når han kom til sætra med buskapen om kvelden, måtte han være med og begrave de døde fantene. Tollef Tollefsen, ”Snikker-Tølløv” (1805—1889), hadde snekret kistene, og han hadde også tatt på seg å frakte likene ned til kirkegården på Osnesset. Men siste halvdelen av veien, fikk han en annen til å overta frakten. Det var Ener Halvorsen Egga, ”Gammel-Ener-Søberg” (1827—1894). Men trolig ble fantene begravet der nord i villmarken, for på kirkegården i Osen er det senere funnet kister som har vist seg og hatt [dårlig grammatikk!] et innhold av stein og mose. Første forhøret om saken, ble holdt på Hornset i Ytre Rendal, 30. august samme år. Det var innstevnet mellom femten og tyve vitner, og rettsprotokollen fyller 80-90 sider om dette dramaet i fjellet. Anders Stør fikk 6 år og 2 måneder, men anket saken først for overretten, senere til høyesterett i 1752 [åpenbart feil, skal sikkert være 1852], men ble idømt 6 år og 3 måneder. Sorenskriveren fikk bot for sin utilbørlige behandling av saken. Det i klammer er mine kommentarer til bygdebokas tekst. I Osen bygdebok, bind I, på side 140-141, er saken også omtalt. (I avsnittet om Nordre Storbekken (Øverbekken).) Det du må være klar over, er at Nybyggerdalen (et kunstig navn tror jeg, det dreier seg vel om Osdalen) delvis lå i Rendalen, så det er derfor rettsforhandlingene foregikk i Ytre Rendal, som er Osens nabobygd i nord. Området er likevel tatt med og behandlet i Osen bygdebok. Bygdeboka har ikke rett i at alle fantene ble begravet i villmarken. Men det kan være tilfelle for Mathisen og Stålberg, for deres begravelser er ikke å finne i kirkebøkene for Osen. Det er dessuten tvilsomt at alle de tre fantene var svensker. Jeg har funnet Nils Nilsen Landmarks begravelse, som foregikk fra Osen kirke så sent som 31. mars 1851. Det anmerkes at han døde 2. august 1850. Forklaringen på hvorfor det gikk så lang tid er ikke så lett å tenke seg. Men disse datoene står både i kirkeboka og i klokkerboka.[1] Avdøde kalles Omstreifer Niels Nielsen Landmark, 22 år gammel, og det oppgis at han ble Dræbt ved Storbækken i Reendalen af en Walders [valdris]. Nils er altså den eneste av de tre fantene som ble begravet i Osen. Og svensk var han neppe, for alderen passer jo utmerket med den eldste av Nils Nilsen Landmarks sønner med navnet Nils. (Født 1828.) Det passer jo dårligere med den yngste, født 1831. ] Statsarkivet i Hamar: Trysil Ministerialbok nr 5, 1851—1865, fol. 263, begravede 1851, nr 13; og Trysil Osen Klokkerbok nr 5, 1814—1877, s. 208, begravede 1851, nr 4. (Osen lå under Trysil den gang.)

I originalen ser gårdene ut til å ha fått et løpende nummer, og i 1801 ser det ut til å ha vært tre Skåden-gårder, som i tellinga har blitt nummerert nr. 54, 55 og 56. I den transkriberte utgaven ser det ut til at gårder med samme navn har blitt registrert under ett, og dermed har Skåden-gårdene i stedet fått nr. 36, men det er også bare et løpende nummer: https://www.digitalarkivet.no/census/district/tf01058255000001 I 1838-matrikkelen (https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092412) finner man to matrikkelenheter ved navn Skåden: Søndre Skåden, gammelt matrikkelnummer 38, nytt matrikkelnummer 43 (og i dag gårdsnummer 43). Nordre Skåden, gammelt matrikkelnummer 39, nytt matrikkelnummer 46 (og i dag gårdsnummer 46).

Anne Elisabeth giftet seg i Nykirken 22.08.1813.

Innlegg #23, "konkursen i august 1891", for ordens skuld: Trondhjems Adresseavis 17.9.1891

Vet ikke om det finnes returlister. Men har sett i tellingen 1910 at folk kan stå nevnt som hjemvendte norskamerikanere. Men se innlegg 3 og innlegg 6 i dette temaet. (Jeg er ikke medlem på Ancestry, så jeg får ikke sjekket) ---- https://utvandrermuseet.no/ ---- UK, Incoming Passenger Lists, 1878-1960 https://www.ancestry.co.uk/search/collections/bt26/

Takker.

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 3 (1731-1743), Døde og begravede 1737, Side 249 Permanent bilde-ID: kb20061005010105 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010105 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005010105.jpg

På USA-siden den gangen var det lite dokumentkontroll. Disse artiklene sier i sin essens at hvis man kunne gå uten å halte, ikke hadde åpenbare smittsomme sykdommer, og hadde hatt råd til billetten, skulle det mye til at man ikke slapp inn. Bare 1% av immigrantene ble avvist. I prinsippet skulle man heller ikke være straffet, biagamist, fattigforsorgsmottaker, anarkist m.m.. Siden det ikke fantes pass eller visum så tidlig, og ikke legitimasjon med bilde eller fingeravtrykk, var det vel ikke så lett for kontrollen oppfange at noen reiste under falskt navn eller løy om biografiske forhold. Det kan virke som om egenrapportering var kriteriet som man gikk etter når det gjalt handlinger og politisk ståsted. https://www.americanimmigrationcouncil.org/research/did-my-family-really-come-legally-todays-immigration-laws-created-a-new-reality https://www.tenement.org/blog/a-history-of-the-undocumented-immigrant/ På den tiden din slektning reiste var det i prinsippet krav om presteattest når man flyttet i Norge. Sannsynligvis gjalt det også flytting ut av landet. "Alt frå 1812 skulle sokneprestane føre “Afgangslister og Tilgangslister”, med namn og alder på dei som flytta inn eller ut av prestegjeldet og opplysning om kvar dei kom frå og flytta til, sjå Stoa og Sandberg (1992: 57–59, 146–152). Listene var mangelfulle sjølv om lover om fattigstellet frå 1845 og 1863, som kravde presteattest for dei som flytta ut, gjorde avgangslistene betre. Likevel blir disse listene vurderte som den viktigaste kjelda til flyttingar på 1800-talet. I 1900 tok politimeistrar og lensmenn over arbeidet med flytteattestar og flytteregistrering, slik at grunnlaget for inn- og utflyttarlister i kyrkjebøkene fall bort. Nokre prestar heldt likevel fram med å føre lister, men etter 1915 tok dette slutt" https://www.ssb.no/a/histstat/div/skiri-h-endringar-i-den-geografiske-folkesamansetninga-1880-2000.pdf Jeg har sett mange eksempler på at folk flyttet innad i Norge uten at det er oppført flytting i ministerialbøkene. Dessuten må slike attester ha vært relativt enkle å jukse med. Navnene som står på kjente passagerlister, stemmer uansett ofte ikke med navnene slik de er innført ved personens konfirmasjon eller dåp. Dermed tror jeg det må ha vært en nokså umulig oppgave å hindre at noen skjulte identiteten sin i forbindelse med utvandring.

Folketellinga 1801 er vanligvis ført av én og samme person innen hvert prestegjeld. Jeg tror ikke det forekommer at den enkelte selv har skrevet seg inn. Du kan slå opp i den skannede utgaven av tellinga og sjekke der. Oppdatert med lenke: https://www.digitalarkivet.no/ft20090807320209

Du har fått svar på det du spurte om, men eg fann nå dette: Bergens Tidene 19.3.1916: Bergens Tidende 25.3.1916: SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 06/06Na/L0010: Dødsfallsjournaler, 1915-1918, s. 89 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090611330405 (nr. 354) Bergens Tidende 10.7.1917

Dette tror jeg er dåpen til Edith, født 3.12.1905, døpt 18.2.1906 i Korskirken: https://www.digitalarkivet.no/kb20050513010219 I margen står det: "Iflg. bevilling av 10/8 1923 antat pleiefaren apoteker Vogt Svendsens slægtsnavn." Kommunal folketelling 1922: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522022893