Toppliste

As a moderator, I find no reason to make any comment about memories based on regress therapy. However, I fully agree with Ivar S. Ertesvåg that evidence won't be found, because - as Ertesvåg has stated - written records from the period are scarce and the names Nobo, Noba and Prusso are not known in Norway in the 16th century. Searches for those names in The Digital Archives actually returns zero records also for later centuries. Based on this, I find it best to close this topic for further comments.

You will not find any evidence for this. The phenomenon, and the lady, exists only in your wife's mind (and may be in the mind of her "therapist"). I hope she/you are not paying for this "therapy"... The written records of Oslo (and Norway) for this period are very limited, and few women are mentioned at all - far less their everyday life and personal tragedies. Moreover, "Nobo"/"Noba" and "Prusso" are not Norwegian names (not known, at least). For sake of order: You, or she, are - of course - allowed to believe in the therapist and the therapy. However, what you are asking about here, is evidence - not acceptance of belief.

Hi Mikolas Maybe you should address this question to the fiance of the Norwegian princess Martha Louise, Durek Verrett. He will probably be able to help you 😃 Brg Ivar

This has to be the strangest posting I have ever seen on this site! Perhaps this woman from an earlier life would like to by a property? http://www.noba-eiendom.no/

Godt du følger med :-) 29.08.1905 var den datoen jeg klippet fra.

Annonsen sto i Bergens Tidende 26. 08.1905 Side 2 https://www.nb.no/search?q="Dagny runshaug" &mediatype=aviser&fromDate=19050826&toDate=19050826&counties=Hordaland:[Bergens Tidende]

Hei igjen Grethe Flood - nå er jeg tilbake i hjemlandet og har lest igjennom det du har lagt ut. Skal sjekke mer jeg også - men dæven du har her funnet mye fantastisk. Ja spørsmålet er, hvem er nå denne Marthe.....hmmm - og holdepunktene for at kameraten er den samme som er i G.dalen tyder det jo virkelig på. Men, tar man et nasjonalt søk på Endresdatter og Marthe FT-1801, så finner man ikke så veldig mange. Det er en del Endresdatter på Hadeland. Og mange av disse er tjenestejenter rundt om på gårdene....har sjekket noen, som viser seg å ha giftet seg på Hadeland. En teori kan jo være at Erland på tur fra G.Dalen til Oslo stoppet/jobbet på vei ned...... - men dette må jo selvfølgelig bevises.....men storyen hadde jo her vært fantastisk

Beklager. Så ikke det siste svaret før nå. Har ikke hatt anledning til å jobbe med dette de siste dagene. Historien er nok skrevet av en slektning av min kontakt på New Zealand. Familien stiller seg litt tvilende til om alle opplysningene er riktige, og hvor nøye skribenten har vært med å sjekke kilder. Noen av opplysningene har nok blitt gjenfortalt av Peder selv. Familien har også nevnt 1839 som fødselsår, og det kan kanskje stemme bedre. De mener også han kan ha endret fødselsår for å få det til å stemme bedre med sin ektemake. Jeg får det heller ikke til å stemme helt at han skal ga jobbet på en båt på Mjøsa før han reiste til Australia, hvis han var 13 år når han reiste over. Og hvordan har han fått hyre på engelsk båt ?mange mysterier her. Takker for all informasjon så langt 😊

Sofie Ruud døde 16 November 1919 bosatt på Evju, Efteløt, Sandsvær Søsteren Bolette døde 11 januar 1927 på samme sted

Bjerregaardsgts leiekoloni

Jeg er ingen ekspert på dette, men det slo meg at dat Juli 93 thl 18/8 s. A kan bety ... thinglyst 18/8 samme Aar. Har du sjekket hva som står i tingprotokollen den datoen (hvis noe)? Ofte ble gården solgt til odelsgutten for en god del mindre enn markedsverdien, uten at dette ble regnet som forskudd på arv. Jeg har sett eksempler på at flere familiemedlemmer frasier seg arv for at én skal kunne overta gården intakt, og jeg har sett kvinner som bare får en søsterpart etter at reglenevar endret slik at søstre skulle arve likt med brødre - uten at forskjellsbehandlingen er kommentert som frasigelse av arv. Hvis det finnes et skifte skal det stå i skiftet om noe ble regnet som forskudd på arv.

Det virker heilt fint og slik det skal. Takk skal de ha 🙂 Eit par timar nedetid no og då for å gjera nødvendig oppgradering og vedlikehald er vel noko vi alle bør tóla og kan leva godt med. Og så er det no fint å kunna nytta tida til andre sysler òg: Sjølv slo eg plenen, luka eit bed, frisérte nokre busker i hagen som stod og 'tigga' om å bli stelt - og tok meg ein kald øl. God sommar! 😄

#6. Nå tror jeg ikke at folk her tar kommentaren din så veldig seriøst, men for ordens skyld: Du har intet grunnlag for din påstand. DTH

Han brukte antagelig ikke navnet Fulset i Amerika.

Da fant vi ham som død på Vinger tuberkulosehjem. Så det var det. Takk igjen!

Tusen takk og godt observert. Det skal ha vært en koleraepidemi på 1830-tallet, men ifølge denne skal ikke noen av Blaafarveværkets ansatte ha gått med. https://www.blaa.no/attraksjoner/arbeiderboligen-nymoen-nr-9/#

Takk skal du ha!

Hæmatothorax

Lars er på neste side. #4. Ser det dør mange på Nymoen på disse sidene, så det var nok noe som gikk.

Even død 30/4 1915 i Vang SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0021: Ministerialbok nr. 21, 1902-1917, s. 417 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050104011034

Vi snakker om personsedlene fra perioden 1873-1902. Inntil 1866 finnes kun statistiske opplysninger (jf. beskrivelsen av arkivet, se lenke i mitt aller første innlegg).

Det må være riktig ja. Litt bemerkelsesverdig at hun omtales som enke når hun dør 3 dager etter ektemannen, men det er uten tvil mann og kone. Her er orginalen i kirkeboka for Mari: https://media.digitalarkivet.no/view/1153/108 Lars står på neste side. Ingen merknader, annet enn at hun spesifikt nevnes som Lars' enke.

Evt. https://www.digitalarkivet.no/search/3

Etter oppgraderingen oppsto et problem med en stor databasetabell. Fordi tabellen var så stor, brukte databasemotoren 30 minutter på å endre tabellen. Det medførte at alle tilkoblinger til databasemotoren ble brukt opp i påvente av at denne tabellen skulle bli endret ferdig. I stedenfor at alle brukere fikk feilmelding, valgte vi derfor å ta ned tjenesten igjen til ting var i orden. Derfor ble det litt til og fra, men nå skal det være i orden.

I Norsk Slektshistorisk Forenings Medlemsblad nr.1/1995 skrev jeg en liten artikkel om serien Folkemengdens Bevegelse - se s.17-18 her: https://www.genealogi.no/publikasjoner/old-flipbooks/nsf_medlemsblad_1_2_1995/

Det kan være fristende å tenke i samme baner som med FT1920, hvor vi har skannet personsedlene i den (u)orden de foreligger i, og hvor vi planlegger å sortere bildene på grunnlag av den transkriberinga som nå skjer på dugnad. Folkemengdens bevegelse blir likevel noe annet. I motsetning til for FT1920 er det ikke interessant å skanne mer enn en brøkdel av materialet, ettersom de aller fleste sedlene inneholder informasjon som er skrevet av fra kirkebøker som allerede er tilgjengelige. Det er bare en håndfull prestegjeld hvor kirkebøkene er tapt, som er interessante. Og for at bildene skal kunne sorteres i etterkant, må alle indekseres med minimum prestegjeld/sokn. Indeksering er foreløpig en manuell jobb, selv om det foregår med dataverktøy, men det er håp om at maskinell tekstgjenkjenning (av varierende håndskrift) innen rimelig tid skal ha blitt så god at jobben kan gjøres maskinelt. Så kompliserer det ytterligere at sedlene - mitt inntrykk - er temmelig skitne. Det vil gjøre skanninga tungvinn, ettersom skannerne hyppigere enn ellers må vaskes og renses. Mitt tips er derfor - hvis dette skal realiseres - at papiret bør sorteres, og at kun utvalgte sedler bør gå gjennom skanneren. Det bør da på forhånd kartlegges hvilke prestegjeld/sokn som er aktuelle, slik at alle aktuelle sedler kan sorteres ut med én gjennomgang av sedlene. NB: Dette er kun min vurdering av hvordan dette best kan løses. Jeg har i min nåværende stilling ingen myndighet til å beslutte om eller hvordan disse sedlene skal skannes.

# 10. Det har du selvsagt rett i, og jeg vil vurdere å fjerne lenken fra artikkelen og legge den på et annet og mer passende sted på wikien. Men en av utfordringene ved De Zee Ploeg-prosjektet har vært å skille mellom navn som faktisk stammer fra skipet og navn på slekter som har kommet tidligere, men som (feilaktig) er koblet til havariet. DTH

Dødsfallsprotokollen sier i alle fall tydelig at han er far til Karen Dorthea og Henriette Cecilie. Annonsen eller kunngjøringen i Norsk Rigstidende kommer få uker etterpå og navn og bosted stemmer overens med avdøde i dødsfallsprotokollen: Erland Larsen Egebergeie. Og at han er forpakter. Det er de holdepunktene jeg har. Hvis vi går ut fra at vi har med rett mann å gjøre, er vel noen spørsmålene: Når og hvor døde kone nr. 2, Marie Torgersdatter? Vokste datteren Anne opp i Øyer og hvordan havnet hun i Kristiansand? Når og hvor er Marthe Endresdatter født? Når og hvor døde Marthe Endresdatter?

Kondolerer, Henning. ☹️