Toppliste

Jeg har med hell sendt korrekturmeldinger som har ført til retting, men det skal jo sendes en melding for hver feil, og det skal ligge med lenker til dokumentasjon, så det er litt arbeide med hver melding. Hvis vi sender inn korrekturmeldinger på alle feiltranskriberinger i de aktuelle tellingene, blir det så mange at det vil gå flere tiår før de eventuelt rettes. Jeg skriver eventuelt med hensikt, for et forhold som er påpekt i forbindelse med retting av transkriberinger tidligere, er eierforholdet til materialet. Så vidt jeg husker kan ikke innsendt materiale rettes av andre enn den/de som har utført transkriberingen. Og hvis det ikke på forhånd er gjort avtaler med hensyn til retting som følge av korrekturlesing, kan vi vel bare glemme det... ☹️ Hvis vi er flinke, vil det jo likevel ligge lenke til korrekturmeldingen i den aktuelle person- eller adresseposten. Men det vil jo ikke bli synlig på en oversikt over personene, som i eksempelet mitt øverst, for meldingen legges jo inn på den enkelte person- eller adresseposten, og man leser vel ikke det som står om noen man ikke kjenner igjen navnet til...

Skiftebrevet datert 18. mai 1754 må ha vært etter kona til Ole Nilsen Kvamme, og hun het i såfall Marte Olsdatter. SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 177b-178a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660906 Skiftebrev eftter Marte Olsdatter Qvame forrettet den 18 mai 1754 Skiftebrev eftter Giertru Nilsdatter Næss d: 26 juli 1753 Nils Olsen Qvames skiøde dat: 9 aug 1754 Gitt at det er parten som Ole Nilsen Kvamme kjøpte på offentlig auksjon i 1727 som deles mellom disse arvingen kan ikke jeg forstå annet enn at det må ha vært kona til Ole Nilsen det er arveskifte etter i 1754, og det var altså hans sønn som overtok bruket jmf.: Ole Nilsen Kvamme døde trolig i 1760: År 1760 Kyrkje Død dato 0.0.1760 Gravlagd dato 0.0.0 Førenamn Ole Etternamn Bustad Kvamme Yrke Gift Fødd 1683 Og når det gjelder brukerhistoria på Kvamme bruk 1 må jeg med respekt å melde si at jeg ikke tror en døyt på det som står der jmf.: Dette henger ikke på greip......

"My fathers uncle, told his son that he left Norway and went to New York and to California to find gold, so maybe he came back to New York State and met Ellen Cavanagh in Troy, New York, married in August 1855 and then came to Melbourne, Australia in January 1856. Also he lived near the goldfields in 1856 onwards. He was also a Miner on some of his children’s birth certificates."

Changed his surname to Pedersen, but stayed and died i Norway, thus ruled out. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196000723 https://www.familysearch.org/tree/person/details/M3KL-D2R https://www.geni.com/people/Carl-Haldor-Pedersen/6000000020596942576

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 133b-134a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660862 Og kona til Clemet Rasmussen Rivedal het helt riktig Eli Olsdatter:

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 125b-126a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660854 Hans Rasmussen Nistad stevner sin bror Clemet Rasmussen Rivedal for gjeld.

(1) Carl Severin Pedersen (born 1825) can be ruled out, as he was still in Norway in 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038166001394

Please forgive me if this information has already been suggested in a previous discussion. Familysearch.org has the following Carl Pedersens born in Aust-Agder (the county/fylke that includes Arendal) 1825-1835 (excluding Johan Carl Pedersen, son of Peder Palmstrom, who I understand has already been ruled out): (1) Carl Severin Pedersen, born 29 January 1825 in Vestre Moland to Peder Kiddelsen and Maren Svendsdr (2) Carl Andreas Pedersen, born 10 October 1826 in Dybvåg to Peder Olsen and Ingeborg Marie Carlsdr (3) Anthon Carl Pedersen, born 31 July 1828 in Risør to Peder Jensen and Andrea Georgine Juell (4) Carl Pedersen, born 11 April 1831 in Risør to Petter Bruun and Caroline Mathilde Malmsteen (use of family names among parents suggests he probably went by Bruun) (5) Carl Andreas Pedersen, born 6 June 1832 in Risør to Petter Dederik Andersen and Anniken Knudsdr (6) Carl Severin Pedersen, born 12 February 1833 in Tromøy to Peder Lydersen Songe and Inger Clemetsdr (7) Carl Johan Pedersen, born 20 September 1834 in Landvik to Petter Knudsen and Maren Tellefsdr Of these, (6) Carl Severin Pedersen can already be ruled out, as he married 1879 in Arendal. With the other 6 candidates, it is now a matter of seeing whether they can be ruled out (either because they died young or because they can be found in Norway after 1855) If all of them can be ruled out, then we can move on to the Christian Pedersens, of whom there are quite a few more.

Det var kommunale folketellinger i Stavanger fra 1894 til 1916. Folketellingene ble gjort i desember året før. Dvs Folketellingen 1901 ble utført i desember 1900. Bildet av hele siden ble for stort og jeg vet ikke hvordan jeg skal forminske det. Derfor klippet jeg ut det som var vesentlig for spørsmålet mitt. De kommunale folketellingene ligger hos Byarkivet i Stavanger.

Sorry, this was unfair of us, as it was in Norwegian and not translated, but if you go to post #68, that newspaper article is an official notice from February 1888 telling everyone owed money by skipper Anton Eilertsen and his wife Bolette Randi (both lost at sea in fall 1887) to put in their claims, so that probate on the estate can be held. And in post #72 I then provided a link to the probate record.

Her vil det vere klokt å skilje mellom to saker. Den eine er å tolke skribenten til at han/ho meinte å skrive i samsvar med norsk språk. Det er liten tvil om at skribenten meinte "Marie" og "Elisabet", jamvel om vedkomande "ikkje gadd" å trekke nedstreken heilt ned. Dette er ein del av det vi reknar som norsk språkkompetanse. Du praktiserer det stort sett kvar dag, når du tolkar det du møter av tekst og tale, og det er sjeldan noko vanskeleg dilemma. Det andre er å mistolke skribenten, til noko heilt anna enn det han/ho temmeleg sikkert meinte. Det Olaf og ein del andre har observert er heilt andre feil; eg har sjølv peika på nokre døme her: https://forum.arkivverket.no/topic/232648-alle-de-skannede-kirkebøkene-blir-søkbare-i-digitalarkivet-1815-1900-tallet/?do=findComment&comment=1984680 , som kjem av at lokalkjennskap og norsk språkkompetanse manglar fullstendig.

Oppland fylkes adressebok 1935/1936: https://www.nb.no/items/8e093662e394cd5628c89b03e733a9e7?page=90&searchText=Tannl%C3%A6ger Mvh Ragnhild Brænd

Her er Johan Martin Nilsen med ektefellen i 1922. Samme adresse som ved dødsfallet i 1942: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522046136 Valgmanntallet i 1934: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000429978

Tromsø Stiftstidende 13.9.1896: "Tvers af Granviken, udenfor Ørlandet"

Når man transkriberer håndskrift, og vedkommende har skrevet mange navn nedover på siden, Hansen, Olsen o.sv. men hvor -sen biten av ren slurv bare er en krøllete linje, så vil jeg tro man legger godviljen til og transkriberer Hansen. Så det er vel åpnet for å tolke håndskriften vil jeg jo tro. For trykte kilder forstår jeg kildetroen bedre.

Tønnes hadde vært gift en gang tidligere, men uten barn. Amalie var det eneste barnet i sin familie.

Supert, Egil. Tusen takk.

Jeg var nettopp innom FT1891 for Liland/Evenes og der er det på veldig mange personer (jeg talte vel et titalls på et par husstander) transkribert o i stedet for a. En dame kunne da hete Morie Elisobet Edvordsen. Jeg skal innrømme at jeg sendte en korrigeringsmelding på disse før jeg sjekket originalkilden, men når jeg etterpå gjorde det, så ble det ganske klart at det er *faktisk det som vedkommende har skrevet*. Rett og slett en håndskrift hvor vedkommende ikke gadd å trekke nedstreken på aen ned og koblet til bokstaven etter umiddelbart - slik at det faktisk ble en o. Noen a-er ble riktige, men veldig mange feil. Fødested Trandhjem er jo også et tilfelle... Nå er ikke jeg transkribør, så jeg vet ikke retningslinjene i slike tilfeller. Ørnulf

Ludvig Gramstad var 42 år og kona Amalie 25 år i 1900.

Og tilsvarende fra Gaularsoga: Gir 0 mening.......

If he ended up in Troy, NY, in 1855, then a ship to New York, Boston, or Quebec would be the most logical place to look for. The ship could have come from Britain, or perhaps directly from Christiania (today's Oslo) or Bergen to Quebec. If you think he actually was a goldminer in California in 1850-52 (did he come to Australia in 1856 as part of the Victoria gold rush?), then who knows what route he would have taken - from Europe to Nicaragua or Panama, and then another ship on the Pacific side to San Francisco, or else to some East Coast port and then overland to California??

Carl Andreas Pedersen (number 2 in my list above in post #4) was married 1856 in Dypvåg (using the name Carl Andreas Olsen, which is the last name of his father Peder Olsen): https://www.digitalarkivet.no/kb20060207010230. So he can also be ruled out. This means that all the Carl Pedersens born in Aust-Agder 1825 to 1835 can be ruled out (alway assuming, as I have not fully followed the discussion on this, that the Johan Carl Pedersen, son of Peder Palmstrøm, is also ruled out). The fact that at least some people in the coastal area of Aust-Agder started using their father's patronym as a family name (like Carl Andreas Pedersen above, who adopted his father's patronym Olsen as a family name), suggests that we should also look for all Carls born in Aust-Agder 1825-1835 who were born to a father with patronym Pedersen. According to familysearch.org, there are three of these: (9) Johan Carl Andreas Pedersen, born 2 December 1825 in Arendal to Ole Pedersen and Ane Caspersdatter (10) Petter Carl Christiansen, born 6 February 1826 in Fjære to Christian Pedersen and Ingeborg Tomesdatter (11) Carl Haldor Halvorsen, born 3 August 1829 in Tromøy to Halvor Pedersen Kiorvigen and Karen Berg I won't have the time today to follow up on this, so perhaps Mark or someone else would like to see whether any (or all) of these three can be ruled out.

Hjertelig takk Gunnar Sigdestad, dette hadde jeg ikke forstått mye av uten hjelp!

I mange tilfeller er det ikke mangel på korrektur, men man må ha kunnskap og forståelse for hva skriveren må ha ment å skrive. Man må tolke uten at man korrigerer. Uten lokalkunnskap kan det være vanskelig og for en utlending må det være bortimot umulig. Selv enkle navn kan skape problemer i transkriberingen som skal være kopiering inkludert feil. Men når det står Jan Jahansen er lett å forstå at skriveren mente Johansen, men hvis man vet at Jan var et veldig uvanlig navn i Norge før 1930-tallet, er sannsynligheten veldig stor for at han het Jon Johansen. Selv om man ikke skal korrigere i forhold til andre kilder, bruker jeg med god samvittighet både kirkebøker og eventuelt gravminnebasen for å bli så sikker som mulig for at jeg skal forstå hva skriveren må ha ment å skrive. Står det Jn Jhnsen, skal det transkriberes slik. Står det Jan (for nåtidens lesere), men at skriveren sannsynlig mente at han skrev Jon, må det transkriberes Jon. Slike betraktninger vil være umulige for utlendinger, men det vil også gjøre det veldig arbeidsomt med korrekturlesning.

Fantastisk hva du finner ut, tusen tusen takk 🙂

Could be. But then he would not be in California in 1852 or 1850. And also a bit difficult to see how someone landing in New Orleans in 1853 would end up in Troy, NY, in 1855.

(2) Carl Andreas Pedersen (born 1826 in Dypvåg) was still alive in 1840 when he was confirmed there: https://www.digitalarkivet.no/kb20060207020645, #17

(3) Anthon Carl Pedersen can be ruled out, as he died in infancy 27 May 1829: https://www.digitalarkivet.no/kb20070531620012

At his confirmation in 1847 (4) Carl, as expected, went by Carl Bruun (which would likely have been anglicized to Carl or Charles Brown, if he emigrated): https://www.digitalarkivet.no/kb20060131010191, nr. 6

(7) Carl Johan Pedersen (born 1834 in Landvik, baptised in Hommedal) can be ruled out, as he was in Norway in 1865 with a growing family: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038164000395 This leaves three candidates whom I have not (at least on first try) been able to find in Norwegian censuses: (2) Carl Andreas Pedersen, born 10 October 1826 in Dybvåg to Peder Olsen and Ingeborg Marie Carlsdr (3) Anthon Carl Pedersen, born 31 July 1828 in Risør to Peder Jensen and Andrea Georgine Juell (4) Carl Pedersen, born 11 April 1831 in Risør to Petter Bruun and Caroline Mathilde Malmsteen (use of family names among parents suggests he probably went by Bruun)

(5) Carl Andreas Pettersen (born 1832 in Risør) can be ruled out, as he was in Norway in 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052856002947

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 105b-106a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660834 Ole Åmundsen Kårstad havde ladet stevne atter Ole (Nilsen) Bøgstad for de 5 Rd hand bør legge fra sig eftter skiftebrevets indhold. Begge parter mødte for retten. Citanten blev tilspurt om hand havde det paaberaabte skiftebrev, hvilken hand dereftter fremlagde dat: 24 martii 1733 som beviste(?) at Ole Bøgstads qvinde Aagaate Halvorsdatter bør fra sig legge til hendes stædmoder navnl: Barbro Hansdatter som Ole Olsen Bøgstad tilstod ved icke at være betalt, eftterdi hand formente sig samme udi mellomværende regning at kunde vorde liqvideret, da hand og anviste den regning paa 5 Rd 1s 14 og ??? copie lodsæddel paa 4 Rd 1s med vidne, og altsaa formente hand at regningen mod regning bør komme til afgiørelse, thi blev afschediget osv.

Lars Olsen Berge hadde også en sønn korporal Lars Larsen som var gift med Marthe Hansdatter datter til Hans Jensen Grønhaug. Dette fremgår av tingboka: SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 49b-50a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660778 SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 66b-67a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660795 Det fremgår indirekte at denne Lars Larsen må ha dødd ung da Marthe Hansdatter skulle ha halve boet. Om de hadde felles barn er uvisst. SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 66b-67a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660795 I 1745 ble Lars Olsen Berge innstevnet på tinget for å fremvise skiftebrevet etter hans kvinne. Arvingene var Bruse Larsen og Ole Olsen(?). Dette tyder på at han kan ha vært gift flere ganger, og hvem denne arvingen Ole Olsen var blir ren gjetting. Han kan være konas sønn fra et tidligere ekteskap eller han kan ha vært gift med en av døtrene til Lars Olsen Berge.

My mum may have the relevant records. I will see if they have any further information on them but if he died in 1882 then Anders won’t be on the records for Louis T as the key dates are after this. Info I have on My Heritage tree for Louis T marriage and children are as follows: Married Sarah Elizabeth Wilby in 1887. Witnesses have surname Vibond. Oliver, 1889 (no further details) Eliza Jamesine, 1891 - May 11, Sunderland (married James Marr Algernon Towenson, South Shields Jan 14 1912). Oline, 1896 (married William Wood, 1917). Lily, 1898 Louise, no date Ludvig’s children were all born after 1882 as well. I will ask my mam to look up the death record for Anders and see what’s on it. No luck with DNA matches yet. Emma

Godt tema fra Olaf. God merknad fra Torbjørn. Helt riktig og viktig at man tar for seg dette. Ser feil mange ganger og dessverre glemmer jeg ofte å rapportere hver gang. Men det er viktig at alle som finner feilaktige transkriteringer rapporterer dette, uansett hvilken kilde som her er utgangspunktet. Det gjør det ikke bare lettere for oss selv men også for alle andre som driver med dette.

Stavanger byarkiv har skannet originalen til FT 1901 for Stavanger: https://stavangerbyarkiv.no/2018/01/24/folketelling-1901/ ... og Stokkaveien er i Protokoll 22: https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/folketellinger_1901_22.pdf Ludvig Gramstad er på s. 60 av 63.

Ok. Men ser at i statlig folketelling 3 des 1900 er de antatt å være i Amerika. ---- Jeg bruker denne: https://m.apksum.com/app/lit-photo/com.vinson.shrinker

Det var då forferdeleg! Eg har abonnert på svært mange tema, og det vert ein skikkeleg sisyfus-jobb å gå gjennom heile brukarforum på ny! Verdfull tid som kunne vore nytta på andre vis!! Har de ikkje backups som kan forenkla oppgåva? PS: Kvifor vart ikkje publikum konsultert FØR dette vart gjort, so kunne ein i det minst fått gjeve uttrykk for ei meining? Eg trur ganske mange lesarar er samde i mine synspunkt...

Eg forstår det slik: Aar 1904 den 23 januar vare undertegnede G. P. Hofstad, John Trøite, G. Ejnang og L. Dalsaun tilstede på Grønset gn. 95 bn. 1 i Hegre for ifølge rekvisition af Hegre kommune at skyldsætte 4 nævnte ejendom frasolgte parceller, der i henhold til lov af 9/6 1903 agtes anvendte til arbejderbrug. Hvorda! fremlagdes fogderiets mændsopnævnelse af 16. ds., der bliver at vedlægge nærværende forretning. Den af herredsstyret nedsatte komite til salg af nævnte ejendom var tilstede og begjærede forretningerne fremmede efter følgende mærker. 1ste parcel, der får navnet Grønvold, grændser mod øst til østre Grønset[?] helt til Fagerfuru, hvorfra mærket efter at have dannet en spids vinkel, går i sydøst til et med kryds mærket grantræ på Bjørgen (vest for Løften) derfra i syd til en ved alfarvejen nedrammet pæl, derfra følgende nordre vejkant 47 målstænger i øst til udgangspunktet. Denne parcel, der tillægges den samlede ejendoms sæterrettigheder, skjønnedes at udgjøre 1/4 af den samlede ejendom, hvis skyld er 3 mark 49 øre, får altså en skyld af 87 øre. Brøkken på hovedbøllet. 2den parcel, der får navnet Grønstad grændser mod øst til Grønvold fra den ved veien nedrammede pæl til "Fagerfuru", går derfra i sydlig retning til et på Bjørgen stående større, krydset grantræ og derfra i syd til en nedrammet pæl ved alfarvejens Nordkant og følger derfra denne i øst 54 målstænger til udgangspunket. Parcellen skjønnedes at udgjøre 1/4 af den samlede ejendom, hvorfor dens skyld bliver 87 øre. 3. Parcel, der får navnet Grønberg har følgende mærker. Fra grindledet over alfarveien (Grønsetgrinden) følger mærket alfarveiens nordkant til en nedrammet pæl, 87 målstænger øst for grinden, går derfra i nord til en nederst i Bjørgen i 1 birketræ indhugget X, videre i samme rette linje til et på Bjørgen stående krydset birketræ, derfra i syd til en ved pladsen Fordalsdalens nordside krydset sten og følger så mærket mod Fordals ejendom først i Øst og så i sydlig retning til udgangspunktet. Denne parcel skjønnedes at udgjøre 1/5 af den samlede ejendom og bliver dens skyld derefter 70 øre, brøkken på parcellen. 4de parcel, der får navnet Holmen danner et triangel, som mod vest grænser til gården Fordal, mod syd til Forraelven og mod nord til alfarveien. Hertil er lagt et stykke skog, der mod syd og vest grændser til Fordal og mod Øst til parcel 3 (Grønberg) fra Fagerfuru til den ved pladsen Fordalsdalens Nordside mærkede jordfaste sten. Denne parcel skjønnedes at udgjøre 1/5 af den samlede ejendom, hvorfor dens skyld blir 70 øre.- Hovedbøllets gjenværende skyld blir herefter 35 øre. Det bevidnes, at enhver af de ved delingerne fremkomne brug afgiver betryggende værdi for skatter og offentlige afgifter og eventuelle tvangssalg, samt at brugene har fået en for fredning og benyttelse så hensigtsmæssig beliggenhed, som de stedlige forholde tillode. Beiteretten i udmarken forbliver fælles. Forøvrigt er intet fællesskab indført ved denne forretning. G. P. Hofstad John L. Trøite Lars L. Dalsaun G. N. Ejnang At ej flere dokumenter ved bemeldte thing bleve læste eller aflæste bevidnes.

Det er iallefall fullt mogeleg å leggje inn korrekturmeldingar, som vil vere til hjelp når databasen skal rettast.

Spør Arkivverket Spørsmål og svar om arkiver som oppbevares i Riksarkivet og statsarkivene. Råd og veiledning for å finne fram til arkivmateriale. Vi svarer ikke på spørsmål som krever oppslag i kilder. Les mer. https://www.arkivverket.no/nyheter/spor-arkivverket--nytt-brukerforum-pa-nett ---- Jobber ikke i Arkivverket, men fant dette: Bostedssøk Søket ditt ga 2 treff som inneholder alle søkebegrepene 1 ui.sorting Relevans Gårdsnavn/gateadresse, kommunenummer (knr), hendelsesdato Gårdsnavn/gateadresse, kommune/sogn, fogderi/prestegjeld Kommunenummer (knr), gårdsnr., bruksnr., løpenr. Kommunenummer (knr), løpenr. , gårdsnr., bruksnr. Kommune/sogn, fogderi/prestegjeld, gårdsnavn/gateadresse Kommunenummer (knr), hendelsesdato Hendelsesdato Relevans Vis tabell Fordalsdalen Matrikkelnr. : - Løpenr. : 432a, 433ab Kommune/sogn: - Fogderi/prestegjeld: - Fylke: Nord-Trøndelag Kilde: Folketelling 1875 for 1711P Øvre Stjørdal prestegjeld Fordalsdalen Matrikkelnr. : - Løpenr. : 433ab Kommune/sogn: - Fogderi/prestegjeld: - Fylke: Nord-Trøndelag Kilde: Folketelling 1875 for 1711P Øvre Stjørdal prestegjeld ---- RESULTAT FRA SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1886 Fylke: Nord-Trøndelag Kommune: Hegra Sogn: Hegre Sogn Gårdsnummer: 93 Gammelt matrikkelnr: 299 Navn på gård: Fordal Antall bruk registrert på matrikkelgården: 4 Bruksnr Gammelt løpenr Bruksnavn Brukers navn Skyld i Mark-Øre Skyld i Daler-Ort-Skilling Merknad 1 432a Fordal vestre Gunder Gundersen 8-58 3-4-17-17 2 432b Fordalsnes Gunder Gundersen 1-10 0-2-4-4 3 433a Fordal østre Jon Olsens Enke 7-99 3-1-15-15 4 433b Fordal mellem Erik Lassesen 2-41 1-0-6-6 https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1712&gnr=93 ---- RESULTAT FRA SØKING I GÅRDSMATRIKKELEN FOR 1838 Informasjon om matrikkelgård: Fylke: Nordre Trondhjems Prestegjeld: Størdalen Nytt matrikkelnummer: 299 Gammelt matrikkelnummer: 083 Navn på gård: Fordal (Furudal) Antall bruk registrert på matrikkelgården: 2 Løpenr Bruksnavn Eiers navn Skyld i Daler-Ort-Skilling Merknad 432 Fordal vestre Arnt Joensen 4-1-21-521 433 Fordal østre Anders Arntsen 4-1-21-521 https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1714&nmnr=299 --- Ser at det er 38 personer på Fordahl i telling 1801. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058452005500

Dette er nok veien mellom Norheimsund og Granvin.

Søkjer du i norgeskart.no , finn du mange Granvik; dei fleste nord i landet. Det må vere ein stad som har meining som posisjon for ei reise langs kysten - og det utelukkar truleg dei fleste. Avstanden til Bergen er neppe spesielt presis. Men om vi seier 24 timar og 10 knop, vert det 240 nautiske mil eller 444 km. Det er omlag utanfor Kristiansund. Legg vi på ein halvpart (360 nautiske mil) kjem vi om lag til Vikna/Namdalen - og Gravvik (jf. #1)

Skilnaden på å ignorere debattar og debattantar vert følgjande: Dersom ein vel å ignorere ein brukar som postar mange innlegg frå geografisk "uinteressant" område vil ein heller ikkje få med seg innlegga dersom brukaren evt. kjem så langt at han/ho hoppar over til ei anna side av slekta som har halde til i "interessant" område. Dersom det fyrst skal finnast ein funksjon for ignorering er eg einig i at det må vere trådar oppretta av brukaren som vert ignorerte. Slik denne funksjonen ser ut til å fungere i følgje tidlegare innlegg i denne debatten har den inga meining, og fører i verste fall til at folk aldri får vite om svara som dei har fått i ein tråd.