Toppliste

Kirsten Rekdal, Gaute *Gunnarsson Kane er en fullstendig apokryf person. Altså ikke-eksisterende. Det finnes to kildebelagte personer ved Gaute Kane i norsk middelalder, og de var søskenbarn. Den ene var ridder og riksråd Gaute Kane Toraldesson, n. 1437-1452, sønn av Toralde Kane (n. 1413-1435) og dennes første ektefelle Turid (Guttormsdotter). Den andre var ridder og riksråd Gaute Kane Nikulasson, n. 1460-1483, sønn av ridder og riksråd Nikulas Kane (n. 1413-1444). Det finnes ingen andre belagte brødre av Toralde og Nikulas. "Niels Kenne" nevnt (indirekte som avdød) i brev av 26. mars 1480 (DN XI, nr. 246), hadde før 1480 arvet sin mor Brynild Simonsdotter. Niels sitt farsnavn (patronym) er ikke kjent, og han er feilaktig blitt koblet til slekten Kane i lokalhistorisk litteratur, ved en misforståelse av hva tilnavnet "Kenne" skulle kunne bety rent etymologisk. Navnforskeren Erik Henrik Lind (1849-1931) har i sin bok "Norsk-Isländska Personbinamn från Medeltiden" (Uppsala, 1920-1921), gitt forklaringer på disse navnene. "Kani"(Kane) er etter Lind et annet navn for "båt" (Lind, 1920-1921, sp. 187), mens "Kenni" (Kenne) skal forstås som "kännemärke" (Lind, 1920-1921, sp. 195). Dermed står vi igjen med en ikke-eksisterende Gaute *Gunnarsson Kane, som påstått far til en Niels Kenne med ukjent farsnavn. Dette gir automatisk en utelukkelseskonklusjon. Grunnen at mannsnavnet Gaute i det hele tatt er kommet på banen vedrørende denne kretsen rundt Niels Kenne, må være en slags to-trinns hypotese som involverer en tenkt forbindelse mellom Brynild Simonsdotters dattersønner Arne og Trond Jonssønner og Aspa-ætten på den ene siden, samt en tenkt forbindelse mellom erkebiskop Gaute og Aspa-ætten på den annen side. Så har man altså lagt til et tredje trinn, og dermed lekt med tanken om at Gaute-navnet jo fantes i Kane-ætten, samtidig som denne hadde en kjent setegård på Nord-Møre, nemlig det senere Kanestrøm. Men dette har da altså ikke vært nok. Øyensynlig så har verken av søskenbarna ridderne Gaute Kane Toraldesson eller Gaute Kane Nikulasson passet helt kronologisk med Niels Kenne avdød noe før 1480, og da har noen kommet opp med konstruksjonen Gaute *Gunnarsson Kane. La oss si det med Ivar Bugge slik at fremkommer på side 102 i hans artikkel «Om Nesje-diplomene og noen ættelinjer i Romsdal og på Sunnmøre» (I Romsdal Sogelag Årsskrift 1979, s. 99–116): «Denne Gaute måtte det da være som var gift med Brynhilda Simonsdtr. og var morfar til de to Jonssønnene. Det er ellers så godt som ingenting vi vet om denne mannen, og det kan tyde på at han døde ung.» Det Ivar Bugge så seg blind på, er at han ikke hadde noen skriftlig kilde hvor denne Gaute var nevnt, dermed er det helt naturlig at han ikke visste noe om ham, han eksisterte nemlig ikke. Kildekritikk må ha vært ganske ukjent for Bugge og hans forgjengere. Dermed kunne de boltre seg med litterære figurer som igrunn var funnet opp av noen på et vilkårlig tidspunkt. Men siden ingen synes å bry seg i særlig grad med å gi referanser til hvor de ulike opplysninger var funnet, så beveger vi oss ganske raskt over i fiksjonens verden. Gaute *Gunnarsson Kane er nesten som en romanfigur. Han er ene og alene konstruert for å lage en forbindelse mellom Aspa-ætten og Kane-ætten der man manglet ett eller flere ledd. Så enkelt å bedra et lesende publikum, ikke sant? Det finnes også en annen måte å utelukke Niels Kenne fra Kane-ætten. En analyse av arvegangen sammenlignet med hva vi ellers vet om Kane-ætten.Ved Brynilds Simonsdotters død, så var Niels Kenne tydeligvis eneste barn i live. Arne og Trond Jonssønners unavngitte mor tok altså ikke arv etter mormoren Brynild Simonsdotter, men sønnen Niels Kenne alene. Dermed var hun død før sin mor, og Niels Kenne har da som eneste gjenlevende sønn fortrengt sine søstersønner, som det følger av arvetallet i landsloven. Disse arvesammenhengene gjør det så godt som umulig å trekke inn noen kjente og kildebelagte medlemmer av Kane-ætten. Da Niels Kenne ikke hadde søsken i live ved morens død, så utelukker dette enhver forbindelse til Nikulas Kane og hans etterkommere, som jo var de som satt med gods på Nordvest-landet og følgelig de nærmeste i Kane-ætten til å være kandidater ved en tenkt forbindelse. Dette da både Gaute Kane Nikulasson (n. 1460-1483)og søsteren Elin Nikulasdotter (n. 1478) var i live på denne tiden rundt eller noe i forkant av 1480. I sum må fantasikoblingen mellom Niels Kenne og enkeltmedlemmer av Kane-ætten avskrives som et tre-lags ustabilt korthus. Et lite pust av kildekritikk og så faller alt fra hverandre. Det er ingen troverdighet igjen, og Niels Kennes farslekt må søkes andre steder. Vennlig hilsen Are

Remi, Jeg kunne selvsagt ha tatt denne utfordringen, men nå som det er annonsert en ny Aspa-artikkel, så bør/må jeg av innlysende årsaker avstå fra akkurat dette, i det minste før en slik artikkel har stått på trykk. Finn Gunnar, Hyggelig å se at du er” på banen” igjen. Løsningen på dette er selvsagt knyttet til denne Bottolv Eindridesson, slik du selv allerede har påpekt. Når det gjelder fru Gro, så er hun selvsagt interessant, og det er ikke uten betydning å gjøre et forsøk på å påvise hvem hun kan ha vært. Derimot har jeg ingen tro på denne søskenbarn forbindelsen, da dette blir for nære, selv med en bevilling fra paven. Her bør det søkes andre løsninger. Kan hende jeg kommer tilbake med noen nye ”innfallsvinkler” til dette etter hvert. Når det gjelder denne rådsmannen, Trond Ivarsson på Bremsnes, og klientforholdet han hadde til erkestolen, så er dette selvsagt ikke uten betydning. Tvert i mot, det at vi finner en person i dette området (Nordmøre), som heter Trond, og som også av kronologiske årsaker kunne passe inn som en farskandidat til søskenflokken, men som altså i tillegg var erkestolens rådsmann, ja da er dette selvsagt ikke uten betydning i forhold til Trondssønnenes liv og virke: 1.Olav Trondsson, som selv ble erkebiskop. 2.Ivar Trondsson, som var erkestolens ombudmann i en årrekke på Nordmøre. 3.Arne Trondsson, som er vanskelig å gjenfinne i diplomatariet, skrives til Huseby på Aspatavla. Han kan være lik den Arne Trondsson som er tilstede på Austråt i 1456, men dette er slett ikke sikkert. (D.N.III, nr. 834) (1456). Min hypotese er dog at han ikke satt på Huseby i Todalen i Stangvik slik tidligere antatt, men at han satt på en av de to Husebyene, Gnr 14 Huseby i Børsaskogen i Sør-Trøndelag (NG, b. 14, s. 293) eller på Huseby i Buvika i Sør-Trøndelag (NG b. 14, s. 314). En av disse gårdene har ellers en Øystein som bruker i 1520-21 (NRJ b. II, s. 157). Jeg skal senere forsøke å argumentere for hvilken av disse gårdene denne Øystein satt på. Han bør helst være lik den Øystein Arnesson på Huseby som nevnes i 1494, og som likeledes bør være den sønnen av Arne Trondsson som er oppgitt på Aspa-tavla. ”Ollom monnom theim som thetta breff see eller høræ helse vij mester Jens Krabbe Philpus Jngemarson Jon Solle canikke i Trondem Arwidh snikkare Jon Audhunson radhmen ther samastadz och Estin Arneson paa Hwseby..” (D.N.V, nr. 968) (1494) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=5585&s=n&str= Begge disse to Huseby-gårdene var ellers viktige geistlige setegårder, og det er derfor likt at også Arne Trondsson hadde et klientforhold til enten erkestolen (som eide den ene Huseby-gården) eller til det klosteret i Trondheim som eide den andre Huseby-gården En inngående kartlegging av jordegodset innenfor denne slektskretsen er selvsagt viktig, og det er forventet at dette blir en av hovedkomponentene i den kommende annonserte Aspa-artikkelen. Det er jo åpenbart at både Aspa og Jøa, delt i to halvparter, har kommet fra to ulike hold, noe som kan antyde et slektsskap lengre tilbake i tid mellom en av Jorun Aslaksdatters forfedre og en av Christina Toraldesdatters forfedre. En liten ”knute på tråden” i forbindelse med Jøa, og som i hvertfall for min del har skapt vansker, er et makeskifte fra 1506 der ridderene Otte Matsson og Nils Henriksson makeskifter til erkestolen forskjellig jordegods, bla 1 spann i Jøa i Aure prestegjeld på Nord-Møre: ”…som er Jøyen Vid Siaøllen i Aure Prestegield aa Normøyra og skylder Aarlig j Spand i Landskyld,…” (D.N.XXI, nr. 697) (1506) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=17541&s=n&str= Hvordan dette så skal forklares, er meg en gåte. Kan ikke se at dette kan være noe annet Jøa enn akkurat det samme Jøa som Jorun Aslaksdatter fikk av sin far og som også Christina Toraldesdatter eide i.

Hjarteleg takk til Terje, Tore og Aase for kjempefine og imponerande innlegg! Her ser me eit godt døme på korleis drøfting i fellesskapet kan føra til «fullklaff»! Då er opphavet til Johannes Larsson Gloppen «på plass», og einaste detaljen som no manglar i denne biografien, er: ** Lagnaden til David Pederson, sist nemnd på Reitgjerdet i 1862? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Ser lovende ut. Fitjar bygdebok bind 2 s 432, om gården Gloppo:

I lys av den nye interesse, så kan det passe å sitere hva jeg uttalte i den tilknyttede debatten, da i innlegg 233 den 7. september 2007 (opprinnelig formatering gjenopprettet): «Om Trondsønnene skulle kunne arve fru Kristina, ville de som (ektefødte) samfedrene brorsønner etter landslovens arvebolk (V, kap 7) havne i arveklasse IV.1, mens de som (ektefødte) sammødre brorsønner ville havne i VII.1. Spørsmålet blir så om Botolv skal plasseres før eller etter IV.1. Finnes det plass til ham før IV.1 kan vi ikke avgjøre om Trondssønnene var samfedre eller sammødre, men om Botolv kan utelukkes i første til tredje arv, vil Trondssønnene måtte være sammødrene. Dette alt sammen gitt at Trondssønnene var ektefødte. Are» Dette kan nå i 2019 (12 år senere) nyanseres med at: Om Botolv Eindridesson kan plasseres i VI.1 eller høyere, så vil han selvsagt også kunne utelukke Trondsønnene om de var uektefødte. Det sistnevnte er dog ikke videre trolig, gitt kjente arveforhold til Aspa og Aspagods, samt det faktum at Olav Trondsson synes å være valgt til erkebiskop uten noen tidligere påstander om fødselsdefekt.

Mardals artikkel er ikke etterrettelig. Den Sigurd Gautsson som her er omtalt, er behandlet av Jo Rune Ugulen. Dels i artikkelen om Mel-ætta i NST i 2004, og dels i hans doktoravhandling fra 2006 (revidert versjon 2008). "Ænes-ætten" er feil navngivning, og må utgå. Videre finnes det ikke grunnlag for å koble herr Toralde Sigurdsson til slekten Kane. Det er i det hele tatt mye gjettverk som dessverre kom på trykk i NST i flere artikler i årene 1975 til om lag 1990. Derfor er det ikke Mardal sin artikkel som gjelder som forskningsstatus. Status er at herr Toralde Sigurdssons opphav foreløpig er ukjent, selv om den foreliggende litteratur synes å mene dette annerledes. Mvh Are

Ja, dei fleste gonger Gloppen er brukt som etternamn er det snakk om Fitjar-Gloppen.

Hei, Takk for tilbakemeling. Funnet i Eilert Sundt: Fortsatt Beretning om Fantefolket fra 1859 side 119. Den Fredrik du nevner er min oldefar som bosatte seg i Gamvik/Tana. Peter og Ane Sophie giftet seg i Talvik 9/10-1850. Hva gjelder den diskusjonen som du viser oppgir den mye riktig om mine tippoldeforeldre blant annet barna. Men, der kaller Ane Sophie seg Pedersdatter. Det gjør meg forvirret. Med hilsen Wenny Jacobsen

Jeg leser det slik: Opgaven skeet af Barnets Fader, hans 1. og hendes 2d Leiermaal

Denne er født 1833 i Sverige...

Da er bilde av s. 445 på plass: https://www.digitalarkivet.no/kb10081910079999

Derpaa blev med sagerne continueret og foretaget dend sag, som Kongl. Mayts. foget over Seniens og Tromsøens fogderier Andreas Tønder hafde indstevnt contra Christentze Joensdatter af Seniens fogderie for be- gangen blodskam med sin derefter afgangne Broder Joen Joensen. Paa fogdens vegne mødte i Retten hands fuldmægtig Jørgen Kiersgaard, som 1. fremlagde dend udtagne Stevning af d.18de Novembris 1729, som blev læst og paaskrevet, befandtis at være for alle indstevnte lovlig forkyndt. De- linqventen Christentze Joensdatter blev stillet for retten løs og frie af baand og Jern. Derefter fremlagde Jørgen Kiersgaard Sorenskri- verens Anders Christophersen Valleurs og MedDoms Mænds ind- 2. stevnte dom af d.27de Novembris 1726, hvis afsigt blev læst og Acten paaskrevet. Laugmanden tilspurdte Jørgen Kiersgaard: Om de her- rer Rosencrantzer, som meldis i Stevningen, hafde Sigt og Sagefald til gaarden Dybingen, som Misgierningen er begaa- et paa? Dertil hand svarede: Hans Kongl. Mayts. hafde Sigt og Sagefald til gaarden. Delinqventen Christentze Joensdatter blev af laugmanden tilspurdt: om hendis navn var Christentze Joensdatter? Her til hun svarede Ja. Som udi denne sag, saa vel som i andre, som skulde foretagis, fattedis [.....] de burde indgive, blev sagen opsat til da- gen efter, og da Laugtinget, som ble ophævet, igien berammet. d. 20de Junii, blev LaugtingsRetten igien sat, og foretaget dend sag som fogden Andreas Tønder fører mod Christentze Joens- datter, men saasom det blev paalagt Jørgen Kiersgaard at legitimere sig med en attest fra Amtmanden som var i nærværelsen, at sagen var Hans Kongl. Mayts. sag, maatte samme sag opsættes.

Jeg kan ikke få bokstavene til å stemme med Dørsvend....☹️

Oppgir du riktig år? Finner en Jon døpt i 1779. https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://lenvik-museum.no/meny5/Samisk%20historie/Samer_nevnt_i_kirkebok_for_Lenvik_1753_1783.pdf&ved=2ahUKEwjC2LiU_4nlAhUKmYsKHTV_B-AQFjAAegQIAhAB&usg=AOvVaw3HxU51-NSY4YJrQF3scLYB Dåpen. Joen Dato :31 aug 1779. https://media.digitalarkivet.no/view/9683/68 Det er nok din mann.

Ifølge soknehistorikken for Lenvik, begynner Klokkerbok Nr. 1 i 1822: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-09000000108143&start_year=&end_year=&text= Hvem er Gunnar Berg, og i hvilket skriv har han skrevet dette ned, og hvorfor antar du at nevnte mikrofilmrull må være en klokkerbok? Kan han ha hentet opplysningene fra senere innførsler, slik som konfirmasjon eller vielse(r) eller annet?

Skal det vere Gloppe eller Gloppen? Han gifter seg i Nykirka i Bergen i 1793; https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000779741 SAB, Nykirken Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 8, 1776-1814, s. 85 Arkivreferanse SAB/A-77101/H/Haa Permanent bilde-ID: kb20070416620548 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416620548 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416620548.jpg - høgre side, der står det ikkje noko om Gloppe/Gloppen Døyper sonen Lars i NK i 1794; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009174412 - flytter så til Gåsvær Døyper dotter Ingerborg i 1797; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007125726

I telling 1801 står Sven Nielsen som "Vægter". https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058283000459

Hjarteleg takk til Lars W. og Asbjørn for nye interessante innlegg om denne huslyden. Då er Johan Pederson Svabo og kona hans komne til rette, og dei to hovudutfordringane som no står att, er desse: ** Lagnaden til David Pederson, sist nemnd på Reitgjerdet i 1862? ** Opphavet til Johannes Larsson Gloppen? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Her er forresten konfirmasjonen hennes - nr 11: SAH, Trysil prestekontor, Ministerialbok nr. 9, 1881-1897, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060726010365 Hun er ført inn som Marie Oline Martinusdatter.

Hei Ivar! Denne ætti er godt «forankra» i Hafslo, og her er utdrag av manuskriptet mitt for Solvornstrondi plass under Gjestgjevargarden i Solvorn - Jacob og Maria fekk tre born i lag: ~~~~~~~~~~~~~~ Johannes Tøgerson Solvorn, frå Solvornstrondi under Sjøtun, var f. 12.7.1822 og d. som strandsitjar i Solvorn 11.2.1876. Han gifte seg 12.9.1856 med Anna Marie, kjend som Maria Pedersdotter frå Solvornstrondi under Elvetun. Ho var f. 4.4. 1821. Johannes var hesteskjærar, og han og Maria flytte inn som strandsitjarar på ein plass i strondi under Gjestgjevargarden då dei gifte seg i 1856. Me trur det var denne plassen dei då fekk hand om, og her vart Johannes og Maria buande i alle fall so lenge Johannes levde. Som enkje flytte Maria inn som leigebuar på Lemvikshjem, Solvorn (bnr. 9) der ho budde til ut i 1890-åri. Maria Pedersdotter flytte kring 1893 som enkje til Bergen der ho i 1900 var busett hjå sonen Ole i Lyder Sagens gate 20. Ho skreiv seg sidan Johannessen og flytte inn hjå dotteri Christine i Grane-smuget 2 i Bergen der ho d. som almisselem og «dyrlækjarenkje» 2.3.1909. Maria Pedersdotter fekk i alt ni born; seks av dei var med ektemannen Johannes Tøgerson, men ho hadde òg tre born frå før: 1. Petter Jacobson (1841-1922), son av Maria og vevskeibindar og omstreifar, sidan husmann og strandsitjar, Jacob Pederson på Hamni i Davik (1810-1880), vart strandsitjar i Solvornstrondi under Sjøtun. 2. Sarina Jacobsdotter, dotter av Maria og vevskeibindar, omstreifar, sidan hus-mann og strandsitjar, Jacob Pederson på Hamni i Davik (1810-1880), var f. i Davik 7.11.1843, Serene Jacobsdotter flytte i ung alder til Bergen der ho 23.3.1873 gifte seg med Trond Erikson frå Rykken i Kvam, Hardanger, kjend som Trond Eriksen. Han var son av gardbrukar Erik Erikson på Rykken og kona Ragnhild Olsdotter frå Østensjø (Øystese) og f. i Kvam 21.1.1838. Trond var ei tid sjømann og sidan lausarbeidar. Han og Serene vart buande i Bergen der Trond d. 12.1.1894. Serene Eriksen d. som enkje på ein pleieheim i Bergen 25.11.1927. Dei fekk fem born i lag: a. Ragnhild Marie, kjend som Ragna Trondsdotter Eriksen, f. i Bergen 13.6.1873, d. i Bergen 16.9. 1904. Ragna gifte seg i Bergen 11.6.1892 med Nils Johannesson frå Thonæsset under Mjåtveit i Meland, Hamre, i Bergen kjend som Nils Johannessen. Han var f. i Hamre 3.2.1861 og d. i Ber-gen 7.2.1905. Nils Johannessen var ei tid dampskipsmaskinist, men fekk sidan arbeid som maskinist på ein gardinfabrikk. Han og Ragna budde i Bergen og fekk to born i lag. b. Inga Kristine Trondsdotter Eriksen, f. i Bergen 23.6.1875, d. i Bergen 3.9.1878. c. Maren Kristine Trondsdotter Eriksen, f. i Bergen 29.4.1882, d. i Bergen 30.12.1894. d. Jenny Emilie Trondsdotter Eriksen, f. i Bergen 18.5.1884, d. i Bergen 19.3.1976. Jenny gifte seg i Bergen 26.11.1906 med Bernhard Olaf Bertelson Hansen, f. i Bergen 5.2.1886. Han d. i Bergen 25.8.1947. Bernhard var matros og sidan seilmakar. Han og Jenny budde i Bergen levetidi ut og fekk sju born i lag. e. Oscar Theodor Trondson Eriksen, f. i Bergen 9.6.1886, d. i Bergen 15.12.1954. Oscar gifte seg i Bergen 28.6.1913 med Jenny Camilla Hansdotter Bru. Ho var f. i Bergen 8.2.1888 og d. i Bergen 14.2.1967. Oscar var maskinist, og han og Jenny budde likeins i Bergen. Dei fekk ei dotter i lag. 3. Maren Christine, kjend som Christina Jacobsdotter, dotter av Maria og vevskei-bindar, omstreifar, sidan husmann og strandsitjar, Jacob Pederson på Hamni i Davik (1810-1880), var f. i Vik 28.10.1845 og vart konfirmert i Hafslo 1862. Christine Jacobsdotter flytte i 1862 til Austevoll (Sund) der ho ei tid var budeie hjå landhandlar Gerhard Meidell på Vestre Bagholmen. So gifte ho seg på Grønland i Christiania 18.1.1880 med Nils Andersson frå Arefjord i Fjell, sidan kjend som Nils Andersen. Han var son av husmann Anders Nilsson på Kråkenes under Arefjord, opphavleg frå Straume, og andre kona Elisabeth Nilsdotter frå Snekkevik og f. i Fjell 18.5.1851. Nils hadde ei tid vore maskinist til sjøs, men han og Christine busette seg i Bergen der Nils livnærte seg som maskinarbeidar og mekanikar. Han d. i Bergen 13.2.1887, medan Christine Andersen d. same staden 10.9.1937. Dei fekk ei dotter i lag: a. Elisabeth Marie Nilsdotter Andersen, f. i Bergen 27.8.1883, d. i Bergen 19.2.1892. ~~~~~~~~~~~~~~ Sonen Petter har eigi omtale. Han har ei kjempestor etterslekt! Eg vonar dette er til nytte...

forlod han sin Bolig ? han talte om at vilde gaa Juni han har forkortet sit Liv er meddelt Tilladelse til at begrave ham paa Kirkegaarden med Jordfæstelse, men uden Ceremoni. ... meiner eg det står...

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=138469

Kan se ut som Peter Durendahl døde i 1851 https://www.nb.no/items/a98248bd9380113afff7c181492deb6a?page=0&searchText="peter durendahl"

Da er det altså fanget opp ovenfor (i #1) at det er varslet en ny Aspa-artikkel. Det kan i denne forbindelse kun bekreftes at redaksjonen i NST er i dialog med forfatter, så er det bare å håpe at dette resulterer i en kommende artikkel. Det som er helt åpenbart, enten man tror på en Trond Toraldesson, eller en annen Trond, f.eks Ivarsson, så må Adelus Erlingsdatter i utgangspunktet være mor til denne Trond. Dette altså enten Christina Toraldesdatter og denne Trond (far til Olav, Ivar og Arne Trondssønner) var helsøsken, eller blott hadde felles mor. Dette fordi: 1.Christina Toraldesdatter kalles brødrenes faster i 1473. (D.N. II, nr. 888) (1473) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2012&s=n&str= 2.Adelus Erlingsdatter er belagt som mor til Christina Toraldesdatter i 1490 (D.N.V, nr. 948) (1490) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5565&s=n&str= En annen tenkt mulighet, som vist til i #8 av Svein Arnolf (= Vigerust sin hypotese), nemlig at denne Trond var halvbror av Christina Toraldesdatter på farssiden, dvs at Toralde Sigurdsson var deres felles far, og av et ekteskap som Toralde Sigurdsson hadde før han var gift med Adelus Erlingsdatter, så skaper dette utfordringer i forhold til arvegangen etter Christina Toraldesdatter. Løsningen på dette vil være å plassere alle aktørene inn i et skjema basert på arvetallet, både eksisterende personer, men og hypotetiske personer. DA vil en temmelig raskt se hvilken veg dette peker mot.

Som nøytralt land like etter at krigen brøt ut i 1914 hadde Norge relativt lite å frykte fra tysk hold (skjønt krig er alltid skummelt). Det var få tyske ubåter i 1914, men antallet steg for hver måned som gikk. Det var illegal varetransport (kontrabande) som opptok tyskerne (og britene). Fra 1914 til ca. 1916 foregikk inspeksjon av skip for kontrabande på en nokså sivilisert måte, mannskap fikk gå i livbåtene før senking eller konfiskering. Den sivile passasjertrafikken var relativt trygg, i alle fall de norske Amerika-linjene som seilte under nøytralt flagg. Det britiske passasjerskipet Lusitania ble riktignok senket i mai 1915. Nærmere 1200 mennesker omkom og senkingen skapte harme i den britiske og amerikanske leiren. Tyskerne var imidlertid bastante på at skipet førte kontrabande og hevdet dermed at hun var et legitimt mål. Rundt årsskiftet 1916/17 og frem til krigens slutt innførte tyskerne den en såkalte uinnskrenkede ubåtkrigen. Nå ble skip senket uten forvarsel, og nøytrale flaggstater ble ikke spart om det var mistanke om kontrabande ombord. Jeg tror ikke krigen har vært hovedårsaken til at sønnen ble igjen i Norge. Helga har nok diskutert dette med broren Bernt som også var i Norge i 1914. Jeg tror de har konkludert med at John får en bedre og tryggere oppvekst i Norge enn i Brooklyn. Det var ingen nasjoner i 1914 som visste hvilken katastrofe 1. verdenskrig skulle bli. "Alle" trodde at krigen kom til å bli en kort affære (ref. "Hjem til jul"). Ubåtkrig var også en eksotisk greie i sept 1914 som jeg tror ingen helt forutstå omfanget av.

Kristen, Når det gjelder Kane, så kan det og kanskje pekes på en forbindelse til Nord-Møre for denne slektens vedkommende (Kanestrøm), men og trolig til Mjøsdistriktet. Dessuten eide slekten jordegods i Nord-Norge (se f. eks AB, 1997 utg, s. 145). Jeg skal dog overlate til andre å kommentere denne biten om Kane. Når det gjelder denne Brynhild Simonsdatter, så velger jeg i denne omgang å ikke kommentere denne koblingen spesifikt, men velger å se på hva vi vet om denne Simon Torgeirsson. Samtidig med den siste artikkelen til Langekiehl i NST, så valgte jeg å foreta en gjennomgang av kildebeleggene for Simon Torgeirsson. Det som her er gjengitt nedenfor, er i all hovedsak fra denne gjennomgangen, og som ble foretatt for vel 2 år siden. Når det gjelder Simon Torgeirsson så må jeg bare kapitulere i forhold til til at han (riksråden) skal ha vært ridder. At han var riksråd, er sikkert nok, men jeg tror nemlig ikke han fikk ridderslaget. Dog bør han ha vært væpner når han nevnes som riksråd i 1388. Riksråden Simon Torgeirsson P. A. Munch mente i sin tid at riksråden Simon Torgeirsson kunne tenkes å være en sønn av riksråden Torgeir Simonsson (P.A. Munch: Unionsperioden II, s. 179). Edvard Bull hevdet (1922) at Simon Torgeirsson ”til” Fossnes (…det står a Fossnes i diplomet…) var sønn til Torgeir Audunsson i Agaten, og at sistnevnte var en dattersønn av Torgeir Simonsson. (Edv. Bull: Kristianias historie I, (1922) s. 171). Hedem (1956) skriver at Munchs hypotese, av kronologiske årsaker, ikke kan være riktig, og skriver at Bull sin fremstilling snarere er den riktige. (A.E. Hedem: Litt slektshistorie fra 1500-tallets Oslo, Norsk slektshistorisk tidsskrift XV (1956) ). Jeg er i utgangspunktet enig med Hedem her, nemlig i at det av kronologiske grunner er vanskelig at den Simon Torgeirsson som nevnes -1364-1415- skal kunne være en sønn av den Torgeir Simonsson som nevnes –1319-1321-. Men som vist til av Bull (1922), så kan det likefullt være en annen kobling tilbake til riksråden Torgeir Simonsson. Kronologien her er en ting, noe som selvsagt må diskuteres og vektes separat. En helt annen ting er hvorvidt det i kildebeleggene –1364-1415- (og post mortem i 1445) skjuler seg mer enn en Simon Torgeirsson. Hva så om det var flere blad Simon Torgeirsson i perioden 1364-1415 ? En prosopografisk kildegjennomgang viser nemlig at det har eksistert minst to, kanskje og flere, samtidige med navnet Simon Torgeirsson i denne perioden. Kildeoversikt Simon Torgeirsson –1364-1415- (1445): 1.1364: Regest: Salsbrev utf av Simon Torgeirsson: Han har selt 6 hefseldebol i øvre Stokke i Redalen til Narve Aslesson, med pant i 5 hefseldebol i synste garden i Gjevle til trygd mot vanheimel. Narve har betalt 12 forngilde mark. Simon har gjeve sveinen sin, Tolv Torbjørnsson, fullmakt til å ta imot resten av betalinga. (R.N.6, nr. 976) (1364) (Uten sted) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6881&s=n&str= (D.N.V, nr. 248) (1364) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4865&s=n&str= JMS: Gårdene som omtales her, er følgende: -Stokke (Øvre) i Redalen, gnr. 86-87 i Hunn i Vardal etter NG b. 4, s. 44: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS69183%4015762=on -Gjevle (Søndre), gnr. 113 i Østsinnin i Nordre Land, etter NG, b. 4, s. 213: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS77252%4017618=on 2.1365: Regest: Kvittering utf av Simon Torgeirsson: Narve Aslesson har gjeve han heile betalinga for 6 hefseldebol i Stokke i Bråstad sokn på Hedmarka, og skal ha trygd mot vanheimel i 5 hefseldebol i Gjuve på vestre Sinn (R.N.6, nr. 1040) (1365) (Uten sted) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=6945&s=n&str= (D.N.II, nr. 383) (1365) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1507&s=n&str= JMS: Gården Gjuve som stilles som sikkerhet her, er gnr. 28 Gjuve i Nordsinnin i Nordre Land etter NG b.4, s. 200: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS76557%4017456=on 3.1368: Regest: Vitnebrev om jordsal, utf av Eirik Steinarsson og Sigurd Torgeirsson, lagrettemenn i Land: Dei var same dagen på Nerby i Fluberg sokn i Land. Der erklærte Simon Torgeirsson at han hadde selt til sira Eirik Narvesson 1 hefseldebol i sørgarden i søre Askvik, og fått heile betalinga. (R.N.6, nr. 1291) (1368) (Nerby i S. Land) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7196&s=n&str= (D.N.III, nr. 363) (1368) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2653&s=n&str= JMS: Gården Askvik (Søndre-) er gnr. 89 Askvik i Hov i Søndre Land etter NG, b. 4, s. https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS76183%4017376=on 4.1368, II: Regest: Salsbrev utf av Eirik Narvesson, kannik i Hamar: Han har selt til sira Bjørn Gunnarsson 1 hefseldebol som han fekk frå Simon Torgeirsson, i søre garden i søre Askvik i Hov sokn på Land. Han har fått heile betalinga. (R.N.6, nr. 1323) (1368) (Uten sted) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7228&s=n&str= (D.N.III, nr. 364) (1368) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2654&s=n&str= JMS: Samme gård Askvik som i det foregående diplomet. 5. 1370: Regest: Salgsbrev utst av Simon Torgeirsson: Han har solgt sine 6 mb i Torshov i Akers sogn i Osloherad til Eirik Torkjellsson, kannik i Oslo og prest i Korskirken sst, og har mottatt full betaling for denne fjerdedelen av gården. (R.N.7, nr. 19) (1370) (Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7347&s=n&str= (D.N. IV, nr. 490) (1370) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3960&s=n&str= JMS: Gården Torshov er gnr. 81 i Vestre Aker i Aker etter NG b.2, s.105: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS20660%404680=on 6. 1376: Regest: Påbud om jordskifte til Simon Torgeirsson utst av kong Håkon [VI Magnusson]: Sira Eirik Torkjellsson, kannik i Oslo, har klaget for kongen og hans råd over at han, til tross for å ha krevd det av Simon, ikke har fått skiftet jord på Torshov i Osloherad, som begge eier sammen. Simon påbys å komme til Torshov 24 april samme år med 6 mann fra Osloherad, Eirik med andre 6 for at de 12 skal skifte jord og hus med en halvdel til hver. Hvis Simon eller hans ombudsmann ikke møter, påbys kongens ombudsmann i Osloherad å oppnevne 12 menn som skal skifte på begges vegne. (R.N.7, nr. 551) (1376) (Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7880&s=n&str= (D.N. III, nr. 402) (1376) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2692&s=n&str= (D.N.II, nr. 444) (1376) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1568&s=n&str= JMS: Samme gård Torshov som i diplomet ovenfor. 7. 1377: Regest: Domsbrev utst av Guttorm Gudbrandsson, lagmann i Oslo: På allmannastevne 20 og 22 juni møtte for ham i Kyrningen i Oslo Asle Olavsson i fullt ombud for Simon Torgeirsson og lot vitnene Gyrd Olavsson og Asle Hallvardsson avlegge ed på at de var på Valstad hos Gudbrand Grundesson da Asle Olavsson spurte ham om hvor lenge hans far hadde bygslet Simon Torgeirssons jord på Berg. Gudbrand svarte at han hadde bygslet jorda i 3 år og det fjerde år brukt den til gressing, og at Kolbjørn Jonsson hadde bygslet ham den. Vitnene avla også ed på at Asle Olavsson samtidig stevnet Gudbrand til lagstevne i Oslo for å legge fram sine prov angående Berg i Skedsmo sogn i Gjoleid (Giolæid) på Romerike. Gudbrand møtte uten prov, men sa at Kolbjørn Jonsson hadde tilbygslet hans far jorda på vegne av Simon Torgeirsson. Asle Olavsson ble tildømt lodverd av det Simon Torgeirsson eier i Berg for 4 år etter seksmannsdom såfremt Gudbrand ikke oppnår forlik på Løken neste fredag om at Kolbjørn opptrådte i fullt ombud for Simon Torgeirsson da Gudbrands far bygslet Berg. (R.N.7, nr. 668) (1377) (Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7997&s=n&str= (D.N.II, nr. 448) (1377) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1572&s=n&str= JMS: Gården Berg som omtales er gnr. 25 Berg i Skedsmo etter NG b.2, s.267: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27509%406237=on 8. 1376-77: Regest: Kjøpebrev: Gjelder halve Gråøya og ”Settungen” [1/6?] i ”Asseskougen”, solgt til Simon Torgeirsson. (R.N.7, nr. 681) (1376-77) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8010&s=n&str= (Ak.reg nr 1252 (H). ) 9. 1378: Regest: Vitnebrev om stevning utst av Øystein Aslaksson og Andres Ogmundsson, kanniker i Oslo, og Bjørn Kolbeinsson: De var samme dag i bispegården i Oslo da Simon Torgeirsson klaget for Jon, biskop i Oslo, over at sira Eirik Torkjellsson, deres sambroder, i 5 år hadde brukt hans halvdel av jorda på Torshov i Osloherad uten å betale landskyld. Da Eirik ikke var stevnet for å svare for seg, men kun tilkalt, ble han stevnet for biskopens domstol 22-24 mars, der Eirik skulle svare på Simons klager og endelig dom avsies. (R.N.7, nr. 713) (1378) (Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8042&s=n&str= (D.N. VI, nr. 294 (1378) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6045&s=n&str= JMS: Samme gård Torshov som i kildene 5 og 6 ovenfor. 10. 1381: Regest: Vitnebrev om salg av byeiendom utst av Vinald Henriksson, prost ved Apostelkirken i Bergen, og Gaute Eiriksson, fehirde på Tønsberghus: De var samme dag i setstua på Haralden i Tønsberg da Simon Torgeirsson og Einar på ”Myklaby” [= Nøkleby?] solgte ærlig mann, herr Henrik Henriksson, prost ved Mariakirken i Oslo, steinhusene i Agaten med tilhørende tomter. Henrik skal betale dem 110 mark gjengs mynt innen faste. Av de pengene skal Simon ha 60 mark. Ettersom Einar har kjøpt halve gården og tomta av Simon slik kjøpebrevet [nr 987 ] viser, skal Einar ha 50 mark av Henrik. Einar garanterte at hans halvdel var frels siden han først hadde tilbudt den til Simon, og han ikke ville kjøpe. Einar vedgikk i gråbrødreklosteret dagen etter at Henrik hadde betalt ham 12 mark gangs penger, men Simon ville ikke at Einar skulle oppebære noen penger for gårdsalget før de for retten hadde fått avgjort regningen seg imellom. (R.N.7, nr. 988) (1381) (Tønsberg) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8318&s=n&str= (D.N. III, nr. 435) (1381) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2725&s=n&str= 11. 1388 I: Regest: Åpent brev om arvefølge utst av Norges rikes rådgivere, dvs erkebiskop Vinald [Henriksson] i Nidaros, biskopene Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, Sigurd i Hamar og Hallgeir [Åsmundsson], Henrik [Henriksson], prost i Oslo, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson, Henrik Mikelstorp, Jon Marteinsson, Alv Haraldsson, Benedikt Nikulasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Håkon [Munansson] Stumpe, Peter Nikulasson, Simon Torgeirsson, Nikulas Galle og Finn Gyrdsson: De kunngjør for alle og vitner åpent med dette skrift at da de hadde valgt og tatt fru Margreta, Norges og Sveriges dronning, og rett arving og rikets fyrstinne i Danmark, til sin og Norges rikes kjære og rette frue og mektige fyrstinne og til å råde over og forestå Norges rike alle sine levedager, spurte hun dem og alle rikets menn i Norge om hvem som var nærmeste arving til å bli neste konge i Norge når hun døde, og arving deretter igjen. Hun hadde helst sett at hennes søstersønn, hertug Albrekt av Mecklenburg, hadde kunnet bli konge i Norge. De viste da med loven at verken Albrekt eller hans farsslekt kunne bli arvinger og konger i riket, da de hadde vært fiender av Norges rike og dets konger. Men dronning Margretas eldste søsterdattersønn, hertug Vartislav av Pommerns sønn, er rettest arving til riket når Margreta dør. Hans rette arving er hans sønn, dernest hans bror og så hans farsfrender. Ønsker Margreta at hennes søsterdattersønn skal bli konge i hennes levetid, da er det med Norges rikes menns gode vilje dersom han og hans venner gjør seg fortjent til det, men på det vilkår at Margreta skal ha fullmakt til å styre Norges rike mens hun lever. (R.N.7, nr. 1415) (1388) (Akershus) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8745&s=n&str= (NGL 2rk I nr 2) (1388) 12. 1388 II: Regest: Erklæring utst av Vinald [Henriksson], erkebiskop i Nidaros, biskop Olav i Stavanger og Sigurd i Hamar, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikulasson, Håkon [Munansson] Stumpe, Jon Darre, Simon Torgeirsson og Finn Gyrdsson: De var samme dag innkalt til Akershus slott, og har i nærvær av dronning Margreta og andre av Norges rådsherrer sett og hørt at ærlig mann Håkon Jonsson la en hånd på boka og avla ed. Han bad den allmektige Gud og sankta Maria, hans mor, og alle hellige menn i himmelen være vitner på at han aldri har villet bli konge i Norge, og han vedgikk at han på ingen måte hadde rett eller krav på Norges rike, og at han aldri ville trakte etter det eller befatte seg med det i noen måte, men avla ed og erklærte seg om det utvunget og aldeles frivillig. (R.N.7, nr. 1416) (1388) (Akershus) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8746&s=n&str= (D.N.III, nr. 478) (1388) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2768&s=n&str= 13. 1392: Regest: Vitnebrev om overdragelse av rettskrav på jordegods utst av Simon Torgeirsson og Tore Arnesson: De var til stede på Rolvsøy tirsdag etter bartolomeusmesse da Olov, Peter Raudes datter, avstod og overdro all sin rett til sørgården i Hønstvet til sin frende Bjarne Amundsson. Det var etter hennes utsagn 13 øresbol i gården som ligger i Skiptvet sogn i øvre delen av Borgarsyssel. Avtalen ble stadfestet med handarband (R.N.8, nr. 152) (1392) (Rolvsøy) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9145&s=n&str= (D.N. IV, nr. 596) (1392) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4067&s=n&str= 14. 1400: Regest: Domsbrev utst av herr Gyrd Gyrdsson, Otte Mikkelstorp, Jon Jonsson, Einar Ormsson, Nikulas Gudbrandsson og Simon Torgeirsson, av partene valgte dommere i tvistemålssaken mellom ridderne Alv Haraldsson og Aslak Petersson: Partene møtte for dem på Borge i Åbygge skipreide på alminnelig stevne tirsdag etter kjæresøndag1 og vedgikk med handarband at det var deres rette lovdag, da de skulle legge frem sine prov og bevisligheter slik at det kunne bli avsagt en endelig dom. Saken gjaldt et skifteoppgjør mellom herr Jon Toraldsson og herr Alv. Herr Alv førte først som vitner Nikulas Gudbrandsson og Reidar Torkjellsson som avla beediget prov om at herr Jon Toraldsson hadde satt seg i besittelse av herr Alvs fars- og morsarv og disponert over godset som om han eide det. Deretter lot herr Aslak Orm Bjørnsson og Trond Hallvardsson avlegge beediget prov på at de i stuen på Veel påhørte et forlik mellom herr Jon og herr Alv. Ved dette fikk herr Alv tilbake Langekil fra herr Jon, og de ble helt forlikte om skiftet, men hverken Bergstrøm eller Lien ble nevnt i forliket. Deretter lot herr Alv Einar Ormsson og Tormod Tovesson avlegge beediget vitneprov om at de aldri hadde hørt at herr Jon eide Bergstrøm, men visste med sikkerhet at det var herr Alvs mødrene arv og odel, som hadde vært upåtalt til nå. Tormod vitnet også at han mens herr Jon ennå levde, hadde oppebåret 2 års landskyld av denne gården på herr Alvs vegne. Dommen gikk ut på at forliket skulle stå ubrytelig ved makt. Men tvisten om Bergstrøm, der herr Aslak la frem brev, og herr Alv kunne vise til langvarig besittelse, ble henvist til riksrådets avgjørelse hvis herr Aslak ville reise vindikasjonssøksmål. (R.N.8, nr. 841) (1400) (Borge i Borge) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9834&s=n&str= (D.N. III, nr. 550) (1400) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2840&s=n&str= 15. 1405: Regest: Voldgiftsbrev utst tirsdag etter hvitesøndag av ridderen Eindride Erlendsson, Simon Torgeirsson, Harald Kolbjørnsson, lagmann i Oslo, Hennike van Damme, Bjarne Ogmundsson og Ingjald Torgilsson: De var samme dag til stede i Spaken i Oslo for å dømme i saken mellom Vidar Reidarsson og Magdalena Johannesdatter. Magdalena klaget over at husene Vidar hadde bygd nord for portene sine i søndre del av Spaken, sto for nær henne[s hus]. Utstedernes ufravikelige avgjørelse var at Vidars hus skulle bli stående som de var, men at han skulle holde Magdalenas hus skadesløse for dråpefallet fra hans hus. Når de husene som nå står, råtner ned, skal det imidlertid stå Vidars og Magdalenas etterfølgere1 fritt å inngå ny avtale. Dertil skulle Vidar betale Magdalena 12 mark gangspenger, noe hun har mottatt fullt ut. (R.N.9, nr. 55) (1405) (Spaken i Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=10395&s=n&str= (D.N.IV, nr. 751) (1405) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4222&s=n&str= 16. 1408: Regest: Vitnebrev om provsopptak og stevning, utst korsmesseaften om våren av Smid Torgeirsson, Ingemund Toresson, Simon Torgeirsson og Sigurd Hallsteinsson: De var samme dag til stede på ”Nordagardhæ” i Ømark sogn på lovlig stevne da Sigurd Torsteinsson førte vitnene Bård Sveinungsson og Jørund Neridsson som svor boked på at de var til stede på seneste midfasteting1 da Tord Torleivsson, Sigurd [Berdorsson] Bolts ombudsmann på Marker, stevnet Olve Torsteinsson og Simon, Tomas og Kjetil Eivindssønner på deres rette stevnedag vedrørende grensene mellom Nordgård og Søgård, mellom Vestgård og Nordgård, og mellom Hallvardsrud og Nordgård, alle i Ømark sogn. Sigurd hadde [der] ført vitnene Styrlaug Hallvardsson, Olve Torsteinsson og Rønnaug Gunnarsdatter, som svor boked om de rette grensene - som blir knyttet til oppgitte lokaliteter. Tord hadde så oppnevnt 12 menn til å taksere skaden brødrene hadde gjort på Nordgårds skog. Kjetil hadde hogd tømmer og gjerdefang der, Simon hadde fjernet gjerdene sine langs veien og lagt den under seg, og benyttet seg så av veien Nordgård og Søgård hadde vest i fjellet på Vestgårds veilegeme, mens Tomas hadde strukket to tverrgjerder over veien. De tolv menn dømte da brødrene Simon, Tomas og Kjetil, og nevnte Sigurd, til å møte til doms for lagmannen i Oslo tre ukedager etter førstkommende jonsok. (R.N.9, nr. 405) (1408) (Norðrgarðr i Ømark) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=10746&s=n&str= (D.N.I, nr. 616) (1408) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=617&s=n&str= 17. 1415: Regest: Salgsbrev utst matteusmesse om høsten av Simon Torgeirsson på Fossnes: Han vedgår å ha solgt sin frende Torstein Ragnvaldsson, kalt Torstein Stumpe, 3 markebol og 3 øresbol i Berg i Skedsmo sogn på Romerike, med alle tilliggender, fordi gården var Torsteins hustrus odel, og Simons far hadde fått den av hennes foreldre. Videre vedgår han å ha mottatt full betaling, i form av 44 mark i rede hvite penger. Beseglet av utst, og medbeseglet av de gode menn Jon Karlsson, lagmann i Tønsberg, og Amund Kinadsson, Håkon Helgesson og Ivar Gautsson, rådmenn sst, som var vitner til transaksjonen. (R.N.9, nr. 1110) (1415) (Olavsklosteret i Tønsberg) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=11451&s=n&str= (D.N.II, nr. 637) (1415) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1761&s=n&str= JMS: Gården Fossnes er gnr 148 i Arendal i Stokke i Vestfold etter NG b. 6, s. 201: https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS108703%4024712=on 18. 1445 (post mortem): Sammendrag: Ivar Fleming stadfæster sin Morfaders Simon Thorgeirssöns Salg af Gaarden Berg i Skedsmo, som Haavard Askessön og Ragndid Haakonsdatter derfor skulde beholde uden Paatale fra hans eller Arvingers Side. (D.N.V, nr. 730) (1445) (Oslo) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5347&s=n&str= 19. Innførsler i EJ. Biskop Eysteins jordebok har to innførsler som vedrører donasjoner fra Simon Torgeirsson: Til fabrica ved Tune kirke (s. 493) og til fabrica ved Torps kirke (i Elvesyssel) (s. 314). Her henviser jeg i denne omgang først og fremst til Langekiehls artikler. Av andre kilder/hjelpemiddel, så har vi bla. ”Norske sigiller fra middelalderen, bd I” (Heretter kallt NS I): Huitfeldt-Kaas, H(enrik). J(ørgen). (red) Norske Sigiller fra Middelalderen. B. 1 : Verdslige Sigiller indtil aar 1400 (1899-1950) https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052603006 Her fremkommer det på s. 55 følgende: NR.779 Simon Thorgerssøn. Trek. Skjold delt i 8 snekkesnit. Omskr. S. SIMONIS THORGERI. 14/8-1364 DN V 248. 26/2-1365, ib. II, 383. JMS: Seglet er gjengitt på PL IXL, vedlagt her som vedlegg, bilde nr. 1 Videre, på s. 77 samme sted: NR.1102 Simon Thorgerssøn. R.S., hvori et skraatliggende tr.sk., delt i 8 sneglesnit paa øverste skjoldhjørne en mod højre vendt hjelm med hjelmklæde hvorpaa en vinge med 5 fjære (?) Omskr. (S. SI)MONI THORGERI. 18/8-1388 DN III 478, jfr no 779. JMS: Seglet er gjengitt på PL LVI, vedlagt her som vedlegg, bilde nr 2 Stadig samme NS I, men s. 84: NR.1194 Simon Thorgerssøn. R.S., hvori et kors med stærkt udvidede ender. Omskr. S. SYMON THORGERI. 1392, D.N. IV, 596. JMS: Seglet er gjengitt på PL LX, og er vedlagt her som vedlegg, bilde nr. 3 Dette er greie hjelpemiddel å ha med seg når en så skal forsøke å filtrere kildebeleggene som er listet ovenfor. For det første, så ser vi at den Simon Torgeirsson som NS I lister som nr. 1102, (Vedlegg 1) og henviser til diplomet fra 1388, er lik kilde nr. 12 ovenfor. Dermed vet vi at dette er riksrådens segl, og altså samme mann som kilde nr. 11 ovenfor. Den Simon Torgeirsson som NS I lister som nr. 779, og henviser til diplomene fra 1364 og 1365, er lik henholdsvis kilde 1 og kilde 2 ovenfor. Dersom en studerer dette seglet (Vedlegg 2), så ser en at det er samme motiv, det samme ”snekkesnitt” som riksrådens, men i en noe mindre ”oppstyltet” utgave. Dette bør være samme mann, og dette hans segl som han brukte før han ble riksråd. Mao bør Simon Torgeirsson i kilde 1 og kilde 2 ovenfor være den samme som den senere riksråden. Når NS I som nr. 1194 lister en Simon Torgeirsson med henvisning til D.N. IV, nr. 596 (1392) (Kilde 13 ovenfor), og som benytter et helt annet seglmotiv, et kors, (Se vedlegg 3), så bør det være klart at denne Simon Torgeirsson bør være enhelt annen person enn riksråden. Vi kan nok også trygt ”luke ut” den Simon Torgeirsson som opptrer i Aremark i 1408, kilde 16 ovenfor, som samme person som riksråden, og der denne Simon Torgeirsson opptrer som 3 av 4 vitner, men hvorvidt denne kan være lik denne som opptrer i kilde 13 er selvsagt mulig, men like fullt umulig å mene noe fornuftig om. Den Simon Torgeirsson som får kongelig påbud om deling i 1376 (kilde 6 ovenfor), må natrulig nok ha stått kongen nært. Det er derfor neppe noen overtolkning å se denne personen som lik den senere riksråden. Samme person er det selvsagt som selger den gården det her er snakk om, Torshov (kilde nr. 5 ovenfor) og som også vedrører diplomet fra 1378 (kilde nr. 9 ovenfor). Så har vi da denne Simon Torgeirsson som omtales som morfaren til Ivar Fleming i 1445 (kilde 18 ovenfor). Denne må selvsagt være lik den Simon Torgeirsson som i 1415 bodde på Fossnes (kilde 17 ovenfor). Da dette handler om den samme gården Berg som og nevnes i 1377, så må denne Simon Torgeirsson på Fossnes i 1415 være identisk med den Simon Torgeirsson som omtales i 1377 (kilde 7 ovenfor). Men, hvorvidt denne Simon Torgeirsson på Fossnes er lik riksråden fra 1388, det har vi ingen beviser for. Derimot er mye som peker i denne retningen ved at Simon Torgeirsson på Fossnes både har etterkommere i det adelige miljøet (Ivar Fleming kalles av våpen i 1445: Juer Flæmingh af waapn), men og at han i samtiden har en slektsforbindelse med de adelige ”Stumpene”. Så til de to kildene fra 1368, og som nødvendig vedrører en samme person Simon Torgeirsson, da det i begge tilfellene er snakk om gården Askvik (kilde 3 ovenfor) og (kilde 4 ovenfor). Går en litt i dybden på kildebeleggene for denne gården Askvik (det er lenket til NG ovenfor under kilde nr 3), så finner en raskt et viktig diplom, nemlig følgende: D.N.I, nr. 411 (1371), dvs R.N. 7, nr. 77 (1370), og som forteller om eierene av denne gården før og etter den store manndauen. Her ser en at det er en kobling til Tord i Agaten i Oslo, den gården som en Simon Torgeirsson selger en part i rundt 1381 (kilde 10 ovenfor). Skjønt stedsnavnet Agaten har fallt ut i regesten hos R.N., så sees det av teksten i DN at denne Tord (Erlingsson Bonde) plasseres i Agaten. (R.N.7, nr. 77) (1370) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=7405&s=n&str= (D.N. I, nr. 411) (1370) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=412&s=n&str= Det er nærliggende å se for seg at den Simon Torgeirsson som omtales i kilde 3 og 4 ovenfor er lik den Simon Torgeirsson som i kilde 10 selger part i Agaten. En skal ellers merke seg at de gårdene som kilde 3 og 4 ovenfor omhander, geografisk, grovt sett, befinner seg i samme område som de gårdene som den Simon Torgeirsson som nevnes i kilde 1 og kilde 2 ovenfor selger / stiller som sikkerhet. Som allerede påvist, så er det likt at denne siste er lik riksråden pga samme seglmotiv. Vi kan dog automatisk selvsagt ikke gjøre disse til en og samme person. Tilbake står vi da med kildene 8, 14 og 15. Opplysningen fra AK (kilde nr 8 ovenfor) er vanskelig å mene noe fornuftig om, annet enn at den nevnte Gråøya skal ligge i Røyken (etter registeret til R.N.7, s. 574). Kilde nr 14, diplomet fra 1400 og kilde nr 15, diplomet fra 1405 stiller ”litt sånn i samme klasse” for å si det slik. Begge de to Simon Torgeirssonene opptrer i et adelig miljø, men begge rangerer bak en person som er betittlet som hr/ ridder. I det første tilfellet , kilde nr 14, så opptrer Simon Torgeirsson sist, som 6/6 personer. Den 1. er ridderen Gyrd Gyrdsson, nr. 2 er Otte Mikkelstorp, og som vi fra annet sted vet var væpner, deretter som nr. 3 en Jon Jonsson, nr. 4 Einar Ormsson (Se Langekiehl), nr. 5 Nikolas Gudbrandsson og altså til sist Simon Torgeirsson. Rangeringen her gjør det etter min mening noe vanskelig å hevde at dette skulle være riksråden. Helt utelukket er det vel ikke, men noen ridder, det kan han ikke ha vært denne Simon Torgeirsson som nevnes i kilde nr 14. Men når det så er sagt, så har jeg vel allerede ovenfor antydet at riksråden Simon Torgeirsson neppe fikk ridderslaget, men at han derimot var væpner da han nevnes som riksråd i 1388. Som sagt, kilde nr. 15 er litt i ”samme gata”, dog med den forskjell at denne Simon Torgeirsson etter min mening gjerne er lik riksråden fra 1388, fordi han rangerer etter ridderen Eindride Erlendsson (Losna-ætta), men før lagmannen i Oslo, Harald Kolbjørnsson. Det kunne han vel helst bare gjøre som væpner og riksråd Av gjennomgangen ovenfor, så bør det være helt klart at vi står ovenfor flere og samtidige Simon Torgeirsson personer, minst to, men trolig tre eller flere.

Kristen, Når det gjelder ridderen og riksråden Simon Torgersson, så er det alt pekt på Langekiehls artikkel i NST 33 (1991). Denne artikkelen innholder henvisning til annen aktuell litteratur, f. eks Hedem (1956): Hedem, A.E.: «Litt slektshistorie fra 1300-tallets Oslo», NST XV, 1956, s. 289–311. Utover dette, så er og Simon Torgeirsson behandlet hos Leistad (1997): Leistad, Geirr: Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid, i Skrift (Asker og Bærum historielag), 1997, s. 311-346 Her skriver Leistad bla. følgende: Nå nevnes det i tidsrommet ca. 1442-1445 en væpner som heter Ivar Flemming og som også fører Flemming-ættens våpenmerke (fig. 12). Ivars farsnavn er ukjent, men ellers vet man at hans morfar var væpneren Simon Torgeirsson som tilhørte en gammel Oslo-slekt og førte et virvelsnitt som våpenmerke. Simon Torgeirsson som er nevnt i tidsrommet 1364-1415, må å ha arvet eller på annen måte ervervet Fosnesgodset i Arnadals skipreide syd i Vestfold, og dette godset, med Fosnes som hovedgård, inngikk i Rosenkrantzgodset. Den eneste plausible forklaring på dette er at Bo Flemming var Ivar Flemmings arving, enten sønn, brorsønn eller brødrungssønn. Vi har imidlertid ingen kilder som gir oss muligheter for å slutte noe om slektskapsforholdet, men i de forsøk på å utrede slektens genealogi som foreligger, gjøres Bo Flemming til medlem av slektens danske gren og oldebarn av stamfaren Peter Flemming. Ivar Flemming skulle da helst være en sønnesønn av den samme Peter Flemming, og det kan jo forsåvidt passe både kronologisk og av andre årsaker. Videre skal man merke seg at Simon Torgeirssons mor etter alt å dømme het Margrete Tordsdatter, og man kan gjette på at Ivar Flemmings mor da het Margrete Simonsdatter. Samme navn, Margrete, benytter Bo Flemming på sitt eneste kjente barn, datteren Margrete som han hadde med Sigrid Erlendsdatter, og det er rimelig å tro at det dreier seg om en oppkalling i ætten. I alle fall viser eierskapet til Fosnesgodset at det må ha vært en nær forbindelse mellom Bo Flemming og Ivar Flemming. (Leistad, Geirr: Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid, i Skrift (Asker og Bærum historielag), 1997, s. 333). I tillegg, så har Langekiehl på nytt, i år, behandlet den samme Simon Torgersson: Langekiehl, Atle Steinar: To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt år 1600 og deres ætteforbindelser, NST bind 45, hefte 4 , (2019), s. 205-257. Her peker bla. Langekiehl på ridderen og riksråden Torgeir Simonsson som en mulig far til Simon Torgeirsson: SIMON TORGEIRSSON doterte et halvt markebol i Borregård til Tune kirke for sin og sin hustrus sjel.(note 281) Ser vi på slektsforholdene med utgangspunkt i den hypotesen om riksrådens ascendens som har stått uanfektet i snart hundre år, kan Simon ikke ha vært blant Havtore Jonssons etterkommere. Hans ektefelles slektsbakgrunn er imidlertid ukjent, og det gir en mulig forklaring både på Simons betydelige jordegods og at han ble riksråd.I denne forbindelse må det likevel nevnes at blant det jordegodset ridderen og riksråden TORGEIR SIMONSSON fikk gavebrev på av kong Håkon i 1319, var 12 øresbol i «Tuni».282 Både Simon Torgeirssons patronym og stedsnavnet «Tuni» leder tanken til Tune i Borgarsyssel. Herr Torgeir var blant de norske lendmenn og riddere som 26‒28. juni 1319 avla ed i forbindelse med avtalen mellom nordmenn og svensker om kongefellesskap.(note 283). Torgeir Simonsson var også en av de åtte menn som 20. april samme år under ed hadde lovet å overholde kong Håkons skipan om kongearv og riksstyre og om Norges konges råd. De lovet å være enige seg imellom til styrke for riket og dets rette arving og ikke la utenlandske menn få sysle eller annen myndighet over Norges konges tegner, hverken når kongen er umyndig eller når han blir myndig.(note 284) (Langekiehl, Atle Steinar: To slektskretser fra søndre Borgarsyssel rundt år 1600 og deres ætteforbindelser, NST bind 45, hefte 4 , (2019) s. 237 f.) Primærkildene for opplysningene er selvsagt D.N. (Diplomatarium Norvegicum) og R.N. (Regesta Norvegica). Derimot er opplysningen om Kong Haakons gavebrev fra 1319 til Torgeir Simonsson fra et (i Norge) lite kjent diplom fra 1320, men som befinner seg i Sverige. Gavebrevet fra 1319 finnes vidimert ved et brev utstedt Tunsberg 9. april 1320, og som er registrert under SDHK, nr. 2909. SDHK (Svenskt diplomatariums huvudkartotek): https://sok.riksarkivet.se/SDHK