Toppliste

Skeet ville i dagens språk blitt stava Skjedd. Altså kven som rapporterte fødselen.

Takk for eit godt framlegg. Desse notata i margen, nærmast i kladdeform, på altfor lite plass er eit problem når ein driv med transkripsjon. Men no er eg ferdig med heile kyrkjeboka 1844–1856, korrekturen inkludert. Så da stend berre fileksport og oversending til Digitalarkivet att. Neste prosjekt er kyrkjebøkane for 1815–1843. Eg gler meg!

Jau, det gjev så avgjort meining, i den tids språkbruk.

Denne feilen forekommer i bostedsposten, og ikke i personpostene (som er knyttet til bostedsposten). Det er derfor riktig at feilen skal rapporteres inn på bostedsposten, men jeg tror sikkert at vedkommende som skal behandle feilrapporten ville forstått at feilen gjelder bostedsposten, selv om den er rapportert inn på en (tilfeldig) personpost.

Elin og Magnar - dette var jo fantastisk! mvh Odd H

"Oppgåva" er blitt "gjort" av... Eller rettare sagt: Opplysninga er gitt opp av. Ein kan uansett ikkje forvente at ein skal kunne omsetje direkte ord for ord frå eitt språk til eit anna og at resultatet skal bli fornuftig. Eg meiner at denn opprinnelege formuleringa absolutt gjev meining når ein legg godviljen til.

Jeg skulle gjerne ha hjelp til tyding av første og siste delen av dette skifte. Teksten ser veldig grei ut, men grunnet synet, så sliter jeg 28/1877 SAT, Vesterålen sorenskriveri, 3/3A/L0020: Skifteslutningsprotokoll, 1873-1879, s. 213 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090303660705 I hovedsak tenker jeg jo på det hele, men det kan være for mye å håpe, tenker derfor på innledningen før "1" og navn på alle debitorer og kreditorer i oppgjøret. og hvem som er angitt under 1-6 samt slutten.

SAT, Lofoten og Vesterålen prosti*, 1754-1809, s. 50b-51a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk10711502020052 I 1779 holdes skifte etter David Middelton død 25. februar 1779 og kona Dame Barbara Catharina Sunde død 9. februar 1779 (begge uten livsarvinger). I den forbindelse kommer sogneprest til Sund Nathanael Sunde med en del opplysninger som det kan tenkes at noen har interesse av: SAT, Lofoten og Vesterålen prosti*, 1754-1809, s. 60b-61a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk10711502020062 "Min fader Peder Sunde, var tilforn handelsmand i Sogndahl, hvor nu Andreas Sunde min ældste Broder boer, han var 2de ganger gift, den første hustrue var Maren Christensdatter Giedde, med hende avlet han 6 Børn, en Datter som døde i sine spæde aar, dernest med hende havde 5 sønner. Andreas Sunde er den ældste, Capitaine Sunde dernest som døde 1754 og efterlod sig allene en søn Hans Knagenhjelm Sunde, som nu er Cancelie Secretair og Controleur. 3 Christen Sunde var mæster guldsmed i Kjøbenhavn i Lang Tiid, hafde hoffets sølv taffel at renovere i kong Christian den 6th tiid, kom siden med forandring i Regieringen(?) op til mig var Kleinmodig og dødde hos mig paa Sunds præstegaard 1776 uden livsarvinger. Benjamin Sunde døde ugift ganske ung uden livsarvinger i Bergen. Jeg er den sidste av 5 sønner. Da min moder Maren ChristensDatter Gedde døde eftter min fødsel. Da min fader som enkemand i 6 Aar boede endnu i Sogndahl som handelsmand giftet han sig igjen med Elen Sophia Meidel, en søster av oberste Meidel fra Christiania stift, med hende avlet han og 6 Børn, den ældste var Anne Marrija Sunde, som er Død hos herr Middelthun i Nordland, dernæst en søn Giert Meidel Sunde som døde i Bergen 14 aar gammel 1732. Dernæst Barbara Catharine Sunde i Sogndahl fød, en søn med navn Tomas døde av Børne kopper i sine spæde aar, Karen Sunde fød i Bergen, da min fader til sidst der boede som Cathecet for Confirmandis voceret av Biskop Borneman og Confirmeret av kong Christian den 6th der blev og fød den yngste søn Gerhard som døde 1752 da han blev borte til søes med skib og folk. Dette den sidste Kones Sønner dødde for forældrene uden livsarvinger. Min fader Døde 1764 dernæst min Stædmoder, allene de 3 Døttre vare eftter hende. Nu havde de 3 Søstre, alleene Andreas og mig effter sig som brødre effter deres Fader; og alt saa meener jeg, at vi effter Loven kan Regnes som fulde .... Sunds præstegaard den 15 Januari 1780 Nathanael Sunde Mag. Philos: og sognepræst" Peder Nilsen Sunde gift i Sogndal 1702 med Maren Christensdatter Gjedde. Hadde følgende barn: 1. Lene (1703) død ung 2. Andreas (1704) i livet 1780 3. Nils (1706) kaptein, død 1754, etterlot en sønn Hans Knagenhjelm Sunde 4. Christen (1708), gullsmed i Kjøbenhavn, død på Sunds prestegård i 1776 uten livsarvinger 5. Benjamin (1710), død ung i Bergen og uten livsarvinger, gravlagt 4. april 1733 i Bergen 6. Nathanael (1711). Sogneprest til Sund, død etter 1780 (se Lampe for opplysninger om ham) Gift 2 ca 1717/18 (eller før?) med Elen Sophia Meidel (søster av oberst Meidel i Christiana). Barn: 1. Anne Maria Sunde, død 1771 Værøy (gravlagt/død 15. august 1771, ingen alder angitt kalles jomfru) 2. Giert Meidel Sunde født ca 1718, død 1732 3. Barbara Catharine Sunde (født i Sogndal ca. 1724 i likhet med de andre barna nevnt over), død 9. februar 1779 ihht skifte og kirkebok (55 år gammel). Gift 3. jul 1764 i Steigen med David Middelthun. 4. Thomas, født 1727, døpt 19. jan 1727 Aurland prestegjeld, (død ung) 5. Karen Dorothea Sunde født i Bergen 1731, døpt i Nykirken 27. desember 1731, død 7. februar 1779 Værøy (47 år gammel). 6. Gerhard Meidel Sunde, født 1736 i Bergen, døpt 27. januar 1736 i nykirken i Bergen, død 1752 I slekten meidel fremgår følgende opplysninger:

Den Norske Rigstidende 2. desember 1844

Han ble løslatt 25. april 1849 https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/Tukthuset_1849/HTML/14-15/

https://www.trondheimsbasen.no/TB-2017/Tukthuset_1847/HTML/20-21/ Nummer 78 Petter Pettersen Sundin ble i 1845 innsatt på tukthus for 4 år

Det er nok litt vanskelig å fastlå om det er samme mann,så lenge vi ikke har funnet flere spor etter ham. Fint hvis du kan endre "michael" til ditt fulle navn. Jfr. forumreglene. Her ser du fremgangsmåten: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Det kunne vært greit med en tilbakemelding fra trådstarter.

Har ikke funnet at det finnes for Vågan for det året du søker. ---- Er det disse du prøver å finne ut av? Sakset fra innlegg 12; "Jeg tror Lauritz Andreas kan være født i Vågan prestegjeld i Nordland - før foreldrene flytter sørover til Kristiansund igjen. Da blir det vanskelig å finne dåpen, for kirkebøkene er brent.... Jeg finner Berith Anna Larsdatter, Ørsnæss 22 år som gifter seg med Peder Petersøn, Ørsnæss 24 år den 1. juni 1831. Det er relativt kort distanse mellom Vågan og Trondenes (med tanke på vaksineringen i 1833) Dette er en link til viede i Vågan 1831 (excelark på trekilen.com) http://trekilen.com/xls/Vaagen_1831_v.xls" ---- Leksikon:Leiermål https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Leiermål

Jeg har lagt inn korreksjon. Se rød prikk oppe til høyre på Rapporter. https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052716001340

Oppgave er fremdeles forklart som melding eller opplysning i ordboka: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+oppgave&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge Jeg antar at substantivet oppgave er beslektet med verbet oppgi. Jf. også svensk uppgift, som kan bety opplysning eller informasjon.

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=1263&h=4559908&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=iYz1697&_phstart=successSource Ole Axel Olsen in the Canadian Passenger Lists, 1865-1935 Name: Ole Axel Olsen Gender: Male Arrival Age: 29 Birth Year: abt 1886 Departure Port: Liverpool, England Arrival Date: 3 Feb 1915 Arrival Port: Halifax, Nova Scotia, Canada Vessel: Corsican

Jeg bare begynner for øvelsens skyld... [] betyr at jeg er svært usikker på tolkningen. Nr. 28/1877 Skifte etter Kaarenke Gjertrud Hansdatter Olenilsøen af Flakstad Aar 1877 den 5te April blev Skifte ret sat paa Sorenskrivergaarden Raavold, administreret af Sorenskriveren i Overvaer af underskrevne Vidner Hvorda! Foretages Boet efter Kaarenke Gjertrud Hansdatter Olenilsøen af Flakstad. Aministrator framlagde Proklama af 1s Decber f. A. samt Regning for Begravelsesomkostninger til Beløb 27 Spd 74/. Da intet vidstes til hinder for boets Skiftning blev samme hermed optaget, hvorefter [?] blev opgjort saaledes: Indtækt: Denne bestaar alene i Udbringendet for Boets solgte Løsøre, som tilsvares av Lensmand Bentzen med 55 Spd 67/ eller Kr. 222,23. Udgift: 1. Til Carl Thesen for Begravelsesomkostninger 27 Spd 74 S eller Kr. 110.47 2. Auktionsomkostningene 9 Spd 46/ eller 37,53 (det siste tallet kan være 9 men jeg tror mest på 3 og har ikke regnet det ut på bakgrunn av andre tall) 3. Statskassen 2% Skifte og Skrive[?] 4.44 hvoraf det til Lensmanden for Registreringens Afkald 1.33 3.11 For Skiftets Beskrivelse på 12 Ark med Bekræftning 2. 1 5.12 4. Skifteforvalteren For St. Pap. til Proklamaet 0.80 '' dets Bekjendtgjørelse i Aviserne 2.80 '' St. Papir til Skiftebrevet 2.00 '' Lokale og Udlæg til Vidner idag 4.84 '' Udlæg af Porto 0.84 11.28 5. Lensmand Bentzen For Registreringens Afkald 1.39 '' [?...]opnævnelse 1.07 '' [?..] tilsigelse 1.60 '' Publikation 0.80 '' Udlæg til Registreringsvidnerne 2.13 6.93 23.33 Summa Udgift 171.33 I Behold 50.90 Som tilfalder 6. Sønnen Carl Thesen, myndig, 5.9 7. '' '' Christian '' 5.9 8. '' '' Eilert '' 5.9 15.27 50.90 (neste side) 15.27 50.90 9. Sønnen Christian Petter, 16 Aar gl. 5.9 10. Datteren Anna med Mand [O. Jørgen?] Olenilsøen 5.9 11. d.o.Hansine gift i Amerika 5.9 12. d.o. Albertine Paulsdtr. myndig 5.9 13. d.o. Jørgine '' d.o. 5.9 14. d.o. Else '' d. o. 5.9 15. d.o. Pauline '' d.o. 5.9 Ballanserer 50.90 (og der trenger øynene mine en pause!)

I seinare kjelder står det gjerne "Anmeldt av", eit ord som i dag berre vert brukt når ein melder noko/nokon til politiet. Ordet oppgåve ville ein i dag forbinde med eit skjema som skal sendast inn til f.eks. ein eller annan etat. Dette er berre to eksempel på ord i kjeldene som har fått ei anna meining i dag.

Til Turid Lovise Juul jeg vet ikke hvorfor du har uteblitt. Vi har en lang veg å gå videre. Nemlig Census i USA, folketellingene der borte. Som dette forumet har mye erfaring med å lete i. Skulle det være slik at hovedpersonen har sluttet å bruke Stefine som fornavn, og bare Karoline, så blir det tallrike treff-lister i databasene. Men i Census står det noen ganger registrert foreldrenes navn også, og derfor skulle det være mulig å snevre seg inn til en liten gruppe kandidater. Foreldrene heter, jeg repeterer, Anders Gjevlesen Myre f. 1829 og Berthe Severine Stefansdtr f. 1818, og hovedpersonen (born Norway som det vil stå) Stephine Caroline Andersdtr f. 1857. Det er bare å henge med videre, så slipper du samme tomme resultat som ved dine tidligere innlegg.

Digitalarkivet er for digitalisering av kilder, ikke for å lage til biografier om perioder eller eventuelle bilde av disse. Det må eventuelt være en løsning som ligger i et eller annen slektsprogram.

Om det er feil i tellinga er ikkje så avgjerande. Biletet kunne vore knytt til personen uansett. Geni skyr eg dessverre som pesten, etter altfor mange dårlege opplevingar.

Det er litt vanskelig å si før man har sett hvordan den enkelte serie ser ut. Jeg ville holde en knapp på Rapport- og etterforskningsprotokoller og justisprotokoller. Ellers så finner man ofte vitneavhør i saksmappa. – Bare forklar hva du leter etter, så vil de ansatte på Statsarkivet på Kongsberg hjelpe deg til å finne fram til rett materiale. For å forberede lesesalsbesøk kan du bruke denne eposten: lesesal.kongsberg@arkivverket.no

"Af hvem Opgaven er Skeet ..." = Kven som gav melding om ...

Takk skal du ha, Kristian. Da får vi bare håpe på at SA i Trondheim kan få økt skannings-kapasiteten sin og at de kan prioritere Kristiansund og andre prestegjeld der kirkebøkene er skadd eller borte.

Jeg tror det skal være ordet efter, forkortet til eft, altså efter i betydningen ifølge eller i henhold til lensmannens attest.

https://www.digitalarkivet.no/content/515/arkivsaker-fra-gamle-bokhylla https://www.digitalarkivet.no/content/517/trykte-bøker-og-andre-trykksaker-fra-gamle-bokhylla

Det er vel et spørsmål om hvem som meldt fra om fødselen, om det er barnets mor eller en annen person

Lurer på om den glassmester Køhler jeg har funnet, er litt i eldste laget....!

Se dåp nr. 54 - høyre side: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A04 (1729-1769), Fødte og døpte 1768 https://media.digitalarkivet.no/view/2329/358

???? https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000013273 Oslo fylke, Borgerskapsrulle nr. 1 (1745-1799), Dokumentside https://media.digitalarkivet.no/view/35403/38

Tusen takk for den info, Ivar! Kjempefint.

I Finland heter det KESKIWIKO som vel også betyr midt i uka. TSK.

Skulle gjerne sett at man fant informasjon om katolikkenes syn på sabbaten på Den katolske kirkes egne nettsider og ikke fra et (åpenbart) anti-katolsk nettsted. Jeg er ikke overbevist om at endtime.net's utklipp nødvendigvis er overensstemmende med Den katolske kirkes lære. DTH

Nå skal en vokte seg for å sette igang en opprivende religionsdebatt om dette. Vi får vel bare konstatere at meningene er delte. http://www.bibelensier.no/Dokumenter/sabbatellersondag.htm <<Kort fortalt ble det å feire sabbaten forbudt av keiser Konstantin på Kirkemøtet i Nikea år 325 e.Kr. Alle "jødiske" (opprinnelig bibelske) skikker ble forbudt! Han var en taktiker og for å hindre uro og splittelser i religiøse spørsmål i befolkningen, prøvde han å finne veier til å hindre dette. Sabbatsfolket skapte forvirring og splid. Romerne var soldyrkere. Solens dag var søndag. Konstantin gjorde denne dagen om til de kristnes hviledag ved å påstå at Jesus sto opp på søndag. Dermed var det lettere for de tradisjonsbundne romerne og andre soldyrkere å bli "kristne".>> <<Sabbaten ble, som så mye annet av bibelsk opprinnelse, i rent jødehat fjernet fra kristendommen på 300 tallet e.Kr. Bibelen Sier ønsker å lede kristne tilbake til de ekte, hebraiske røtter som vår tro kommer fra. Hvis du også ønsker det, kan du ikke slå deg til ro med at du feirer hviledagen og høytidsdager som er laget i jødehat av mennesker. Av mennesker med religiøse systemer som har satt sine tradisjoner høyere enn Guds bud. Det er veldig komfortabelt, men bør vi gjøre det?>> (Litt usikker på om dette er Jehovas Vitner eller en annen sekt, men det bekrefter jo at enige blir menneskeheten aldri :( )

Det stemmer Helge, det glemte jeg å nevne, at å kjøre inn tørt høy var akseptabelt hvis været var ustabilt og søndag nesten var eneste mulighet hvis den var bra. Just presis :) Kalender for 1972 her: http://kalender-365.de/kalender-no.php?yy=1972 Høh! Kalenderen ble visst ikke ensende, søndag er visst siste dag i uka på alt :(

Forskjellige språks benevnelser på ukedagene reflekterer hvordan man historisk har nummerert dagene og hvilken dag man har regnet som ukens første. I kirkebøkene ser vi mange ganger de (kirke-)latinske betegnelsene: Feria secunda (mandag), Feria tertia (tirsdag), Feria quarta (onsdag), Feria quinta (torsdag) og Feria sexta (fredag) - altså har man regnet søndag som ukens første dag. Portugiserne bruker tilsvarende benevnelser, noe som skiller dem fra andre romanske språkgrupper som bruker de gamle romerske gudenavnene på ukedagene. Grekerne bruker også benevnelser med søndag som ukens første dag: Dheftéra (mandag), Tríti (tirsdag), Tetárti (onsdag), Pémpti (torsdag) og Paraskeví (fredag). Slaviske og baltiske språk, derimot, har benevnelser som nummerer dagene med mandag som ukens første dag. Finnenes dagnavn er innlånt fra norrøne språk - maanantai, tiistai, torstai, perjantai, lauantai og sunnuntai. Med hensikt hoppet jeg over onsdag som på finsk heter keskiviikko - som betyr "midt i uken", altså helt analogt med islandsk og tysk.