Toppliste

Mørkhagen skriver i en SMS-replikk referert på slutten av artikkelen: "En faksimile av fødselsprotokollen er trykket i Duves bok, der morens navn selvfølgelig er oppført. Vi finner henne igjen i 1854, i Bø i Telemark, da 24 år med nøyaktig samme fødselsdata. Da giftet hun seg med Peder Pedersen, og de fikk med tiden fem barn. Andrea kan vanskelig ha vært 25 år i 1843 og 24 i 1854, skriver Mørkhagen i en tekstmelding til Varden." Jeg ofret en krone på en måneds prøveabonnement på Varden, og har skrevet følgende kommentar: Det er vel ikke noen særlig tvil om at Andrea Andersdatter født på Bratsbergkleiva i 1830 er hun som gifter seg i Bø i 1854. Men det er ikke den samme Andrea som får barn i 1843, med oppgitt barnefar Henrik Walstrøm. Hun er nemlig etter alt å dømme født i Skien i 1819, noe som er rikelig belagt i diskusjonen på Digitalarkivet. Hun ble altså "alenemor" i en alder av 24 år. Dette var også den gang relativt ukontroversielt, selv om det sikkert forårsaket noen løftede øyenbryn. Hun kan ha vært i tjeneste nær sagt hvor som helst på Østlandet da hun kom hjem til mor for å føde, og det er ikke lett å si hvor denne Henrik Walstrøm befant seg på den tida. Det finnes foreløpig ikke noe nasjonalt befolkningsregister så langt tilbake, men det er underveis. Det bør også nevnes at det vanligvis ble notert i kirkeboka om en eller begge foreldre var ukonfirmert. Det kan selvsagt argumenteres med at dersom navnet på faren var forfalsket, ville også dette forholdet kunne underslås. Men da begynner det å ligne betenkelig på en konspirasjonsteori. Dåpen til Julie er ført ikke mindre enn tre steder, og det er ikke noe annet "uvanlig" ved den enn at foreldrene ikke er gift. Når Andreas mor Maren Margrete Evensdatter i den ene kirkeboka (https://www.digitalarkivet.no/kb20061207050125) er ført som den første av fadderne, det vil si hun som bar barnet til dåpen, burde ikke Andreas identitet være mye å spekulere over.

Jeg har tatt imot utfordringen fra Grete, og kommer til å skrive en artikkel til Genealogen. I utgangspunktet syntes jeg at Jørn hadde fortur i og med at han tok opp saken, men han har sagt at han ikke har noe ønske om å gjøre det. Jeg, derimot, klør i fingrene 🙂 Det er fortsatt noen løse tråder her som vi trenger å ta tak i, for eksempel hvorfor Maren Margrete Evensdatter er omtalt som "Niels Jacobsens Enke" ved Julies dåp. Jeg håper derfor på litt mere hjelp med søk i kirkebøker, som jeg for tida har vansker med selv pga. grå stær.

Det er også viktig og skille sak og person her. Vi gjør alle feil.

"... da med nøyaktig samme fødselsdata": Jeg vil gå så langt som å si at Mørkhagen her avslører manglende forståelse for hvordan personforekomster i kirkebøkene kan samidentifiseres. Han vil samidentifisere 1) Andrea født 1830, 2) Andrea mor i 1843 og 3) Andrea gift 1854. 1) og 3) er greit, men det er ingenting ved opplysningene om 2) som tilsier at hun er identisk med 1) og 3). Tvert imot er det svært god grunn til å samidentifisere 2) med 4) Andrea født 1819, slik dere har kommet fram til i denne tråden, og som Leif tydeligvis har forsøkt å understreke i kommentarfeltet i Varden-artikkelen (jeg har ikke åpnet prøveabonnement). Tillegg: Se min moderering to innlegg nedenfor.

Dag (#5) har rett; tradisjonelt er Kristi dåpsdag lagt til same dag som openberringa og vitjinga av dei vise menn; altså 6. jan. Men i den gamle alterboka var teksta for fastelavenssundag om Jesu dåp. Vi har sett før i forumet at dette har gjort at dagen er kalla Kristi dåpsdag.

Det er ting som talar for at du har rett her, Harald. Peter Angell var sokneprest i Selje 1759-1781. Eine dottera hans, Marianne Elise vart gift med sokneprest i Overhalla, I. S. Frimann, og ei onnor dotter, Anne Margrethe Rebekka, vart gift med Angells personelle kapellan, Theodor B. Nicoll, som seinare vart sokneprest i Haram.

Spørs om ikke dåpen til John Johnsen er nr 21 her: https://media.digitalarkivet.no/view/16943/52737/3 , ser at flere av fadderne er en Lilleby

Utfordringa om å skrive ein litt fyldigare artikkel, t.d. i Genealogen, står ved lag :-) .

Takk, Jørn, for at du tok opp ballen. Dette løste vi ved godt dugnadsarbeid - moro! Som deg, Kristian, håper jeg på en reaksjon fra Mørkhagen. Den bør komme.

Da kommer det et stykke om dette i Varden i morgen og i Klassekampen på mandag.

Tenker at en artikkel i Genealogen ville passe godt.

#76 Enig, Leif, det tok ikke mange minuttene å finne en god kandidat. Boka til Mørkahagen kan sikkert være bra den, men når han har gjort så dårlig research rundt Andrea, lurer man jo på kvaliteten på det øvrige han skriver - sorry, Mørkhagen.

Det er litt merkelig at ingen har stilt spørsmål ved om jenta virkelig var 13 år gammel. Heller ikke har man klart å finne Andrea født i 1819, heller ikke har noen sett sammenhengen mellom hennes foreldre og opplysningene som er ført ved dåp og begravelse av Julie. Det er nesten så jeg begynner å mistenke at her har man plukket de opplysningene som passer med hypotesen om den 13 år gamle jenta, og valgt å se bort fra resten.

Vi kan spørre oss: Hvem oppga navnet Henrik Walstrøm til presten? Jo, det var barnets mor eller den som anmeldte fødselen på hennes vegne. Det var helt sikkert ikke Henrik Walstrøm (eventuelt Henrik Ibsen) selv. Hvis barnefaren var den 15-årige Henrik Ibsen, er det komplett usannsynlig at han har klart å narre Andrea til å tro at han var soldat Henrik Walstrøm fra Christiania. Det er i det hele tatt usannsynlig at han har bedt henne oppgi et bestemt fiktivt navn til presten. Det er også usannsynlig at han i ettertid skal ha fått greie på hvilket navn som ble oppgitt, og at han bevart dette navnet i minnet for siden å "smugle det inn" i så mange manuskripter som mulig. Dette minner om konspirasjonsteori.

Uansett hvorfor hun dukket opp som fadder. Moren var fadder for sin datters barn. Dermed er det avklart at det ikke var den 13 års gamle Andrea Andersdatter som var mor til lille Julie Henriksdatter i Skien i 1843. Mens Julie bodde i Skien i 1845 ble denne jenta konfirmert i Bø. Det var det den 25 års gamle Andrea Andreasdatter f. i Skien i 1819 som var mor til dette barnet. Hun var ei uekte datter av Anders Madsen og Maren Margrethe Evensdatter. Andrea ble konfirmert i Skien i 1837 og nevnes som Andrea Andreasdatter bosatt i Skien da Julie ble født. En av fadderne for Julie var Andrea sin mor Maren Margrethe Evensdatter. Da Jule døde i Skien i 1847 har presten kalt moren Andrea Madsen. Han brukte da hennes fars etternavn/patronymikon. Jeg tror nå at vi ikke behøver å bruke mer tid på den oppgitte faren til Julie. Han skulle ha navnet Henrik Walstrøm og være en soldat fra Kristiania. Men finner noen noe om han så si endelig fra. Jeg tror ikke noen vil koble Henrik Ibsen som far til dette barnet som hadde en mor som var 25 år gammel, da han selv på den tiden var 15. Jeg er glad jeg startet denne diskusjonen, men da jeg leste dette i biografien var jeg ganske sikker på at dette ikke holdt mål. Selv om det var sant var det ikke noe grunnlag for å presentere en slik sak. Takk til alle som bidro! Det er utrolig hva vi finner ut av sammen. Det har jeg opplevd før. Mørkhagen har gått ut mot det han kaller den "faktadogmatismen" som preger deler av Ibsen miljøet. Denne saken er vel et bevis på hvor galt det kan gå dersom vi ikke forholder oss til fakta og kilder.

Dag #55, Ja, et slikt arbeide vil være både omfattende, men og svært tidkrevende. Det er ikke uten grunn at forfatteren av den tillyste nye Aspa-artikkelen har arbeidet med dette i flere år. Etter det jeg vet, så vil det i artikkelen bli lagt særlig vekt på en analyse av jordegodset til denne slektskretsen. Selv venter jeg i hvert fall i spenning på denne artikkelen, og vil derfor nødig foregripe noe på forhånd før denne står på trykk. En helt annen sak er at det og kanskje er på tide å teste noe av kronologien i Grønlis ellers så gjennomarbeidede artikkel i NST fra 1952, samt supplere tavlene med de personene som vi (beviselig) vet mangler på disse. Kan ellers bare nevne at det i en doktoravhandling noen år tilbake (2014) ble gjort noen mer eller mindre (helst mindre) velykkede forsøk på en nytolkning av både navn og relasjonsforbindelsene mellom ”boblene” på tavla. Resultatet er nedslående. Berg, S.H.: Trondenes kannikgjeld - makt og rikdom gjennom seinmellomalder og reformasjon, doktoravhandling UiT (2014). Denne kan fritt lastes ned her: https://munin.uit.no/handle/10037/6176

Takk.

Jeg skal moderere meg litt, for dersom Varden bare har hatt SMS-kontakt med Mørkhagen, kan det vel være at det ennå ikke har gått helt opp for ham hvilke nye opplysninger og resonnementer som er bragt til torgs. Han må få tid til å se nærmere på det som er kommet fram.

– Nei, 15 år gamle Henrik Ibsen satt ikke barn på en 13 år gammel jente Slektsforsker Jørn Olsen er sikker på at mor til Julie ikke er 13 år gamle Andrea Andersdatter, men derimot 25 år gamle Andrea Andreasdatter. Sindre Omenås Publisert: 01.11.2019 19:40 Sist oppdatert: 19:40 – Jeg registrerer at Ibsenbiograf Sverre Mørkhagen går ut mot det han kaller "faktadogmatismen som preger deler av Ibsen-miljøet.». Denne saken er vel et bevis på hvor galt det kan gå dersom vi ikke forholder oss til fakta og kilder, sier Jørn Olsen. Kultur Mener Ibsen satte barn på 13-åring Brudd med familien Sverre Mørkhagen står bak høstens Ibsenbiografi, som følger dikterhøvdingens liv fra barndom i Skien til hans død i Kristiania. Størst oppmerksomhet, også her i Varden, fikk teorien om at Henrik Ibsen som 15-åring satt barn på 13 år gamle Andrea Andersdatter. Denne teorien ble lansert av Arne Duve i 1977, i boka «Henrik Ibsens hemmeligheter». I høstens biografi «Henrik Ibsen - den mærkelige mand» løfter Mørkhagen fram denne teorien, og mener at veldig mange brikker falt på plass når en så Henriks raske reise til Grimstad for å bli apotekerlærling og hans senere brudd med familien i dette lyset. – Stemmer ikke Slektsforsker Jørn Olsen tok det som en utfordring da Mørkhagen i biografien skriver at dokumentene sier at barnefaren het Henrik Walstrøm, en person han ikke finner spor av i distriktet. Kultur Full strid om Ibsens ettermæle – Det var noe som skurret, og jeg syntes at det var på et tynt grunnlag han slo fast at dette dreide seg om en omskriving av navnet til Henrik Ibsen, sier Olsen. Han opprettet derfor et forum på riksarkivets side med tittelen "Påstanden om Henrik Ibsen som far til et uekte barn i Skien i 1843". Det fikk raskt flere med på jakten etter Henrik Walstrøm. – Det var ikke så fruktbart, men det ble raskt mer interessant da vi begynte å se på barnemoren. Olsen sier det også var flere kildeopplysninger han reagerte på i forhold til barnet Julie. – Det datt på plass da vi begynte å se på 25 år gamle Andrea Andreasdatter. Det står også Andrea Andreasdatter da Julie ble født. Andrea Andreasdatter var født og døpt i Skien i 1819. Hun var ei uekte datter av Andreass Madsen og Maren Margrethe Evensdatter. Andrea ble konfirmert i Skien i 1837 og nevnes som Andrea Andreasdatter bosatt i Skien da Julie ble født. En av fadderne for Julie var Andrea sin mor Maren Margrethe Evensdatter. Da Jule døde i Skien i 1847 har presten kalt moren Andrea Madsen. Han brukte da hennes fars etternavn (patronymikon). Dermed er det langt mindre trolig at 15 år gamle Henrik Ibsen er far til barnet, med en mor som er ni år eldre. Uansett faller poenget til Mørkhagen bort, om at Henriks far betalte og sendte Henrik bort for å unngå fengselsstraff for å sette barn på en jente på 13 år. – Ibsenentusiast Jørn Olsen har jobbet mange år i barnevernet, men sier det ikke var grunnen til at han kastet seg inn i detektivarbeidet om Ibsen påståtte farskap. – Det traff to gode interesser hos meg, som ihuga Ibsenentusiast og slektsforsker. Han står bak "Siljan gårds-og slektshistorie" i tre bind, og har kartlagt slekstforhold i Østre Porsgrunn, Siljan, Brevik og Eidanger. – Det startet med at jeg begynte å kartlegge min egen slekt, så har det ballet på seg og jeg sitter nå med et stort register, forteller Olsen. Han er lite imponert over Mørkhagens bruk av kilder for å underbygge teorien om det unge farskapet. – Det blir for lettvint, og det opplever jeg det kan være hos flere biografer. I dag er det mange verktøy for å følge slekten på internett, og mange betalingssteder. Der kan det lett oppstå følgefeil, om en poster noe som ikke stemmer. I slektsforskning gjelder det samme som bør gjelde for biografier, at kildekritikk er viktig. Ikke overbevist Sverre Mørkhagen er ikke overbevist om at moren til Julie ikke er 13 år gamle Andrea Andersdatter. Biografi: Sverre Mørkhagen mener det er viktig å få fram den uparfymerte sannheten når en skriver biografier. Foto: Reidar Peersen – En faksimile av fødselsprotokollen er trykket i Duves bok, der morens navn selvfølgelig er oppført. Vi finner henne igjen i 1854, i Bø i Telemark, da 24 år med nøyaktig samme fødselsdata. Da giftet hun seg med Peder Pedersen, og de fikk med tiden fem barn. Andrea kan vanskelig ha vært 25 år i 1843 og 24 i 1854, skriver Mørkhagen i en tekstmelding til Varden. Om bruken av begrepet "faktadogmatismen som preger deler av Ibsen-miljøet", skriver han: – Jeg sier ikke at man ikke skal lete etter fakta. Jeg sier bare at rene fakta er mangelvare, særlig her. Hvis man leter etter mest mulig sannhet, må man også stille viktige spørsmål og foreta nødvendige tolkninger, selvsagt stadig med vett og forstand. Om man bare holder seg til fakta, kan det rett og slett føre til falske tidsbilder. 1 kommentar Sorter etter Eldste Legg til en kommentar ... Leif Biberg Kristensen Det er vel ikke noen særlig tvil om at Andrea Andersdatter født på Bratsbergkleiva i 1830 er hun som gifter seg i Bø i 1854. Men det er ikke den samme Andrea som får barn i 1843, med oppgitt barnefar Henrik Walstrøm. Hun er nemlig etter alt å dømme født i Skien i 1819, noe som er rikelig belagt i diskusjonen på Digitalarkivet. Hun ble altså "alenemor" i en alder av 24 år. Dette var også den gang relativt ukontroversielt, selv om det sikkert forårsaket noen løftede øyenbryn. Hun kan ha vært i tjeneste nær sagt hvor som helst på Østlandet da hun kom hjem til mor for å føde, og det er ikke lett å si hvor denne Henrik Walstrøm befant seg på den tida. Det finnes foreløpig ikke noe nasjonalt befolkningsregister så langt tilbake, men det er underveis. Det bør også nevnes at det vanligvis ble notert i kirkeboka om en eller begge foreldre var ukonfirmert. Det kan selvsagt argumenteres med at dersom navnet på faren var forfalsket, ville også dette forholdet kunne underslås. Men da begynner det å ligne betenkelig på en konspirasjonsteori. Dåpen til Julie er ført ikke mindre enn tre steder, og det er ikke noe annet "uvanlig" ved den enn at foreldrene ikke er gift. Når Andreas mor Maren Margrete Evensdatter i den ene kirkeboka (https://www.digitalarkivet.no/kb20061207050125) er ført med fullt navn som den første av fadderne, det vil si hun som bar barnet til dåpen, burde ikke Andreas identitet være mye å spekulere over. Liker · Svar · 48 min · Redigert

Tusen takk 🙂

Høyre side https://media.digitalarkivet.no/view/16305/40 Lysning: Ministerialboken Nr 5,høyre side https://media.digitalarkivet.no/view/16305/123

Tack så väldigt mycket!! Nu är jag på rätt spår. Flera släktingar i USA kommer också att bli glada över dessa upplysningar. Mvh Karin

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551068697 Kan dette vere Marie ? Rett fødselsdato - feil år (1888 istaden for 1887)

Arne Tørrisen f. 4 okt 1824 Dåp nr 167 https://media.digitalarkivet.no/view/9162/32

Begge barna er i livet på det tidspunktet Henrikke dør, ref. dødsfallsjournal: SAB, Byfogd og Byskriver i Bergen, 06/06Na/L0003: Dødsfallsjournaler, 1861-1878, s. 284b-285a Arkivreferanse SAB/A-3401/06/06Na/L0003 Permanent bilde-ID: sk20081111620579 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111620579 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081111620579.jpg

Takk for tilbakemeldingar alle saman. Eg reiknar med at Haugen som var "adressa" deira ved dåp i 1774 og 1776 er same plassen som i 1778 då dei er skrivne Hovshaug som då truleg ligg under prestegarden Hove. Då reiknar eg saka for oppklara. Eg har funne 8 barn av paret i tida 1755 -1778 Lynghaug under Flatraket: Ane 1755, Agathe 1757, Reiel 1760 På Venøy : Margrethe 1767 På Barmen: Ole 1770 På Haugen: Rebekke 1774, Helene 1776 På Hovshaugen: Kari 1778

FT1875; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052295021103 - Thomas, Henrikke og Nils Nils Johannes, f. 1874; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007391300 Henrik Elias, f. 1877; https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007393446 (kun hjemmedøpt?) Henrikke døde 1877 "Paa Barselseng, 3 Ug. eft. Nedk."; https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001031484 FT1885; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053295030683 - Thomas, Kristine, Rasmine, Eilert

Innlegg 26. Helt enig med deg Martin Skifte etter Mons Larsen Skage er den 14 september 1709, når det nevnes i tingbok 1726 "ved sin huustrue Arvet d/en 14 Sept/embris 1709", så kan ikke de samme to datoene og samme navn i skifte være så tilfeldige at samme navn og dato skulle dukke opp på to ulike skifte. Tingbok 1726: Lars Schiold, Mikkel Grimstad og Anders Madhopens udstedde Skiøde til Nils Olsøn Østevold paa hver sine 9 merker Smør 1/16 huud udi Schage, tilsammen 27 merker Smør 3/16 huud, derforuden selv ved sin huustrue Arvet d/en 14 Sept/embris 1709 9 merker Smør 1/16 huud og d/en 2 Sept/embris 1711 18 merker Smør 1/8 huud, tilsammen alt det hand udi Gaarden Schage er ejende 2 p/un/d 6 merker Smør 3/8 huud udi Schage dat/erit 24 Julij 1726. Oddvar Søreide

Ville bare si at her er artikkelen i Varden: https://www.varden.no/kultur/nei-15-ar-gamle-henrik-ibsen-satt-ikke-barn-pa-en-13-ar-gammel-jente/

Hei Harald, du finner dette paret på Flatraket under bruk nr 1 Lynghaugen, Rune

Her står det at det helt fram til 1958 var ti husmannsplasser under Selje prestegård - uten at de er navngitt: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/9d73359d-35f7-425f-a29f-c8ca479c2ff4/

En av fadderne til Rebekka er jfr Mariane E. Angell og hun er antakelig identisk med Mariana Elise Angell, som er gift og bosatt i Overhalla med sokneprest Isak Severin Frimann i 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058463000675 Thomas og Anne bor også på Haugen ved dåpen til datteren Helene 07.03.1776: Sogn og Fjordane fylke, Selje (Hove), Vågsøy i Selje, Ministerialbok nr. A 5 (1760-1782), Fødte og døpte 1776, Kronologisk liste 1775, Side 127 https://media.digitalarkivet.no/view/11646/128 Kari - 1778 - se høyre side, oktober: Sogn og Fjordane fylke, Selje (Hove), Vågsøy i Selje, Ministerialbok nr. A 5 (1760-1782), Fødte og døpte 1778, Side 135 https://media.digitalarkivet.no/view/11646/136 Det er antakelig samme ektepar har en sønn Ole til dåpen 08.07.1770: Sogn og Fjordane fylke, Selje (Hove), Vågsøy i Selje, Ministerialbok nr. A 5 (1760-1782), Kronologisk liste 1770, Side 85 https://media.digitalarkivet.no/view/11646/86 Dette gir ikke svar på det du egentlig spør om, men legger det inn - for ordens skyld.

Inger Auensdatters dåp 27. desember, født 24. desember 1841: Akershus fylke, Aurskog, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. I 2 (1735-1766), Fødte og døpte 1741, Side 108 Permanent bilde-ID: kb20061031010344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010344 (32 f. - h. side) Foreldre: Ouen Moe og Karen Andersdatter.

Faren Gulbrand Hansens dåp 8. mai, født 6. mai 1737: Akershus fylke, Aurskog, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. I 2 (1735-1766), Fødte og døpte 1737, Side 86 Permanent bilde-ID: kb20061031010321 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061031010321 (17 D) Foreldre: Hans Olsen Sodt og Ragnild Michelsdatter.

Anne Gulbrandsdatter f. 26. juli, døpt 30. juli 1768: Akershus fylke, Aurskog, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. I 3 (1767-1807), Fødte og døpte 1768, Side 34 Permanent bilde-ID: kb20060314021029 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060314021029 (P. 22) Foreldre: Gulbrand Soot og Inger Auensdatter.

Konfirmant nr 14 https://media.digitalarkivet.no/view/16375/238

Remi #48, Det er mulig å komme videre med dette, nemlig hvem far til Trondssønnene egentlig var. Det er bare det at bak dette så vil det ligge et forholdsvis omfattende arbeide, og nå som det dessuten er varslet en ny Aspa-artikkel, så er i hvert fall jeg lite lysten på å gå i gang med et slikt arbeide. Imidlertid kan jeg gi en skisse på hvordan en tilnærming til dette kan foregå. Først og fremst, så må selvsagt alt jordegods som er i berøring med kretsen rundt Aspa analyseres, deretter bør det etter min mening gjøres følgede hver for seg viktige utredninger: 1.Avklare arvetallet i forhold til Christina Toraldesdatter og Bottolv Eindridesson samt Trondssønnene, samt teste dette mot hypotetiske personer. 2.Sikkert plassere Aspa som nevnes i 1300-talls dokumenter, og forsøke å fastslå hvorvidt dette er Aspa på Nordmøre, eller i virkeligheten Aspen i Trøndelag. Jfr. Mardals artikkel i NST. 3.Forsøke å plassere Svein Arnesson inn slektsmessig, hans arvinger (Rike Torstein mfl) osv. 4.Ny runde på Christina Toraldesdatters ektemaker, særlig og finne den ukjente av hennes ektemaker (Hvilke riddere var f. eks "ledige" på markedet i det aktuelle tidsrommet...?) Forklare hennes forhold til gården Fet. 5.Kartlegge slekta til Toralde Sigurdsson. 6.Ny runde på slekta til Adelus Erlingsdatter, og det jordegodset som denne kretsen satt på (arvegods og kjøpegods). 7.Forsøke å kartlegge ætta til Aslak Jonsson, særlig også å se på det jordegodset som etterkommere sitter på sør for Stadt (f. eks Sunnfjord). 8.En gjennomgang av slektskretsene til de enkene i Nidaros som på 1300-tallet testamenterer mengder med jordegods på Nordmøre og andre steder. 9. En ny gjennomgang av Hvam/Finnen-ætta, selvsagt basert på Jo Rune Ugulens arbeide. 10.En gjennomgang av Hans Kruckows pågang i forbindelse med Tolstad. Alle disse er hver for seg viktige, men når resultatene av de settes sammen, og vektes, så har jeg tro på at dette lar seg løse, eller at det i det minste gir oss en peker på hvordan det hele bør ha vært. Fordelen med en slik gjennomgang er at en vil se at enkelte (tenkte eller hypotetiske) forhold vil vise seg å være selvekskluderende.

Varden skulle snakke med han i alle fall. Det gjør nok Klassekampen også. Begrensa med spalteplass man får, men fikk med det viktige tror jeg. Dersom det ikke blir klusset til. De vil ha det enkelt.

Einkvan burde ta på seg å samanfatte og publisere det som har komme fram i denne tråden - spesielt om Andrea Andreasdtr Madsen og hennar alder og opphav, eventuelt også kven Henrik Wahlström kan ha vore. For tankespinnet frå 1977 og 2019 kan dukke opp att om 40 år, og då er det ingen som finn att ein tråd på brukarforumet. Er det derimot publisert i Norsk slektshistorisk Tidsskrift eller ei eit litterært tidsskrift, vil det vere samla på ein stad. For dersom nokon ser igjennom arveskiftet etter Andrea Madsen, og ser at ho åtte ein grøn kjole, og forstår at ho er dikta inn som den grønkledde i Peer Gynt, kunne jo det bli lansert som eit avgjerande bevis.

Så, - hvor stor var egentlig belastningen i "ravnekroken" Skien (for å benytte Ibsens egen beskrivelse av hjembyen) ved å sette barn på en pike av almuen, godt over konfirmasjonsalder? Det virker vel som at den var til å bære. Da blir historien enda mer usannsynlig, gitt hva vi nå vet om Andrea.

Dette var mye ordmagi, ja. Jeg synes Henrik Ibsen sa det best selv, i Peer Gynt: "Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest".

Takk, Else. Jeg var nokså sikker på at det stod Auct og gjettet på Auction, men klarte ikke å lese Vidnerne.

Pkt 4 d lyder slik: d. Auctions Vidnerne Ole Christiansen og Søren Vand- stuen 0 - 2 - 0

Det står ikke "efter Landskap" men "efter Contrabog"

"XX kadmanne OleLaurits og Mareb xx 0.2.0" Navnene under Udgifter 4 d (siste før 5, venstre kolonne s. 218 a) er såvidt jeg kan se Ole Christiansen og Søren Vandstuen. "XX kadmanne" er nok misforstått. Jeg har også problemer med å lese akkurat hva som står her, men ut fra sammenhengen tipper jeg det dreier seg om en utbetaling til en form for hjelpere som ikke var lensmannen. Og det står en d aller først på linjen, siden dette er punkt 4 d. 5 starter med Skifteomkostninger. Det er nokså standard hva disse var. Beløpene varierte jo, men det som inngikk var gjerne kostnader til papir (pr. ark, kunne bli en del penger ved store skifter!) og blekk og auksjonspublikasjon pluss betaling til dem som var tilstede ved auksjonen fra øvrigheten. Først står Skifte og [SkriverSallær?] ... 5-2-4 neste begynner med Skiftebrevet ...[paa 3 Ark?] ...3.8. så Skiftets Papir til Skiftebrevet for 3" deretter For Proclamat.. [Indtrykkelse i?] ... ... med Sallær til .... 1-4-4 = 9.1.16

Det later til at vi kan gratulere dugnadsgjengen med å ha torpedert denne Ibsen-historien én gang for alle. Barnets mor var ikke 13-åringen Andrea, men ei jente på 24 år. Det var ikke spesielt sannsynlig i utgangspunktet at Henrik Walstrøm skulle være "pseudonym" for Henrik Ibsen, og det blir ikke mer sannsynlig av at den 15-årige Henrik i tilfelle må ha hatt en affære med ei ni år eldre jente. Dette later til å være dobbelt opp av en klassisk feil i slektsforskningen; "det må være han/hun, for jeg finner ingen annen som passer". Mørkhagen hevder å ha brukt en profesjonell slektsforsker. Vi vet ikke hva han legger i profesjonell, annet enn at det antyder at slektsforskeren har fått betalt for jobben. Så trenger vi ikke nødvendigvis legge skylda på slektsforskeren, for det handler også om hvordan oppdraget har vært formulert fra Mørkhagens side. Oppdraget kan ha vært å finne en Henrik Walstrøm i Skien med omegn pluss/minus 1843. Et slikt oppdrag ville gi negativt resultat. Ansvaret for den endelige konklusjonen hviler på Mørkhagen. Jeg foreslår at initiativtaker Jørn tar kontakt med journalistene i Klassekampen og Dagbladet!

Innledningen til skiftet er slik: Skifte efter Johannes Anderssen Svendsbye af Carlsøe Thing. Aar 1841, den 17d Novb. hodtes Skifteret paa Senjen og Trannø Sorenskrivercontoir ved Sorenskriveren i Overvær af Skiftevidnerne A. Johansen og Chr. Valentinsen. Hvorda! Til Beregning Lodning og endelig Slutning blev foretaget Skifte efter afdøde Johannes Andersen Svendsbye af Carlsø Thinglaug. - Ved at gjennemgaae det i dette Aar passerede (See Skiftebehandlings Protocollen Fol. 63 1/2, 68 1/2 og 71 1/2) befantes Boet at have følgende: (Så følger inntekter og utgifter)

Ad Indtegt 2 ... 62 [En Stuebygning og en Bod?]...Enken... dette ser ut til å være knyttet til Skiftebehandlingsprotokollens "Ligeledes gjorde hun Paastand paa for Taxter at løse den registerede Stuebygning værdsat for 50 Sp. og en Bod paa syd Siden for 12 Sp. hvorimod ingen Erendring skede."

Indtægt 1 dhdhd 209.2.21 dhdhd kan erstattes med Auctionspenge [utydelig] af den antagne [utydelig, Indcassator er det jeg tror det burde stå] Lensmand Gramm. Udgift 1 XX XX efter Landskap 36.3.2 XX XX kan erstattes med Killengren og Dreyer [utydelig]. Jeg er ikke så sikker på at Landskap er riktig tydet. 2 XX 2.0.2 XX kan erstattes med Lensmand Altmann 3 Madaalag 12.0.0 "Madaalag" - her leser jeg SterboEnken [utydelig] Begravelses Vederlag Men det hadde vært fint om du hadde henvist til tidligere tydehjelp for Skiftebehandlingsprotokollen, siden flere av de samme ordene går igjen der, selv om de er i en annen håndskrift:

Jeg tror ikke det står noe om Kvitto her. Skiftetbegynner med en overskrift som er plassert i et rektangel øverst til venstre. Der står det, så vidt jeg kan se: Skifte efter Johannes Andersen Svendsbye af Carlsøy Sogn. Aar 1841 7. November holdtes Skifte... Hvorda (ikke Hvordan) Jeg mener å se Lensmand Gramm som skal ha 8-4-6 for tre forskjellige posteringer, under 4 c. Og finner ham under 5, et stykke nede. 4d inneholder ... Ole Christiansen og ... "Jacobsen og Walentinen" Jeg tipper det skal stå Johansen ikke Jacobsen, ut fra at Johansen er nevnt i forbindelse med Valeninen flere ganger. Nesten helt på slutten ser jeg navnet Ulrik Berg. Jeg er enig med deg i at den ene av de som underskriver heter A. Johansen. Fornavet til Valentinen(?) er Chr. som vanligvis er en forkortelse for Christian. Det står tidligere i teksten. Prøv å åpne en tråd om denne karen på forumet, og lenk til denne tråden. Det er andre som har funnet ut noe om ham før, er jeg nokså sikker på, men det er greit å prøve å holde tydehjelpen fra annen hjelp og tanker/spekulasjoner.