Toppliste

Jeg er uenig i at det er akademisk hårkløveri, for min analyse er ikke mer komplisert enn at de fleste kan ha utbytte av den. Men jeg er enig i at en argumentasjon basert på min analyse av kirkebøkene ikke bør være nødvendig for å argumentere overbevisende mot konstruksjonen til Duve og Mørkhagen. Og i forlengelsen av det, kan det være riktig vurdert at du legger vekt på andre argumenter, når du skriver i et tidsskrift som Genealogen. Jeg gleder meg til å lese både Jørns debattinnlegg og din artikkel, og så håper jeg at bidragene deres kan sette punktum for saken. Vi må være forberedte på at Mørkhagen holder på sitt, men forhåpentlig vil alle andre lesere, som ser det hele fra en presumptivt objektiv synsvinkel, se at det ikke er hold i påstandene til Duve og Mørkhagen.

Leif; jeg må tillate meg å være uenig. Protokollene som i dag er arkivert som ministerialbok nr. 6B og klokkerbok nr. 3, ble begge lagt fram ved visitas 5. desember 1846. Se hhv. mini 6B og klok 3. Biskop Jens Lauritz Arup har i klok 3 skrevet utførlig om at protokollen er ført med et utgått skjema, slik at protokollen ikke kan autoriseres, så han anmoder om at det anskaffes ny protokoll, og at innførslene overføres. I mini 6B har han nøyd seg med å henvise til hva han har skrevet i den andre ministerialboka, dvs. heller ikke 6B kan autoriseres, ny protokoll må anskaffes, og innførslene må overføres. Når biskopen henviser til "den andre ministeralboka", mener han faktisk det vi kaller klokkerbok nr. 3, for av samtida er nemlig både mini 6B og klok 3 titulert som ministerialbøker. Merknaden i mini 6B om at den er en dublett til kirkeboka 1843-1856, og merknaden i klok 3 om at den er ført av kirkesangeren og overført til "den anden Kirkebok fra samme Tid" er yngre merknader, sannsynligvis skrevet i forbindelse med at protokollene er overført til Arkivverket (jf. merknaden om journalnr. 615/1904 i klok 3). Derimot er mini 6A og klok 4 begge autorisert av prost Mergreen(?) 29. september 1849 og første gang visitert av biskop Arup 21. juli 1854. For meg er det ikke tvil om at mini 6A og klok 4 er de to protokollene som ble anskaffet etter visitasen 5. desember 1846. Legg forresten merke til at også klok 4 omtales som ministerialbok i sin samtid. Når biskopen ved visitasen i 1846 har skrevet utførlig i klok 3, og kun laget henvisning fra mini 6B til klok 3, kan man begynne å mistenke at Arkivverket har forvekslet hvilke protokoller som har vært ført av presten og hvilke som har vært ført av klokkeren/kirkesangeren. Ved å bruke numrene 6A og 6B har man uansett gikk inntrykk av at 6B er et duplikat og ikke et originalt forelegg, slik jeg mener det må være. Min begrunnede påstand er altså at mini 6B og klok 3 er samtidige med dåpshendelsen i 1843, men at det kan være noe tvil om hvilken av disse som faktisk er sogneprestens bok. Derimot er mini 6A og klok 4 kopier og sekundærkilder for perioden 1843-1846, før de blir primærkilder fra det tidspunktet hvor mini 6B og klok 3 ikke lenger ble ført. Jf. fadderen "Niels Jacobsens Enke" ser det ut til at klok 3 er brukt som forelegg for overføring til såvel mini 6A som til klok 4 (eller at klok 3 er brukt som forelegg for mini 6A, som igjen er brukt som forelegg for klok 4). Det kan være et hint om at det er klok 3 som faktisk var prestens bok, og ikke mini 6B. I så fall snus ting litt på hodet, da tilleggsopplysningene Soldat i Christiania og Konen Maren Margrethe Evensd. kan være satt inn av en klokker/kirkesanger som var spesielt godt orientert. Mini 6B og klok 3 har begge Andrea Andreasdatter, mens kopiene mini 6A og klok 4 begge har Andrea Andersdatter. For meg er dette et suverent poeng mht. å tilbakevise Mørkhagens påstand om at Julies mor er Andrea Andersdatter og ikke Andrea Andreasdatter. Han bruker ikke primærkildene, men avskrifter, hvor en feil har sneket seg inn. Når alt dette er sagt: Din artikkel i Genealogen har sikkert blitt utmerket, slik jeg kjenner deg som en stødig skribent.

@Leif Biberg Kristensen ; du har jo tidligere i denne tråden nøstet opp hvorfor det er så mange kirkebøker (to ministerialbøker og to klokkerbøker) som fanger opp Julies dåp. Jeg husker ikke nå - og jeg har ikke bladd gjennom alle innleggene på nytt - om det i den forbindelse ble poengtert at mini 6B må være den kirkeboka hvor dåpsopplysningene er innført nærmest i tid til selve dåpshandlingen. Mini 6A er ført noen år i ettertid, etter at biskopen påpekte at feil skjema var i bruk, mens klokkerbøkene uansett er duplikater. Ergo bør mini 6B regnes som primærkilden, og der står det tydelig Andreasdatter, Henrik Walstrøm betegnes som Soldat i Christiania, og den førstnevnte fadderen er Konen Maren Margrethe Evensd. Kanskje du allerede har gjort et poeng av dette i din artikkel til Genealogen? Det er også et argument @Jørn Olsen kan vurdere å ta med i sitt tilsvar til Mørkhagen, om det ikke allerede er gjort.

Slektsgranskning har ikke kostet meg mange penger. Jeg bruker primærkilder og de er gratis. Før brukte jeg papir og blyant og så på filmer på arkivene og bibliotek, som begge er gratis. Nå som mesteparten finnes på nett sitter jeg hjemme med PC, som jeg likevel trenger. De direkte utgiftene har bestått av et rimelig beløp for et slektsprogram til PC, og boka "Våre røtter". Flere ganger har jeg lagt korte ferier og lign. til Danmark, Sverige og Tyskland for å lete i arkiver der, eller for å se steder slekta har levd. Selv det har ikke kostet mye. Tror ikke det er lett å finne andre hobbyer som er like rimlige og gir så mye tilbake.

Det er mange grener under YP287, og flere er også yngre enn S6241. En av de yngste hovedgrenene under Z287 er YP406 (YFull har vel YP402 her, trærne hos YFull og FTDNA er ikke nødvendigvis helt like på grunn av til dels ulik kundebase). TMRCA for YP402 er ca. 1750 år, hvis det ikke er endret siden jeg noterte det. Og grenene/gruppene under her er veldig mange og i all hovedsak kun skandinaviske, TMRCA for mange av disse er bare noen få hundre år gamle, noen adskillig yngre enn det også. Hvis man skal forske på slektsgrener fra denne eller andre haplogruppegrener, er det nok lurest å konsentrere seg om undergrupper, siden disse kan gå inn i genealogisk tid. Hvis man så etter hvert kan matche mot aDNA (forhistorisk DNA) vil jo det være spennende, men så langt er det vel bare L448 (tidligere kalt Den yngre skandinaviske grenen) og undergrupper her som man har funnet aDNA fra (fra Island).

I think your are right - it is not relevant... "Mo" simply means flat land, usually sandy (i.e. well drained). There can be many such places in an area. The Øvre and Nedre Moen in the 1801 census belongs to the vicarage, and is probably not far from it. A "husmannsplass" sometimes became established as a separate farm unit ("bruk", holding), sometimes incorporated into the parent farm. This means that at some point in time, these units may have disappeared. If you look in the scanned 1838 "matrikkel", several farms have two or more holdings. In this registry, the "gard" (farm) have a "matrikkelnummer", and each holding has a "løpenummer". (In 1886, the numbering system was reorganised to "gardsnummer" and "bruksnummer"). These holdings are registered units in the "matrikkel", with "skyld" (a metric of the value - and basis for taxation etc.) your examples (from Røldal in Hordaland/Søndre Bergenhus): Legaard is a "bruk" (no. 3) of Håra (Haare), "gard" (no. 1) in Røldal; in 1886: http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1229&gnr=1 In 1838, it was not established as a separate "bruk", https://media.digitalarkivet.no/view/35484/73 The "løpenummer" just before 1886, 1b1, shows that it was originally a part of No.1, which was split into 1a and 1b; and then 1b was split into 1b1 and 1b2 Oppistov seems to be "bruk" no. 1 of Håra. (but the name Oppistov is not used in the registry). A "(husmanns)plass" belongs to one or more such holdings. It is not a registered unit in the "matrikkel" and has no "skyld". The Øvre and Nedre Moen around 1801 for sure belongs to the vicarage. They can be held by the same family for generations. At the time, they were identified as residences of its familiy. The "husmann" (or here, "huskvinne") could have a written contract with the landlord. He/she had also the right to register ("tinglyse") this contract (but this would cost money, and was rarely done).

Mine YDNA linjer går M198 - M416 - Z645 - Z283 - Z282 - Y2395 - Z284 - Z287 - S6241. jeg bærer nok alle disse mutasjonene, S6241 er den nyeste av disse. Den er datert til 2800 år tilbake, og efterkommere er svenske, finske og norske. og er minst 2200 år i Skandinavia. . Er dette noe vi kan bruke til og forske på Norske svenske Middelalderen her i Norge ? Som jeg forstårer dette en eldre skandinavisk linje ? Den gamle skandinaviske Ydna linjen . https://www.yfull.com/tree/R-S6241/?fbclid=IwAR3LE5d6gEZ26qSkvXWbyOmTF6WCTgsMY6H_tWSD73GnadW2mPCxgcZH4R0

Jeg holder på å samle inn det jeg kan finne av arkeologisk DNA i Norge og har da disse så langt for R1a: R1a->M512->Z284,->Z287->CTS8401 Skjåk, Oppland, 10-11th century, R1a->M512->Z284->Z287 Åmot, Hedmark, 10th century R1a->M512->Z284->Z287 Ørlandet, Sør-Trøndelag, 10th century R1a->M512->Z284->Z287 Steigen, Nordland, 6-10th century R1a->M512->Z284 Åmot, Hedmark, 10th century R1a->M512 Jevnaker, Oppland, 10-11th century. R1a->M512->Z284->L448 Skien, Telemark, 5-6th century.

Det står slik; hvis ikkje plassen heiter Pladsen? 😁

Så flott, tusen takk for hjelp! Ut i fra avisartikler og bekreftelse på konfirmasjon samt tidl opplysninger jeg hadde, ser det ut til at Regine Stang bodde på Lillehammer fra 1877, tok middelskoleeksamen der i 1879 og konfirmert i 1881, bodde der i 1885 (og formodentlig også mellom 1881 og 1885), flyttet så til Kristiania i 1885, tok artium som preseterist i 1887 (kun 15 var preseterister i hele landet!), var lærer i den høyere skolen i Halden fra 1887-1889, tilbake på Lillehammer 1889 og tok i mot privatelever i matte og engelsk, var så vidt innom jordmorutdanningen før hun begynte å studere medisin i Kristiania i 1890. Hun bodde noen viktige år på Lillehammer, som jeg tar videre. Mange takk!

Et barn som ikke er tatt med i basen. Ole Andreas f 29 juli 1821. Nr 53 https://media.digitalarkivet.no/view/9702/15

Det står betalt.

Høyre kolonne, ca. midt på: Troms fylke, Tromsø i Tromsø, Ministerialbok nr. 6 (1806-1821), Viede 1819, Side 674-675 Permanent bilde-ID: kb20070606650401 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070606650401 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070606650401.jpg

Jeg har ikke lagt ved lenke til noen konfirmasjon. Jeg la ved lenker til dåp i kirkebøkene, siden du kun hadde lagt ved transkribert dåp. Karen bodde på Sørstrøm i telling 1865. Oppgitt fødselsår 1786 i 1865 er muligens feil. Original tellingsliste. https://media.digitalarkivet.no/view/38397/44 ---- Karen Jonsdatter døde på Sørstrøm i 1869,70 år gammel.

Oj, der har jeg gått i baret (også i boken). Mange takk!

Ah, det endrar saka! "min" konfirmant passa så bra til fødselsåret 1786. 🙂

@Leif Biberg Kristensen (og @Jørn Olsen ) : Vi er enige om protokollenes rangering mht. pålitelighet. Men min analyse gir - i alle fall etter min mening - håndfast bevis for at mini 6B og klok 3 er samtidige, mens mini 6A og klok 4 er avskrifter fra 1846/1847. Så er det selvsagt slik at navnene Anders og Andreas, som reelt sett var separate navn, ennå på 1800-tallet (og senere) kunne bli mikset sammen i skrift. Men selv om Andrea Andreasdatter kan være ført som Andrea Andersdatter senere i livet, bør det likevel være et helt sentralt argument at Julies mor er ført som Andreasdatter (og ikke Andersdatter) i primærkildene til dåpen, og at enhver derfor - i motsetning til Duve og Mørkhagen - må ta utgangspunkt i at man ser etter ei Andrea Andreasdatter. Mørkhagen holder jo fast ved at dåpen viser at mora var ei Andersdatter (og at hun var 13 år !! ), og da er det grunnleggende viktig å kunne avvise hans kilde som sekundær og mindre pålitelig. Dette vil være et kraftigere argument enn et generelt argument om at navnene Anders og Andreas ofte ble mikset i skrift.

Dåpen til Josefine Jakobine Marianne - foreldrene var i alle fall ikke gift, da hun ble døpt: Nordland fylke, Rødøy i Rødøy, Ministerialbok nr. 841A12 (1878-1901), Fødte og døpte 1884, Side 45 Permanent bilde-ID: kb20070213630045 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070213630045 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070213630045.jpg Nordland fylke, Rødøy i Rødøy, Klokkerbok nr. 841C04 (1877-1896), Fødte og døpte 1884, Side 65 Permanent bilde-ID: kb20070828660414 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070828660414 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070828660414.jpg

https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=1836&kenr=003&bnr=0008&lnr=00 Tellingsår: 1875 Kommune: Rødøy Kommunenummer: 1836 Navn på bosted: Vaaga Antall personer registrert på bostedet: 8. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Andreas Monssen hf g Bygselmand Gaardbrg. Fisker 1831 Rødø Pr. Anne Baruksdatter Kone g 1821 Melø Sogn Hansine Andreasdatter d 1865 Rødø Berith Benonisdatter tj ug 1845 Rødø Nikoline Pedersdatter tj ug 1855 Melø Sogn Bernt Korneliussen Pleiesøn 1862 Melø Sogn Hilda Hansdatter Fosterbarn 1873 Rødø Lorents Larssen Logerende ug Inderst Fisker 1853 Tjøtø Pr.

Dette er vel faren til Hildur Marie: 5887238 Emil J. S. Klippenvåg 2704 1888 0606 1977 m Fred over ditt minne Vis Kirkenes nye Sør-Varanger Nordland fylke, Lurøy i Lurøy, Ministerialbok nr. 839A05 (1880-1902), Fødte og døpte 1889, Side 70 https://media.digitalarkivet.no/view/6675/73

5806953 Hildur Marie Westad 2604 1910 2812 1998 0801 1999 k B 28 1 Minnes i kjærlighet Vis Røbekk Molde 5806954 Paul Edvin Westad 2903 1914 1310 1987 2110 1987 m B 28 2 Minnes i kjærlighet Vis Røbekk Molde Nr. 4: Møre og Romsdal fylke, Bolsøy i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A10 (1917-1971), Viede 1940, Side 225 https://media.digitalarkivet.no/view/39495/227 5780533 Josefine Marianne Pettersen 2203 1884 2408 1964 2708 1964 k A 8 16 Du glemmes ei. Vis Tøndergård Molde

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036909000367 https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1828&kenr=001&bnr=0050&lnr=00 Tellingsår: 1910 Kommune: Nesna Kommunenummer: 1828 Navn på bosted: Slestrand Antall personer registrert på bostedet: 6. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Peder Tønder hf e Gårdbruger leilænding, fisker 03.04.1856 t Augustin Pedersen s ug Tjenestegut, jordbrugsarb. og Fiskeri 30.03.1887 t Eldora Pedersdat. d ug Datter, Huslig arbeide 25.06.1892 t Haakon Pedersen s ug Søn 13.05.1897 t Josefine Larsdat. tj ug Tjenestepige, Kreaturstel 22.03.1884 Meløy Hildur Pedersen d ug Datter av nr. 5 26.04.1910 t Hildur Marie, 1910 - mor: pige Josefine Joakime Marianne Larsdatter - far: ungkar fisker Emil Petersen Klippenvåg - Lurøy Nordland fylke, Nesna i Nesna, Klokkerbok nr. 838C07 (1910-1928), Fødte og døpte 1910, Side 4 Permanent bilde-ID: kb20060524070007 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060524070007 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060524070007.jpg

A propos utgifter til vår felles hobby, slektsgransking. Tidligere har jeg kjøpt flere verk med bygdebøker, derav for Hå kommune ROG, Finnøy ROG, Jelsa ROG, Klepp ROG, Nord-Aurdal OPL, Fana HRD og Sveio HRD samt en historiebok. De fleste er videresolgt på bruktmarkedet. En stund hadde jeg premium abonnement på MyHeritage og et vanlig abonnement på Ancestry. Dette var først og fremst for å kunne gjøre oppslag i de store databasene med amerikansk personhistorikk. Så holdt jeg på å kjøpe en mitokondrie-test (DNA), men trakk meg fra det i siste liten. Med tanke på hvor tidkrevende slektsgransking er, så blir det veldig store summer hvis man skal fornye disse abonnementene årlig. For ikke å betale for mer enn jeg klarer å forske på, så er jeg nå ute av alle disse store nettstedene. Jeg har notater med opptegnelser over mange, mange interessante matcher og dere e-post adresser. Det er materiale til flere års hobby-aktivitet. En annen ting jeg vil nevne når man er inne på kostnader. I januar kjøpte jeg min første smart-telefon, og valgte som vanlig et billig tlf-abonnement, det koster bare 79 kr mnd. Som likevel var mer enn mnd-lige utgifter til min forrige mobiltlf med tekstskjerm, bare kr 39 pr mnd. Så til sjokket som kom. Jeg tok i bruk en app m/medlemskap for å oppnå rabatter i en butikkjede, nei - nei, å nei det ble overforbruk på datakvoten for smarttelefonen, med en kostbar smell på 3-400 kr. En annen ubehagelig overraskelse var fotografier tatt med smart-tlf og overført til lokal PC, hadde samme kolossale dataforbruk og kostet flere hundre kroner ekstra på mobil-regningen. Derfor har jeg ikke engang vurdert å surfe på MyHeritage eller andre slekts-sider med mobil-tlf, det koster antagelig enormt.

Uttaføre heimen greier eg meg godt med 1 GB til telefonen, i heimen er det både kabla og trådlaust nett så det holder... Tar eg bilder med mobilen ute så blir desse automatisk overført til one drive eller Dropbox når eg kjem innaføre rekkevidda til wifi nettet mitt så noko behov for kabel har i alle fall ikkje eg. Mvh Ingmar 😎

Ja, mitt glade budskap og erkjennelse var at slektshobby behøver ikke koste noe særlig, men det er full anledning til å bruke uhorvelig mye penger på det til diverse abonnement og bøker m.m.

Kristian, Mini 6A bør være skrevet samtidig med eller kort tid etter hendelsen. Det er sogneprestens bok. Opplysningene angående dåpen til Julie ser ut til å være enten bygd på klokkerens opplysninger, eller direkte avskrift av hans klokkerbok nr. 3. Mini 6B må være kapellanens egen bok som ingen av de to andre har brydd seg om å konsultere. Klokkerbok nr. 4 er skrevet etter at klokkerens bok nr. 3 ble underkjent ved visitas desember 1846. Vi har altså tre bøker som alle må betraktes som primærkilder, selv om sogneprestens innførsel framstår som en slurvete avskrift av klokkerens. Nå er artikkelen ferdigskrevet og på vei til trykken. En får selge de bæra en har, som mitt bysbarn Petter Stordalen sier.

Jeg har sendt inn svarene. Når jeg lager et innlegg i avisen har jeg nok måtte lære meg nedskjæringens kunst. Man må holde seg til hovedpoenger og korthet. Så får man finne andre arenaer for å gå i dybden. Men svaret er bra tror jeg. Jeg måtte jo også svare på at han mente jeg var noens brikke og ikke en egen person. Men det kan være du har et viktig poeng der Kristian, og i artikkelen til Geneologen har Leif muligheten til å gå i dybden.

Skarpt observert, Per Eivind. Du har fått med deg en inkonsekvens hverken jeg eller andre som korrekturleste manuset i 2002 merket oss. Artikkelen om de gamle ættene fra Månstad ble rimelig lang, i det hele 70 sider og 353 fotnoter gikk med til å drøfte slektsrelasjoner mellom en rekke individer. På side 262 har jeg av uforklarlige grunner dessverre kommet til å bruke ordet hustru istedet for mor da jeg skulle beskrive relasjonen mellom Gaute Niklasson Kane og Såleig (i artikkelen normalisert til Solveig) Torsteinsdotter. Utover i artikkelen (side 312) hevder jeg at Gaute var sønn av Solveig. Dette slektskapsforholdet fremgår også av tavle 1 på side 324. Jeg benytter her og nå anledningen til å beklage feilen. Slike skrivefeil skal egentlig ikke forekomme i et så gjennomarbeidet produkt, men praksis viser altså at det er vanskelig å gardere seg helt mot dette. Forholdet mellom Gaute og Såleig er av sekundær karakter i denne artikkelen, som i hovedsak dreier seg om utforskningen av ætter på Månstad i Jemtland. Torstein Skjeldulvsson er selvfølgelig tatt med fordi han tilhører ætten, men det var ikke plass til å drøfte hans etterslekt på skikkelig vis. Jeg måtte derfor benytte meg av tilgjengelig genealogisk litteratur og forhøre meg med fagmiljøet om forskningsstatus for å avklare relasjonen mellom Gaute og Såleig. Ser i etterkant at jeg burde tatt enkelte forbehold. Are stiller noen viktige spørsmål som i grunnen forteller litt om 1472-diplomets utilstrekkelighet som genealogisk kilde. Det åpenbare svaret på hjelpespørsmålet hans i #7 er at herr Gaute og fru Såleig Torsteinsdotter neppe selv var til stede da kjøpebrevet ble utstedt. De nevnes bare av brevutstederne fordi de som partseiere i Skikkelstad spilte en viss rolle. Deres part(er) kunne ikke selges som del av transaksjonen diplomet dokumenterer, og selgerne ville nødig risikere en fremtidig konflikt med noen av rikets mest ressurssterke. Til tross for at Gaute og Såleig ikke selv var til stede, var utstederne av diplomet nøye med å titulere dem på rett vis. Når de kaller dem for herre og fru(e), henspiller det på deres status som henholdsvis ridder og ridderfrue eller -enke. Gaute og Såleig tilhørte en eksklusiv gruppe mennesker som i 1472 neppe kan ha talt mer enn noen titalls individer i Norge. Denne avgrensningen impliserer at det har vært en nær relasjon mellom dem. Vi kan imidlertid ikke slutte at de var et ektepar, all den tid også Gautes far, Niklas (Gunnarsson) Kane, ble slått til ridder (nevnt som ridder og riksråd i 1444). Fru Såleig kan derfor ha vært hans enke, slik det vanligvis er blitt fremstilt i middelaldergenealogien. Lars Løberg gir i NST bd 39, s 21 en presis beskrivelse av kildesituasjonen når han skriver at det er "... ikke bevist at fru Såleig var gift med Nils Kane, kun at hun og Gaute Kane hadde eierparter i samme gård i Vardal." Siden ingen kilder gir direkte opplysninger om ektefellene til Gaute og faren, synes det å være en samlet kildekontekst som er grunnlaget for plasseringen av fru Såleig. Det formodete slektsforholdet mellom Gaute og Såleig må derfor kunne karakteriseres som en hypotese. Jeg tør ikke her og nå å begi meg ut på en omfattende analyse, jeg vil bare peke på en kilde som åpenbart representerer noe av grunnlaget for hypotesen. Hopper vi frem til 1536, så er det bevart et brev som viser at jomfru Karine Alvsdotter dette året gir en gård i Vestfold til sin "frenke", fru Karine Olavsdotter og hennes mann Iver Jenssøn til Hovin. Gaven begrunnes med "... god kjærlighet og skyldskap ..." mellom de to kvinnene (DN 1, nr 1086). Skyldskap er et annet ord for slektskap, noe som også fremkommer ved bruken av ordet frenke, et ord som kan oversettes til kvinnelig slektning. Hvordan var så slektskapet mellom den rike gamle jomfruen på Grefsheim og hennes langt yngre navnesøster? Karine Alvsdotters mormor var hustru Bothild, åpenbart identisk med den Bothild Torsteinsdotter som nevnes i 1434, mens Karine Olavsdotters far Olav Galle var barnebarn av Gaute Niklasson Kane. Genealoger som bl.a. Henning Sollied har åpenbart plassert Gaute som sønn av Såleig Torsteinsdotter ut fra en tanke om at hun var søster til hustru Bothild. I så fall måtte hun være så gammel i 1472 at hun passet best inn som mor til Gaute. Hypotesen har Torstein Skjeldulvsson, nevnt 1381 til 1423, som Karine Alvsdotter og Karine Olavsdotters felles opphav. Løberg omtaler (s 10) for øvrig Garders hypotese om Torstein Skjeldulvssons forbindelse til Skikkelstad-folket. Selv har jeg i samme bind av NST (s 140) tatt for meg forholdet mellom Gisle på Bråstad og sira Andres Ogmundsson. Konklusjonen er at kildene tyder på at Gisle ikke var gift med prestens datter, men med en viss Margrete Dalesdotter.

Du har sikkert vært borti en tast. Går greit å lese det likevel, Even. 😊

Så flott at du tok deg tid til tydingen, Even! 😊 Vi får håpe på at Tommy kommer med en tilbakemelding til deg.

ICE har eit abb. der du betaler 129,- pr månad uansett. Datakvota er 1 GB og ubrukt data blir overført til neste månad. Bruker du meire enn 1 GB blir hastigheita "strupa" og du betaler ikkje noko meire. I tillegg er det heilt sikkert ein funksjon på telefonen din som sei/gjer at du kun overfører bilder/videoer etc frå telefonen din til PC når du er på ditt lokale WIFI nett. Då bruker du ikkje av data kvoten din. Mvh Ingmar 😎

Peter Christian Bech Lund, ikke Peder.... Det står T i kirkeboken ved dåpen, og han brukte T selv i livet, så hvorfra kommer egentlig dette bruket av Peder? https://www.digitalarkivet.no/kb20060331031092 er Kirsten Lind Knophs innflytting til Glemmen i 1839.

Takk for interessante innspill og kommentarer. Nei, jeg vil ikke kjøpe større og bedre utstyr eller mer datakvote, da hele det siste året har vært brukt til å kutte i kostnader både til slektsgransking og alt annet.

Fint om du kan endre "monaslekt" til fullt navn. Jfr.forumreglene. Ser at du står som Mona Bjordal i signatur. (Navnet vises kun om jeg er pålogget på Pc.) Uansett er det fint om du endrer visningsnavnet. https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Høgre side øverst: https://www.digitalarkivet.no/kb20070510670498

Hvorfor gjør du ikke det da Are? Jeg er en gammel mann og ville gjerne ha hatt svaret før jeg forlater denne verden.

Ivar, hvis det er slekt er det nok i tilfellet langt ute. Hans Falch Greger nedstammet fra Else Marie Nielsdatter Greger, datter av den første Greger’en i Alstahaug, Niels Jonsøn Greger, og av Pernille Dass. Hennes foreldre er nevnt i forordet til Petter Dass’ Katekismesanger som “Den Dydærede og Gudelskende Matrone Pernille Pettersdatter Dass Sal. Niels Jonsøn Gregers” Niels Jonsøn Greger døde 24.08.1701, før Katekismesanger ble utgitt. Dikterpresten Petter Dass var Pernilles eldste bror. Denne familien brukte Greger som etternavn, jeg tror ikke jeg har sett noen av dem som Gregersen. Flott du fant skifteprotokollen, Ann-Mary - jeg ser også at skiftet etter hennes svigersønn som døde i et forlis sammen med 2 egne sønner og 1 sønn av familiens gode venner er det neste på siden: Nr. 3, Lensmand C. Lund! Nå skal jeg ser om jeg får noe ut av dem, ut over "Begge beder seg skiftet udsat". Nr. 6 er forøvrig skiftet etter en sønnesønn av Enkemadam Lund/Greger fra samme forlis. Takk for tipset, Erik!

Hei Astri. Jeg har klart meg med en gammel klapp-telefon i mange år (jeg har hatt mobil siden 1984), med et s.k. control abonnement fra onecall til 129,-/mnd, med ubegrenset bruk av samtaler og sms, og 500Mb data som telefonen ikke kunne bruke i alle fall. Jeg falt for et sommertilbud fra onecall, og kjøpte en smart-telefon på rentefri avbetaling, til den svimlende sum av 138,- /mnd. Med på kjøpet var det et 2 måneders prøveabonnement for 99,-/mnd, med 50 Gb data pr. mnd.! Jeg har ikke klart å bruke mere enn ca. 6,5 Gb pr. mnd., til tross for stor innsats, med så mye data tilgjengelig for en billig penge. Men vel å merke, jeg deltar ikke i div. 'sosiale' media, bare i div. forumer. Jeg har nå et abonnement til 269,- for fri tale, fri sms, fri mms og 4 Gb data. Om det er nok, vil tiden vise. Telefonen min er en Huawei Mate 20 Pro med 3 Leica linser, og med en fantastisk fotokvalitet, og jeg pleier å si at jeg har kjøpt et kamera man kan ringe med! Hvis du skal overføre fotografier til PC, skaff deg de aktuelle kabler og ev. software som er nødvendig, og overfør foto og ev. andre filer direkte mellom telefon og PC med kabel, ikke via nettet. Jeg har 128 Gb. lagringsplass på kameraet/telefonen, men jeg overfører regelmessig bildene til PC (hvor jeg også tar backup!), med kabel. Jeg har også lagt inn 20-30 Gb musikk fra PC til kamerafonen, også med kabel. Jeg foretrekker å bruke PC med stor 22" bredskjerm til alle former for databehandling, online eller offline, for meg er det fullstendig 'bak mål' å bruke en liten skjerm på en telefon til å se på kopier av en kirkebok, med lesebrillene på nesa. Jeg antar at Leif i likhet med meg ikke bruker Windows, men Linux, der så godt som all software er gratis.

Jeg har en datamaskin som jeg alt vesentlig har bygget selv. Desktopp kalles det. Og med en 24 tommers skjerm klarer jeg å se det mest med mitt dårlige syn. Å bruke ett nettbrett eller mobiltelefon er ikke aktuelt for meg. Jeg er så heldig at jeg bor i ett sameie som har billig nettleie for internett Heldigvis er Digitalarkivet gratis. Det samme er flere og flere bygdebøker o.l som blir digitalisert på NB. Jeg har vært på MH og Ancestery og Geni men har blitt lei alle som søker kvantitet framfor kvalitet og også kostnaden. Men det er mulig å bruke MH, Ancestery og Geni uten å betale heldigvis ved å beholde ett begrenset medlemskapet uten å betale. Jeg bruker også software som er gratis. Så det å være slektsgransker er nå ikke en kostbar hobby for meg

Hvis rettergangen fant sted hvor leiermålet skjedde har vi jo minst to scenarier. Hvis Duves hypotese er korrekt burde leiermålet skjedd i Skien eller Gjerpen da mora var for ung il å oppholde seg noe annet sted. Men hvis mora er den 24 år gamle Andrea "Madsen" så har hun trolig vært i tjeneste på ukjent sted, truffet denne Henrik Walstrøm, for siden å reise hjem til sin mor i Skien for å føde. En effektiv punktering av Duves hypotese ville være å finne farskapssaken mot Henrik Walstrøm for eksempel i Christiania. Inntil en slik sak er funnet har vi strengt tatt bare indisier, selv om de er temmelig overbevisende.

Her er en feilkobling! Kramkar, enkemann Johan Augdal er ikke samme mann som gaardbruker Johan Arnt Augdal! https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037474001150 Trykker man på HBR på siden til Kramkar Johan Augdal kommer dette frem: Johan Arnt Augdal Augdal Mann Født: 1853, Skogn Søk etter lignende personer Partner og barn Partner: Ragnhild Augdal Barn: Johannes Augdal Barn: Aasmund Augdal Barn: Johan Augdal Barn: Ivar Augdal Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen Nr Dato Kilde PFID Rolle Navn Fødselsdato Fødested Bosted Fam. stil. Sivst. Yrke Far/brudgom Mor/brud Partner Barn/andre Usikker 1 03.12.1900 FOLK, Åsen, 1900-1900 pf01037474001150 Johan Augdal 1853 Skogn Aasen: Stokkan mellem fl e Kramkar 2 03.12.1900 FOLK, Skogn, 1900-1900 pf01037477003087 Johan Arnt Augdal 1854 Skogn herred* Skogn: Augdal hf g Gaardbruger, selveiendom 3 01.12.1910 FOLK, Skogn, 1910-1910 pf01036863003681 Johan Arnt Augdal 22.12.1854 Skogn Skogn: Afdalen (gaard) hf g Gaardbruker https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pf01037474001150 Se også dette temaet på Slektshjørnet på Facebook. https://m.facebook.com/groups/186741634679?view=permalink&id=10157865835394680 ---- En feilkobling er det også i dette temaet. Fint om noen kan rette feilkoblingene.

Fint. Da er den sendt Lars. Håper du får svar mvh Ivar

Hei Lars Skriv teksten du vil sende han. Så kan jeg kopiere den og sende videre til Reinhard Zachmann. Må vel også legge ved en mail han kan nå deg på. Mvh Ivar

Jeg kommer også inn på første lenken via mobiltelefon. Er ikke medlem på MyHeritage. Logger meg nesten alltid inn via mobiltelefon når jeg er på brukerforumet.

Hjarteleg takk til Torbjørn for eit kjapt svar! Eg veit ikkje korleis du kunne komma rett inn via mobiltelefonen din. Er du medlem av MyHeritage? Uansett, eigaren av dette familietreet (Zachmann?) har ein opplysning, som eg svært gjerne skulle ha visst kjeldebakgrunnen for. Kan du kontakta vedkommande eller skaffa meg kontaktdata? Det gjeld kona til Johann Peter Gassner, som han kaller Anna Maria APPEL. Han seier ho er dotter av ein Michael Appel og ei Anna. Kvar har han dette ifrå? Elles kan du fortelja at om han er interessert, har eg fleire opplysningar om dotteri Carolina Gassner, fødd 1823, som er tippoldemor til kona mi, og ogso om ei anna dotter Josepha Gassner, som han ikkje har med på lista... Nok ein gong hjarteleg takk for hjelpi!

Haver? Der står vel "Havn"?