Toppliste

Da har svaret mitt kommet på nett i Varden. Det er vel i avisen i morgen. Takk til Leif og Grete for gode innspill. Jeg har fått bekreftet at det kommer i Klassekampen også. Der fikk jeg lite plass og måtte skjære innlegget helt inn til benet og fikk da bare med hovedpunktene. https://www.varden.no/meninger/ibsen-striden-jeg-prover-igjen/ Med dette setter jeg er strek for min dialogen med Mørkhagen i aviser.

Jeg holder på å samle inn det jeg kan finne av arkeologisk DNA i Norge og har da disse så langt for R1a: R1a->M512->Z284,->Z287->CTS8401 Skjåk, Oppland, 10-11th century, R1a->M512->Z284->Z287 Åmot, Hedmark, 10th century R1a->M512->Z284->Z287 Ørlandet, Sør-Trøndelag, 10th century R1a->M512->Z284->Z287 Steigen, Nordland, 6-10th century R1a->M512->Z284 Åmot, Hedmark, 10th century R1a->M512 Jevnaker, Oppland, 10-11th century. R1a->M512->Z284->L448 Skien, Telemark, 5-6th century.

Skarpt observert, Per Eivind. Du har fått med deg en inkonsekvens hverken jeg eller andre som korrekturleste manuset i 2002 merket oss. Artikkelen om de gamle ættene fra Månstad ble rimelig lang, i det hele 70 sider og 353 fotnoter gikk med til å drøfte slektsrelasjoner mellom en rekke individer. På side 262 har jeg av uforklarlige grunner dessverre kommet til å bruke ordet hustru istedet for mor da jeg skulle beskrive relasjonen mellom Gaute Niklasson Kane og Såleig (i artikkelen normalisert til Solveig) Torsteinsdotter. Utover i artikkelen (side 312) hevder jeg at Gaute var sønn av Solveig. Dette slektskapsforholdet fremgår også av tavle 1 på side 324. Jeg benytter her og nå anledningen til å beklage feilen. Slike skrivefeil skal egentlig ikke forekomme i et så gjennomarbeidet produkt, men praksis viser altså at det er vanskelig å gardere seg helt mot dette. Forholdet mellom Gaute og Såleig er av sekundær karakter i denne artikkelen, som i hovedsak dreier seg om utforskningen av ætter på Månstad i Jemtland. Torstein Skjeldulvsson er selvfølgelig tatt med fordi han tilhører ætten, men det var ikke plass til å drøfte hans etterslekt på skikkelig vis. Jeg måtte derfor benytte meg av tilgjengelig genealogisk litteratur og forhøre meg med fagmiljøet om forskningsstatus for å avklare relasjonen mellom Gaute og Såleig. Ser i etterkant at jeg burde tatt enkelte forbehold. Are stiller noen viktige spørsmål som i grunnen forteller litt om 1472-diplomets utilstrekkelighet som genealogisk kilde. Det åpenbare svaret på hjelpespørsmålet hans i #7 er at herr Gaute og fru Såleig Torsteinsdotter neppe selv var til stede da kjøpebrevet ble utstedt. De nevnes bare av brevutstederne fordi de som partseiere i Skikkelstad spilte en viss rolle. Deres part(er) kunne ikke selges som del av transaksjonen diplomet dokumenterer, og selgerne ville nødig risikere en fremtidig konflikt med noen av rikets mest ressurssterke. Til tross for at Gaute og Såleig ikke selv var til stede, var utstederne av diplomet nøye med å titulere dem på rett vis. Når de kaller dem for herre og fru(e), henspiller det på deres status som henholdsvis ridder og ridderfrue eller -enke. Gaute og Såleig tilhørte en eksklusiv gruppe mennesker som i 1472 neppe kan ha talt mer enn noen titalls individer i Norge. Denne avgrensningen impliserer at det har vært en nær relasjon mellom dem. Vi kan imidlertid ikke slutte at de var et ektepar, all den tid også Gautes far, Niklas (Gunnarsson) Kane, ble slått til ridder (nevnt som ridder og riksråd i 1444). Fru Såleig kan derfor ha vært hans enke, slik det vanligvis er blitt fremstilt i middelaldergenealogien. Lars Løberg gir i NST bd 39, s 21 en presis beskrivelse av kildesituasjonen når han skriver at det er "... ikke bevist at fru Såleig var gift med Nils Kane, kun at hun og Gaute Kane hadde eierparter i samme gård i Vardal." Siden ingen kilder gir direkte opplysninger om ektefellene til Gaute og faren, synes det å være en samlet kildekontekst som er grunnlaget for plasseringen av fru Såleig. Det formodete slektsforholdet mellom Gaute og Såleig må derfor kunne karakteriseres som en hypotese. Jeg tør ikke her og nå å begi meg ut på en omfattende analyse, jeg vil bare peke på en kilde som åpenbart representerer noe av grunnlaget for hypotesen. Hopper vi frem til 1536, så er det bevart et brev som viser at jomfru Karine Alvsdotter dette året gir en gård i Vestfold til sin "frenke", fru Karine Olavsdotter og hennes mann Iver Jenssøn til Hovin. Gaven begrunnes med "... god kjærlighet og skyldskap ..." mellom de to kvinnene (DN 1, nr 1086). Skyldskap er et annet ord for slektskap, noe som også fremkommer ved bruken av ordet frenke, et ord som kan oversettes til kvinnelig slektning. Hvordan var så slektskapet mellom den rike gamle jomfruen på Grefsheim og hennes langt yngre navnesøster? Karine Alvsdotters mormor var hustru Bothild, åpenbart identisk med den Bothild Torsteinsdotter som nevnes i 1434, mens Karine Olavsdotters far Olav Galle var barnebarn av Gaute Niklasson Kane. Genealoger som bl.a. Henning Sollied har åpenbart plassert Gaute som sønn av Såleig Torsteinsdotter ut fra en tanke om at hun var søster til hustru Bothild. I så fall måtte hun være så gammel i 1472 at hun passet best inn som mor til Gaute. Hypotesen har Torstein Skjeldulvsson, nevnt 1381 til 1423, som Karine Alvsdotter og Karine Olavsdotters felles opphav. Løberg omtaler (s 10) for øvrig Garders hypotese om Torstein Skjeldulvssons forbindelse til Skikkelstad-folket. Selv har jeg i samme bind av NST (s 140) tatt for meg forholdet mellom Gisle på Bråstad og sira Andres Ogmundsson. Konklusjonen er at kildene tyder på at Gisle ikke var gift med prestens datter, men med en viss Margrete Dalesdotter.

Takk for hjelpen

Hun jobbet ved den "Høiere Pigeskole." Skriver du bare den høyere skole vil det kunne misoppfattes med "Fredrikshalds offentlige skole for den høiere almendannelse" som også eksisterte samtidig (1869-1896). Smaalenenes Amtstidende 24. juli 1887: https://www.nb.no/search?q="martha regine stang"&mediatype=aviser&sort=dateasc&counties=Østfold

02 October til Peder Pedersen Smedstuen under Langbak afstaaet: a 1 – een - Tomt af 08 stuen sig til aarlig til Lars Larsen Langbak eller hans Eftermand at svare 2 – to – Spd som oparbeides ef- 09 ter 8 - otte Skillings Dagløn, saaledes at 1 - een Spd. afgjøres i Slaatånden og den resterende 1 - en Spd. afgjøres i Skur- 10 ånden. Ligeledes forpligter titnævnte Peder Pedersen sig til ikke uden Lars Larsen Langbaks Tilladelse at huse 13 have vi formaaet underskrevne Mænd at underskrive til Vitterlighed. Langbak den 14de October 1859. L.

Tusen takk for svar. Skal se hva jeg finner ut.

Jeg kan ikke se at Z284 er nevnt i artikkelen du lenker til, men noen av disse personene som nevnes der skal ha vært etterkommere av Somerled. MacDonald-klanen mener seg å være etterkommere av denne personen, og det er testet veldig mange menn i ulike grener av denne klanen som har lignende haplotype, og SNPer under L448 (en gren under Z284). Ingen testresultater som ligger på noen av FTDNAs prosjektsider stammer fra avdøde mennesker. (Noen kan være døde nå, men levde da de ble testet).

Ann-Mary!!!!! Du godeste hva du har funnet! Var inne på NBs aviser, men trøblet med utskriftene (små skrift). Jeg fant også en "annen" Borghild Liljedahl, og trodde det var en navnesøster, men nå ser jeg at "min" Borghild fikk en datter med samme navn!!! Jeg har et meget gammelt familiemedlem som vil bli veldig glad for dette!

2 73/160 L[teiknet for pund] Tge betyr 2 73/160 Lispund Tunge som er ein gammal måte å taksere eller skyldsetje jord på.

"Brøkskill."=Brøkskillingen?

Tusen takk, begge to, for hjelpen.

Det er i alle fall Anne Susanne, ja. 1. December 1854 på gården Søvik i Alstadhaug. Her står det under nummer 6 Enkemadam Knoff noe om Ulrikka https://www.digitalarkivet.no/sk20090225720258 Ulrikka Eleonora Knoff var enke, og arvet moren 1. December. Jeg tolker det tentativt som "...erkjender Ulrikkas Fordring som riktig" Jeg oppfatter det som om det er skrevet Aar 1854 23. September på Qualøen i Brønø ut fra det som står på den foregående siden over nummer 1. Nummer 2 her https://www.digitalarkivet.no/sk20090225720234 også Enkemadam Knoff ser ut til å være fra Mai 1854 ut fra foregående side før 1. Der er nevnt en Jens Knoff og en sum på 87-11? som gjenfinnes i skiftet av 1/12 for Anne Susanne Knoff. Nummer 6 fra 23/9 1854 og nummer 2 fra mai 1854 gjelder samme kvinne. Jeg er rimelig sikker på at ingen av disse innføringene gjelder Kirsten Lind Knoph! Men takk likevel, for jeg fant jo referanser til skiftet etter lensmann Christian Lund 🙂 Det er godt mulig at Kirsten Lind Knoph ikke etterlot seg nok til at et skifte var bryderiet verdt. Hun hadde sittet lenge som enke, og før det hadde mannen hennes gått konkurs.

Litt fra "bokverden", men dette har du kanskje allerede. https://www.nb.no/items/cedd2e63e236c36563799e5f17a4e3a8?page=17&searchText="regine stang" https://www.nb.no/items/54279cb42a098654039ef1a8580de314?page=283&searchText="regine stang" https://www.nb.no/items/1ce23d118790cd03c604563d08e2996c?page=411&searchText="regine stang" https://www.nb.no/items/62dd26c3d82423a3db72f3ff05b35e0f?page=19&searchText="regine stang" https://www.nb.no/items/2f3e5d4fbf29b385bf0afe8a89e5ceea?page=55&searchText="regine stang" Mvh Ivar

Du har helt rett. Vi er ikke sikker på hva som er feil her, det ser ut for at den han være et underliggende problem som gjør at søket ikke virker. Vi må rett og slett gå dype inn i materien for å finne ut hvorfor det ikke virker.

manglar noe mellom "160" og "Tge" (kva nå det er?), men klarer ikkje å lesa det.

01 No 38 Skyldsætning. Aar 1858 den 15 Octobr vare vi Undertegnede opnævnte 02 Lagrettesmænd tilstede for at skyldlægge en af Madam Bøhn til Christoffer Christensen 03 solgt Part af LNo 161a Matno 62 gl. 45 Aas, af Skyld 2 Ort 6s gl. 2 73/160 Tge, i Ullens- 04 ager. Parterne vare tilstede og paaviste det Solgte, som bestaaer af Pladsen 05 Sollien kaldet tilligemed et Stykke af Udmarken. 1. Pladsens Løkke, som er omhegnet 06 med Gjerde. 2. Skovstykket ligger i nordvæst i Marken og begrændses mod Syd 07 af Nils Aass Udmark, fraskilt med en Stang(?) og mærkede Træer, mod Væst begrændset 08 af Fladbyes Eiendom, som er fraskilt med Gjerder, nord mod Torger Gulbrandsen 09 Aas og er fraskilt deels med Gjerder og deels med mærkede Træer. Øst mod Ole Guld- 10 brandsen Aas, som er fraskilt med mærkede Træer. Efterat vi havde befarende 11 hele Eiendommen fandt vi at det Solgte bør omsættes til 74 Part og saaledes 12 bliver Skylden 14 - fjorten – Skil, da ?Brøkskilh.? falder paa Kjøberen. Ved denne 13 Skyldsætning have Parterne erklæret ikke at have noget at erindre. 14 Hans Romsaas. C. Algrim. Hans P. Habberstad. Hans A. Furuset. Eg forstår ikkje "Brøkskilh."?

Du nevner Anne Susanne Knoff. Her er hun i registeret. Høyre side: Knoff, Anne Susanne, Enkemadam. 148 1/2 https://media.digitalarkivet.no/view/57374/329 Skiftet, på venstre side. https://media.digitalarkivet.no/view/57374/151

Det står vel også Tinn ved Astrid Eline's lysning i 1940!

Takk for det!

Jeg er uenig i at det er akademisk hårkløveri, for min analyse er ikke mer komplisert enn at de fleste kan ha utbytte av den. Men jeg er enig i at en argumentasjon basert på min analyse av kirkebøkene ikke bør være nødvendig for å argumentere overbevisende mot konstruksjonen til Duve og Mørkhagen. Og i forlengelsen av det, kan det være riktig vurdert at du legger vekt på andre argumenter, når du skriver i et tidsskrift som Genealogen. Jeg gleder meg til å lese både Jørns debattinnlegg og din artikkel, og så håper jeg at bidragene deres kan sette punktum for saken. Vi må være forberedte på at Mørkhagen holder på sitt, men forhåpentlig vil alle andre lesere, som ser det hele fra en presumptivt objektiv synsvinkel, se at det ikke er hold i påstandene til Duve og Mørkhagen.

Konfirmasjon 24 april 1881 Marte Regine Stang Nr 9 https://media.digitalarkivet.no/view/5045/130

https://www.nb.no/search?q="martha regine stang"&mediatype=aviser https://www.nb.no/search?q="regine stang"&mediatype=aviser

@Leif Biberg Kristensen ; du har jo tidligere i denne tråden nøstet opp hvorfor det er så mange kirkebøker (to ministerialbøker og to klokkerbøker) som fanger opp Julies dåp. Jeg husker ikke nå - og jeg har ikke bladd gjennom alle innleggene på nytt - om det i den forbindelse ble poengtert at mini 6B må være den kirkeboka hvor dåpsopplysningene er innført nærmest i tid til selve dåpshandlingen. Mini 6A er ført noen år i ettertid, etter at biskopen påpekte at feil skjema var i bruk, mens klokkerbøkene uansett er duplikater. Ergo bør mini 6B regnes som primærkilden, og der står det tydelig Andreasdatter, Henrik Walstrøm betegnes som Soldat i Christiania, og den førstnevnte fadderen er Konen Maren Margrethe Evensd. Kanskje du allerede har gjort et poeng av dette i din artikkel til Genealogen? Det er også et argument @Jørn Olsen kan vurdere å ta med i sitt tilsvar til Mørkhagen, om det ikke allerede er gjort.

Flott at du har ordnet visningsnavnet. 😊

OK, er nå endret, men måtte jukse litt siden en gammel profil blokkerer navnet !

Hello, I was given this link by Carl-Henry Geschwind, from a query on Family Search. Sorry I do not speak Norwegian - your archives enties are easy if you look for names but I miss some of the meanings of other parts of the entries. My cousin once removed, Philippa Hansen, contacted me when Emma hall contacted her, as I had done some research on Louis Hansen. born Ludwig Pederson. He changed his forename as there was a lot of anti-German feeling presumably in 1880s. He always used Hansen as far as his family were concerned. When I was looking for his birth on your archives, a few years ago I only found Ludvig as Hansen in a civic copy of Baptisms. All the others I found in various copies as Pederson so I assumed that he must have been born after surnames replaced patronyms, Louis would never talk about his life in Norway and never mentioned his parents, He never wanted to go back. Amy was told Oline (her second) name was her fathers favourite Norwegian name. In the proper naturalization papers in The National Archives in Kew his mother's name is spelt correctly. In the Ancestry copy Oline is written Olive - I put it down to an arrogant Englishman thinking he knew better thus it had to be Olive! Of Louis children only Thomas Jewitt and Philip Randoph married and had children, I am Philip's middle child. I have sister and a brother. Just to add further fact - useful or otherwise. My mother's mother. in the 1890 and until she married, lived in a public house on Charleton riverside. Just down the Thames from Greenwich. All the men of the family - her uncle and cousins were watermen (moved people in boats) and lightermen (moved goods). They also could move steamships in and out of docks onto buoys and move them up or down river at high tide. Thus the "pub" was a meeting place for captains and watermen to sort out movements. She (my Gm) once said to me as I remember it , "We knew Captain Hansen and Captain Thomson/Thompson and were most surprised to discover they were brothers!" When I found that the family name was Pederson I assumed my memory for the different name was wrong. I may have added the Captain - she could have said Mr. I do not ever remember that Thomson was an engineer but as an officer he probably came to the pub to catch a boat back to the ship on the buoys, The Hansens were "down south" in Forrest Hill in 1899 and Irene was born in Sundorne Road in 1902, so If Louis H was in the Norwegian Seaman's Mission in Shields or or in boarding houses, when ashore from his ships, he and his brother would not have had much chance to talk. We know he was in the mission at least once because that is where Elizabeth Ann Udall met him when she took a message from her father, John Udall (hence my uncle, Jack's name). In 1901 census they are there under Haysen - looking up Amy Oline finds them. Assuming Ole Pedersen started to go to sea and met a lot of anti-German feeling Ole could easily become Lou -> Louis. Pedersen is much "more" foreign than Hansen but Ole may not have met many in Britain when he was young so chose a less Germanic, sounding one. Perhaps he talked to a Thomas! Louis H left Norway in a barque named Laura About two and a half years before he signed-on om a British registered ship in Feb 1878 somewhere in the US. they were all sailing so presumably Ole/Louis T? also first went to sea under sail, Did Norway have apprenticeships at 14/15? Sorry this is so long. I will work through all your findings soon. Was Sophie's husband who died in S Shields at sea?

Jeg har forsøkt å kartlegge den aktuelle Kristian Hansens liv. Kristian Hansen ble født 4. mai 1804 på husmannsplassen Brekka under Sandar prestegård, og han ble døpt i Sandar 13. mai 1804. Foreldrene var Hans Sørensen (1757-1828) og Gunhild Andersdatter (1771-1841). Kristian hadde tre eldre brødre; Søren Hansen (f. 1793), som jeg ikke har funnet spor av etter at han ble konfirmert 17. september 1809 i Sandar, Anders Hansen (f. 1796), som kom til Lilleng under Haukerød i Sandar, og Andreas Hansen (f. 1799), som forsvinner av syne etter at han ble konfirmert 1. oktober 1815 i Sandar, men som kan være den Andreas Hansen som dukker opp som enkemann i Brunlanes i 1853, hvor han gifter seg med Karen Olsdatter, hvorpå han siden dør 17. juni 1876 på Natvall i Sandar. Kristian Hansens foreldre synes omkring 1820 å ha flyttet fra Brekka under Sandar prestegård til husmannsplassen Man(nen) under Søndre Sverstad i Sandar. I alle fall konfirmes Kristian Hansen 30. september 1821 som Kristian Hansen "Man". Presten karakteriserer hans kunnskap som "maadelig", og ellers er karakteristikken "yderlig fattig". Kristian ble gift 1. mars 1833 i Sandar med Petronelle Pedersdatter, som angivelig var 32 år og født i Sandefjord. Hennes opphav har jeg ikke klart å slå fast, men det er neppe riktig at hun var født i Sandefjord, for da finnes ingen som passer. Derimot er det - etter alderen å dømme - mulig at hun er identisk med Pernille Pedersdatter, født 1802 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, men døpt i Stokke 31. mars 1802. Denne jentas mor var Helvig Jensdatter, som ved dåpen oppholdt seg på Brunstad i Sandar, men som var blitt besvangret av Peder Abrahamsen på Fjære i Hedrum, hvor hun i folketellinga 1801 finnes som tjenestepike. Helvig Jensdatter var selv født på en husmannsplass under Nedre Gokstad i Sandar, men foreldrene hadde flyttet til Brunstad. Denne Pernille Pedersdatter hadde derfor en forbindelse til Sandar. Kristian og Petronelle (eller Pernille) fikk tre barn, alle født på Elgesem i Sandar, hvor Kristian kalles husmann i 1833 og 1839, mens familien i 1838 kalles fattige folk til huse hos Henrik Elgesem. Barna var: Helvig, født 1. april 1833. Hennes navn er ytterligere et indisium på at Petronelle Pedersdatter virkelig var identisk med Helvig Jensdatters datter Pernille Pedersdatter, ettersom vi i tilfelle har å gjøre med ei oppkalling. Gunhild Marie, født 27. juni 1835. Hun ble som bekjent hjemmedøpt av ei Helvig Skogshagen, som jeg ikke har lykkes med å identifisere. Trolig er det snakk om Skogshagen under Steinsvoll i Hedrum, og det er jo fristende å gjette på at denne Helvig kan være identisk med Helvig Jensdatter. Jeg har imidlertid ikke klart å dokumentere denne Helvig i andre kilder. Hans, død 3. mai 1838, bare to dager gammel. I kirkeboka er han kun nevnt som gravlagt. Både Petronelle og den eldste dattera Helvig døde på Elgesem i november 1839, hhv. 20. november og 15. november. De ble begge gravlagt 24. november, og enkemannen Kristian Hansen fikk støtte av fattigkassa til begravelsen. Kristian treffer vi igjen noen år senere. 29. januar 1843 døpte pike Kristine Kristoffersdatter Kleggelia, som da oppholdt seg hos Mattis Fredriksen på Førstad i Sandar, sønnen Anders, som - dersom kirkeboka er riktig - allerede var passert års alder, da han skulle være født 1. januar 1842. Som far til barnet oppga hun Kristian Hansen "Mann", som for tida oppholdt seg i herr Mikkelsens hus på Elgesem og var enkemann. Og bare noen måneder senere, nærmere bestemt 18. juni 1843, var det dåp for Hans, født 23. januar 1843 som sønn av enkemann Kristian Hansen Brekka og pike Anne Maria Sørensdatter. Presten noterer at det var lyst for foreldrene, men at vielsen "er end ey skeet". Både Kristian Hansens brordatter Anne Helvig Andersdatter Haukerød og Kristians bror Anders Hansen Haukerød var blant fadderne, så det er helt sikkert snakk om "den riktige" Kristian Hansen. I vielseslista finner vi ganske riktig enkemann Kristian Hansen Brekka og pike Anne Mari(a) Sørensdatter Gokstad innført i 1842, så det er riktig at det var lyst for dem, men vielsen ser faktisk ikke ut til å ha skjedd før 25. februar 1845. I FT1865 finner vi Kristian Hansen, 65 år, født i Sandar, og hans kone Marie Sørensdatter, 58 år, født i Sandar, som innerster hos husmannsenka Mette Hansdatter på Hunstok i Sandar. De må ha bodd på en plass som het Dåpan, for der døde (Anne) Marie Sørensdatter 12. januar 1867. Hun ble gravlagt 18. januar 1867 i Sandar. På grunnlag av eliminasjon av andre kandidater har jeg kommet til at Kristian Hansen er den Kristian Hansen som i FT1875 er registrert som enkemann, født 1805 i Sandar, som dels er understøttet av fattigkassa og dels har næret seg med murerarbeid, losjerende på Rosenlund under Øvre Hasle i Sandar. Husene på Rosenlund var eid av fattigkassa. Arbeidsmann og fattiglem Kristian Hansen fra Natvall, nå bosatt på Rosenlund, døde 28. juni 1876 og ble gravlagt 1. juli 1876 i Sandar. Ifølge dødsfallsprotokollen etterlot han seg to barn, men han eide intet og hadde fattighjelp. Jeg skal komme tilbake senere med noen vurderinger med hensyn til hvordan dette påvirker arbeidshypotesen om Gunhild Marie Kristiansdatter.

Sorry, this was unfair of us, as it was in Norwegian and not translated, but if you go to post #68, that newspaper article is an official notice from February 1888 telling everyone owed money by skipper Anton Eilertsen and his wife Bolette Randi (both lost at sea in fall 1887) to put in their claims, so that probate on the estate can be held. And in post #72 I then provided a link to the probate record.

Hi all I did a search on My Heritage for a death for Anders Gundersen and the only result that comes up is for someone born circa 1880. I have asked my mam to check on Ancestry and see if there’s anything on there. South Tyneside / Shields have records searchable online but Anders isn’t coming up for deaths in 1882 however it does imply that the system is not fully up to date so it could be that the record hasn’t been digitised yet. https://www.southtyneside.gov.uk/article/34814/Search-historical-births-deaths-and-marriages-records Is the My Heritage source for Peter Hansen just a record search or was he found in a family tree? I have been busy tonight on My Heritage - I have found children of Oline Borresdatter’s (Ole’s mother) siblings as well as their grandchildren and in one case a great grandchild - most were of the source Geni (and some of them even have photos) so I have joined that site in the hope I can find the family tree on there and contact them for further info. Haven’t had a chance to confirm on actual records. There were also two people on the site with family trees featuring Hjalmar Gundersen but I am not sure they have profiled their DNA - that’s to check tomorrow and I will also contact them to see if they know more about the family (perhaps won’t tell them straight away that Hjalmar may have been a criminal!) Sorry if I have missed this but one of my searches came up with a listing for Bolette Randi (Ole’s sister) and it states that both her and her husband died at sea in 1887. Not sure where the record would be to confirm that (unless it has already been sourced). Thanks Emma

Landminefelt.... https://www.nb.no/search?q="osel"&mediatype=aviser&fromDate=19441101&toDate=19441130&counties=Hordaland

Vel.. gener kan påvirkes av bosted over laaaaang tid, våre gener endres og tilpasses klimaet rundt oss, det er derfor forskerne mener å kunne forklare at noen har lysere og andre har mørkere hud: https://forskning.no/menneskekroppen-allergi-evolusjon/slik-fikk-europeere-hvit-hud/501715 det skjer gjennom mutasjoner (genvarianter), der våre gener blir endret og arves av våre etterkommere. En annen type av genvarianter (SNPer) finner vi også i Y-kromosomet og der skjer det en endring fra far til sønn spontant med et mellomrom på ca. 75-180 år, disse endringene eller genvariantene er ofte såpass stabile at de arves av alle etterkommere til den personen som endringen har oppstått i. Det stemmer at alle farslinjer teoretisk kan følges tilbake til det samme opphavet (men ikke 10 generasjoner), men når en gruppe med farslinjer deler mange slike genvarianter som de ikke deler med de andre, så kaller vi de haplogrupper. Siden det oppstår unike genvarianter såpass ofte som 75-180 år, så kan vi videre dele inn farslinjegruppene i undergrener, omtrent som en etterslektstavle, det er slik vi kan bruke Y-DNA for å bekrefte om to personer deler samme farslinje og hvor langt tilbake de har denne felles forfaren.