Toppliste

Ja, det er beste måten å få noen andre nære slektninger til å ta testen, da kommer det opp om du og andre slektninger har rett prosent, i forhold til om dere er søskenbarn, tremenninger osv. gjennom vanlig gransking. Vist noen har testet seg, og det er for lav prosent mellom disse og deg, eller viser at det ikke er noe match i det hele tatt, så er det feil bakover en plass, som da bør granskes nærmere. Jeg har for eksempel fått match med mange fra noen slekter, som jeg vet hvordan jeg er i slekt med, på grunn av vanlig gransking tidligere. Men som Niels Hegge skriver i innlegg nr. 10, så er kildekritikk i den vanlige granskinga svært viktig, for å få nytte av DNA- matchene, til å bekrefte, eller avkrefte noe. Det er best å teste andre etterkommere etter for eksempel tippoldemor, men etterkommere etter søsken til tippoldemor hjelper også, og også andre fjernere slektninger i den aktuelle slekta, dersom du kjenner til linjene på vanlig måte.

Takk for fine bidrag fra flere 🙂 Dere imponerer! Føler jeg er blitt mye bedre kjent med min farfar i løpet av noen korte timer. Jeg følger rådet om å kontakte Arkivverket, så får jeg nok svar på bakgrunnen for navneendringen også.

Møre og Romsdal fylke, Kristiansund i Kristiansund, Ministerialbok nr. 572A18 (1898-1913), Fødte og døpte 1904, Side 120 https://media.digitalarkivet.no/view/3828/131

Ofte blir informasjonen om navnebevillingen ført inn i dåpsprotokollen, så den bør vel sjekkes. DTH

Not easy to answer the question about "why did they marry in Troy". From what you have posted that I know of, you do not have any record from the US on the marriage. Your information that they were married in Troy only comes from "Family history and in Clement's birth certificate, but it says 1856 for marriage in Troy." and " My fathers uncle, told his son that he left Norway and went to New York ". If that is correct it is possible that the family history is only partially correct and that they did not marry in Troy. Your original document information seems to be only from Australia. Not a criticism as it is what you have but does make the search more difficult.

Beklager jeg skrev feil. Hun giftet seg og flyttet til Odda!!

Ann-Mary: Det er riktig Hilda ja, fra Botnen i Angeldalen

Hei. Takk begge to. Saken er ikke spesielt viktig, men ganske lærerik allikevel. Når jeg har sagt A må jeg prøve videre. Jeg har et utmerket bibliotek lokalt og de har fjernlånt fra utlandet for meg tidligere. Jeg prøver der. Mvh Leif

Stemmer det at Andreas og Anna drog med barna til USA? Her er familien ved FT1865, Hitra; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038312002819 Det er nok dei som emigrerer i 1869 som familien Fauskland; https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000046971 Frå eit tre på Ancestry: Find a Grave; https://www.findagrave.com/memorial/59015696

Det er nettopp det jeg har gjort, funnet nå levende slektninger som også har med "vanlig" slektforskning funnet att de er i slekt med ett flertall av min tipp-tipp - - foreldre. En del av disse har jeg fått god kontakt med. Men en del av de som bare kopierer fra forskjellige slektstrær kan jo gjøre att feil spres. Så som alltid kildekritikk er nødvendig.

Brannskade tilogmed. Trådstarter bør følge opp anbefalingen i #5 om å be om dokumentene for navnebevillingen, da får man kopi av søknaden med ev. forklaring bak navnevalget, departements vurdering og gjenpart av bevillingen. Navnebevillingen skal vel også ha vært kunngjort i Fritt Folks bilag Offentlige kunngjøringer (som Norsk Lysingsblad het en periode under krigen), men fikk ikke treff da jeg søkte. DTH

Flott hvis du vil skrive en artikkel til Genealogen! Du kan forholde deg til meg, jeg sitter i styret i Norsk Slektshistorisk Forening som utgir tidskriftet. Send meg en PM her, så tar vi det derfra.

Jeg kan godt forstå skepsisen til å la seg DNA-teste, man gir tross alt fra seg genmateriale som kan falle i feil hender. Men, hvor stor sjanse er det for at det skjer, at f.eks. forsikringsselskaper for tak i dette? Jeg er kanskje naiv, men jeg velger å tro at det er trygt nok. Uansett tar jeg sjansen – for DNA i slektsforskning er utrolig moro og interessant. Som Svein O. skriver – innen slektsforskning er DNA et verdifult verktøy for å bekrefte eller avkrefte slektsskap. Vi står fortsatt bare i startgropa når det gjelder hvilke muligheter DNA gir oss innen slektsforskning. Når det gjelder arv og sykdom vet vi at miljøpåvirkninger er avgjørende for sykdomsutvikling. Man kan leve i uvitenhet om at man vil utvikle helseproblemer eller en sykdom. Man kan ved å genteste seg få vite hva man bør styre unna, forebygge med endret livstil, eller med medisiner. Gentesting vil ikke gi oss en sykdom, den gir oss muligheten til å forebygge. Valget er vårt.

Mange TAK! Jeg har været i Arkivverket og fundet debatten om Sophie Christensdtr vist fra 2004, inden jeg meldte mig til dette forum - og også læst en del af bogen om Heiberg-slekten. Syntes straks, at Sophie Christensdtr så skøn ud - og så har du sat et rødt kryds - godt!! Men jeg undrer mig mere og mere, for jeg har netop gennemgået dine links og andre sider i kirkebogen, og flere gange nævnes en Sophie Christensdtr Holbæk eller Sophie Holbæk blandt fadderne, men det har ingen åbenbart bemærket. Har et par kommentarer til fadderne ved Gert Heibergs børns dåb - de følger. Hvem skal jeg henvende mig til om en eventuel artikel? Det var Dag T Hoelseth (indlæg ovenfor) der nævnte det med en artikel. Kunne tænke mig at beskrive processen frem til konklusionen, og så må Sophie Altewelt vente. Vil nu gå videre med at studere kirkebogen for Sogndal Sogn. Venlige hilsner Janne T

Norges leger : 1996. B. 1 : Aabakken, L.E.-Egeberg, B. Publisert Oslo, Den norske lægeforening, 1996, side 422 - https://www.nb.no/items/401d518e6762ae1c03400a2db7b716b9?page=425&searchText="brande, erling"

At Sophie Christensdatter har blitt gjort til datter av Christen Pedersen (Rønne?) og (Mette?) Marie Lystrup tror jeg beror på en kortslutning. Så vidt jeg har forstått av ulik forskning på dette er det absolutt ingenting som knytter Sophie til disse to, annet at hun trengte foreldre. Koblingen ble først (tror jeg) framsatt som en sannhet i boka «Slægten Heiberg» i 1907 av G.F. Heiberg. Jeg vet ikke hva som gjorde at G.F. Heiberg dro slutningen, men den har nå vist seg å være feil. Les gjerne debatten [#16232] Christen Pederson Rønne og Mette Marie Lystrup - 1600-talet - opphavi deira?? fra 2003, her forsto flere at noe ikke stemte. Takket være deg, har vi nå løst en gåte - Sophie Christensdatter var datter av Sophie Albertsdatter Altewelt og Christen Thomassen, rådmann i Holbæk. Dessverre har det vist seg svært vanskelig å få endret feil slektstrær på Internet, flere legger inn opplysninger fra gamle bøker og endrer aldri, andre kopierer feilene og viruset sprer seg.

Navnesaker kan finnes i Justisdepartementets arkiver i Riksarkivet. Du kan sende en henvendelse til Arkivverket, slik at de kan gjøre et søk etter navnesaken: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0

https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/endring-av-navn

Tusind TAK Grete Singstad - skulle lige til at skrive til dig om din konklusion vedrørende Christen Thomasens 2 børn Margrethe og Thomas af 1. ægteskab, som ikke fremgår af skiftet sammen med Anne Christensdtr og derfor må være døde (sikkert som små). Den havde jeg ikke tænkt på, men så kan de udelukkes. Og så sender du links til Gert Heibergs børns dåb - skønt. Vil studere disse. Har overvejet kraftigt idag, om dette fund ikke burde offentliggøres. Jeg er ikke beslægtet med de gamle Heiberg'er, men har en perifær tilknytning til en meget yngre Heiberg. Denne slægt fylder rigtigt meget hos mange slægtsforskere både danske og norske, og jeg har det dårligt med, at en fejl - ved at blive gentaget - ender med at blive sandhed. Tak for din hjælp. Venlige hilsner Janne T

Det er eit skuldbrev Arne Arnesen Arnegaard skuldar 2 spd 14 sk. til Knud Knudsen ArnegaardEier, og lovar å betale før 25 mars 1841.

Har du prøvd å bla gjennom kyrkjebøker for Førde sokn for å sjå om dåpen kan finnast der? https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?clerical_parishes[]=1432P&start_year=1900&end_year=&text=

Begrepet "finsk" både på My Heritage og ftdna.com ser ut til å være en "sekkekategori" som rommer både finsk og/eller samisk dna. Men en får en rimelig god pekepinn om sine eventuelle samiske røtter om man i tillegg ser på den asiatiske komponenten (som kanskje noe upresist kan ha benevnelsen "samojed", "vietnam", "sentralasiatisk" etc). I tillegg er det min erfaring av et visst innslag av østeuropeisk eller baltisk dna vitner om et visst kvensk/finsk innslag i slekten. Så svaret til trådstarter kan være: Avhengig av hvor stor den asiatiske delen av dine prøveresultater er, så har du sannsynligvis en større eller mindre andel samiske gener, ev både (!) samiske og kvenske gener. Som sagt av Arnstein Rønning, så er det faktisk svært mange samer som har tatt test på MH, og det kan være lurt å studere treffene du får med folk med tradisjonelt samiske etternavn (og selvsagt andre!).

Hilda ble gift med Andreas Førde, og de flyttet til Førde. Han var enkemann og hadde barn fra før. Barnet til Hilda ble satt bort, og de som husker LITT om dette mener det var en datter og at hun ble satt bort til en familie på Mosby. Og det kan gjerne være etterkommere her ja. Etternavnet Bakken i Mosby kan være et spor.... (ser frem til neste folketelling 🙂 )

Samer får mye finsk og noe inuitt og gjerne også annet asiatisk (blant annet) - på MyHeritage. Det er nå mange samer som har tatt testen, så du burde få treff med noen som har kjente samiske etternavn. Da kan du også sjekke hvilken etnisitet disse har fått "utdelt". Men jeg får vel også henge på at etnisitetsberegningene ikke er til å stole på.

Tusen takk for hjelp. Setter stor pris på det. Har vært litt «av» de siste dagene, men skal gå nøye gjennom alt og få strukturert informasjon 😄

Helvig Fredrikke Andreasdtr. vart døypt i 1797. Eg slit litt med å tyde innførsla, men presten må iallefall ha gløymt å skrive opp foreldra og gått rett på neste dåp, Åmund av foreldre Sjur Larsson og Barbra Åmundsdtr.: Langt nede på høgre side: Sogn og Fjordane fylke, Tønjum, Borgund, Hauge, Årdal i Lærdal, Ministerialbok nr. A 3 (1783-1804), Fødte og døpte 1797, Side 70 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070514620426 Familysearch gjev opp dåpen slik: Name: Helviga Fredrica Andreasdatter Gender: Female Birth Date: 1797 Birthplace: Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway Christening Place: Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway Father's Name: Andreas

Ingen barn er nevnt i dødsannonsen. Firda Folkeblad 12. desember 1977

Hei Torbjørn Er dette skiftet fra Ribe i Danmark noe du kan ha nytte av eller er det gammelt nytt? 954 Carsten Mathiassen Worm, præsident i Ribe, der døde 7.11.1750, fol.591B.E: Christiane Marie [Jensdatter] Foss, der døde 9.11.1750.Testamente af 21.1.1721.Hans A:0) forældre [Mathias Olufsen Worm, præsident i Ribe, skifte 4.5.1707 og Margrethe Christoffersdatter de Hemmer i hendes andet ægteskab, skifte 11.12.1723 lbnr.717]1) bror [Oluf Worm, assessor, lektor. theol. i Århus], død, [var g.m. Karen Knob]. 3B:a [Jens] Worm, rektor i Århusb Mathias Worm i Århusc Margrethe Benedikte Worm i Århus2) bror [Christoffer de Hemmer, medicus i Ribe død 1715]. 3B:a Margrethe de Hemmer, død, var g.m. Frigast. 1B:1 løjnant Frigast i Tønderb Ludvig de Hemmer, professor i Ålborgc [Sofie Carstine] de Hemmer, enke efter ritmester Windfeld3) søster [Susanne Cathrine Mathiasdatter Worm], død [5.1.1720], var g.m. Søren Nielsen Serup, præst i Ribe Domkirke, død 9.3.1736]. 2B:a Mathias Worm Serup, præst i Fåborg på Fyn, der døde under skiftet, [skifte Sallinge herred gejstlig 9.10.1753 lbnr.112]b Margrethe de Hemmer Serup, g.m. Johan [Garlevsen] Kinast, præst i Frederiksberg.Hendes A:00) fars forældre [Niels Foss, læge, død København 1.6.1645, overført til Lund Domkirke og Karen Mathiasdatter Jacobæa]0) far [Jens Nielsen Foss, død 1687 på Svanø i Søndfjord i Bergen stift i Norge, stadsmedikus i København, assessor i Højesteret. Første ægteskab med Marie Sørensdatter Hofmann, død 1667 uden børn. Gift 1671 med afdødes mor Anne Margrethe Hansdatter Svane]01) farbror [Christen] Foss, [assessor i højesteret, død 1680]. 1B:1) Jens Foss, professor [i medicin] i København02) farbror Mathias [Nielsen] Foss, biskop i Ålborg. død, 8.7.1683. 4B:1) Niels [Mathiassen] Foss, præst i Sorø, død [2.8.1710]. 6B:a Claus Ulrik Foss, regimentfelskær i Rendsborgb Bodil Marie Foss g.m. Niels [Hansen] Heining, præst i Fårevejle og Dragsholmc Barbara Sofie Foss, kammerjomfru hos prinsesse Charlotte Amalie i Københavnd Else Magdalene Foss g.m. jagt- og sessionsskriver Bonde Bondesen i Frederiksborge Drude Cathrine Foss g.m. Andreas Vilsgaard, præst i Øyer i Akershus stiftf Mathias Foss, student, der rejste til udlandet for 27 år siden og anses for at være død2) Ingeborg [Mathiasdatter] Foss, død [1738]. [Første ægteskab med Hans Thøgersen Lassen til Hvidstedgård i Tårs sogn i Vendsyssel, død ca. 1695. Andet] ægteskab med [Jens Jensen] Vissing, [begravet Århus 15.5.1697]. 1B:a Hans [Jensen] Vissing til Odden [i Mygdal sogn]3) Karen [Mathiasdatter] Foss, død, var g.m. Peder Rosenstand. 2B:a Bodil Margrethe Rosenstand, enke efter Peder [Henriksen] Goische, [præst i Vestervig og Agger, død 23.9.1722]b Kirstine Magdalene Rosenstand, [skifte Rødding herred gejstlig 9.9.1734 lbnr.66]. Første ægteskab med magister Hans [Pedersen] Lund, præst i Rødding og Krejbjerg i Salling, [skifte Rødding herred gejstlig 11.5.1716 lbnr.58]. 1B:1 Mette Marie Lund g.m. Grønholt i Ebeltoft.Kirstine Malene Rosenstands andet ægteskab med Niels [Jacob Lauridsen] Haverslev, successor i Rødding og Krejbjerg. 1B.2 Peder Rosenstand Haverslev, successor i Rødding og Krejbjerg4) Søster [Mathiasdatter] Foss, [begravet 24.8.1729], var g.m. Christoffer de Hemmer, rådmand [i Ålborg, død 11.1.1703]. 5B:a Mathias [Foss] de Hemmer, præst i Skagen, der døde, [skifte Horns herred gejstlig 17.6.1753 lbnr.37]b Henrik de Hemmer, købmand i Københavnc Karen de Hemmer. [Første ægteskab med Jens Olufsen Vang, præst i Flade, Gerum og Fladstrand, død 24.3.1731. Andet] ægteskab med Niels Kjær til Kærsgård [i Tornby sogn] i Vendsysseld Hans de Hemmer, præst i Lyngby og Albøgee Christoffer de Hemmer, klokker i Ribe Domkirke03) farbror Peder Foss, rektor [ved Metropolitanskolen i København], [død 295.1698, første ægteskab med Kirsten Jørgensdatter From]. 3B:1) Niels Foss [til Juellund i Vollerslev sogn på Sjælland], der døde [1751]2) Else [Veronika] Scavenius Foss, [død 1745] g.m. admiral [Olaus] Judicher, [død 1729] 1B:a Anne Christine Judicher g.m. g.m. [Frederik] Gyntelberg, kommandørkaptajn i København3) Malene Foss, død, var g.m. konferensråd [Johan Conrad] Ernst 1B:a Frederikke Louise Ernst i København04) farbror Laurids Foss, [til Todbøl i Kallerup sogn i Thy, forstander for Sorø Akademi, død 1703, var g.m. Barbara Pedersdatter Rosenberg]. 2B:1) Niels Foss, professor, [rektor på Sorø Akademi, død 1712]. 1B:a Lorents Nikolaj Foss, student2) Magdalene Foss, død [1737], var g.m. magister Andreas Frølund. 4B:a Laurentius Michael Frølund, præst i Fakse, der døde [28.8.1753]b Henrik Frølund i Københavnc Mathias Frølundd Bolette Nicolle Frølund, død, var g.m. Johan Gustav Sechmann. 1B:1 Margrethe Magdalene Sechmann05) faster Ingeborg Foss, død [1676], var g.m. Jens Burchard, præst i Tranebjerg på Samsø, [død 1.5.1681]. 2B:1) Maren Burchard, død [1713], var g.m. Oluf Christensen Zeuthen, præst i Gangsted og Søvind, død 1720, [skifte Voer herred gejstlig 14.3.1749 lbr.8]. 8B:a Jens Foss Zeuthen, successor i Gangstedb Abel Cathrine Zeuthen, enke efter Joachim Schade Schultz, løjtnantc Jørgen Burchard Zeuthen, rentekammerskriver i Københavnd Frederik Zeuthen, kasserer på Selbu Kobberværk ved Trondhjem i Norgee Peder Laurentius Zeuthen, bogholder i den civile enkekasse i Københavnf Marie Margrethe Zeuthen g.m. Casper Als i Københavng Elisabeth Christine Zeuthen g.m. Jochum [Hansen] Wulff, præst i Førslev på Sjællandh Nicolle Jeanette Zeuthen g.m. Anders Wulff i Tønsberg i Norge2) Karen Burchard, død, var g.m. Mikkel Mogensen Fogh på Vorsø, nu kaldt Kragerø i Søvind sogn. 3B:a Mogens Fogh, maler i Horsensb Maren Fogh g.m. August Petri Engzelius på Merdø ved Arendalc Ingeborg Margrethe Fogh i Trondhjem001) mors forældre [Hans Svane, ærkebiskop, død 1668, gift 1639 med Marie Jørgensdatter Fuiren, død 1694]06) morbror Frederik Svane, hofjægermester. 1B:a [Marie] grevinde Svane i København07) moster Søster Svane g.m. [Hans Olufsen] Bagger, biskop, død [1693]. 2B:1) [Christian] Bagger, stiftamtmand, død. 3 børn hos deres mor [Marie Elisabeth Brandt, født Møller] i København, hvis navne ikke angives2) frøken Bagger.Litteratur: Christopher Gjessing: Nye samling af danske, norske og Islandske jubellærere, 1779, repro 1978. Heri side 272-289: Niels Foss...

Barnet kan kanskje være født etter 1929? Da blir det vanskelig å finne dåp, grunnet sperrefrist i kirkebøkene. Barnet kan jo også være nålevende.

Det virker ikke sånn, ut fra lesing av dette: https://litteraturbanken.se/om/vision Her nevner de digitaliseringen av litteratur i Norge som eksempel. Du må vel ty til fjernlån. Se: http://www.bokflyt.no/manual.doc (trykk VIS)

Kva med nr. 97 her? Torchel Olsen Sagen (Natvig), 93 år...

...samt Mærker i Løkkenes Gjerder?

Jo. men er det slik at hvis jeg lurer på fex. om tippoldemor er korrekt, må jeg finne mulig nulevende slektning av henne og håpe på at hen også vil ta dna-test? Mulig jeg har misforstått noe her? mvh

Bøkene du stør om finnes i alle fall i detet biblioteket, men de låner ikke ut. Man må reise dit for å lese bøkene. https://www.jernkontoret.se/sv/om-oss/biblioteket/bruksbibliografi/bruksbibliografi-k/ Oppstartsår står det litt om på svenske Wikipedia. https://sv.wikipedia.org/wiki/Klavreström De produserte visst til ca, 1970 https://digitaltmuseum.se/021016648909/jarnbruket-i-klavrestrom-grundades-ar-1736-av-lojtnanten-lars-silfversparre Det er mulig at de som står bak Nottebäcksarkivet har noe mer greie på sakene http://www.nottebacksarkivet.se/?cat=21 Det finnes et bruksmuseum somser ut til å være åpent om sommeren https://www.facebook.com/uppvidinge/posts/1516131021740298/ Dette skal være mer opplysninger om hvem som driver museet http://kb.helasverige.se/kunskapsbanken/?no_cache=1&tx_hsslbb_pi1[method]=viewActivities&tx_hsslbb_pi1[id]=30135 Det finnes en Illustrerad priskurant från Klafreströms bruk, Klafreström på 121 sider fra 1909 som er illustrerti følge Google books.

Arild er som du har notert Veronica ("Roni") Remme's oldefar. Arild's mor var Gunhild M Jensen (1901-1995), Morfar: Jens Johannes Aronsen (1858-1936), Morfars mor: Johanne Leonora Østensdatter (1835-1889), Johannes mor: Sara A C Johannesdatter (1813-1854). Bl.a. fra disse personene kan du bygge slektskapet for Roni!

.. poisonous... .. the charges ought to have been higher - but I hear ...

Er som Svein fornøyd med MyHeritage og har opp mot dna-matcher fått bekreftet slektsskapsforhold med mange- både nære og fjerne slektninger. Min farmor var født utenfor ekteskap og mange matcher fra hennes far side på MH viser at riktig far var innført i kirkeboka 👨‍👩‍👧 Imidlertid vil jeg anbefale at flere i samme familie tar testen, da hver og en av oss tross alt ikke arver mer enn 50% fra hver foreldre. Min far og flere av hans søskenbarn, samt barn av andre av deres felles søskenbarn har tatt testen og på den måten har vi et større grunnlag for å finne ut mer.

Jeg og andre i min slekt, har tatt DNA- test hos MyHeritage, og er fornøyd med det, vi har fått mange treff mot personer, som vi etter vanlig gransking av linjer, bør ha treff med. Men har også fått en del overraskende treff, der vi har problemer å finne ut av, hvor felles linjer med disse er (felles forfedre kan være for langt bakover, eller så er det bare, at det kan være nyere linjer, som vi ikke har sett grundig nok på). Vi har fått mange treff i Norge, Amerika, Storbritannia (Skottland, Wales og Irland), men også i Finland, Sverige, Danmark, og i Nord og Vest- Europa). Vi har ingen slekt i Øst- Europa, eller i Afrika i moderne tid, så derfor lite eller ingen treff der. Men ved å bruke Gedmatch etterpå, så kommer det oversikt lengre bak i tid, og da viser det også spor av Nord- Afrika og andre steder.

Jeg har tatt Y-DNA, mt-DNA og Family Finder på FTDNA. Har ført over resultatet til MyHeritage. Og nå senest DNA test på Ancestry. For meg har Y-DNA og mt-DNA vært helt verdiløse for å bekrefte slektskap eller å finne nye. Så om man ikke er godt innsatte i vad man leter etter og hvor store muligheter det er å få svar, så er det bortkastet. FamilyFinder testene påstås bare fungere på 4-5 generasjoner, min erfaring er att man kan få bekreftet felles aner lengre ut. Jeg har fått absolutt flest "treffer" på MyHeritage og Ancestry. Personlig så synes jeg det er enklere å tolke resultatene på disse treffene. Men MyHeritage blander gjerne sammen med andres dårlige slektforskning med DNA for å skape noen "mulige" forbindelser som er veldig dårlige. Ancestry er selvfølgelig best om man vil finne slekt i Nord Amerika. FTDNA som mange anser er best for skandinaver har for meg gitt færre treffer og kan være noe vanskeligere å tyde. Men om man får treffer som er seriøst interesserte (har riktige slekttrær) så kan det fungere.

Jeg var veldig i tvil i begynnelsen men vil nå påstå at dette kan være nyttig for mange. I min familie så er vi 2 brødre og 2 søstre som har testet, vi gikk for Y-DNA på begge brødre, samt mt-DNA på meg. Den yngste av brødrene tok i tillegg Family Finder testen og det samme gjorde vi 2 søstre også. I tillegg har jeg tatt Family Finder på min ex mann, for våre barns skyld og min nåværende mann har jeg også tatt Family Finder testen på. De 2 siste skal jeg utvide med Y-DNA siden. Vi har testet via Family Tree DNA. Min manns søster tok test via My Heritage, og de fikk da bekreftet at feil oldefar står oppført i kirkebøkene, så her måtte jeg lage nytt familie tre 🙂 Dette har det vært snakket om blant folk, men nå fikk vi beviset.

DNA-tester kan brukes til å bekrefte og avkrefte slektshypoteser, for eksempel to mannslinjer med antatt samme opphav eller to kvinnelinjer med antatt samme opphav et stykke tilbake i tid. Hvis slektskapet man ønsker å sjekke går på tvers av kjønn, er Family Finder (autosomal test) nyttig, innenfor de siste 4-5 generasjonene. Se gjerne også denne siden: http://www.norwaydna.no/

Det er nok vanskelig å få med alt som ble gjort i et slikt program, men det står litt mer i artiklene som er publisert: https://www.tv2.no/spesialer/asted-norge/ DNA-testen kunne nok alene ha sannsynliggjort moren, men ved å ha begge deler var det mulig å komme frem til resultatet ganske fort. Jeg fikk første gang se DNA-resultatene (Familytreedna+Myheritage) under intervjuet 9. september og har siden kartlagt tilsammen 80 anetavler, mange av disse tilbake til 2-tippoldeforeldre og koblet mange av disse sammen, men når jeg da senere fikk et navn kunne jeg sammenligne disse med den mulige morens tre og da var det egentlig ikke mye tvil igjen. Det ble ikke testet andre i saken, da det tross alt ikke var noen opplysninger om hvem moren var og på den korte tiden 1,5 måned med kartlegging, var det ikke så mye mulighet til å teste flere. Hvis jeg rekker å bli ferdig så kommer det en artikkel i neste Genealogen som straks er i trykken. Men det har helt klart vært et stort arbeide som har tatt både dager og netter 😉

Bokhylla var en del av "Det oldervollske Digitalarkivet" og ble brukt til publisering av skanna publikasjoner og arkivmateriale før Arkivverket kom i gang med systematisk skanning (f.o.m. skanna kirkebøker i 2005). Vi har i lang tid hatt ambisjon om å flytte alt arkivmateriale i Bokhylla over til de ordinære plattformene for skanna arkivmateriale. Det har gått litt trådt, men må nå prioriteres høyere, i og med at "Det oldervollske Digitalarkivet" er tatt ned for godt. Vi bruker emneknaggen Webbok-publikasjoner for enkelt å kunne søke fram det som kommer fra Bokhylla: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=342&text=