Toppliste

Har bedt om Arkivverket om oppslag på denne - så da er det bare å avvente og håpe på respons.

Her står det at han døde i 1933. http://vamraak.no/rootspersona-tree/forsund-anders-hansson/

Så lenge materialet er gratis tilgjengeleg hos Digitalarkivet meiner eg at det berre er ein fordel dersom det vert gjort tilgjengeleg for fleire. Dessutan lurer eg på om ikkje det er slik at det berre er data registrert av Arkivverket som vert utveksla med AMF. Det som har vore gjort på dugnad er det den einskilde bidragsytar som sit med rettane på, og materialet kan difor IKKJE utvekslast utan samtykke. Arkivverket bør klargjere om dette stemmer eller ikkje. Elles finst det nok av gamle kjelder som burde ha vore transkriberte, så det er fullt mogeleg å registrere ting som er mykje meir interessant enn FT1920.

Her er noen lenker: https://www.cyndislist.com/dna/analysis/ https://dnapainter.com/ https://www.sanger.ac.uk/science/tools/dnaplotter

Her har noe skjært seg, legger det på min liste over feil som må rettes.

Takk for klargjerande oppklaring Bjarne Rosenstrøm, og for vedlagt artikkel frå "Svalbardposten" frå februar 1992. Heilt gyseleg eller ikkje, dette utkastet til fylkesvåpen/sysselvåpen for Svalbard syssel er no i alle fall unikt og originalt 🙂 Journalisten her, Ellen Marie Hagevik, kjem for øvrig frå heimbygda mi, Os i Hordaland.

Nå i juletiden er jeg så fri å fremsette et spørsmål utenfor det slekts- eller lokalhistoriske område. Julekonserter arrangeres nå over det ganske land, og nesten alltid fremføres "Det hev ei rose sprunge", med henvisning til at dette er en gammel tysk folketone og at teksten er oversatt av biskop Peter Hognestad (1866-1931). Men i 1950-årene lærte norske skolebarn, i alle fall i byene, denne sangen med utgangspunkt i Lars Søraas´ "Sangboka" (mitt eksemplar er fra 1939) - og med riksmålstekst: "En rose er utsprunget (utsprungen) alt av en rot så fin - -". Søraas oppgir bare at dette er "etter en tysk folkesang" og ikke hvem som har skrevet den norske teksten. I Landstads reviderte salmebok (mitt eksemplar fra 1950) er begynnelsesordene de samme, men teksten ellers litt avvikende fra Søraas. og med hele fem vers mot Søraas´ to. Forfatteren oppgis her å være Jørgen Brochmann, som antagelig er identisk med presten av samme navn (1850-1926). I Landstads "ureviderte" salmebok (mitt eksemplar fra 1888) er denne sangen ikke med. Den nå brukte "Norsk salmebok" har Hognestads tekst. - Det synes imidlertid ikke å være helt riktig å gi H. hele æren for den norske (nynorske) teksten som brukes mest i dag. Tidlig i 1920-årene foregikk den en omfattende oversettelsesvirksomhet av riksmålssalmer til nynorsk for å skaffe det nødvendige tilfang til den planlagte Nynorsk salmebok, som ble utgitt i 1925. Hognestad var en sentral aktør i dette salmeboksarbeidet. Det er rimelig grunn til å anta at H. den gang primært tok sitt utgangspunkt i de norske versjoner (på riksmål) som allerede forelå, og ikke i tyske eller latinske originaltekster. Det synes derfor også rimelig at de forfattere som skapte de tidligere norske versjonene burde krediteres for dette når sangen presenteres, altså den nevnte Jørgen Brochmann og en mulig annen forfatter som skapte de to versene som Søraas har med i sin sangbok (kanskje det egentlig er flere vers i denne versjonen, i og med at Brochmann har hele fem). Har noen kunnskaper/meninger i spørsmålet? Med vennlig hilsen Torbjørn Pihl

Ikke funnet i Lilleborg. https://media.digitalarkivet.no/view/3339/75 Ikke funnet i Torshov https://media.digitalarkivet.no/view/3374/82

Jeg forsto det også slik at de ble viet hos byfogden i Oslo. Mht. kirker nær Sinsen, er Sinsen kirke for ny. Jeg vet det ikke, men Lilleborg og Torshov er kanskje aktuelle? Olav bodde i Båhusveien 28 (også på Sinsen) i bryllupsnotisen i 1954. Det så jeg etterpå. 🙂

..og hva står "AMF"?? Jeg fant ingen henvisninger til dette begrepet i denne tråden.

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Praetorius https://www.theatlantic.com/entertainment/archive/2015/12/lo-how-a-rose-eer-blooming/421518/

Kvifor det....? Trur du ikkje teologen, språklæraren og hebraiskforskaren kunne tysk? (hint: lærebøker i teologi lenge etter 1900 var ofte på... - ja, nettopp tysk) Hognestad sin tekst ligg nærare opp til den tyske enn det den danske/dansk-norske gjer.

Glade jul : 40 folkekjære julesanger : med besifring https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070608046

Dagen byrjar øvst på sida, "Feria Pasch: 2da [2. påskedag], d. 2den April., [så kjem éi innleiing, to vigslar, tre barnedåpar.] Da blev og Ola Ols. Dillis Barn døbt og kaldet Guri, fadd: ..."

Takk. Nå har jeg betalt medlemsskap for 2020.

Siste nytt i saken: Ifølge det jeg nylig klarte få fatt på av kilder på Nasjonalbiblioteket, var Marit en av to jenter som i løpet av 1911 var "utgaat" fra Rotsundelv lappiske barnehjem. Begge skulle være "kommet i tjeneste". Ingen videre informasjon så langt om hvor Marit reiste i 1911, neste steg blir å besøke Statsarkivet i Tromsø over nyttår. Mvh Kristian

Telling 1910 Person: 004 Andirs Espeland Bosted land: 0003 Espeland Matr.nr/Gnr: 88 Løpenr/Bnr: 3 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036712002469 ---- Side 2 Darre-Jenssen for Brekke og Lavik Sparebank halde tvangsauksjon på lensmannskontoret på Hyllestad yver eigedomen Espeland gn. 88 brn. 3 og 6 av samla sk. m. 3,67 i Hyllestad. Grunnlag: Pantobl. av 22/12 — Sogningentirsdag 27. september 1932 Tilgang i norske bibliotek more_vert https://www.nb.no/search?q="espeland"&mediatype=aviser&fromDate=19320927&toDate=19320927&counties=Sogn og Fjordane

Om eg ikkje tek heilt feil er dette Bø sokn. Då er ikkje kyrkjeboka skanna. Eg finn han heller ikkje i Gravminner.

Arkivverket får "betalt" ved å kunne leggje ut databasar registrert av AMF fritt tilgjengeleg.

Dette var rett og slett imponerande! Takk for oppklaringa.

Takk skal du ha :)

Ifølge bygdeboka døde han i 1932

Jan, har du lest igjennom hele tråden på Anbytarforum, som Ann-Mary postet i # 16? https://forum.rotter.se/index.php?topic=67275.0 Dersom du leser innleggene 21,22,23 og 25, så synes jeg kronologien og flyttingene er fulgt såpass bra at det ikke er mye tvil om at Per Gustaf Bjørn er identisk med Gustaf Bjørn. En DNA test kan sikkert bekrefte det, men jeg synes jo Britt-Marie Waller sine innlegg er forklaring nok i seg selv.

takk for svar, skal kikke gjennom dette . mvh

Du har et godt poeng der, men skulle disse to du nevner transkribert er jeg redd det hadde blitt mange feil. Vet ikke om arkiv verket får betalt av Ancestry og MH. Det blir jo helt feil ellers.

Jada! Og vi har fortsatt lærebøkene han skrev, håndskrevne noter (musikk, altså), dagboken hans fra studeioppholdet i Tyskland, som jeg har tenk å gå løs på når jeg får tid. Jeg mistenker at han skrev flittig først og ikke så flittig senere, men det finner jeg forhåpentligvis ut av. Ellers har vi (mange av) gavene han fikk av elever og Horten tekniske høyskole, samt postkortalbum med kort fra hele verden fra hans gamle studenter. Særlig albumet tror jeg kunne hatt interesse for andre, men det er klart et lite postkort forteller ikke så mye annet enn at noen har vært der det blir sendt fra. Blomstervasene han fikk til jubileet i 1921 har vært spesielt mye i bruk på grunn av den praktiske størrelsen. De har vært pusset så mange ganger at jeg er redd jeg en dag pusser tvert igjennom sølvet...

Tusen takk for det, Rune Nedrud!

Husker jo at måtelig godt var en temmelig dårlig karakter. Rett over stryk var det vel. Takk for svar.

Takker så meget for svar!

Utrolig! Jeg har googlet og lett, også på NB, men der var det altså. Tusen takk!

Morsomt! - Olav Jensen giftet seg 24.11.1912 med søster av min mormor, Alfhild Evensen født 1886 i Drøbak. De var begge engasjert i avholdssaken, og han var, foruten minør ansatt i Marinens minevesen på Karljohansvern, også disponent for Avholdslokalet i Horten. Det var tidens teater- og forsamlingslokale. De bodde i alle år i Gundersens gate 25 i Horten, litt lenger opp i bakken i forhold til hans ungkarsbolig. Din oldefar H. A. Jørgensen har skrevet noen barndomserindringer som ligger på nettet: http://www-bib.hive.no/tekster/minne/jorgensen/del3.html. Her forteller han bl.a. om en losjerende som familien hadde i Christiania - murmesteren Thomas Elsasser fra Tyskland. Han er min tipptipptippoldefar. Har du noen flere opplysninger om ham gjennom familien? Jeg har bl.a. ikke klart å finne ut når han døde (han var katolikk), men trolig mellom 1865 og 1875 (han var født ca. 1780 i Deidesheim i Pfalz og fikk borgerbrev i Christiania i 1815).

Og i følge ordboka: "Middelmådig, nokså dårlig".

Eg kan ikkje sjå at dei er lagt ut på digitalarkivet. Det betyr at du enten må bestille oppslag via skjema: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning eller besøke Statsarkivet i Bergen og få ut arkivmaterialet på lesesalen: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss/statsarkivet-i-bergen

Tusen takk, Ann-Mary!

Tusen Tusen Takk for hjelpen 🙂🙂🙂🙂

Legg ved permanent sidelenke.

Flott, Anne-Lise! 😊

"Svalbardposten" 28. februar 1992: https://www.nb.no/search?q="skrekkelig hvalross"

Dåpen var i Vålerenga og de bodde i Sveriges gate 10: Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1899-1915), Fødte og døpte 1900, Side 17 Permanent bilde-ID: kb20060213010023 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213010023 (Nr. 70)

Jeg leser det slik: Graastensmurer, f. 3/6 63 i Laxsarby socken i Sverige, 174, blondt haar, bl. ø., store brune barter, stor næse, hvorover et større ar, blev ved Moss fhrd. af 18/3 for hor og konkubinat, idømt 8 md. strafarb. Moss forhørsrettsdom.

Protokollnr./tidsromnr. A 15b/1770 - 1774 Susanne Høyre side https://media.digitalarkivet.no/view/24233/326?indexing= Protokollnr./tidsromnr. A 19/1790 - 1795 Lars: Høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/24239/572?indexing=

Eg er einig med Terje i at det sistnemnde fylkesvåpenet var det beste, og når eg er i det seriøse hjørnet tykkjer eg at dei kunne ha valt eitt av fylkesvåpena i staden for at alt mogeleg skal endrast berre for endringa si skuld, medan skattebetalarane og dei som er avhengige av offentlege tenester er dei som må betale for dette tullet. Er det forresten nokon som veit kva kvalross-fylkesvåpenet på veggen til Kartverket (jf. Wikipedia-artikkelen) har vore brukt til? Det er jo naturleg å tenkje seg Svalbard som eit 20. fylke, men dette våpenet ser ut til å vere heilt ukjent.

Wikipedia er ikke pålitelig, det har feil for Finnmark. Det er derfor jeg ser etter en "autoritær" fil.