Toppliste

Her er ein Peder Olsen - fødd i 1830 i Alversund - nr 5: SAB, Hamre Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 11, 1826-1834, s. 22 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070508610024

I fødselsinnførslene les eg både prest og klokkar som "udlægger en gift mand nl. [nemlig/navnlig?] Ola Tronsen fra Christiania..." (skilnaden mellom "en gift mand" og "nu gift mand" vil vere at sistnemnde ikkje var gift då barnet vart laga; i 1824 kunne det ha noko å seie strafferettsleg)

Da er dette rettet opp.

Velger å starte en ny tråd på dette emnet. To innlegg er allerede publisert under emnet: Løst - Gården Volden i Sunnfjord. Teksten under er hentet herfra: "Nytt spørsmål, denne gang angående ovennevnte Østen Nilsson Buttedal (1726-ca, 1821) - ektemannen til Marte Olsdtr. Leirvik. I Fjaler Bygdebok bind III side 57 oppgis foreldrene å være Nils Gulbrandson og Ågot Olsdatter. Østen var sønn av Ågot i hennes andre ekteskap.Opphavet til både Nils og Ågot ser ut til å være ukjent. På geni.no (TI?) er Guldbrand Gulbrandson Ask og Eiliv Guldbrandsen Rivedal oppført som brødre av Nils Guldbrandsen Buttedal. Hvor holdt så faren Gulbrand til de tre brødrene til? Eiliv Gulbrandson og hans familie ble værende på Rivedal Midtunet II (side 208 Fjaler Bind I) i tre generasjoner. Eiliv Gulbrandson (1750-1812) giftet seg i 1789 med Oline Østensdatter Buttedal f. 1766, en datter av Østen Nilsson Buttedal. Heller ikke her nevnes det noe om opphavet til Eiliv Guldbrandson. Guldbrand Guldbrandson holdt til på Ask (nå i Askvoll kommune). I bygdeboken for Askvoll Folket IIA side 292 nevnes han som Guldbrand Guldbrandson Rivedal, bruker 1738-1762. Gift 1734 med Karen Olsdatter Ask. Guldbrand døde i 1763. Heller ikke her står det noe om hans opphav, bortsett fra at han nevnes som Rivedal. Opplysningene over kan tyde på at Guldbrand og de tre sønnene Eiliv, Gulbrand og Nils opprinnelig kom fra Rivedal, men endelig dokumentasjon har ikke jeg vært i stand til å finne i bygdebøkene. Noen som har flere opplysninger?" Svar fra Torbjørn Igelkjøn i dag: "https://www.digitalarkivet.no/search/64/38456?fornavn=Gul*|gud*&etternavn=&stilling_stand=&kjonn=&rolle=&alder=&oppholdssted=&gard=&konstruert_adresse=&sokn=&prgjeld=&skipreide=&fodestad=&fogderi=&merknader= Det finst ein god kandidat på Åsnes: https://www.geni.com/people/Gulbrand-Ytre-Åsnes/6000000036829708242 Av dette treet ser ein også at det allereie er nokon som meiner at Eiliv Gulbrandson Åsnes og Eiliv Gulbrandson Rivedal er identiske. Ei årsak til at eg har venta med å slå saman desse trea er at opplysningane ikkje stemmer heilt overeins. I følgje skiftet etter Marte Paulsdtr. i 1704 hadde ho og Gulbrand fellesborna Eiliv, Paul og Nils. Eiliv Gulbrandson Rivedal hadde i følgje skiftet i 1747 syskena Nils Gulbrandson Buttedal og Gulbrand Gulbrandson Ask (nemnde som formyndarar). Forklaringa kan vere så enkel at Gulbrand har hatt sonen Gulbrand i eit anna ekteskap. Eg skulle gjerne ha visst om fleire kjelder som kunne kaste lys over dette. Eg limer inn det som står på side 357 i bygdeboka: På slutten av 1500-talet var der 2 bønder på Åsnes, Hans og Rasmus. I skattemanntalet for 1590 er det sagt at Hans budde på «Yder Aasness» og Rasmus skulle då vera busett på Indre Åsnes. Hans er i Svinesund-manntalet 1612 nemnd som utreiar. I matrikkellista til futen Busch finn ein merknad om at «en ringe liden laxeverp» høyrde til garden. Av manntalet 1666 går det fram at Ytre Åsnes frå 1630 hadde vore delt i 2 bruk. Brukarane var Eiliff og Hans Hanssøner. Ved fe-teljinga 1657 hadde Eiliff 1 h., 13 storfe, 21 s., 12 g. Eiliff var 67 år i 1666. Søner: Torstein, 13 år, Knud, 8 år og Gulbrand, 6 år. Hans hadde 12 storfe, 15 s., 5 g. Hans var 64 år i 1666 og hadde fostersonen, Michel Jensen, 10 år. Skyld på kvar bruk var 2 pd. 6 m. I regimentlista for 1670 er Eiliff Hansson og Hans Hansson framleis busitjarar. Stutt tid etter 1670 vart der brukarskifte på Ytre Åsnes, med di Gulbrand Eilivson hadde teke over det eine bruket og lffuer (Ivar) det andre. Gulbrand Eilivson var g. m. Marite Paulsdtr. (d. 1763). Born: Eliv f. 1687. Paul f. 1691. Nils f. 1693. Ein kallar heretter bruka for A og B. ---------- Gulbrand og sønene på Åsnes ytre i 1701" Svar/kommentar til Torbjørn: Tusen takk til Torbjørn for meget interessant og som vanlig godt dokumentert hypotese om opphavet til Nils Guldbranson Buttedal! Guldbrand Eiliffson på Åsnes Ytre f. ca.1660 virker absolutt som en interessant kandidat! Ved skiftet etter konen Marte i 1704 hadde ekteparet sønnene Eiliv (f.1687), Paul (1691) og Nils (1693). Faren var verge for alle tre. Såvidt jeg kan se finnes det ikke noen Gulbrand-sønner nevnt som brukere på Ytre Åsnes etter 1675. Det synes klart at Eiliv ble bruker på Rivedal Midttunet der brukerne veksler mellom Eiliv og Gullbrand til den siste Eiliv (1750-1812) gifter seg med Oline Buttedal (!), barnløst ekteskap. Paul Guldbrandson f.1691 finnes det såvidt jeg kan se sikre spor etter. Guldbrand Guldbrandson, f. etter 1704, bruker på Ask i Askvoll 1738-62, død 1763, nevnt som Rivedal i Askvoll-boken kan, som Torbjørn skriver, være en fjerde sønn av Gulbrand i annet ekteskap. Første konen hans døde i 1704. Guldbrand på Ask er og nevnt i skiftet etter broren Eiliv på Rivedal i 1747. Kan Guldbrand, (evt også faren hans) ha flyttet til eldste broren/sønnen i Rivedal og vokset opp der? Nils Guldbrandson f. 1693, senere Buttedal? Navn og alder stemmer med Nils som sønn av Gulbrand og Marte, nevnt i skiftet på Ytre Åsnes i 1704 og dessuten med Nils Buttedal nevnt i skiftet etter broren Eilif Rivedal i 1747. Ut fra dette synes det sannsynlig at Nils Guldbrandson i Buttedal nedstammer fra Guldbrand Eiliffson på Åsnes Ytre, men endelig bevis på hypotesen mangler vel fortsatt!

Ludvig Oscar, født 16.9.1861 i Kristiania: https://www.digitalarkivet.no/kb20060216010268 FT1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038027039860 FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055074598 Han giftet seg med Augusta Larsen 4.6.1882 i Vestre Bærum: https://www.digitalarkivet.no/kb20060718090018

Eller kanskje rett og slett nr 2 her - Hopland er ein gard i Meland: SAB, Hamre Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 11, 1826-1834, s. 22 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070508610024

?? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005143091 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002015880

Ein forseinka, men like hjarteleg takk til Ivar, Lars W., Grethe og Ann-Mary for mange spennande og interessante innlegg! Eg er skikkeleg imponert over alle detaljane som de har greidd å finna! Magdalena QVAM er kommi på plass med dødsfallet i København, og når det gjeld Øllegaard og huslyden hennar, er ogso mange gode opplysningar dukka opp! Eg har oppdatert manuskriptet mitt for huslyden hennar, men lat meg først få syna fram kva eg har finne om eldste sonen Jens Bugge Bjornethun: I 1918 var han jarnbanearbeidar i Proctor, St. Louis Co., MN: https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=6482&h=32323847&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=Nzx18644&_phstart=successSource men då mori døydde på Solbergelva i 1921, vart han kalla Joranger; dødsfallet hans er likevel framleis ei «kjempegåte»... Her følgjer so eit oppdatert manuskript for denne huslyden: ~~~~~~~~~~~~~ Erik Christopherson Joranger, søsterson av ovannemnde Hans Christopherson og likeins frå Joranger nedre i Hafslo, var f. i Hafslo 18.2.1845 og gifte seg i Hafslo 11.7.1872 med Øllegaard Jensdotter Fraas frå Bjørnetun nedre i Hafslo, f. i Hafslo 12.2.1847. Kan henda flytte Erik og Øllegaard til Feigum då Erik 24.10.1874 fekk formell skøyte på bruket, men han vart tidvis buande i Hafslo enno nokre år og tok ikkje over styringi av bruket før kring 1877. Sidan vart han og Øllegaard buande her fram til 1889. I 1890 flytte Erik og Øllegaard Joranger til Nedre Eiker der dei slo seg ned som gardbrukarar på Bjørhus. Øllegaard d. som gardbrukarkone på Bjørhus 8.4.1921, medan Erik Joranger d. som enkjemann same staden 14.4.1929. Erik og Øllegaard Joranger fekk tolv born i lag: 1. Jens Bugge Erikson Bjørnetun, f. i Hafslo 24.10.1872, voks opp på Bjørnetun nedre i Hafslo. Jens Bjornetun utvandra til Amerika frå Hafslo i 1894 og budde ei tid hjå moster si i Wanamingo township, Goodhue Co., Minn., men ##### (his destiny? - 1918 railroad track man in Proctor, St. Louis Co., MN - shall have lived in Portland, OR, but supposedly died in the 1930's and shall be buried in Minnesota! - exact date and place of death?) 2. Christopher Erikson Joranger (1874-1874). 3. Gunnhild Eriksdotter Joranger (1875-1877). 4. Øllegaard Eriksdotter Joranger (1876-1877). 5. Christopher Erikson Joranger (1877-1878). 6. Gunnhild Eriksdotter Joranger, f. 10.7.1879, Hilda Joranger flytte med foreldri til Nedre Eiker i 1890. Ho flytte sidan til Christiania (Oslo) der ho livnærte seg som kokke. Ho d. i Oslo 18.1.1950. Hilda var ugift, men fekk ein son; a. ##### (biografi for denne sonen? - døydde han heilt ung?) 7. Christopher Erikson Joranger, f. 24.5.1881, Christopher E. Joranger flytte òg med foreldri til Eiker i 1890, men utvandra derifrå til Amerika i 1901. Han gifte seg i Billings, Mont. 18.11.1916 med Edna Ethel Gray, f. Ritchey, f. i Jasper Co., Ind. 21.4.1890. Christopher Joranger var jarnbanemaskinist («locomotive engineer»), og han og Edna busette seg i Great Falls, Cascade Co., Mont. der Christopher d. 21.11.­1938. Edna Joranger flytte sidan til Jacksonville, Fla. der ho d. 2.2.1976. Ho hadde ei dotter frå første ekteskapet sitt, medan ho og Christopher fekk denne sonen i lag: a. Jack Wilmot Joranger, f. i Cascade Co., Mont. 25.10.1926, d. i Jacksonville, Fla. 21.3.1999. Han gifte seg i Jacksonville, Fla. 30.8.1963 med Hedwig Eifeler, f. i Marburg, Heßen i Tyskland 10.4.1936. ##### (still alive 2020?) Jack Joranger var jarnbane­funksjonær («railroad worker»). Han og Hedwig budde i Jacksonville, Duval Co., Fla. og fekk to søner i lag. 8. Fredrik Fraas Erikson Joranger, f. 24.4.1883, Frederick Fraas Joranger flytte med foreldri til Nedre Euker i 1890, men utvandra derifrå til Amerika i 1906. Etter ei tid hjå moster si i Wanamingo township, Goodhue Co., Minn. busette han seg i Benedict, McLean Co., N.D. der han dreiv møbel- og tømmer­forretning («furniture and lumber company operator»). Frederick Joranger var ugift og d. i Benedict, N.D. 18.11.1914. 9. Hans Erikson Joranger, f. 1.6.1885, Hans Joranger flytte liksom foreldri og dei fleste søskeni til Nedre Eiker i 1890. Men Hans flytte sidan til Ringsaker der han ##### (dato og stad for vigsli? - 1920!? - budde på Moelv på Ringsaker 1921!) gifte seg med Fanny Elizabeth Ludvigsdotter Jensen frå Storelvdal. Ho var dotter av stasjonsmeistar Ludvig ##### (patronym? - f. Christiania 16.9.1861) Jensen i Storelvdal, oppgavleg frå Christiania, og kona Augusta ##### (fullt namn og opphav? - f. Sverige 3.7.1861) og f. i Storelvdal 6.7.1891. Hans Joranger var elektro­ingeniør og i mange år verkstadeigar og kjøpmann på Moelv i Ringsaker, men han og Fanny flytte sidan til Oslo der Hans d. 10.9.1952. Fanny Joranger d. same staden 10.2.­1971. Dei fekk to døtrer i lag: a. Elsa Augusta Hansdotter Joranger, f. i Ringsaker 30.4.1921, d. ##### (dødsstaden hennar?) 29.4.1974. Elsa var lærar og lærebokforfattar. Ho budde i ##### (bustad?) ugift. b. Grete Ambjørg Hansdotter Joranger, f. i Ringsaker 24.5.1929, d. på sjukehuset i Bærum 28.11.2012. Grete gifte seg i Ullern kyrkje i Oslo 6.1.1956 med Svein ##### (patronym?) Rødaas, f. ##### (dato og stad for fødsli hans?) Han d. på Nesøya i Asker 1.9.2002. ##### (yrke og bustad?) Dei fekk tre born i lag. 10. Øllegaard Eriksdotter Joranger (1886-1886). 11. Øllegaard Eriksdotter Joranger, f. 20.11.1887, Øllegaard Joranger flytte òg til Nedre Eiker med foreldri i 1890, men gifte seg borgarleg i Christiania 5.11.1907 med enkjemannen Frands Laurits Jensen frå Søvind i Voer, Skanderborg amt, Danmark. Han var son av gardsstyrar Jens Nielsson Jensen i Søvind og kona Kirsten Sørensdotter Pedersen frå Gangsted i Voer, Skanderborg amt og f. i Søvind, Skanderborg amt 17.2.1880. ##### (lagnaden deira? - ei tid gardbrukarar, truleg på Jylland - sidan til Valby ved København - familien i Noreg høyrde aldri meir gjete dei etter 1929!!) Frands d. i Berlin, Tyskland 2.5.1941, medan Øllegaard Jensen d. i København 9.6.1971. Dei fekk sju born i lag: a. Jens Erik Joranger Frandsson Jensen, f. Voer, Skanderborg 19.6.1908, d. ##### (place of his death? - FL) 14.8.1982. ##### (biografi?) b. Solveig Frandsdotter Jensen, f. i Voer, Skanderborg 13.7.1909, d. i Valby, Frederiksberg 28.9.1989. ##### (biografi?) c. Øjvind Joranger Frandsson Jensen, f. i Moderup, Særslev, Odense 25.1.1913, d. ##### (place of his death? - FL) 2.4.1976. ##### (biografi?) d. Knud Joranger Frandsson Jensen, f. i Lemvig, Svendborg 13.7.1918, d. ##### (place of his death? - FL) 28.9.1998. ##### (gift med Marjorie Geraldine McQuien 1923-1997 - biografi?) e. Kirsten Joranger Frandsdotter Jensen, f. i Tåstrup, Sokkelund, København 7.7.1922, d. i Toronto, Ont. 9.6.2003. ##### (gift med Gordon Kenneth Jorgensen 1920-1988 - biografi?) f. Niels Jørgen Frandsson Jensen, f. i Tåstrup, Sokkelund, København 26.5.1924, d. i Frederikssund, Frederiksberg 5.2.2002. ##### (biografi?) g. Inger Lise Frandsdiotter Jensen, f. i København 23.5.1930, ##### (biografi?) 12. Anna Sofie, kjend som Sofie Eriksdotter Joranger, f. 5.12.1889, Sofie Joranger flytte til Nedre Eiker i 1890 og budde der levetidi ut. Ho livnærte seg som ##### (yrke? - tok ho kanskje over garden på Bjørhus?) og d. ugift i Nedre Eiker 10.9.1967. ~~~~~~~~~~~~~ So har Ivar eit spennande innlegg (sjå innlegg #51 over): Denne Hans Johnson er ein «gamal kjenning», som eg diverre ikkje veit so altfor mykje om. Kanskje har han vore drøfta i Brukarforum før, men i so fall er det lenge sidan! Far hans var lensmann John Jørgenson JORDANGER (1727-1801), og her er kva eg har skrive om John og huslyden hans under gnr. 95, Joranger nedre i Hafslo: ~~~~~~~~~~~~~ John Jørgenson Jordanger, opphavleg frå Grindhaug under Marheim, vart døypt 2.11.1727 og vart gravlagd frå Jørongo 21.6.1801. Han gifte seg første gongen kring 1753 med Elsa Hansdotter frå Kjørlog. Ho vart døypt 15.5.1729, men vart gravlagd frå øvre Jørongo alt 29.5.1762. John gifte seg 4.7.1763 att i Hafslo med Øllegaard Hansdotter Ørbech frå Nattvik i Årdal, ei dotter av gardbrukar Hans Andersson Ørbech i Nattviki (1675-1752), opphavleg gardbrukarson frå Talle i Luster. Øllegaard var f. i Årdal kring 1720 og vart gravlagd frå Jørongo 3.5.1785. John Jørgenson flytte inn på øvre Jørongo som brukar alt i 1757 og budde framleis der, då han 11.6.1771 hjå amtmann Joachim de Knagenhielm vart utnemnd til ny lensmann i Solvorn og Marifjøra skipreider etter Lars Olson på Kvam nedre i Hafslo. Dette embetet hadde han fram til 1789. Men alt 21.2.1785 fekk han skøyte på dette bruket på nedre Jørongo og flytte hit med huslyden sin. Her vart John buande levetidi ut, men han let frå seg gardsdrifti alt i 1791. John Jørgenson fekk fire born, som alle var frå første ekteskapet: 1. Kari Johnsdotter (1755-1833), vart gift med gardbrukar David Zachariasson Svabo i Kroken i Luster (1755-1825). 2. Jørgen Johnson, f. kring 1757, Jørgen Johnsen reiste truleg ut som matros alt i ung alder, men vart i 1783 innsett på Bergenhus slaveri på livstid for tjuveri. Han slepte ut i 1789 og gifte seg so i Hafslo 6.6.1789 med Aase Nilsdotter, visstnok frå Møklebust i Egersund. Ho var i so fall dotter av gardbrukar Nils Pederson på Møklebust og kona Anna Tormodsdotter og f. i Egersund 28.1.1753. Dei busette seg i Bergen, men truleg er det han den Jørgen Johnsen som i 1800 er registrert mellom matrosane i Bergen som ikkje hadde avlagt truskapseid. Han var ”gift og høg av vekst” og d. under ein sjøreise til Nordland 4.2.1803. Den seinare lagnaden til Aase er ukjend. ##### (lagnaden hennar?) Dei var barnlause. 3. Hans Johnson, døypt 23.9.1759, Hans Johnsen flytte òg ut i ung alder, og etter at han i 1787 hadde stole ein hest på garden Sand nordre på Jevnaker, Hadeland, vart han året etter dømt til å sona fengselsstraff i jarn ut levetidi si på Akershus festning i Christiania (Oslo). Han vart òg dømd til “at stryges til Kagen og brændemerkes”, men dette sleppte han unna. Hans vart i 1791 overført til Frederiksteen festning ved Halden, men han må sidan ha vorte benåda, for ved hundreårsskiftet var han busett i Christiania (Oslo). Den seinare lagnaden hans er diverre ukjend. ##### (lagnaden hans?) 4. Agatha Johnsdotter (1762-1802), vart gift med gardbrukar Nils Olson på nedre Jørongo (1747-1810); dei fekk ta over heimebruket hennar. ~~~~~~~~~~~~~ Eg ville sjølvsagt verta «hoppande glad» om nokon greier finna fleire opplysningar om Aase og Hans og takkar likeins på ny for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera manuskriptet om Joranger-ætti til Erik og Øllegaard!

..og 4. Liqviderer Kjøberen Tilgodehavende hos...

https://www.familysearch.org/search/record/results?givenname=peder&givenname_exact=on&surname=olsen&birth_place=aurland&birth_place_exact=on&birth_year_from=1815&birth_year_to=1833&count=20&offset=0

Nummer 55 kan kanskje følges videre? Sogn og Fjordane fylke, Vangen, Flåm, Nærøy, Undredal i Aurland, Ministerialbok nr. A 6 (1821-1859), Fødte og døpte 1821, Side 2 Permanent bilde-ID: kb20070615660005 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070615660005 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070615660005.jpg EDIT: FT1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052994019503

Nummer 11 Troms fylke, Kvæfjord i Kvæfjord, Klokkerbok nr. 4 (1870-1886), Viede 1871, Side 186 Permanent bilde-ID: kb20070601630279 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070601630279 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070601630279.jpg Troms fylke, Kvæfjord i Kvæfjord, Ministerialbok nr. 4 (1857-1877), Viede 1872, Side 210 Permanent bilde-ID: kb20070227720525 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070227720525 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070227720525.jpg

Hei! Ein skal vokta seg godt for å ta internett-opplysningar for «god fisk», anten det er her eller der. Eg forska nylig på ei utvandrarætt frå Galicia (i noverande Ukraina), og mange ancestry family trees har greidd å plassera ætti i Galicia i Spania - kopiert etter andre...!! Vedkommande ætt var forresten utvandra frå Bayern til Galicia, men den eldste kjende forfaren var byråd i Strasbourg i Frankrike på 1550-talet! Ætti til Barbro Sølfestsdotter i Luster hadde rett nok truleg tilknytting til Hallingdal, men ikkje til Bolstadøyri!

Hei! Alt før eg las innlegg #11 til Terje over, tykte eg det stod Aurland som fødestad, men det KAN òg vera Bjelland(?), noko som høyrest heller usannsynleg ut, sjølv om det nok «vanka» ein del «framandfolk» i Amla på den tidi.... Eg meiner elles å hugsa frå søk etter andre personar frå Aurland fødde kring 1815-1835, at desse kyrkjebøkene IKKJE er databaseregistrerte, korkje hjå FamilySearch eller andre, so det kan lønna seg å bla igjennom originalane. So mange fødsler er det ikkje kvart år...

Det kan hende arkivene du leter etter er å finne i Interkommunalt arkiv. Kontaktskjema IKA Vest-Agder: http://www.ikava.no/kontakt-oss/ Jeg har forsøkt å finne ut når fattigstellet ble et kommunalt ansvar og på siden til IKA Opplandene står det at dette er i kommunale arkiver etter 1837: http://www.farkiv.no/formidling/artikler-og-kildeomtaler/inntektsutviklinga-i-norge-i-et-historisk-perspektiv/arkivmateriale

https://www.nb.no/search?q="ulrik eide"&mediatype=aviser&fromDate=19460622&toDate=19460622 https://www.nb.no/search?q="ulrik eide"&mediatype=aviser&fromDate=19400622&toDate=19460622

Jeg fant at Jørgens opphav er å finne på Sør-Ile og Sandvold i Furnes. Men det ser ut til at alle de som hadde interesse av Furnes og gårdene der på forumet enten har forduftet eller mistet interessen 😕 Stein

06.10.1949Eide, UlrichSoldat Ulrich Eide, Norge, er tildelt St. Olavsmedaljenm/ekegren for felttoget i Norge 1940. Felttoget i Norge 1940 er en betegnelse på perioden med kamphandlinger fra den tyske invasjonen 9. april 1940 til den norske kapitulasjonen 10. juni samme år. Så da var han delaktig i forsøket på å stoppe tyskernes inntog. Finner en hans overordnede så bør sted/slag la seg identifisere. Det var også en Ulrik Eide i Milorg. Kan det være samme mann ? Side 13 https://www.nb.no/items/41af76b6487af952f6cfaa1827005dd9?page=13 Mvh Ivar

Det er en "skult" greie..men det må jo finnes noe...? Lever i håpet !! Men kjempemessig "innringing" -da kan vi sirkle oss nærmere oh håpe..💓

Har så langt ikke funnet mere info om grunnlaget for tildelingen.

Tusen takk!

Ja da er vi i ferd med å sirkle ham inn.. Skulle gjerne ha kommet over grunnlaget for tildelingen. Men vi kan sirkle ham inn til Oslo og det hjelper svært mye. Takker og bukker så langt - kjempehjelp !!!!💓

Iflg mine informsjoner hadde Jöns Aronsson og Susanne Jensdtr Kveli en sønn med navn Anders f i 1803. Ettersom Jens f 1800 og Beret f 1805 begge var født i Frostviken, var vel også Anders født der. Desverre har jeg ikke kilder på disse opplysningene, men de kommer muligens fra Lierne bygdebok(fant dem desverre ikke der) . Jeg har funnet barnas dåp i Frostviken (Føllinge) Legger ved en familierapport på deres barn. Kanskje må bygdebøkene for Lierne sjekkes for å se utflytting derfra. hvis hnan ikke dro rett fra Frostviken og nordover. men familien skal ha vært på Skogen i Lierne en stund, og en av sønnene og døtrene endte også opp der. Jøns Aronsson.txt

Kan det være denne? Søkeresultat fra kommunal folketelling i Kristiania 1.12.1923 Navn Født Fødested Kj Famst Sivst Erverv Arb.giv Bosted Leil. Menighet Fil Ragna Eide 27.07.1886 Trondhjem k e Arb. Vaskeriet Rikshospit Jacob Aalls gate 15 01 Uranienborg Bunke169k Ulrich Eide 08.06.1915 Tromsø m Skolebarn Jacob Aalls gate 15 01 Uranienborg Bunke169k --- Søkesiden http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php Konfirmant nr 23 Ulrich Godager Eide f 8/6-1919,døpt 30/4-1916. Født i Tromsø. Bopel: Jac. Aalls gt 15 Foreldre: Birger Nikolai Eide H Ragna f. Godager https://media.digitalarkivet.no/view/88206/94 ---- gang i fremtiden. Bisettelser og begravelser torsdag 12. juli 1979. VESTRE KREMATORIUM, nyo kapell: Ulrich Godager Eide kl. 9.00 Carl Esaias Ronneberg kl. 10.30 Elisabeth Toming kl. 12.00 Edvard Lochen kl. 13.30 Aftenpostenonsdag 11. juli 1979 Tilgang i norske bibliotek more_vert Side 15 Hans Sverre Hansen 1891 Ruth Dagmar Helstad 1905 Ragnhild Sofie Haug 1892 Knut Eriksen 1947 Ulrich Godager Eide 1915 Åge Henry Egeberg 1919 Per Eidem 1917 Efraim A. Egeberg 1900 Obed Johannes Olsen 1904 Aftenpostentorsdag 12. juli 1979 Tilgang i norske bibliotek more_vert Se flere treff arrow_drop_down https://www.nb.no/search?q="ulrich godager eide"&mediatype=aviser&fromDate=19790101&toDate=19791231 ---- Side 13 Blsettes I Vestre krematorium, gamle kapell (Oslo), fredag 13. Juli kl. 12.45. t Vår alles kjære Ulrich Eide døde fra oss Idag. Oslo, 7. juli 1979. Helvlg Ragnar Annle Roar Kitty Peter, Erle og Henrik Aftenpostenonsdag 11. juli 1979 Tilgang i norske bibliotek more_vert https://www.nb.no/search?q="ulrich eide"&mediatype=aviser&fromDate=19790101&toDate=19791231 ---- Gravnr: 20.073.13.004 Vestre gravlund Ragna Eide 27.07.1886 - 05.05.1961 Gravlagt: 04.09.1961 Ulrich G Eide 08.06.1915 - 07.07.1979 Gravlagt: 06.09.1979 Helvig Mildrid Eide 03.09.1914 - 25.04.2002 Gravlagt: 03.05.2004 Festeutløp: 2024 Festet sammen med: 20.073.13.003 - Vestre gravlund https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/128454 ---- Festet sammen med: Gravnr: 20.073.13.003 Vestre gravlund Øyvin Godager 13.08.1888 - Ukjent Gravlagt: 25.04.1938 Karen M Godager 14.01.1874 - 02.10.1959 Gravlagt: 22.10.1959 Festeutløp: 2024 Festet sammen med: 20.073.13.004 - Vestre gravlund https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/128453 ---- Med forbehold om at det er riktig mann som er funnet!

Du såg ikkje endringa eg gjorde før du kommenterte, forstår eg. Ulike kjelder gir ulike fødselsår, og rekkefølgja ved skifte gjer at vi samtidig må sjå på alderen til søstrene. Men akkurat no var forståinga av teksten det viktigaste. Og alderen på 95 år gjeld altså mannen, ikkje enka.

"giftt 57 aar med igienlev Enche æt 95 Aar" leser jeg.

Takket være god hjelp: Saken er mer enn avsluttet!

Da er det blitt rettet opp på DA. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011079760

Takk for tilbakemelding med meget rask rettelse av feilen.

Oi! Dette går så rakt at frokosten setter seg fast i halsen! Imponerende mye Info! Det er vel Fløene det står da Berte ble døpt?

Har en mistanke om at det er denne https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MCDQ-SST Name: Margarett Buttedal • Edit Event Type: Census Event Date: 1920 Event Place: Wahpeton, Richland, North Dakota, United States Gender: Female Age: 34 Marital Status: Widowed Race: White Race (Original): White Can Read: Yes Can Write: Yes Relationship to Head of Household: Daughter Relationship to Head of Household (Original): Daughter Birth Year (Estimated): 1886 Birthplace: North Dakota Father's Birthplace: Ohio Mother's Birthplace: Ohio Sheet Letter: B Sheet Number: 10 Trasie Bauer Head Female 73 Ohio Anna Keppler Daughter Female 32 North Dakota Margarett Buttedal Daughter Female 34 North Dakota Richard Keppler Grandson Male 3 Ohio Marrion Keppler Granddaughter Female 1 California Mildred Buttedal Granddaughter Female 11 Minnesota Milton Buttedal Grandson Male 9 North Dakota

Takk til Anne-Lise og Anton for opplysninger. Da er jeg kanskje en generasjon videre bakover. Mvh Odd Dahler (som jobber med min kones forfedre på Romerike.)

Et søk på Johannes Ustrie som far gir disse barna (den siste samme som Ann-Mary har lagt inn i #16): 1. Catharina Margaretha, døpt 24/4 1787: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014100730 2. Caspar Leonard, døpt 27/3 1789, gravlagt 21/10 1789: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014101390 3. Caspar Leonhard, døpt 3/8 1790, gravlagt 6/11 1790: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014101840 4. Ernst Rømer Bergersen, døpt 21/12 1791: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000014102401 Alle dåpene er i Oslo domkirkes menighet. Faren tituleres hver gang sadelmager. Skrivemåtene for morens andre fornavn og etternavn varierer, men det kan ikke være tvil om at det er samme dame. Den første passer i alder med datteren Katrine Magrete i ft 1801 som Anne-Lise har lagt inn i #22, og som nok var moren til Henrik Nicolai. Her er hennes originale dåpsoppføring (rett under midten i høyre sides høyre kolonne): SAO, Oslo domkirke Kirkebøker, F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1787-1806, s. 146-147 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061005020078 Det går mistenkelig lang tid mellom vielsen i 1779 og det første barnet ovenfor. Kan dette være søsken ved ft 1801? 1. Johane Sofie Ystru, 20 år og tjenestepike: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232004300 2. Johannes Ustyr, 19 år, tjenestefolk og læredreng (legg merke til at husverten heter Ernst Rømer!): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232003425 3. Anne Elsabet Ustue, 15 år og tjenestejente: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058232001111

Gulbrand og hans tre sønner i Buttedal, Rivedal og på Ask - hvor kom Gulbrand fra? Sitat fra Torbjørn Igelkjøns innlegg fra 14.1.2019: "Enken Gertrud Rasmusdatter, i følge hendes med laugverge Mads Simensen Korsvolds forlangende til paafølge. Frabytte Skifte og deeling imellem hendes børn, navnl:1.) Sønnen Rasmus Olsen Steenhofden, døed og efterladt Sig 2de Søner og een Datter, ?:a.) Cornelius Rasmussen boer paa gaarden Volden.b.) Rasmus Rasmussen 21 aar.c.) Orloug Rasmusdatter 26 aar gl.2.) Datteren Orloug Olsdatter, gift med Johanes Johanisen Laagøen i Suulen.3.) Datt: Giøe Olsdatter, gift med Bruuse Larsen Berge.4.) Datter: Marte Olsdatter, gift med Østen Nielsen Buttedal.Til Curat. for Søne-Sønen Rasmus Rasmussen blev Østen Nielss. Buttedal. Og til formynder for Søne-Datteren Orloug Rasmusdatter blev brodr Cornelius Rasmussen Leervig eller Volden." Nytt spørsmål, denne gang angående ovennevnte Østen Nilsson Buttedal (1726-ca, 1821) - ektemannen til Marte Olsdtr. Leirvik. I Fjaler Bygdebok bind III side 57 oppgis foreldrene å være Nils Gulbrandson og Ågot Olsdatter. Østen var sønn av Ågot i hennes andre ekteskap.Opphavet til både Nils og Ågot ser ut til å være ukjent. På geni.no (TI?) er Guldbrand Gulbrandson Ask og Eiliv Guldbrandsen Rivedal oppført som brødre av Nils Guldbrandsen Buttedal. Hvor holdt så faren Gulbrand til de tre brødrene til? Eiliv Gulbrandson og hans familie ble værende på Rivedal Midtunet II (side 208 Fjaler Bind I) i tre generasjoner. Eiliv Gulbrandson (1750-1812) giftet seg i 1789 med Oline Østensdatter Buttedal f. 1766, en datter av Østen Nilsson Buttedal. Heller ikke her nevnes det noe om opphavet til Eiliv Guldbrandson. Guldbrand Guldbrandson holdt til på Ask (nå i Askvoll kommune). I bygdeboken for Askvoll Folket IIA side 292 nevnes han som Guldbrand Guldbrandson Rivedal, bruker 1738-1762. Gift 1734 med Karen Olsdatter Ask. Guldbrand døde i 1763. Heller ikke her står det noe om hans opphav, bortsett fra at han nevnes som Rivedal. Opplysningene over kan tyde på at Guldbrand og de tre sønnene Eiliv, Gulbrand og Nils opprinnelig kom fra Rivedal, men endelig dokumentasjon har ikke jeg vært i stand til å finne i bygdebøkene. Noen som har flere opplysninger?

Kan dette være fruen med venner ? The Wahpeton times - 23. mai 1918

Vielsen https://www.ancestry.com/interactive/60722/41742_314230-00292?pid=3251700&backurl=https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv%3D1%26dbid%3D60722%26h%3D3251700%26tid%3D%26pid%3D%26usePUB%3Dtrue%26_phsrc%3DITW428%26_phstart%3DsuccessSource&treeid=&personid=&hintid=&usePUB=true&_phsrc=ITW428&_phstart=successSource&usePUBJs=true&_ga=2.248479695.951694036.1579020044-1291571358.1577234306

https://www.newspapers.com/clip/42343222/ole_buttedahl/

North Dakota census 1925 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QK9C-K4QL

FAG Tilla Buttedal https://www.findagrave.com/memorial/7009228/tilla-buttedal

Dødsattesten https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-6P83-9HR

Census 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33S7-9RFW-SV8?cc=1488411&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AMC8F-GXY Census 1930 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRC4-SH3?cc=1810731&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AXKVV-584 Census 1940 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-89MB-BZJG?i=8&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AK995-ZJZ

https://www.findagrave.com/memorial/7009227/ole-l_-buttedal

https://www.newspapers.com/clip/42341310/ole_l_buttedal/

Hun står oppført med navnet Maren Johannessen i FT1910. Bosatt på Brandteløkken i Skoger: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036492001099

Her er det viktig å ikke blande kortene. Det er jo velkjent at biskoper og andre høygeistlige satt som både lensherrer, høvedsmenn, hirdtjorer (Island), kanslere, skatteinnkrevere osv. Velkjent er det jo også at mange av de verdslige tjenestemenn hadde en lærd utdannelse, ja noen, f. eks den beryktede riksråden Hr. Vincents Lunge, hadde sågar doktorgrad. Men, i dette tilfellet, med presten Peder Bagge i Ribe, så har vi en utfordring, nemlig, fordi dersom han var prest, og altså presteviet, så var dette den høyeste vigselsgraden, og var det slik, så var veien ”tilbake” som verdslig person nærmest utelukket. Annerledes var det om du hadde noen av de lavere vigselsgradene, f. eks akolytt, diakon, subdiakon (…det var for øvrig et helt lass av grader innenfor den katolske kirken..), da var ikke veien tilbake til et verdslig liv helt sperret for alltid. Var du imidlertid presteviet, eller hadde avlagt klosterløfte, så satt du i saksa bokstavelig talt. Det vil derfor kanskje forbause noen at vi har flere eksempler på kanniker som ikke var presteviet, ja vi har til og med eksempler på at selv erkebiskoper og biskoper manglet prestegraden ved selve valgtidspunktet (electus). Men de hadde nok gode grunner for det, mange ventet i det lengste med å la seg vigsle til prest, og det foreligger sågar eksempler på at paven har godkjent utsettelse av å avlegge prestegraden. Var du presteviet, så forpliktet det. Kanniken og oficialen Eiliv Arnesson Korte i Nidaros var bare diakon da han ble valgt som erkebiskop i 1310, kanniken Pål Bårdsson, og som riktignok kunne titulere seg doktor, og som ble valgt som nye erkebiskop i 1333, var like fullt også bare diakon. Det samme var og kanniken, den uektefødte Arne Aslaksson, og som i 1350 ble postulert som ny biskop av Stavanger. Kanniken i Nidaros, den senere biskopen av Oslo, Hans Rev, riktignok også han doktor, var kun subdiakon da han var kannik og medlem av domkapitlet i Trondheim. Det samme var situasjonen for den kjente Nidaros kanniken magister Henrik Nilsson (Gyldenløve), som også bare hadde grad av subdiakon da han ble kannik og medlem av domkapitlet. (D.N.VII, nr. 569) (2 januar 1524) (Roma). https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7125&s=n&str= Kanonisk rett stilte ellers krav om at halvparten av medlemmene i et domkapittel skulle være presteviet, samt at halvparten av medlemmene skulle ha en universitetsgrad (Jfr. Hübert, M.: Nogen undersøkelser om de norske domkapitler væsentlig indtil 1450,(1922) Vi har imidlertid noen eksempler på geistlige som ”hoppet av” den geistlige løpebane, så dette var selvsagt mulig. Men felles for de begge eksemplene jeg viser til nedenfor er imidlertid at ingen av disse to var presteviet. Den ene var kanniken i Trondheim, Hans Urne, en brorsønn av biskop Lage Urne i Roskilde Han fikk plutselig ”lyst på krigstjeneste” (!!) Sammendrag: Lage Urne, Biskop i Roskilde, underretter Erkebiskop Olaf af Nidaros om, at hans Brodersøn Hans Urne har faaet Lyst til Krigstjeneste og derfor er uskikket til at indehave nogen geistlig Præbende. Han beder derfor Erkebiskopen overlade dennes Kanonikat til den fattige Person Hans Simonssøn, hvem han paa det bedste anbefaler (D.N.XVIII, nr. 455) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15812&s=n&str= Sammendrag: Hans Urnes egenhændige Tilstaaelse af, at han i sin Farbroder Biskop Lage Urnes Nærvær har afslaaet sit Kanonikat i Nidaros til Hans Simonssøn. (D.N.XVIII, nr. 456) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15813&s=n&str= Den andre var den svikefulle Peder Pedersson (Staur), bror til Jørgen Pedersson (Staur), og som tidligere (1528) hadde vært kapellanen/hjelpepresten til Hr. Torfinn i Stjørdal, men som hoppet av og gikk i tjenesten til Hr. Vincens Lunge i stedet. (D.N.V, nr. 1056) (1529) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5673&s=n&str= Jeg viser med dette til at det faktisk var mulig å hoppe av den geistlige karusellen, også i katolsk tid, og slikt sett, så kan dette selvsagt isolert sett åpne for at den geistlige Peder Bagge i Ribe er lik den senere tjenestemannen til Henrik Krummedike/Eske Bille. Men var han presteviet, så mener jeg det taler imot at det er en og samme person. Problemet her er at vi ikke vet dette, hvorvidt han var presteviet, da det kun er benyttet en sekundærkilde for at denne Peder Bagge i Ribe var geistlig (kilden oppgir riktignok prest, men var han presteviet ?). Men hva står det i originalkilden ? Nå oppgir heldigvis ”Ribe-boka” kilden i en fotnote: Kinch, J.: Ribe bys historie og beskrivelse (1869), s. 415, note 3. Diplomet har altså tillhørt det tidligere Geheimarchivet, som en del av ”Ribe kapitels dokumenter”. Disse er i sin helhet trykt her: De ældste Archivregistranter, bind V, s. 319-461 (1910). Denne er så vidt jeg vet ikke digitalisert, og her jeg sitter nå, så har jeg ikke tilgang til noen bokversjon. Poenget er bare det, å ha originalteksten foran seg, det er noe helt annet enn en andrehånds opplysning i en sekundærkilde. Om det står prest i et originaldokument fra 1515, så var han presteviet, men når en forfatter i 1869 skriver prest, ja så kan dette være litt av hvert ( i forhold til de geistlige grader).

Det er intressant Terje. Finner derimot ingen Peder Olsen som kan passe hverken i bygdebok eller i arkivet. Mvh Ivar

er dette den samme mannen https://sok.riksarkivet.se/person?Namn=Oskar+Bengtsson&Fodelsear=1868&AvanceradSok=True&PageSize=20&page=1&tab=post&FacettState=undefined:c|&postid=Folk_116503555#tab

En til https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007466589 Samme mann to år tidligere https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007466025

Vi har eigedomsregister for fast eigedom. Dvs. det som er blitt tinglyst når for eksempel ei tomt er blitt skilt ut frå ei anna (og som regel skjer dette før ein bygger ei hytte). For å starte å leite her treng ein informasjon om kommune, gardsnummer og bruksnummer. Her er informasjon om systemet og korleis ein går fram: https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom Nå det gjeld sjølve bygningane, så er det kommunene som held oversikt over dette i byggesaksarkivet. For dette må du ta kontakt med den aktuelle kommune.

Hei , takker for all hjelp , internettet sluttet å virke på søndag derfor sen tilbakemelding.