Toppliste

Sannsynligvis sønn av fogd i Skien Jochum Jochumsen Schweder og Kirsten Jensdatter Gay. Se "Gamle Gjerpen": http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Brekke/SBrekke.htm

Undersøkt 86 sider. Ingen Anders Jonsson funnet. Fant imidlertid mulig bror Aron Jonsson født 1795. Fant på side nummer 43. free pic hosting Sweden, Church Records, 1451-1943 County:Jämtland Parish:Frostviken Village, Farm or Croft:Kyrkbolandet Country:Sweden Record Type:Husförhör (Household Examination) Year Range:1823-1841 GID Number:123.2.51500 Volume:AI:2 Roll/Fiche Number:TU-90 Page Number:43 Jeg vil prøve å finne Aron Jonsson og Kerstin Jonsdatter i Husförhör Det er veldig lik at Anders enten har dødd eller flyttet bort fra Frostviken.

Konfirmantens navn: Gina Albertine Andersdatter Fossum. Født: 14/11 37. Fødested: Hvambseie. Foreldre: Anders Eriksen Tomter, Inger Gurine Hvamseie. Christendomskundskab, Opførsel: Nogenlunde, Ulastelig. Koppevaksinert: Vac. 1/11 48. Remi

Det står ikke alder/fødselsår på foreldrene ved konfirmasjonen. Her er dåpen hennes. Nr 79 https://media.digitalarkivet.no/view/533/98

Vi er ikke er i stand til å finne at Lars og Berte på Øvre Gålås får en Kari født mellom skifte (10.10.1749) for Lars første kone Kari Pedersdatter Rud dpt. 9.2.1710, bgr. 4.6.1749 og dåpen til datteren Margrete dpt. 15.3.1752. Derfor må jeg lete videre etter andre forbindelser som kan bringe meg nærmere å finne Berte Andersdatter Øvre Gålås sitt opphav. En digresjon - Fogdens mannskaper har gjort en blemme med fogderegnskapet for 1763-64 - de har byttet om på Øvre og Nedre Gålås... mvh Stein

Ja, da må dåpen til Bernt Sakarias i innlegg 1 være den riktige - og foreldrene var Aanon Nielsen og Anne Maria Johnsdatter. Disse ble gift en måned tidligere (innlegg 4) - da heter det at hun var født på Vatland og var 43 år gammel (altså født omkring 1791) Jeg vil mene at den Anne Maria Jonsdatter Vatland som nevnes i bygdebøkene (innlegg 18) er Bernt Sakarias' mor - selv om han ikke nevnes i bøkene. Bygdebokforfatteren har rett og slett ikke registrert at hun ble gift om igjen og fått en sønn til. Hun unngikk vel også å bli straffeforfulgt da hun ble gift med Aanon Nielsen, i og med at hun dermed unngikk å føde barn nummer tre utenfor ekteskap. Aanon Nielsens opphav er en vanskeligere nøtt å knekke ..

Du finner det sannsynligvis under fødte og døpte i denne boka: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5967 Håndskriften er stort sett grei og lettlest.

Tidligere tema Ser denne er nevnt i ovenstående tema så tar han med. De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808) 14. december 1787

Takk skal du ha! Har ikke helt lært meg dette ennå:-)

https://media.digitalarkivet.no/view/2156/130 Minestralbok

1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058392000761

Nødvendig lenke til dødsfallet: Sogn og Fjordane fylke, Hoprekstad, Hove, Kvamsøy, Kyrkjebø, Arnafjord i Vik, Ministerialbok nr. A 5 (1787-1820), Døde og begravede 1803, Side 342-343 Permanent bilde-ID: kb20070523650067 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070523650067 (7. juni - h.side) Magister Joachim Schweder begraves 84 år gammel.

Det hadde vært fint med et omtrentlig fødselsår. Det står vel aldersopplysning både i folketellingen 1801 og ved begravelsen?

Takker, jeg er tydeligvis helt blind 🙂

Spør Arkivverket https://forum.arkivverket.no/forum/57-spør-arkivverket/

Paul Gulbrandson Åsnes er nemnd i boka I kongens teneste : militær utskriving frå Bergens stift under Store nordiske krig 1709-1719

Han kan vere identisk med Paul Gulbrandson Lyngneset, Gjølanger. Han er vel berre nemnd ein stad i bygdeboka, nemleg på side 325: Tyssedal: (...) Frå 1752 til 1758 var Gulbrand Paulson brukar. Han var frå Lyngneset, Gjølanger, son til Paul Gulbrandson Lyngnes og kona Marthe Ingvaldsdtr. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648532?page=327 I 1744 er det skifte etter Corporal Ingvald Jensen, som hadde budd på husmannsplassen Lyngneset under Gjølanger. Han etterlet seg enkja, Anne Larsdtr. Dei hadde ei felles dotter, Marte Ingvaldsdtr., som var død. Ho hadde vore g. med Paul Gulbrandson, og hadde etterlate seg sønene Gulbrand Paulson, 22 år og tenar hos enkja Gjertrud Hauge, Jens Paulson, på 15. året og dottera Zitzelle Paulsdtr., på 18. året og tenestejente hos Mons Langenes. Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 13a (1742-1763), Skifteprotokollside, Side 48b-49a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700512 Men eg ser ingen leietrådar som kan seie om Paul Gulbrandson Lyngnes og Paul Gulbrandson Åsnes er identiske eller ikkje. Ein Ole Gulbrandson Lone er nemnd (som kreditor?) i skiftet.

Det er åtte slektstre på Ancestry.com for Anders Jönsson FØDSEL 3 MAJ 1803 • Björkvattnet, Frostviken, Jämtland, Sverige. Ingen av dem har andre opplysninger om ham enn dåpsposten. Foreldrene hans er oppført som Jöns Aronsson og Susanne Jensdotter Kveli. Her er dåpen fra Ancestry.com Sweden, Church Records, 1451-1943 County:Västernorrland Parish:Föllinge Country:Sweden Record Type:Födde (Birth) Year Range:1777-1805 GID Number:114.8.9600 Volume:C:2 Roll/Fiche Number:TU-115

OBIT Lula Buttedahl https://www.newspapers.com/clip/42420184/lula_buttedahl/

https://www.findagrave.com/memorial/62479535

https://www.newspapers.com/clip/42420038/marriage_license_arthur_g_buttedahl/

Obit Lorraine Hire; https://www.legacy.com/obituaries/lvrj/obituary.aspx?n=lorraine-hire&pid=141817686

Kort obit Mabel J. B.: https://www.legacy.com/obituaries/seattletimes/obituary.aspx?n=mabel-j-buttedahl&pid=162593131

... nordre? Mellingløkken ... ....., den ??Skilgaard?? som ??deler?? mellem den? søndre? og nordre? ombemeldte Løkke ja ja ja

OBIT Oscar J Buttedahl https://www.newspapers.com/clip/42401529/oscar_j_buttedahl/

Find a Grave linker: https://www.findagrave.com/memorial/42460119/theodore-buttedahl (1908- Inga Marie Buttedal (1910-: FaG for hennes mann; https://www.findagrave.com/memorial/13327425/herman-w-schwede m/obit https://www.findagrave.com/memorial/51126480/arthur-g-buttedahl (1913- https://www.findagrave.com/memorial/140268065/mabel-buttedahl (1917- https://www.findagrave.com/memorial/19792329/olaf-i_-buttedahl (1919- m/obit) https://www.findagrave.com/memorial/92055024/lorraine-hire (1923-

Her er det viktig å ikke blande kortene. Det er jo velkjent at biskoper og andre høygeistlige satt som både lensherrer, høvedsmenn, hirdtjorer (Island), kanslere, skatteinnkrevere osv. Velkjent er det jo også at mange av de verdslige tjenestemenn hadde en lærd utdannelse, ja noen, f. eks den beryktede riksråden Hr. Vincents Lunge, hadde sågar doktorgrad. Men, i dette tilfellet, med presten Peder Bagge i Ribe, så har vi en utfordring, nemlig, fordi dersom han var prest, og altså presteviet, så var dette den høyeste vigselsgraden, og var det slik, så var veien ”tilbake” som verdslig person nærmest utelukket. Annerledes var det om du hadde noen av de lavere vigselsgradene, f. eks akolytt, diakon, subdiakon (…det var for øvrig et helt lass av grader innenfor den katolske kirken..), da var ikke veien tilbake til et verdslig liv helt sperret for alltid. Var du imidlertid presteviet, eller hadde avlagt klosterløfte, så satt du i saksa bokstavelig talt. Det vil derfor kanskje forbause noen at vi har flere eksempler på kanniker som ikke var presteviet, ja vi har til og med eksempler på at selv erkebiskoper og biskoper manglet prestegraden ved selve valgtidspunktet (electus). Men de hadde nok gode grunner for det, mange ventet i det lengste med å la seg vigsle til prest, og det foreligger sågar eksempler på at paven har godkjent utsettelse av å avlegge prestegraden. Var du presteviet, så forpliktet det. Kanniken og oficialen Eiliv Arnesson Korte i Nidaros var bare diakon da han ble valgt som erkebiskop i 1310, kanniken Pål Bårdsson, og som riktignok kunne titulere seg doktor, og som ble valgt som nye erkebiskop i 1333, var like fullt også bare diakon. Det samme var og kanniken, den uektefødte Arne Aslaksson, og som i 1350 ble postulert som ny biskop av Stavanger. Kanniken i Nidaros, den senere biskopen av Oslo, Hans Rev, riktignok også han doktor, var kun subdiakon da han var kannik og medlem av domkapitlet i Trondheim. Det samme var situasjonen for den kjente Nidaros kanniken magister Henrik Nilsson (Gyldenløve), som også bare hadde grad av subdiakon da han ble kannik og medlem av domkapitlet. (D.N.VII, nr. 569) (2 januar 1524) (Roma). https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7125&s=n&str= Kanonisk rett stilte ellers krav om at halvparten av medlemmene i et domkapittel skulle være presteviet, samt at halvparten av medlemmene skulle ha en universitetsgrad (Jfr. Hübert, M.: Nogen undersøkelser om de norske domkapitler væsentlig indtil 1450,(1922) Vi har imidlertid noen eksempler på geistlige som ”hoppet av” den geistlige løpebane, så dette var selvsagt mulig. Men felles for de begge eksemplene jeg viser til nedenfor er imidlertid at ingen av disse to var presteviet. Den ene var kanniken i Trondheim, Hans Urne, en brorsønn av biskop Lage Urne i Roskilde Han fikk plutselig ”lyst på krigstjeneste” (!!) Sammendrag: Lage Urne, Biskop i Roskilde, underretter Erkebiskop Olaf af Nidaros om, at hans Brodersøn Hans Urne har faaet Lyst til Krigstjeneste og derfor er uskikket til at indehave nogen geistlig Præbende. Han beder derfor Erkebiskopen overlade dennes Kanonikat til den fattige Person Hans Simonssøn, hvem han paa det bedste anbefaler (D.N.XVIII, nr. 455) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15812&s=n&str= Sammendrag: Hans Urnes egenhændige Tilstaaelse af, at han i sin Farbroder Biskop Lage Urnes Nærvær har afslaaet sit Kanonikat i Nidaros til Hans Simonssøn. (D.N.XVIII, nr. 456) (1528) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15813&s=n&str= Den andre var den svikefulle Peder Pedersson (Staur), bror til Jørgen Pedersson (Staur), og som tidligere (1528) hadde vært kapellanen/hjelpepresten til Hr. Torfinn i Stjørdal, men som hoppet av og gikk i tjenesten til Hr. Vincens Lunge i stedet. (D.N.V, nr. 1056) (1529) https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5673&s=n&str= Jeg viser med dette til at det faktisk var mulig å hoppe av den geistlige karusellen, også i katolsk tid, og slikt sett, så kan dette selvsagt isolert sett åpne for at den geistlige Peder Bagge i Ribe er lik den senere tjenestemannen til Henrik Krummedike/Eske Bille. Men var han presteviet, så mener jeg det taler imot at det er en og samme person. Problemet her er at vi ikke vet dette, hvorvidt han var presteviet, da det kun er benyttet en sekundærkilde for at denne Peder Bagge i Ribe var geistlig (kilden oppgir riktignok prest, men var han presteviet ?). Men hva står det i originalkilden ? Nå oppgir heldigvis ”Ribe-boka” kilden i en fotnote: Kinch, J.: Ribe bys historie og beskrivelse (1869), s. 415, note 3. Diplomet har altså tillhørt det tidligere Geheimarchivet, som en del av ”Ribe kapitels dokumenter”. Disse er i sin helhet trykt her: De ældste Archivregistranter, bind V, s. 319-461 (1910). Denne er så vidt jeg vet ikke digitalisert, og her jeg sitter nå, så har jeg ikke tilgang til noen bokversjon. Poenget er bare det, å ha originalteksten foran seg, det er noe helt annet enn en andrehånds opplysning i en sekundærkilde. Om det står prest i et originaldokument fra 1515, så var han presteviet, men når en forfatter i 1869 skriver prest, ja så kan dette være litt av hvert ( i forhold til de geistlige grader).