Toppliste

Nå slutter jeg å markere at jeg liker et innlegg, av flere grunner. For det første er det ikke alltid jeg husker å markere mens jeg leser, eller at jeg ikke husker å følge opp et emne. Jeg ønsker ikke at noen føler seg forbisett fordi at jeg ikke har lagt på en like-markering, mens forrige eller neste innlegg kanskje har fått det. Så jeg skal komme med en litt bombastisk erklæring: Jeg liker dere alle, og alle deres innlegg! 😀 Det kan jo hende at vi ikke tåler synet av hverandre hvis vi treffes, og jeg er ikke nødvendigvis enig i alt innhold i innleggene. Men, jeg liker at folk driver med slektsgransking, og jeg liker at folk engasjerer seg og deltar i forumene. Er det noe i et innlegg som er feil, blir det kanskje påpekt med en (forhåpentligvis) høflig bemerkning, men det viktigste er at man fortsetter å grave i arkivene, og å lage innlegg. Og det er helt valgfritt om dere vil like dette innlegget, eller ikke! 😁 Jeg fortsetter å slenge på en og annen smiley i tekstene mine, kanskje for å markere at et tullete utsagn er ment litt useriøst, eller som en spøk, eller fordi jeg følte meg glad da jeg skrev det! 😁

Sitter nu og funderer på om jeg skal gi dette indlegget en "like" eller ikke......😂

Eg er nok gammaldags. Dette med «lik» dukka opp for nokre år sidan i «moderne» språk, på same vis som andre seier «cool», sjølv om det ikkje har noko med kjølig å gjera! «Lik» vert jo òg kjølige etter kort tid... Og dessutan skriv dei jo «lik» i fleirtal på «engelsk» vis «likes»...! Eg tykkjer svært lite om at «nokon» driv og endrar slik på språket vårt! Kanskje har ein eller annan «prommi» finne på dette, og so skal heile saueflokken følgja etter? Når eg får ei melding som eg innhaldsmessig tykkjer om, so seier eg ifrå om dette i svaret mitt, gjerne fleire gongar. Det må då vera godt nok som «lik»? De får òrsaka meg om eg no vart litt for «politisk», men eg tykkjer at folk burde ha nok vét til å tenkja på eigi hand...

I en oppbørselsbok for utlån av penger og korn i Namdal for 1803 og 04 så står det at han døde i armod i følge regnskapet i 1807.

Takk skal du ha Gunnar. Dette hjelper. Det er nok ikke samer, men noe innslag av finske aner kan det være, da dette handler om gården Nor - ved Glomma i Nord enden av sjøen Nuguren i Brandval (nå Kongsviner kommune) Ebbe ? er nok Ebbe Olsen da han ble gift med Kari Olsdatters mor Anne Gudmundsdatter da faren Ole Arnesen døde 1773. «Ly:dr» etter Niels Helm og Ebbe Olsen kan muligens være en forkortelse for hustru eller kvinde Mvh Terje Eriksen

Kanskje ikke så rart at du sliter med å finne han ettersom hverken den gamle eller de nye bygdebøkene har hans dødsdato heller.

konkret leter jeg etter min tipptippoldefar Adam Joensen Homoe. Han var f. i 1762 og ble g. i Ranem kirke i 1787. Hans kones navn er oppgitt tre steder i kirkebøker og folketellinger, alle tre stedene med ulike både fornavn og etternavn. Adam var husmann med jord på Heggumsmoen i Grong og bygdevekter. Da hans yngste datter ble konfirmert i 1817, sto det i kirkebøkene at han var avdød. Datteren ble ikke konfirmert fra Heggum, men fra Berre. Jeg har nå gått igjennom de kirkebøkene som dekker Grong, men uten resultat. Kanskje at han av en eller annen grunn døde et annet sted. Har forøvrig nettopp skrevet en artikkel om denne nøtta i meldingsbladet til Grong historielag. Jeg lurer på om det finnes andre mulige kilder for et dødsfall enn kirkebøkene. Dette ble mang ord, men det er en skikkelig gåte. Hilsen Ivar Leveraas

Tusen takk, Ann-Mary, Kristian og Anne. Jeg brukte løsningene deres, men fant ikke de jeg leter etter. Letingen forsetter. Hilsen Ivar L

Tusen takk. Får tygge litt på den informasjonen der Sissel

Det var nyttig og en ny måte å søke på. Tusen takk for hjelp. Vennlig hilsen Einar Røed

https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon/bidrag

Takk til deg, Anne-Lise Hansen. Ser ut for at du kan ha rett i at det er hos foreldrene til Tomas Eriksson at Gudmundur og mor hans bor. Men siden faren ikke er med i folketellingen, kan han være død, som du skriver, eller kanskje han var skilte fra Margret før 1835 Den «andre» Tomas Eriksson som du har funnet, og som er gift med Gudrun Johannesdottir, kan være en annen enn far til Gudmundur, men han kan likevel være den «rette», altså faren. Du skriver at han kanskje er for ung, men skulle han likevel være faren, var han 19 år da Gudmundur ble født, noe som kanskje ikke er så usannsynlig. Likevel; «begge» de to Tomas Eriksson du har funnet, står oppførte fra samme sted, nemlig Snoksdalur/-sôkn, Dalasysla. Kan det tyde på at det kan samme person? Han kan jo som sagt være skilt fra mor til Gudmundur, han ble i så tilfelle gift på nytt i 1832 og det er jo 5 år etter at Gudmundur ble født. … men kanskje dette bare er spekulasjoner fra min side ? Den siste Margret Biarnadottir du har funnet, ser jeg er født i 1806. Det kan stemme bedre enn fødselsåret hennes som jeg oppgav til 1790 i emnet mitt. Takk (så langt), her fikk jeg litt å fundere på. Kanskje det dukker opp nye opplysninger, det er jo lov å håpe. Mvh Kåre Paulsen

frem til 1816 finner du dem vel i Overhalla kirkebok https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/16461?start_year=&end_year=&text=overhalla

Takk for mye interessant stoff her, Ann-Mary. Men jeg mener fortsatt at det må være en eller annen forbindelse mellom Bull og Schwencke for hvorfor er tusenvis av brev og frimerke-klipp med Bull & co. kommet Schwencke i hende? Jeg har god oversikt over Schwencke-familien via Gustav S. og Fritjof (som var barnløs). Brev etc. kommer via Gustav som døde i 1932. For øvrig morsomt å lese om hva Arthur drev med (kjemisk fabrikk, kaffeerstatning, løvetann-te osv.).

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneskikker

Du får ikke lest dødsmeldinger i 1950. Du får kun sett register i 1950. Etter det året får du ikke sett register. Bruk "Finn kilde" Periode: skriv år til/fra Kategori: Skiftematerialle, velg alle Geografi: Velg fylke, osv.. Søk! https://www.digitalarkivet.no/search/sources ---- https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/taushetsbelagte-opplysninger

Kysten 16.10.1905: søk i nb.no: https://www.nb.no/search?q="st. joseph"&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19051001&toDate=19051031 https://digitaltmuseum.org/021176798696/st-joseph-1871 http://skuteregisteret.no/skuter/st__joseph_1904vs13 http://kulturnav.org/a856e685-cb92-4df2-be1b-a0efaade6100

Denne? Ann-Mary Engum Fødte og døpte: 1677-05-20 Tilbake til søkRapporter SkannetHBR Person: Anfind Moensøn Første Forrige Neste Siste Vis tabell PERMANENT ID: pd00000009147721 Løpenr: 2 Rolle: far Fornavn: Anfind Etternavn: Moensøn Kjønn: m Stilling/stand: kandgytter Bosted: - Fødselsdato: - Fødselsår: - Fødested: - Ekte/uekte: - Alder: - Gift: - Tilhørende personer: Løpenr 1 Rolle: barn Navn: Moens Stilling/stand: - Fødselsår: - Fødested: - Bosted: - Løpenr 2 Rolle: far Navn: Anfind Moensøn Stilling/stand: kandgytter Fødselsår: - Fødested: - Bosted: - Fødte og døpte: Side: - Løpenr: - Stadfestet: - År: 1677 Introdusert: - Dåpsdato: 05-20 Sogn/kirke: Kk Dåpssted: - Melding: - Merknader: - Kildeinformasjon: Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1674-1688 (1301M2) Gå til full kildeinformasjon Fylke: Bergen Kommune (1947): Bergen Geografisk område: Korskirken prgj. Korskirken sokn Startår: 1674 Sluttår: 1688 Fødte og døpte: 1677-05-20 Sogn/kirke: Kk Side: - Løpenr: - BIDRAGSYTERE Fødte og døpte: Terje E Skrolsvik Fødte og døpte: Statsarkivet i Bergen Døde og begravde: Statsarkivet i Bergen Viede: Statsarkivet i Bergen ANSVARLIG AKTØR Statsarkivet i Bergen Oppbevaringssted: Statsarkivet i Bergen SKANNET VERSJON Vis innholdsside Vis første side Bla i listemodus for Fødte og døpte Døde og begravde Introduserte kvinner Kommunikanter Uekte fødte og døpte Viede FACEBOOK BLOGG FORUM Digitalarkivet er en tjeneste fra Arkivverket E-post: digitalarkivet@arkivverket.no Hjelpetelefon: 480 55 666 Postadresse: Digitalarkivet, Arkivverket, Postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 OSLO Personvernerklæring https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009147721 Høyre side https://media.digitalarkivet.no/view/8671/63

Tusen takk! Denne er veldig interessant. Her er originaldokumentet: Vi ser at Marius Antonson fikk behandling for gonoré (gonorrhea orctitis) i perioden august/sept 1905. Han ble skrevet ut 6. Sept 1905 etter 35 dager med behandling. Denne informasjonen sjekkes med sjømannsrullen: Det ser ut til at "vår" Marius Antonsen mønstret på St. Joseph i Hamburg 19.08.1905 med destinasjon "videre". Mønstret av i Grimsby 12.10.1905. Dermed synes det som at Marius som ble behandlet i London er en annen Marius. Jeg finner imidlertid ingen god årsdatering i den originale sykehusprotokollen, men kildesammendraget oppgir innlagt 03.08.1905: Ellers er det en utfordring med de tre fornavnene. Det er uklart hvilke fornavn han brukte/foretrakk. I FT1900 oppgis han som Kristian Antonsen, men sjømannsrullen oppgir Marius Christian Nikolai.

eg har ikkje ancestryabonnement, så kjem ikkje lenger enn dette:(søk: Marius Antonsen f. 1885, Bergen Norway): https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=61093&h=112549&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=idx2048&_phstart=successSource&geo_a=r&geo_s=us&geo_t=us&geo_v=2.0.0&_ga=2.65551918.1292693071.1582706991-1916412954.1567625840&o_xid=62916&o_lid=62916&o_sch=Partners

WOW, hjertelig takk til dere som har bidratt med og knekke denne nötten "Synneve". Nå blir nok personen i "Ålesund" veldigt glad 🙂👍

Jeg bor i Hordaland, og halve slekten min er fra Sogn og Fjordane. Slik vil det alltid være, den dårlige høyreregjeringen skal ikke få forandre på det! I forumet bør alt også være slik som det har vært, og ikke la seg bli overstyrt av en dårlig regjering, som tildels har slått sammen kommuner og fylker mot folkets vilje. Vestlandet er vestlandet (områdene mot vest), men fylkene er Hordaland og Sogn og Fjordane!

Kanskje han bestemte seg for å stikke av. Ikke godt å vite hva som hendte. Man kunne kanskje være flink til å skjule spor,om man gikk inn for det.

Jeg er glad, jeg har dette i original hjemme. Min oldefar som skulle reise for å besøke sin svigerdatter på Voss. Han døde der 26 feb 1943.

Kanskje kunne det vera ein tanke å ta ein telefon til Steinar Vissebråten på Nesbyen. Han har kontakt med bygdeboknemndi der oppe!

Kanskje ikke så rart at ikke det finnes bokhandel på Nesbyen lenger, den ble lagt ned nylig. - Når dert gjelder Nes; prøv å kontakte Nesbyen kommune, tror de står som bøkenes utgiver.

Då har eg eit forslag om at nokon tek for seg å skanna ei av dei største gullgruvene som finst, skiftedokument, samla i pakker for dei fleste sorenskrivarombodi, særleg pakkane frå siste helfti av 1800-talet og første delen av 1900-talet er svært interessante, m.a. på grunn av alle attestane og korrespondanse elles som finst frå emigrantar i Amerika!

Jeg gjorde det, ikke på #5, men på #6, som var en dobbeltpostering. Det som irriterer er at jeg ikke kan slette den tomme posten helt. 🙂