Toppliste

Strengt tatt er vel ikke månedsplass en yrkestittel, men noe man har, dvs. at man f.eks. har månedsplass som tjenestepike. I tittelen enepike ligger det, foruten at man er tjenestepike, at man er den eneste tjenestepiken i husstanden.

@Hanne Astad og @Torbjørn Igelkjøn : Det er lagt inn bildereferanser i transkriberingene, men FT1923 for Kristiania har aldri blitt publisert i skanna versjon. Nå er det lenge siden jeg har hatt befatning med FT1923 for Kristiania, men en sentral problemstilling var at en del av bildene inneholdt informasjon som ikke kunne være fritt tilgjengelig på Internett, og at det ikke var godt nok spesifisert hvilke og/eller at hele tellinga skulle gjennomgås først. Muligens var det også ytterligere komplikasjoner. Ettersom tida har gått, nærmer vi oss tidspunktet hvor denne tellinga er 100 år gammel. En logisk konsekvens vil være at det da ikke lenger er grunnlag for å sperre noen av bildene.

Mor til kaptein Müller på Sandberg, Anna Elisabeth Irgens var fra Røros (døde på Levanger 1786). Kan Sigrid ha kommet til Sandberg som barnepasser - evt som "tjener" for enken?? (bare teorier). BTW - Mi bestemor hadde en blå plante som ble kalt Kaptein Møller (overlevde flere generasjoner). Den skal være oppkalt etter kapteinen på Sandberg.

Hva er kilden for dette? Fant konfirmasjonen i 1892 her: https://media.digitalarkivet.no/view/5572/94

Dåpen: Oslo fylke, Gamle Aker i Oslo, Ministerialbok nr. 4 (1872-1879), Fødte og døpte 1877, Side 218 Permanent bilde-ID: kb20060920050577 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060920050577 (Nr. 314) Vielsen 20. august 1876: Oslo fylke, Gamle Aker i Oslo, Ministerialbok nr. 5 (1873-1881), Viede 1876, Side 264 Permanent bilde-ID: kb20060920060142 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060920060142 (Nr. 68)

Det kan leggjast til at den klausulen berre omfattar "sterk" adopsjon etter adopsjonslova av 1935 eller seinare. Adopsjonar skjedd før 1935 er "svak" adopsjon der borna hadde arverett til dei biologiske foreldra osv., og desse er det ingen klausul på.

Her er en liste over forkortelser, med engelsk oversettelse: http://homepages.rootsweb.com/~norway/census_abbreviations.html

Hele FT1923 for Kristiania er søkbar hos Slekt og Data, så det er vel i første omgang ikke prekært også å få ut bildene. Det vil være viktigere å få hele tellinga søkbar i Digitalarkivet, og så får bildene komme etter hvert.

Markebol hører hjemme i (sen)middelalderen. Dette må være en forkortelse for merker. Se Norsk historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Mark 1838-matrikkelen viser to bruk på Botngaard, løpenr. 238 og 239, hver med skyld 1 øre 15 merker korn: https://www.digitalarkivet.no/ma10061006093138 Det gikk 24 merker på 1 øre, så når løpenr. 238a siden hadde skyld 19 1/2 merker, forstår vi at løpenr. 238 har blitt delt i to like store bruk.

Takk for svar, @Torbjørn Igelkjøn og @Kristian Hunskaar (Arkivverket) 🙂 Jeg synes Torbjørn sitt forslag var veldig bra, det hadde vært fint å kunne se FT1923 i skannet versjon når jeg holder på med FT1920. Kommer jeg over informasjon i FT1920 som jeg vet er klausulert markerer jeg dette med rødt, slik at jeg kan gi beskjed om dette når jeg skal oversende den ferdige lista mi. En slik retningslinje kunne man jo ha lagt til, så hadde man slått to fluer i en smekk?

Another website, created by Arne Sollie in 2008, here the street address is Frimannssmuget 2A http://bergis.uib.no/adr21/adresse.php?target=frame&adr1=9&adr2=99

Eg håpar at det då er mogeleg å få gitt melding til rette vedkommande, slik at den skanna teljinga kan bli publisert med eller utan klausul, evt. også at klausulen kan bli vurdert fjerna slik at ein slepp å vente til 2024 for å kunne nyttiggjere seg av teljinga. Om bileta vert publisert med klausul skulle det vel også vere mogeleg å gje dei som arbeider med nasjonal FT1920 for Oslo/Aker tilgang til bileta frå FT1923 for Oslo/Aker.

Tusen takk til alle som har kommet Med nyttig hjelp her. Dette har gitt ny informasjon og samtidig bekreftet ting jeg ikke visste om var sanne eller ei. Anna Elise Johannessen var min farmor. Hun døde mens min far var svært ung, en hendelse som preget min far i alle år og som ble lite snakket om.

You can enter 'rode' under 'Finn kilde' - under 'Find source' enter 'rode' in the box 'Text search'

Når det transkriberes, må man naturligvis forholde seg til det som står, uavhengig av om dette er "feil". I dette tilfellet har man vel ønsket å understreke at arbeidsforholdet bare hadde én måneds varighet. Den gang var det trolig underforstått at månedsplass var relatert til et tjenesteforhold.

Jeg tror det er hun som reiser 12. august 1889 Nummer 3328 Sør-Trøndelag fylke, Emigrantprotokoll nr. 8 (1888-1892), Protokollside Permanent bilde-ID: em20110302630212 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110302630212 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-em20110302630212.jpg https://www.digitalarkivet.no/view/9/og00000000103101

Eg reknar med at du er klar over at databasen berre inneheld ein liten del av det som er registrert, og at resten av det som er registrert ligg i denne databasen: https://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php Så får ein håpe at @Kristian Hunskaar (Arkivverket) eller nokon andre etter kvart kan svare på spørsmålet ditt.

det vil vel rett og slett bli et stort merknadsfelt på personen

Nikoline Olava døde 28. januar 1881 (gravlagt 2.2.), nr. 11 - Oslo fylke, Gamle Aker i Oslo, Ministerialbok nr. 6 (1880-1887), Døde og begravede 1881, Side 292, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060928050249 Nr. 226 i DFP - Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. A 11 (1880-1882), Dødsfallsprotokollside, Side 27, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081222310031

Biktjerns?? Ville trudd Biktjern men det ser ut som ein s til slutt.

Det gir mening. Er snakk om Lyngdal i Vest-Agder.

Du skriv ikkje kor i landet detter, men eg foreslår Ramselid, gir det meining?

Umiddelbart ville jeg trodd at Maanedsplass betydde at en var ansatt for en måned om gangen.

22. er vel jordpåkastelsen, skulle jeg tro. Dødsårsak: Brystsvaghed

Eg les: Vidn: forkorting for Vidner, altså faddarar.

Takk skal du ha, Aud Johanne. Der lærte jeg noe nytt. mvh Kjell

Anna Marie i 1865 hos Ole Eriksens bror John på Eiknæs https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038243002024 Vielsen til Ole Eriksen Eiknæs og Johanne Olsdtr. SAB, Hosanger Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 8, 1849-1863, s. 195 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050823010933

En sterk kandidat her - fødseldata stemmer iallfall: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036355009734 https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001961479 Da gjenstår å finne Anna Elise i 1900 og vielsen med Ole Anton

Eg les etternamna som "Hønsen Eiet" på begge hans fødestad som "Nordsini", hennar som "Østlings-Eiet" (?) fedrene: "Ole Gudmundsen" og "Christopher Tollefsen"

Folketelling 1801 for 0437P Tynset prestegjeld har eit interessant treff: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058248003456

Ole Ingebrigtssen Liens sønn Ingbrigt døpes Palmesøndag 1767. Ut fra navnet, bør det være første sønn (første barn?). Kan ikke se giftemål. SAH, Tynset prestekontor, Ministerialbok nr. 7, 1764-1769, s. 60-61 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603370573

Trolig feil i folketellingen. Det er vel hun som er født 12. juli 1855, døpt Anne Margrethe 29. juli s.å. https://www.digitalarkivet.no/kb20050311011112

Hei Adopsjonloven kom i 1917, slik at adopsjoner i regi av det offentlige skjedde ikke før dette. Les mer her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/farskap-og-adopsjon?q=adopsjon Hvis barn ble satt bort, kan man finne opplysninger om dette i kommunale arkiver, for eksempel hos overformynderiet, vergerådet og fattigvesenet. Kommunen har ansvar for sine egne arkiver, så her må du kontakte den aktuelle kommune, eller en interkommunal arkivinstitusjon der disse finnes. Opplysninger om adopsjon er taushetsbelagt i 100 år. Mvh Terje Nomeland Arkivverket

Hei Har du søkt i panteregistrene? : https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search Hvis bygselkontrakten er tinglyst, vil man finne den i panteregistret. Hvis den derimot ikke er tinglyst, blir det vanskelig å finne dokumentasjon på dette. Se forresten her: https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom?q=eiendom Vil også anbefale deg å legge inn en forespørsel på brukerforumet: https://forum.arkivverket.no/forum/6-brukernes-eget-forum/ Mvh Terje Nomeland Arkivverket

Vi leide ut, så jeg husker problemstillingen fra rundt 1970 (+-). Selv om jeg bare var et lite barn den gang, var det mye jeg oppfattet likevel. Selv om min familie ikke gikk så langt som til å skrive "ikke nordlending", foregikk det nok noe utsiling etter at man hadde fått bunken av svar fra interesserte leietakere, basert på hvor de skrev at de kom fra. Nordlendinger ble (her i Oslo-området) oppfattet som støyende, "sikkert glad i festing", og (muligens) "løse på tråden". Rundt 1970 var samfunnet langt mer puritansk enn i dag, og samboerskap praktisk talt ikke-eksisterende. Det var nok kanskje også i mye større grad enn i dag, en viss forskjell i mentalitet landsdelene i mellom. Som ung voksen kjente jeg en tid en dame nordfra (f. på slutten av 1930-tallet), som spøkefullt sa at hun var født "nord for moral-sirkelen". Ellers er jeg selvfølgelig enig i hva andre skriver over her, at dette i stor grad er stereotypier - det er ikke alle her i Østlandsområdet som er stille, kalde og trege, heller ;-).

Enig med Johan Borgos her. Bak begrepet "nordnorsk identitet" skjuler det seg mye stereotypisk tenkning som forteller at nordlendinger er sånn og slik, bl.a. utadvendte, gjestfrie, humørfylte, snare til å slå om seg med bannskap og mer eller mindre udiplomatiske vendinger i møte med andre mennesker etc. Som en etter hvert godt voksen nordlending må en bare konstatere at vi er som folk flest; noen ganger innadvendte og innesluttede i den grad at vi aldri (!!!) kan drømme om å snakke med en fremmed på bussen, banner kun når vi slipper noe på en tå, lite gjestfrie, hilser sjelden og aldri på folk vi møter på turstier osv. Kort sagt: Vi kommer i alle utgaver og varianter - akkurat som østlendinger, trøndere, vestlendinger, sørlendinger eller hvem det nå måtte være.

Takk, Anne, det blir vel tid til å lese den i disse coronatider. Nordnorsk identitet i møte med Oslo, joda, jeg har opplevd det møtet, men som nordlending veit jeg ærlig ikke hva "nordnorsk identitet" omfatter. Er samene med der? Kvenene? Har sørhelgelendinger og folk fra Øst-Finnmark, 900 km unna, samme identitet? Enn tromsøværinger og folk fra Træna? Det finnes mange identiteter i Nord-Norge, jeg tror ikke vi kommer nærmere noen fasit enn det. Men som kjent, avstand forenkler bildet, derfor ligner alle kinesere hverandre.

Aner ikke, men det er lov å gjette. For det første: "Bill. mrk. ikke nordlending" har/hadde opphav i mangel på kunnskap, og jeg antar den var tosidig (men folk nordpå leide ikke ut hybler til Oslo-folk!). Og for det andre: Jeg vil tro at slike holdninger var mindre vanlige i Bergen (bergensere og nordlendinger hadde langt større kunnskap om og erfaring med hverandre, på godt og vondt). Altså: Bakgrunnen skyldes kulturforskjeller generelt og intoleranse på grunn av manglende kontakt. Svært aktuell problemstilling ...