Toppliste

For at fortjene sit Brød med Arbeid, trur eg.

Jeg tror heller han er Minerer.

Willum Hansen og Susanna Hansdatter var på Bjarkøy i 1763 før de til slutt slo seg ned på på Ørja i Torsken, Senja, 1769. Du finner ekteparet nevnt i Berg og Torsken bygdebok 1 - Gardshistoria, s. 390 Lenke til bygdeboka Stemmer ikke helt med fødselsdato du har. Ved folketellingen i 1769 er Willum Hansens alder oppgitt til 54 år, mens Susanna Hansdatter er 58 år. Oppgitt alder må nok taes med en klype salt.

Blant fadderne til Peder og Sørentines barn, mener jeg å finne personer som heter Molle til etternavn. I undersøkelseskommisjonen for Bergen finner jeg dette: https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000011997 Person: Petter Olsen Fornavn: Petter Etternavn: Olsen Stilling/stand: Skoemager Lære hos Molle Status: - Kjønn: m Alder: 19 1/2 85 Fødselsår: - Fødselsdato: - Dødsår: - Innrullert: - Fødested: Dramen Oppholdssted: Bergen Bosted: - Sokn: - Gård: - Har våpen?: - Personmerknader: - Personer: ID pp00000000011997 Navn: Petter Olsen Stilling/stand: Skoemager Lære hos Molle Status: - Alder: 19 1/2 85 Fødselsår: - Fødested: Dramen

Dette er vel familien i folketellingen 1815 for Bergen: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051079011912

Ole Petersen, 1814 - i kirkebok ser det ut som det står skomaker og at garver er overstrøket: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009182536 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1814, Side 82-83 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/45 Berthe Maria, 1816 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007545725 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1816, Side 128-129 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/68 Berentine, 1818 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007547005 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1818, Side 176-177 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/92 Peder Andreas, 1822 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007601868 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 12 (1821-1840), Fødte og døpte 1822, Side 17 https://media.digitalarkivet.no/view/8643/20 Sørentine døde i 1838 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000974423 Peder Olsen døde i 1851 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000917311 Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1847-1861), Dødsfallsprotokollside, Side 89b-90a https://media.digitalarkivet.no/view/23996/92

Han kan avskrives: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000011218

Tusen takk for hjelpen. Skiftet sier ikke noe om hvem hun var eller kom fra og det er vel ikke så lett å finne ut av.

Det ble ikke vanlig å oppgi navn på brudeparets fedre før utover på 1800-tallet. Peder Olsen var garversvenn da han giftet seg i 1809: Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1809, Side 28-29 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/17 Det ser ut som fadderne er Mad. Molle, Mette Kristine Kruse, Andreas Schram, Ole Lebach, Johan Bøhmer. Else Kirstine, 1812 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1812, Side 62-63: https://media.digitalarkivet.no/view/8637/34 Elling Andreas, 1815 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1815, Side 102-103 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/55 Berent Christian, 1811 Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 5 (1808-1820), Fødte og døpte 1811, Side 46-47 https://media.digitalarkivet.no/view/8637/26

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NHQD-5R9 Name: Engelbert Faaer Event Type: Christening Event Date: 5 Aug 1742 Event Place: Vestre Slidre, Oppland, Norway Event Place (Original): Vestre Slidre, Opland, Norway Gender: Male Father's Name: Endre Faaer Mother's Name: Thyri Nielsdr Kan denne følges videre?

Hugo, altså. Bra du oppklarte det. 😊

Konkursboets slutning i 1882 finst her, utan at vi får vita så mye meir, rettare: ingen ting, om Helge Fischer. SAO, Oslo skifterett, H/Hc/Hcb/L0005: Skifteforhandlingsprotokoll, 1877-1882, s. 416b-417a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10051007301420 Den H. Fischer som er funne i #6 er kanskje ein annan, nemleg handelsbetjent Hugo Fischer. I 1889 bur han nettopp i Tollodgt. 17 OBA, Kommunal folketelling 1883 for Kristiania kjøpstad, 1883, s. 4822 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of20130927004822 sjå også her: https://www.digitalarkivet.no/search/persons?s=Hugo+Fischer Eg har ikkje abonnement på Ancestry lenger, kanskje Helge Fischer kan finnast i USA, Ser at når han reiser til USA i 1883 er han registrert som gift, medan ved dåpen til Johan Adolf er han registrert som ungkar.

Kanskje du kan finne noe her https://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/?

Jeg leser det samme som Richard Johan Natvig.

Jeg mener det står Hand Værker som yrke her. Har sett det brukt tidligere i samme ministerialbok 🙂 Sølvi L.

Slik jeg leser det: Skifte Efter Pigen Margrethe Anders datter Rijbe. Da Boets heele Indtægt ikkun er de beholdne Auc- tions Penge 7 rd 4 ort 8 s. som just er Boets Gield, der er udlagt til den af- dødes Begravelse af Lehnsmanden Knud Thys- se saa bliver intet til overs enten til Skifte Kostninger, eller at arve altsaa kand ingen Skifte Forretning udstædes og bliver Skifteforret- ningen at indføre i Skifte Protocollen i sin Tid til Efterretning.

Eg vil berre nemne at erfaringsmessig fungerer "gammal" kjeldeinformasjon best for kyrkjebøker og enkelte andre kjelder. For mange kjelder vert den gamle kjeldeinformasjonen inkjeseiande, så det kan vere lurt å sjekke begge. Samanlikn f.eks. Hordaland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1896-1919), Dødsfallsprotokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611901149999 med SAB, Lensmannen i Fana, 0006/L0001: Dødsfallprotokoll, 1896-1919 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611901149999 I mange tilfelle vil den gamle kjeldeinformasjonen berre vere "Annen kilde", medan den nye fortel litt meir om kva for ei kjelde ein har med å gjere.

Hei Torbjørn, fikk dette tilsendt på PM. Jeg har vært litt "av" en stund på grunn av flytting og oppussing og hadde dessverre ikke fått med meg denne triste meldingen. 😢

Det kan jo være at det ikke har blitt holdt noen begravelse enda. Prøv å sjekke avisene senere i april.

Litt om Arbeidsanstalten: http://www.histos.no/bergen/Tukt-_og_Manufakturhuset

Rasmus enda nok i Bergen, ser ut til at dette er rette mannen. Han budde på Arbeidsanstalten då han døydde. Var det ein plass for fattige eller hadde det noko med straff å gjera. Den Ola Berdal som du fann, Jostein, er nok son av ein gardbrukar i Berdal i Feios og dermed ikkje den eg er på jakt etter.

Takk skal du ha, Aud! Dette stakkars barnet har ikke kommet med verken i slektsboken der farsslekten er nevnt eller i bygdeboken for Sør-Odal der morsslekten er nevnt. Da skal jeg ihvertfall få henne med i en artikkel jeg jobber med i Slektshistoriewiki ... DTH

Fant ham ikke på vareminnesider.no..... Så tror faktisk det ikke er noen dødsannonse på ham.... Faktisk mange det ikke er noen dødsannonse etter.....

Debil. congenita som betyr noe sånt som medfødt svakhet.

Og selvfølgelig dødsfallet til sønnen Michael som døde i 1763 🙂

Hjertelig takk, Ann-Mary og Torbjørn - da fikk jeg på litt ekstra med informasjon om Jesper 🙂

Lyst (fra prekestolen) 19, 26 Februar 1815. Kolonneoverskriften er ‘I Kirken’. Forrige dato, 14de April 1815, er selve vielsesdatoen (Copulations Datum) Den tomme rubrikken gjelder om de hadde blitt viet ‘i Huset’ altså i hjemmet. «Fra midten av 1500-tallet stilte imidlertid kirken krav om obligatorisk kirkelig vielse, noe som ble endelig lov ved Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), som også forutsatte forutgående trolovelse (s.d.) og 3 gangers lysning fra prekestolen.» https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Vielse

Det var da utroligt. Tak !! Jeg troede jeg havde fat i noget ukendt og vanskelig underklasse, og så er det en kultiveret musikerslægt med to slægtsbøger! Ellen var g1 med Otto Frederik Kristjan Lagoni (1882-1949), søofficer - kaptajn, senere underdirektør i firmaet Kymeia, der solgte Cuprinol. Der var 3 døtre i ægteskabet med Ellen, de to ældste blev hos Otto. Han blev gift igen i 1926 og fik to børn mere. Lagoni lyder jo eksotisk og italiensk, men det er såmænd sønderjysk. 1771 blev der indført faste slægtsnavne i Sønderjylland og Holstein pr kgl forordning. Nogle præster var meget emsige, ham i Bevtoft proppede navne i halsen på sine sognebørn, nogle af dem er efter hans studiekammeraters navne - her en Lage. Tak igen De bedste hilsner

https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60044126&query=spiltog

https://www.newspapers.com/clip/48523195/obituary-for-edward-j-holen-aged-77/

58 Administrator havde udlagt Taxationsmændenes Gebyhrer, fordelt paa 3de i dag

Adressebok for Kristiania i 1889 viser H. Fischer, Handelsbetjent hos Dürendahl i Tollbodgata 17: Oslo fylke, Adressebøker nr. 1889 (1889-1889), Bokside, Side 199 Permanent bilde-ID: db10061508040665 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061508040665 Samme adresse i 1891: Oslo fylke, Adressebøker nr. 1891 (1891-1891), Bokside, Side 191 Permanent bilde-ID: db10061508041395 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061508041395 Ser en på adressen, er det en A. Fischer som er oppført på Tollbodgata 17: Oslo fylke, Adressebøker nr. 1889 (1889-1889), Bokside, Side 573 Permanent bilde-ID: db10061508041065 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10061508041065

Takk, Kristian - jeg fikk det da jeg haket av for Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene.

Ja, det går fortsatt an. Finnes under Brukerinnstilinger > Annet. Men førstnevnte er ikke en kildehenvisning, men derimot en beskrivelse av kilden. En kildehenvisning omfatter pr. definisjon hvor man finner kilden, altså oppbevaringssted (f.eks. SAO), navn på arkivet og plasseringen i arkivet. Så må man jo selvfølgelig gjerne føye til så mye beskrivelse man ønsker.

og i 1883: https://www.digitalarkivet.no/pe00000000981600

Finner dette: http://frankhj.net/slekt/family.php?famid=F496&ged=slekt01 http://frankhj.net/slekt/individual.php?pid=I1504&ged=slekt01 Her er dødsåret til Willum oppgitt til 1767, men det står ikke hvor han døde.

Jeg fant dette https://nl.wikipedia.org/wiki/Teut_(handel) og oversatter siden med google translate (chrome) A teut was a traveling trader or craftsman who traveled from his home base in Westphalia or the Kempen with his merchandise on his back to the Netherlands, Germany, France, Luxembourg or even Denmark. The spring moved to other regions in the spring to wander around there or to keep a shop open. In the winter they returned to spend their time at home. Comparable traders are called Tödden in Germany ( Westfalen ) . In the Northern Netherlands people also know the Rusluie from Vriezenveen . Teuten distinguished himself from ordinary pedlarsdue to a tight organization level in companies with characteristics of a guild . Research has shown that the term teut probably had no official meaning, because the word rarely appears in deeds. [source?] Knippenberg 's book [1] is regarded as a turning point in the study of the trade in teuten. The archives of the trading companies from Luyksgestel , organized after the example of the VOC , are an important source of information. Extensive research into these traders has also been carried out in Lommel , where many teuten lived. The Teuten organized in small groups. The Teut communities had a complex organization. In most cases, they worked in companies to mitigate trading risks. The admission requirements were usually clearly defined and set down in writing. It was important that participants were of good behavior. [source?] The word "teut" probably comes from teutoons, German . [source?] According to another etymological explanation, the name would come from the German word tüte , tas . Content 1Origin 2Expansion 3Soorten teuten 4The company 5Denmark 6Meaning 7Heden 8See also 9Externe link Origin [ edit | edit source text ] The first teuten are mentioned in the early 17th century. The oldest report is from a copper teut in Eersel , from 1597 . The teuten company may have arisen from a switch of transporters (feeders) to trade as a result of the Eighty Years' War . In addition, the profession of coppersmith or tinker is mentioned, which was already practiced in these regions. The sailors would then have switched to the itinerant trade in copperware when land transport stopped due to the war . This activity continued until about 1890 , but even in the early 20th century, there were still a few touts. Distribution [ edit | edit source text ] The phenomenon of teuten trade occurred in some countries. The Westphalian form from Mettingen and the surrounding area is known because it resulted in the textile group C&A . This trade also occurred in the Kempen and almost exclusively in the Limburg part of it. The core area lay between the towns of Lommel , Achel , Hamont , Bocholt , Neerpelt , Hechtel and Eksel . In the Netherlands, teutes came from the villages of Luyksgestel , Stramproy , Tungelroy , Budel , Maarheeze ,Valkenswaard , Leenderstrijp and Soerendonk . [source?] Limburg Teuten also lived elsewhere in an elongated area, stretching from Retie in the Antwerp Kempen to Roggel Middenlimburg and from Veldhoven in Noord-Brabant to Wijchmaal in Belgian Limburg. This was an area that ran through several state borders. It should be noted that Lommel then belonged to the Northern Netherlands and Luyksgestel to the Principality of Liège. Types of Teuten [ edit | edit source text ] Six groups can be distinguished: The tinkers , gorenuten or copper teuten : They formed about half of the Teuten. Not only did they repair damaged pots and pans, but they also sold new brassware such as pots, pans, kitchen utensils, locks, and sometimes even firearms. They occasionally took blacksmith equipment with them in a backpack. The suit carriers or tafts: They traded in hats, handkerchiefs, stockings, bed linen, ticking, lace, silk and other textiles. The Brenninkmeyers, founders of C&A, are the best known example of this. The cutters or animal lubers: They specialized in spaying horses, pigs, bulls and sheep. Sometimes they also traded in these animals, so that they linked the profession of a cattle merchant with that of a veterinarian. The hair tips: They only joined later and are a good example of responding to the changing economic demand. When Louis XIV of France started wearing a wig, a new fad arose, namely wearing a wig. These guys took advantage of this and bought the hair of young farming daughters to sell it to wig makers in the cities. The echeltes : They traded in leeches , which were used for medicinal purposes. These teuten are known, among others, from Hapert in North Brabant . The Jelly (Gleiswerk) Teuten: They traded in pottery. The company [ edit | edit source text ] The committee members and the independent members were distinguished . The first worked for a client, a wholesaler or manufacturer, and the second category bought the goods itself and therefore had to be financially strong. Supply took place in company houses , which existed in various places in the commercial area. This area stretched from Antwerp to deep in the Rhineland and from the Ardennes to Gelderland. [source?] Denmark [ edit | edit source text ] The copper buddies from Luyksgestel moved to Denmark from the 17th to the 19th centuries , where they met in Faaborg , Horsens and Flensburg . The latter city has belonged to Germany since 1920 . In 1627 a spruce from Luyksgestel in Denmark was first reported, a country with which intensive contact had existed for centuries. The Crusauer Kupfer-Messing Fabrik was located in Flensburg, where the teuten bought their supplies. Krusau (Danish: Kruså ) is now on the Danish-German border. The factory was powered by a water mill and operated from the early 17th century. The company closed in 1842 bankrupt, after which the teuten bought their wares in Faaborg. Teuten from Limburg were Catholic, like most Teuten from Westfalen. Fulfilling their religious duties was not easy in Denmark, since Lutheranism was the state religion there. It was not until 1767 that the first Catholic Church was founded there, in Fredericia , which was a refuge for many Catholic and also Calvinist foreigners, including Huguenots . Many people came here too. In 1764 a warehouse was set up in Horsens, which remained the central collection point for the Teuten until 1896 . In Haraldskærthey took over a copperworks factory threatened with destruction, which now started working exclusively for the trenches. A storage depot in Faaborg dates from 1789 and remained until 1816 , but even after that there were still sinks. [source?] Meaning [ edit | edit source text ] The well-organized teuten trade made a lot of money: the teuten were often richer than their fellow villagers, which was also evident from their beautiful houses. They contributed significantly to the local economy and did good works with their money. A number of modern companies have partly arisen from teuten capital. Some well-known of these are C&A and Unilever . One of the founders of the part Van den Bergh and Jurgens is Anton Jurgens who comes from a Teuten family in Nieuwenhagen near Heerlen, which has been mentioned since the middle of the 17th century. Originally they were textile traders, but the trade was expanded with trade in natural butter and the brothers Leonardus and Wilhelmus Jurgens went to live in Oss around 1800 . Son Anton bought the rights to produce artificial butter or margarine in France in 1871 , and this company was the foundation of Unilever. Present [ edit | edit source text ] De "Tödde" te Hopsten In a number of places you can still see beautiful teuten houses, such as in Mettingen , Maarheeze , Budel , Eksel , Hamont , Sint-Huibrechts-Lille ( Neerpelt ) and the Simonshuis in Achel . A teuten house from Eksel has also been moved to the Open Air Museum in Bokrijk . There is a Teuten Museum in Mettingen. In Luyksgestel one can see a bronze statue of a copper teut. This statue was made by Peter Roovers and placed in 1972 . It was revealed by the then ambassador to Denmark . In Lommel there is a small statue of a teut on the market square. In 1993, a statue of a textile prop was placed in the courtyard of the town hall in Hamont . In various local history museums you can find objects related to the Teuten. This is the case in the Erfgoed Lommel museum and the Grevenbroek museum in Achel , which is located in the Simonshuis. The Simonshuis is also an authentic teuten house, as there are more to be found in the area (including around the market square in Hamont). Families in the north of Limburg and neighboring North Brabant are still known as Teuten families. An example is the Verspeek family , on both sides of the border, who traditionally traded in textiles. Research yielded the first Verspeek in Eindhoven during the Eighty Years' War . He stood in a baptismal register as dyer registered. In the 19th century, members of this family also moved to the Rotterdam area, where descendants still live, as textile traders. The surname Verspeek can also be found in neighboring Germany .

Dødsfallet i ministerialboken. Felt 2. https://media.digitalarkivet.no/view/8430/163 ---- Jesper Schwartzkopff Mann Født: 1754, Ukjent sted Søk etter lignende personer Livsløpstabell - Oversikt over kilder med personen Nr Dato Kilde PFID Rolle Navn Fødselsdato Fødested Bosted Fam. stil. Sivst. Yrke Far/brudgom Mor/brud Partner Barn/andre Usikker 1 18.04.1773 MINI, Bergen, 1763-1820 pk00000000437563 konfirmant Jesper Schwartzkopff 2 28.01.1782 MINI, 0628...0711, 1771-1810 pd00000005972665 fadder Jesper Michelsen Schvartzkoph Johanne Elisabeth 3 26.04.1782 MINI, 0628...0711, 1771-1810 pg00000000533578 avdød Jesper Michelsen Schvartzkoph 1754 Klocker til Hurum og Strømmen 4 -1768 ELEV, Bergen, 1749-1867 pl00000000004458 elev Jesper Schwartzkof 1756 https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pg00000000533578

Dette stemmer ikkje med det som står her: 1 avdød Jesper Michelsen Schvartzkoph Klocker til Hurum og Strømmen 1754 (beregnet) Begravde: År: 1782 Side: 231 Løpenr: - Jordfestelsesdato: - Begravelsesdato: 04-26 Melder: - Sogn/kirke: Strømmen Merknader: K:Festo Litaniæ https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000533578

Det meste av 1763 vart dei kyrkjelege handlingane i Gaular forretta av Jørgen Johan Ibsen, og ein finn underskrifta hans i listene for døypte, vigde og gravlagde. Som f. eks. nederst til venstre her: Sogn og Fjordane fylke, Sande, Bygstad, Viksdalen (Vik) i Gaular (Indre Holmedal), Ministerialbok nr. A 1 (1755-1785), Fødte og døpte 1763, Side 154 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070227270128 Same mann er ein av fadrane til Michael Schwarzkopf (1763-1763), sjå ovanfor.

Likpreiker for 1763 på fol. 174b: Sogn og Fjordane fylke, Sande, Bygstad, Viksdalen (Vik) i Gaular (Indre Holmedal), Ministerialbok nr. A 1 (1755-1785), Notatside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070227270003 Og der finn vi innførsla. Nederst på venstre side: Sogn og Fjordane fylke, Sande, Bygstad, Viksdalen (Vik) i Gaular (Indre Holmedal), Ministerialbok nr. A 1 (1755-1785), Døde og begravede 1764, Side 175 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070227270146 In Dec: død Mihael Schwartz oph - gl: 3 maand og ? Dage