Toppliste

Brevik gjennom tidene 1 forteller at Jens Schaaning var skipper. Det er en sannsynlig kontakt for denne familien. Det fantes en Stockfleth-familie i Sandar, presteslekt, som antas å høre til Gausdalslekten. Denne familien bruker navnet Nicolai, som er en variant av Niels. Jeg har sett begge navneformene blitt brukt om hverandre i andre familier - noen ganger om samme person på 1700/tallet. http://virtueltbymuseum.xyz/1709-7-christopher-nicolai-jacobsen-stockfleth/ Hr. Jacob døpte en datter Anna Margretha og hadde en søster Anna Margrethe Stockfleth som var fadder til sønnen Ulrich. Hr. Jacob Stockfleth hadde minst to søsken (halvsøsken eller stesøsken?) med etternavn Müller, som er kjent fordi de var faddere. Det var Christopher Müller og en søster hvor fornavnet har vært vanskelig å tyde. https://media.digitalarkivet.no/view/8228/42 Det begynner med Gi, og jeg har en mistanke om at det skal være Giedsche. Hr. Jacob Stockfleth var naturligvis død lenge før din Margrete Maria trengte et nytt hjem, han døde i 1717. Ingen vet hvor det ble av de to sønnene hans som overlevde moren. Under normale omstendigheter ville jeg ha avskrevet dem som sannsynlig døde, men det faktum at det dukker opp en ukjent, gift Løytnant Stockfleth i 1755 med barn, og en ukjent Jomfru Lovisa Cathrina Stockflet med mor frue Stockflet i Fredrikshald i 1772 øker sannsynligheten for en av dem faktisk reproduserte seg. Jeg tror det er mye mer sannsynlig at den Margrete Maria du har funnet er den riktige, enn at en postulert mulig Margrethe Maria etterkommer etter hr. Jacob Christoffersen Stockfleth skulle være det, men hvis noen av sønnene til Hr. Jacob reproduserte seg er det gode muligheter for at de slo seg ned i Vestfold, Telemark eller Østfold. Kanskje de ville ha vært "nær nok" i slekt til at Margrete Maria kunne ha blitt sendt dit. Men jeg ville ikke hengt meg opp i hvordan de kunne treffe hverandre! Hvis Jacob Larsen var handelsmann hadde han ganske sikkert et stort nettverk med bekjente, og han reiste sannsynligvis noe rundt før han etablerte seg. Og Margrete Maria ville, som ung dame ganske sikkert bli sendt til bedkjente og slektninger i håp om at hun skulle få "utvidet sin horisont", hvilket også innebar å bli utsatt for flere mulige ekteskapspartnere. Folk av den standen de åpenbart tilhørte, reiste jevnlig, og mellom Brevik og Fredrikstad er det bare noen timers båtreise ved god bør.

ok, då tek vi ei lekse til: - frå urgammalt av (før 1990) tyder STORE BOKSTAVAR i internettforum at ein ropar og skrik (kaukar om du vil). Du har fått nokre hint før (frå andre enn meg) - utan at det gjekk inn. Neste gong vert det kanskje straffelekse...

No. 3 Susanna Albertine Jakola Finnmark fylke, Vadsø i Vadsø, Ministerialbok nr. 4 (1854-1880), Konfirmerte 1867, Side 185 Permanent bilde-ID: kb20050303020428 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050303020428 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050303020428.jpg

No. 50 Susanne Albertine Finnmark fylke, Vadsø, Vadsø i Vadsø, Klokkerbok nr. 1 (1843-1853), Fødte og døpte 1852, Side 49 Permanent bilde-ID: kb20070612610589 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070612610589 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070612610589.jpg

Betre og betre! No er alt de har funne registrert i histreg.

Hei Kristian:-) Tusen takk, der så jeg henne. Har bare sett skiftekortet ja. Igjen tusen takk for hjelpen. mvh Laila

HFL Kuusamo 1867-1876 http://www.digiarkisto.org/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/kuusamo/rippikirja_1867-1876_mko15-20/64.htm

Dåpen til Anna Magdalene: https://www.digitalarkivet.no/kb20050216020597

Vielsen 18/6-1912: Finnmark fylke, Vadsø i Vadsø, Ministerialbok nr. 9 (1881-1917), Viede 1912, Side 265 Permanent bilde-ID: kb20050216020811 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050216020811 (Nr. 3)

Flott, Anne Lise!

De var gift i 1912. Her er Ludvigs dåp, født 16/9-1912: Finnmark fylke, Vadsø i Vadsø, Ministerialbok nr. 9 (1881-1917), Fødte og døpte 1913, Side 137 Permanent bilde-ID: kb20050216020681 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050216020681 (Nr. 9)

The newspaper Finnmarken 3 July 1972:

Eidangerslekt http://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-1801/jacob-larsen-1756.htm har oppdatert sine opplysninger om Jacob Larsen og Margrethe Maria Stockfleth på bakgrunn av denne debatten. Jeg er tilfreds (så langt det er mulig uten endelig bevis) med dette. Jeg skulle gjerne ha funnet et skifte etter Anne Cathrine Stockfleth! Hun bor hos søsteren Isabelle gift Grubbe i 1801, men forsvinner så. Antagelig til en annen familieforbindelse, men hvor? Eller et annet skifte i denne familiekretsen. Det får ligge foreløpig, nå må jeg rydde og legge inn alt jeg har funnet. Tusen takk for all hjelp og innspill og dukker det opp mer, for all del legg det inn! Wenche Dorothea

Foreldrene er Anders Hansen Såkvitne (Granvin) døpt 04.01.1750 død på Håvardstun i Fana 23.08.1830 og Alida Andersdtr. ca. 1748 død 10.12.1834 Håvardstun. Gift 31.03.1771 i Fana. Når det gjelder Alidas opphav er det knyttet stor usikkerhet til hvor hun egentlig kom fra, men i følge den teorien som kanskje er mest sannsynlig ble hun født på Kirkeide i Eid. Trolig har hun fulgt med på lasset som tjenestejente hos presten i Fana som før han kom til Fana var prest i Eid/Stryn.

Bilde av Fredrik https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040704100?page=235

Går vi til Ramnes bygdebok, heter det at Maria Andersdatter på Øde Sulutvet hadde broren Nils på Mørken: https://www.nb.no/items/b7d78a2d65926497fb8e62fe09324e7b?page=459 Opplysningen stammer fra skiftet etter Amund Tor(e)sen på Øde (Østre) Sulutvet, sluttet 31. august 1814, hvor det opplyses at enka Maria Andersdatter var til stede "med Laugværge hendes Broder Nils Andersen Morken": https://www.digitalarkivet.no/sk20081128340127 Dermed er det et faktum at Maria Andersdatter på Øde Sulutvet og Nils Andersen på Mørken var søsken. (Fadderskapet i 1791 får dermed ingen betydning i argumentasjonen.) Spørsmålet blir så om vi kan slå fast at dette søskenparet er identisk med Anders Kristoffersen og Marte Larsdatters to barn ved samme navn? Maria Andersdatter på Øde Sulutvet døde 1823, 75 år gml (https://www.digitalarkivet.no/kb20070424640115), hvilket setter hennes fødsel til ca. 1748. Det passer på en prikk med Anders Kristoffersen og Marte Larsdatters datter Maria, så allerede her begynner vi å få så mange sammenfallende opplysninger, at identifikasjonen framstår som sannsynlig. Ser vi så på dåpen til Maria Andersdatters eldste barn, Anders Amundsen, 29. september 1771 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070403670348), ser vi at én av fadderne er Katrine Andersdatter Rød. Hun passer som Anders Kristoffersen og Marte Larsdatters datter Katrine, født 1750. Maria Andersdatters sønn Tor Amundsen ble døpt 7. august 1774 (https://www.digitalarkivet.no/kb20070403670390), og da var Inger Andersdatter Søndre Bø blant fadderne. Hun passer som Anders Kristoffersen og Marte Larsdatters datter Inger, født 1752. I sum burde dette være nok til å identifisere Maria Andersdatter på Øde Sulutvet som datter av Anders Kristoffersen og Marte Larsdatter, noe som i neste omgang identifiserer Nils Andersen på Mørken som deres sønn. Dette er et godt eksempel på at man må ut å jobbe i bredden for å finne løsningen på et problem.

https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Fredrik_Hagerup_Jenssen

Det står "Suend Mellum" men han hører til "Neess" prestegjeld.

Jeg finner disse under Ringsaker sogn i kontribusjonsskatten 1656. "Michel Kraguig" brukte 1 skippund 3 huder jordegods i gården. "Eier selff j schpd: ij huder. Prestebolit ibm: j hud, huer bøgger sidtt" https://www.digitalarkivet.no/rk20080728640404 høyre side, øverst. "Effuind Mellum" brukte 1/2 skippund 1 hud 4 skinn jordegods i gården. "Cronens Alleene": https://www.digitalarkivet.no/rk20080728640403 venstre side, nr. 5 fra toppen. Jeg finner ikke Marte Bolstad eller Kråkvik. Hører de også til i Ringsaker?

Dette lå under Fana Prestegård, også kalt Fanakrå. Og her kommer du inn på slekta mi.

I klokkarboka står når og kvar ho er fødd: https://www.digitalarkivet.no/kb20070321650383 Her er dåpen øvst på høgre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20070504610616

?? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053211000414

Mykje rart som dukkar opp! Eg fann ein Ole Pedersen Bøtun f 1819 som vart gift på Henjum i Leikanger i 1867 og døydde der som husmann i 1887. Han var den einaste som vaks opp av ein barneflokk på 5 der ein bror døydde i ei ulukke i marka og dei 3 søstrene og foreldra døydde i Bergen av spedalskheit. Foreldra og to søstre mellom 1837 og 1844 og den siste i 1855. Det kan vera denne Ole du Ivar har funne som straff-fange i Bergen. Har ikkje funne andre som høver under Bøtun.

I Langestrand, 1801-tellingen finnes det noen Larsen som bruker Larsen som arvelig navn. http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1801/07Vestfold/f8010707_hefte.pdf Vet ikke hvordan de passer inn med din Jacob Larsen, men jeg tar dem med. Niels Larsen (som hadde blant annet en sønn Niels Larsen) var Pliktfoged på verket, m.a.o. hadde han en noe overordnet stilling. Både mann og kone var i første ekteskap. Skredder Lars Larsen hadde en sønn Lars Larsen, både mann og kone var i første ekteskap. https://dirmin.no/sites/default/files/bibliotek/BV311.pdf

Takk for innspill og lenker. Jeg glemte å legge inn denne lenken som nok viser at Lovisa Cathrine er en Sagstrup, hun reiser fra byen med madame Sagstrup og det står ikke etternavn på henne. Niels Stockfleth (Enge) skriver under som N Stockfleth i forbindelse med skifte etter svigerinnen Maria Margarethe gift Vibe. Det gjør hans gren interessant, ellers tror jeg jeg begynner å få tak på de barnebarna til Margrethe Maria Pihl som er oppkalt etter henne. Takk for alle gode innspill, jeg må få sortert og sjekket alt! Wenche Dorothea SAO, Kristiania stiftamt, L/La/L0005: Manntall og matrikler, 1772 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060629080039

Eg vart (meir enn) rimeleg oppslukt av dette emnet og har summert opp. Er dette alt me no veit om fødsels- og døds-data for desse 6 borna? (Ja me har litt om konfirmasjon og giftermål i tillegg!) _____________________________________________________________________ Ola 1808 https://media.digitalarkivet.no/view/11568/222 __________________________________________________________________ Ingeborg 1811 https://media.digitalarkivet.no/view/11569/18 __________________________________________________________________ Kari 1814 https://media.digitalarkivet.no/view/11569/53 Død 1845 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000950694 ___________________________________________________________________ Gjørid 1817 https://media.digitalarkivet.no/view/11569/70 Død 1888 https://www.digitalarkivet.no/kb20050819010071 ___________________________________________________________________ Rasmus 1819 https://media.digitalarkivet.no/view/11569/111 ????Død i 1886 – riktig Rasmus? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000582542 ___________________________________________________________________ Marte 1822 https://www.digitalarkivet.no/kb20070515670407 Død 1877 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000068506 ________________________________________________________________________ Peder Christian 1826 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007313861 Død 1827 https://www.digitalarkivet.no/kb20070321640298 ____________________________________________________________________________ Anne Petriche 1828 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007318239 Død 1915 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002375423 __________________________________________________________________________

Kanskje en idé å endre overskriften til det tråden handler om, og ikke trådstarters navn? DTH

Heilt rett, Jostein ! Den einaste unnskyldninga / bortforklaringa eg har er at # 21 kan ein ein lesa dette utan å gå på lekkja. Ivar i # 8, har årstal så lekkja. Fint at du fylgjer med, Jostein !

Er ikke et hakk en dag da? Da blir den lille sola som er bøyd til venstre, sommersolhverv = 21. juni. Og Jonsok blir den store figuren 3 hakk til høyre = 24. juni Eller er jeg helt på viddene?

LEGITIMASJONSKORTENE FRA KRIGENS DAGER Takk for supplerende opplysninger fra dere i den saken jeg presenterte forleden. La meg oppsummere: Da freden kom var det ikke rart at man ville kvitte seg med blendingsgardiner, identitetskort og andre symboler på begrensninger i den individuelle frihet. Men rikspolitisjef Andreas Aulie besluttet sommeren 1945 at kortene skulle brukes fremdeles, nye kort ville ikke bli utstedt (Morgenbladet 16.08.45). Slitasjen på kortene førte til ønsker om fornyelse, og departementet trykket opp 3 millioner gamle kort. Etter en del klager på de gamle kortene, besluttet Postverket, uten å samarbeide med andre institusjoner, å lage sine egne. Men disse nektet politiet å godkjenne – de var ingen ting verdt (VG april 1957). På tross av at mange ikke syntes om de «fæle fotografiene» som de av og til måtte vise i luken, tyder dette på at krigens legitimasjonskort var gangbare til langt ut på 1960-tallet. Da begynte skolene å levere ut legitimasjonskort til elever, som trengte dem på buss, tog og kino for å bevise alder. Kortene gikk langsomt ut av bruk, uten at en kan vise til at det ble satt punktum ved noen dato. Det de færreste visste var at politi og lensmenn hadde gjenparter av kortene. På etter eller annet tidspunkt har de samme myndigheter besluttet å sende samlinger av dubletter til sine respektive statsarkiver. Det er lite som tyder på at dette var en samordnet aksjon, men en betydelig mengde kort ligger i dag arkivert. For Oslos vedkommende har jeg merket meg konklusjonen om at kortene er kastet, men dokumentasjonen på beslutningen har jeg ennå ikke funnet – kanskje ligger det et rundskriv i arkivene? Det dreier seg om ca. 187.000 kort om Oslos befolkning over 15 år i mars 1941. For en gullgruve av demografiske data! Hvorfor forsvant de? En kan anta at en sjef et eller annet sted gruet for arkiveringen – antakelig ville kortbunkene fylle minst en celle på Møllergata 19. Å makulere dem ville kanskje bli oppfattet som provoserende av okkupasjonshistorikere og personalet ved de ulike statsarkiver som kjente til dublettene. De originale kortene hadde hver enkelt privat. Da var det enklere å la de forsvinne i anonymitet, dvs. la en vaktmester eller lagerbetjent ta seg av saken i stillhet. Dette er min hypotese som jeg gjerne vil prøve med empiriske undersøkelser. Asle Gire Dahl

https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Sitat: "Kilden «Døde 1951-2014» er en nær komplett liste over døde nordmenn i denne perioden. Dette er et arkivuttrekk som er lagd av Folkehelseinstituttet (FHI) på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR)". Foreløpig er den søkbar i perioden 1951 tom. 1980.

No forstår eg. Dersom det hadde gått så lang tid kan godt feil ha oppstått, ja. Moras patronymikon er jo Hansdatter, så det kan vel også ha ført til at lensmannen har skrive Hansen/hansdatter på borna hennar, om han ikkje kjente farens namn.

Tusen takk, Richard. Farens navn var Peder Amundsen. Navnet på de 3 barna stemmer. Det stemmer også at Hans jobbet ved Blaafarveværket. Det eneste som ikke stemmer er Hansen/Hansdatter. Nå døde Peder Amundsen noen tiår før Johanne så mistenker at det her er snakk om feil etternavn på barna og at de har brukt Johannes.

Hjerteleg takk for hjelpa Morten og Aud! 😄

Jomfru Juliane Marie Hichman var søster til Madame M. D. Blehr, Kjøbmand B. Blehrs hustru, se s. 202-204 i Norske stiftelser, samlinger og fundsatser etc.

Petter Böyesen i Skien var andre gang gift med "Gunild" Christine Grubbe. De ble viet i 28.12.1848. Han var handelsmann men tilhørte brødremenigheten i byen - den pietistiske bevegelsen. I den forbindelse omtaler han en "Broder Phil", som muligens har noe med Phil-familien å gjøre. Petters datter Dorothea var gift med Hans Chrystie, postmester i Skien. Kilde: Skiensslekten Ording-Böyesen... Berge, Rikard Tanberg 1975 (tilgjengelig for norske IP-adresser i Nasjonalbibliotekets nettsider) Jeg synes presentasjonen din er klar og fin. Indisiene er helt klart tilstede. Men det er selvsagt alltid et "men..." fordi vi ikke har den fulle oversikten over alle familiemedlemmene, og fordi oppkalling var normen.

Christian Ellingsen Børresen i folketellingen 1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390011071 Christian Ellingsen i undersøkelseskommisjonen 1804-1805: https://www.digitalarkivet.no/view/215/pp00000000011535 I 1806 ble det døpt en gutt Andreas i Askøy. Faren var Christian Ellingsen, ungkar og matros fra Bergen. Men det er kanskje tvilsomt at dette er din mann. Jeg legger likevel inn lenke til dåpen: https://www.digitalarkivet.no/view/261/hd00000001893983 Hordaland fylke, Strusshamn (Askøy), Fjell i Askøy, Fjell, Ministerialbok nr. A 2 (1801-1818), Fødte og døpte 1806, Side 21 https://media.digitalarkivet.no/view/8602/22 Christine Helene, 1809 - far: bortreist matros Christian Ellingsen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007288936 Jeg har ingen garanti for at dette er en og samme person.

Eg les: Fuldmægtig Frantz Matzau.

Nokolunde slik ... Augsburg i Oldens Skibrehde og Sogn Aar 1818 den 14de Decembr blev Skifteretten sat paa Gaarden Augs- burg i Oldens Skibrehde og Sogn, og betjent i mit lovlige Forfald, af min Fuldmægtig, Frantz Matzau** i Overværelse af Skibrehdets Lens- mand Kirkhorn og de 2de af ham paa Fogdens Vegne opnævnte Laug- rettes og Wurderingsmænd Ole In- gebrigtsen Qvamme og Markus Ingebrigtsen Qvamme, for der og da at foretage en Lovlig Registe- rings og Vurderings, samt Skifte og Deelings Forretning efter den her ved Døden afgangne Gaardmand Jacob Davidsen Augsburg, føl- gelig det udstædte Proclama, der af Skibrehdets Kirkebakker er bleven bekiendtgiort og er saa- lydende #Ligesaa er dette Døds fald averteret i de Bergenske Addresse Aviser samt inden Retten ved Høstetinget for Oldens Skibreh- de paa Tingstædet Tonning den Octobr Sidstleden. Ved Forretnin gen var nærværende Stervboe Enken Ingeborg Monsdatter Augsberg **Retta etter venleg korreksjon. Takk, Aud!

En Elling Andersen Giøen gifter seg i Stavanger i 1731 - kan det være Elling Smed, som gifter seg på nytt?? Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Ministerialbok nr. A 2 /1 (1727-1738), Viede 1731 https://media.digitalarkivet.no/view/15872/14

Skudd i blinde: I 1711 har Elling Andersen Giøe og Anne Sørensdatter en datter Lisbeth til dåpen i Stavanger: Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 1 (1688-1714), Fødte og døpte 1711 https://media.digitalarkivet.no/view/6322/262 Margrethe, 1712 - faren står da som Elling Andersen Giøe Smed: Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 1 (1688-1714), Fødte og døpte 1712 https://media.digitalarkivet.no/view/6322/272 Anne, 1714 - faren står som Elling Smed: Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 1 (1688-1714), Fødte og døpte 1714 https://media.digitalarkivet.no/view/6322/290 Karen, 1716 Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 2 (1714-1733), Fødte og døpte 1716, Side 19 https://media.digitalarkivet.no/view/6323/23 Anna, 1718 Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 2 (1714-1733), Fødte og døpte 1718, Side 30 https://media.digitalarkivet.no/view/6323/35 Catharina, 1720 Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 2 (1714-1733), Fødte og døpte 1720, Side 52 https://media.digitalarkivet.no/view/6323/59 Navnene Lisbeth, Karen og Catharina kjenner vi igjen fra barnedåpene i Bergen, men som sagt et skudd i blinde. I Stavanger blir det også døpt en gutt som heter Børre, sønn av Peder Børresen og Maren Nilsdatter: Rogaland fylke, Domkirken, Frue i Stavanger, Klokkerbok nr. B 2 (1714-1733), Fødte og døpte 1714, Side 5 https://media.digitalarkivet.no/view/6323/7 Børre Pedersen hadde to døtre Maren til dåpen i NK i Bergen - i 1739 og 1754. Hvis noen av disse skuddene i blinde kan være et spor, forutsetter det at Børre Pedersen og de tre Ellingsdøtrene flyttet til Bergen.

Kan dette være dødsfallet til Børre Pedersen i 1763? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001068455 Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Ministerialbok nr. A 10 (1759-1775), Døde og begravede 1763-1764, Side 5 https://media.digitalarkivet.no/view/8722/6 Det står ikke alder på denne Børre Pedersen.

Jeg synes du har lagt frem en god fremstilling - legger ved dåpen til Margrethe Marie (innførsel nr. 4. venstre side, under 6. august 1753). SAKO, Sigdal kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1722-1777, s. 31-32, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070312630091

Nei, det er krevjande å lese slikt. Det som gjeld Hov, går frå s. 203 til s. 205. Øvst på s. 203 står det "Nr (No?) 56 How, Gimsøe Fierding" Men eg slit med å tolke dette sjølv, så eg kan dessverre ikkje tilby meg å hjelpe.

Dåpen til Elling: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006048662 Finner også disse barna: Maren, 1739 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006035365 Jørgen, 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006039157 Anna, 1745 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006042596 Elling, 1748 - blant fadderne: Ellingsdat og Elling Jensen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006046362 Maren, 1754 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006053888 Børre Pedersen er fadder i 1751, når Anders døpes i Nykirken. Moren til Anders er Cathrine Ellingsdatter. Blant fadderne er også Lisbeth Ellingsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007286404

Hjarteleg takk til Monica for personleg melding om denne huslyden, som eg vel å svara på i Brukarforum: Her er kva eg har fått med i eit oppdatert manuskript for gnr. 30, Kvale - husmannsplass Kvalsøyri 9: ~~~~~~~~~~~~~~ Christen Larsson Qualsøren, frå Yttrishaugen under Yttri, var f. kring 1713 og vart gravlagd frå Kvalsøyri 4.5.1790. Christen, og kjend som «Christen Tambur», gifte seg første gongen 21.11.1738 med Britha Olsdotter frå Sandviki. Ho var f. kring 1713, men vart gravlagd frå Kvalsøyri 9.5.1768. Christen gifte seg so 6.10.1770 att med Synneva Olsdotter frå Bøen under Berge i Dale. Ho vart døypt 9.2.1733 og d. truleg på Kvalsøyri kring 1808. Christen og første kona, Britha, budde først i Fortunssokni utan at me veit nøyaktig kvar, men i 1747 fekk dei ei tomt her på Kvalsøyri der Christen var strandsitjar levetidi ut. Siste kona Synneva vart buande her etter han so lenge ho levde. Christen Larsson på Øyri fekk i alt tretten born; ti av dei var frå første ekteskapet, medan Synneva vart mor til dei tre yngste. Dessutan hadde andre kona Synneva Olsdotter ei dotter frå før - ei av døtrene hans Christen var: 6. Elisabeth Christensdotter (Qualsøren), døypt i Luster 31.7.1748, Elsebe Christensdotter flytte i ung alder til Bergen der ho 29.9.1776 gifte seg med Elling Børresen frå Bergen. Han var son av skomakar Børre Pedersen i Bergen, opphavleg frå ##### (opphavet hans? – vigde i Nykyrkja i Bergen 3.6.1742!) og kona Karen Ellingsdotter frå ##### (opphavet hennar? – ?søstrer Elisabeth og Cathrine fadrar?) og vart døypt i Bergen 3.4.1750. Elling Børresen var tobakkspinnar, og frå kring 1778 budde han og Elsebe i Værftsgaten i Bergen. Elsebe Børresen d. i Bergen 19.5.1806, medan Elling d. same staden 2.5.1807. Dei fekk sju born i lag: a. Karen Marie Ellingsdatter, f. i Bergen 7.5.1776, d. i Bergen 24.1.1777. b. Børre Ellingsen, f. i Bergen 6.11.1777, d. i Bergen 5.4.1778. c. Karen Marie Ellingsdatter, f. i Bergen 12.3.1779, d. i Bergen 2.3.1780. d. Christian Ellingsen, f. i Bergen 19.1.1781, ##### (var 1801/1804 i skomakarlære hjå Elling Møller/Molde i Bergen – seinare lagnad?) e. Karen Cathrine Ellingsdatter, døypt i Bergen 23.6.1784, d. i Bergen 30.1.1788. f. Sørentine Ellingsdatter, f. i Bergen 19.2.1786, d. som skomakarmeistarkone i Bergen 22.5.1838. Ho gifte seg i Domkyrkja i Bergen 11.6.1809 med Peder Olson frå Landfaldøya, Bragernes i Drammen, døypt på Bragernes i Drammen 1.2.1785. Han d. som skomakarmeister i Bergen 13.1.1851. Peder Olsen var garvarsvein og sidan skomakarmeister. Han og Sørentine budde i Christies gate i Bergen og fekk åtte born i lag. ##### (sjekka at alle borni er medkomne: * Oline Marie, f. DK 7.12.1809 * Berent Christian, døypt DK 17.3.1811, gravl. 31.8.1811 * Else Kirstine, f. DK 7.6.1812 * Ole Petersen, f. DK 1.1.1814 * Elling Andreas, f. DK 26.8.1815 * Bertha Marie, f. DK 27.11.1816 * Berentine, f. DK 26.11.1818 * Peder Andreas, f. DK 31.10.1822) g. Karen Cathrine Ellingsdatter, f. i Bergen 28.1.1789, d. i Bergen 24.8.1789. ~~~~~~~~~~~~~~ Eg vonar noko av dette kan vera til hjelp? Faren til Christen er førebels ukjend, men mori var Kirsti Christensdotter frå Øyane i Luster (der eg òg åttar ifrå), som gifte seg til ein husmannsplass under Yttri i Luster. Britha Olsdotter var dotter av gardfolk på garden Sandvik i Luster, men far hennar Ole Aamundson var frå Bolstad i Luster, medan mori Kari Johannesdotter kom frå Skåri i Luster. Yttri, Øyane, Bolstad og Skåri er alle gardar i Fortun sokn i Luster og er omskrivne i band I i bygdebokserien derifrå. Diverre kan eg ikkje hjelpa deg vidare med ætti frå Drammen... Men sjølv er eg SVÆRT interessert i fleire detaljar om opphavet til Elling Børresen og lagnaden til Christian Ellingsen, fødd 1781 og vonar på hjelp der...

Lægdslem, Enken Johanne Hansdatter Kantum 75 Aar gl Søn Hans Hansen ved Modums Blaafarveværk Datter Randi Hansdatter opholder sig i Drammen Datter Anne Hansdatter gift med en Tømmermand i Drammen. Arvingernes Navne Alder kunde ei opgives og den Afdøde efterlader sig Intet At dei kallar seg Hansen treng ikkje bety at faren hadde Hans som førenamn, på denne tida, dei kan ha brukt hans patronymikon som etternamn.

Det skal vel være oppførselen hans, tenker jeg.

Dødsannonsen: https://www.nb.no/items/479b7d0e2d011f714b271bbbdaa77b64?page=15&searchText="rOY wILLY aASEN" Kan dette være hvor han bodde da han døde?: https://www.nb.no/items/8b418f3c5e7f3ed58a1e78ee38220492?page=9&searchText="Roy Willy aASEN" Halden arbeiderblad 28.09.2000 Jeg antar at det i så tilfellet er dødsboet som selger.

Fanden (Fane) slekten var sannsynligvis legender i sin tid, og i alle fall 100 år senere når sønnene var død og barnebarna herjet. Halvor Torsen Skjeggerud Ramstad, som gikk under artistnavnet Halvor Fanden, og sønnesønnen som het det samme, var godt kjent ved hoffet. Den eldre skal ha vært en personlig favoritt til Kristian 4. Jeg tror navnforvirringer i etterslekten har medvirket til at slekten ikke er bedre kjent i dag, for Halvor Fanden var norsk kjendis før Peter Dass og Tordenskjold. Det meste av kunsten fra ham og sønnene er i privat eie. Det er ikke urimelig å anta at årsaken til at vi sier "faen skjære" kommer fra deres berømmelse, og Fanitullen kan spores til sønnesønnen Jørgen Samuelsen Fanden, en anerkjent musiker på begynnelsen av 1700-tallet.