Toppliste

The Word of God saves our soul sjelen passer bedre for meg. Blessed be those that hear the Word of God and keep it hear ikke hears og keep ikke keeps of salvation and wonder in our souls legg til "and" Mothers intention and wish , is that by sending sending er riktig veldig god oversettelse

Tusen takk, det var faktisk et stort øyeblikk, jeg har lett etter hennes opphav i flere år! Det jeg ikke finner, er dåpen hennes. Hverken hennes, eller søskene som er født før 1801. De burde jo være i kirkebøkene fra Nedertorneå, siden familien var bosatt der flere generasjoner bakover, til de flyttet til Norge. Og teoretisk sett, må de jo ha vært døpt for å bli konfirmert.

Det siste og avgjøtende bevis har jeg nå fått servert gratis: https://media.digitalarkivet.no/view/25040/199 Skiftet etter Lars Larssen, hvor datteren Cathrina er nevnt, og hun er gift med Henrik Abrahamsen!

Endelig tror jeg at jeg har løst gåten om Cathrina! Født 1785 i Kuckula, Nedertorneå, foreldre Lars Larsson Fräki og Eva Hendrichsdotter, de flyttet til Norge i 1788. https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0034785_00167

Natt til 9.5.1945 kapitulerte den tyske øverstkommanderende i Norge, General Franz Friedrich Böhme, i form av en skriftlig kapitulasjonsavtale overfor en britisk ekspedisjonsstyre ledet av brigader Richard Hilton. Jeg har ikke funnet denne avtalen noe sted. Kjenner noen ordlyden i denne avtalen, eller har en formening om hvor ordlyden kan finnes?

I totally agree, but how would you otherwise translate «Guds Ord det omvender vår sjel» which are the very words written in the document? (A word-to-word translation would be something like « . . .turns around our soul» and that would be nonsense wouldn't it?) You inserted «wonder» and I still can't understand the reason why. I am sorry. I presume (Like Stanley 😉) your ‹native tongue› is english? (Ref. your: «Norsk med hjelp fra Google») Stalemate?. Me not sufficiently versed in English and you very versed in Norwegian, but maybe with some ‹gaps› 😉 Anyhow, a further discussion ought to be continued in the personal messages. This is not the proper forum. (And that was a BIG ‹note to self› 😉 ). All the best

Anton Skjønner at mine formodninger fra #5 er riktige 😉 Dog: «Repent» betyr vel både angre og «vend om!»? Altså at setningen «Guds Ord det omvender vår sjel» ikke nødvendigvis er det samme som at Guds ord frelser (saves) vår sjel? Fryktelig pirkete – sorry. Og det har overhodet ikke noe med selve innholdet å gjøre, som forblir noenlunde det samme. Jeg er bare ute etter å ‹utvide min horisont› ang. det engelske språk. Og: Jeg er ganske sikkert litt ‹sen›, men hvilken sjel er det som passer bedre for deg? 😉 Er forøvrig meget takknemlig for korreks ang. ubetimelige «s»-er. Men hvor kom «of salvation and wonder in our souls» fra? (#12) I #9 prøver jeg å forklare hvordan jeg ‹frem-og-tilbake-tolket› ordet veikes/vekker/virker, og kom frem til en formodning. Men ingen av de norske alternativene kan vel på noen måte kunne oversettes med «wonder»? Skrekkelig nysgjerrig, selv om jeg vel nå, nok en gang, har beveget meg bort fra dette forumets ‹mandat›. Mvh

Jeg vet ikke hva det står, men aanarbeide kan være riktig det. Personen kan hjelpe til i "våronna" f.eks. Sesongarbeider er vel kanskje et annet ord for det.

Tusen hjertelig takk Anton for dine evner til å dele av din kompetanse og viten . Du er med på å gjøre oss gode 🙂

I 1488 solgte Tore og Helleik Vilhelmsønner og deres mor Gunhild Toresdatter 1 2/3 mmt. i samme gård (ytre Foss) til Gunsten Svendsen (AHÅ 62-63 nr. 41 side 22 av Per Seland). 1488 gjorde 4 lagrettemenn kjent at Tore og Herleik Willumsønner og mor deres, Gunnhild, hadde solgt 1 2/3 mannamatatal i Foss til Gunnstein Sveinsson [D.N.VI nr. 739 – VI nr. 617]. 16. aug. 1539 bygsler Bergulf på Dolholt i Landvik jord i Foss til Salve Gunnarson (gift med Åse Toresdatter) (side 18 samme kilde). a) Dreier dette seg om den samme jord og kan man da gå ut fra at Gunnstein Sveinson er en mulig far til Bergulv. b) Denne Gunnstein Sveinson har jeg sett at noen har satt han som en mulig sønn av presten i Holum, Svein Toreson: «I 1413 satt sognepresten i Holum, Svein Toresson, sammen med Tore Tjodgersson og Svein Torgillsson opp et brev om at de hadde vært i likferd på Foss til Torkel Jonsson». c) kan Gunnstein ha brødrene: Tore, Pål og Rolv? 15. sep. 1429 på Møll i Holum: Tore Sveinsson gir i sitt testamente 8 mmb i Hjorteland til årtiendehold for seg, kona Gudrun Salvesdotter og far sin Svein Toresson. 27. februar 1427 finner vi dette folket på Møll: DN VI, nr. 427: Jöns Niklissön, Prest i Mandal, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Paal Sveinssön paa sine Forældres og sin Broders Vegne overdrog Gudrun Thorolfsdatter til Eiendom en Del af Gaarden Halleland i Holleims Sogn som Betaling for Indthjore i Landviks Sogn. Johan Tveite: Landvik, Inntjore side 191: «eldste vitnemålet om Inntjore i Landvik er et dokument fra 1427. Jens Niklisson og to lagrettemenn kunngjør at Paal Sveinsson på vegne av sine foreldre Svein Paalsson og Randi Sværesdotter og Rolv Sveinsson, bror sin, overdro Gudrun Torolvsdotter ni månadsmatsleige i Halleland i Holum som betaling for «Inthiorar» i Landvik og dessuten 1 ½ «morkguls i lauso» (markgull i løsøre?). d) Fra hvem kan Svein Toresson ha sin slekt? Mvh Per

Og da skulle det bli noe slikt som dette ; Blessed be those that hears the Word of God and keeps it The Word of God repents our soul The Word of God makes us reborne The Word of God keeps us in the faith Thus, by the word of God, seems the greatness of salvation wonder in our souls Mothers intention and wish , is that by sent / sending you this book , you will use it dilligently praying for the blessing of God Then with the help of God we will gather in Heaven when this earthly life has ended . Kommentarer mottaes med takk , spesielt med tanke på linje 5 og 6 . Prøvde å google litt på linje 1 og det ser ut som setning tatt fra Lukas 11-14-28 Dette gikk ikke så bra , før jeg lagrer det så er alt på plass , men når jeg skal lagre det og poste det så havner det noen ord borte på høyre side . Pokker og !

Og der slo Else B. meg på målstreken 🙂

Religiøse formuleringer på engelsk/amerikansk? – se en hvikensomhelst amerikansk film/serie hvori opptatt en metodist/katolsk/frikirkelig ‹seremoni› så får man et visst inntrykk av hvordan formulere seg 🙂 Selv om jeg ikke aner hvor ‹suksessfulle› mine sådanne monne være. Ad «veikes»: Njaa, det var jo det jeg ‹snublet i› også. Trodde først det sto «vekker» som at det sto «ved Guds ord vekkes altså Frelsens . . .» og oversatte det med « . . . by the word of God the Salvation awakens in our Souls . . . » Men så nøyere på ordet og kom frem til at det mest sannsynlig sto «virker» – Derav «working in our Souls». Håper Ivar kan oppklare. I originalteksten ser det ser utvilsomt ut som «veiker», men gir ingen mening. Trur eg. Mvh

...Ved Guds Ord virkes altsaa...

Takk Bjørn, for gode ord som alltid. Håper ikke de ‹over there› ler seg skakk over mine muligens noe tvilsomme engelske ordvalg og ditto syntaks. Jeg hadde i mange år engelsk stemor, og blir av og til litt for ‹tøff i trynet› når jeg skal oversette. Det kan ofte vise seg at jeg slett ikke er så ‹fluent in the Queens English› som jeg innbiller meg. Men her skinner solen . . . 🙂 Mvh

Tusen takk. Det ligner i hvert fall navn jeg har vært borti før Sissel

Kjære Ivar , mulig amerikaneren gjør det , men neida ikke jeg Ivar - jeg forstår at noe av sammenhengen forsvinner og en slik quiz er vel ikke da alltid det enkleste . Og tusen takk for at du tok den på norsk også , jeg tror hun der over blir meget glad for dette . Og til deg kjære Even der var du igjen med nok en gnistrende god oversettelse og tolkning , takk for at jeg får nyte godt av deres kunnskap og viten . Men jeg lurer på hva dette ordet veikes betyr i denne sammenhengen ? Ved Guds Ord veikes altsaa Frelsens

Forsøksvis: Næss: Oppsitter «Jens(?) Nielssen(?) 64 Aar bruger - 2 huder, Laurids Nielssen(?) 50 Aar bruger - 2 huder:» Ingen sønner eller drenger. Husmenn: «Oluff Nielssen 53 Aar» Biønnøe: Oppsitter «Olluff Søffrens 50 Aar bruger Ald gaarden» Ingen sønner. Drenge «Christen gullichsen 24 Aar» Husmenn: «Søffren Olsen 104 Aar»[!!!] Mvh

Min Johannes Haagensen Nr. 37 https://www.digitalarkivet.no/kb20070110640549 - født 29 januar 1832 og døpt 11 mars 1832 . Han vies den den 21 juni 1853 til Marthe Christiansdatter Nr 44 https://www.digitalarkivet.no/kb20070512980569 - så denne Helena og John Hawkins er nok et annet par hvor John Hawkins nok har blitt til Johannes Haagensen på et av disse trærne på Anchestry . Men obiten hans den fant du Egil , og den hadde jeg ikke - tusen hjertelig takk , og takk for MOMS tipset - det hadde jeg ikke hørt om engang . Tusen hjertelig takk

Asker er jo nært Oslo, så nærliggende å starte letingen der, alternativt Drammen. Deretter er det å søke i registre - https://media.digitalarkivet.no/db/browse?municipalities[]=0301&start_year=&end_year=&text=Oslo+sjømannskontor Han er innført som nr. 9 nedenfra - Oslo fylke, Register til ruller nr. 2 (1866-1930), Protokollside, Side 342-343, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10040910220130

Tusen takk, Egil Jeg tenkte jo lete selv. Bare visste ikke hvor jeg skulle begynne. Fant du dette med en bestemt oppslagsmåte? Eller var det bare å bla? Kan fort være jeg skal finne flere ved en senere anledning, så greit å vite.

Legger inn lenke til konfirmasjonen, nr. 32 - Akershus fylke, Asker i Asker, Ministerialbok nr. I 16 (1879-1900), Konfirmerte 1899, Side 95, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060908060406 Karl Georg Nilsen, f. 12.4.1885. AR, 8273 - Oslo fylke, Annotasjonsrulle nr. 4 (1897-1908), Protokollside, Side 142, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090416640142 HR, 4967 - Oslo fylke, Hovedrulle nr. 4 (1904-1904), Protokollside, Side 933-934, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051003110474

Tusen hjertelig takk Egil - Jeg lurer på om dette kan dreie seg om sammenblanding av navn på diverse Anchestry tre igjen . Dette skjeddee jo også når vi leita etter Bernt Evensen i Amerika . Da kan det se ut for meg som at vår Johannes Haagensen ikke var gift en andre gang med denne Helena , men derimot med denne John Hawkonson . Godt jobba !🙂

Pelican Rapids Press, February 2nd, Page 5 - ingen Helena nevnt - https://www.mnhs.org/newspapers/lccn/sn89064364/1911-02-02/ed-1/seq-5

Johannes Haagenson i FT 1905 - ingen Helena som bodde sammen med ham. Minnesota State Census, 1905 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:SP3K-BQ7 Name: Johanes HaagensonEvent Type: CensusEvent Date: 1905Event Place: Pelican township, Otter Tail, MinnesotaGender: MaleRace: WhiteBirth Year (Estimated): 1830Birthplace: NorwayFather's Birthplace: NorwayMother's Birthplace: NorwayDigital Folder Number: 004520296Record Number: 1046Record Number: 1046Page: 24Line Number: 36

Jeg drister meg likevel til et forsøk. Korreksjoner mottaes med takk: Blessed be those that hears the Word of God and . . . . The Word of God repents our soul The Word of God makes us reborne The Word of God keeps us in the faith So by the word of God the miracle of Salvation [and?] is/are working in our Souls. Mothers intention and wish is that [by?] giving you this book, you will use it dilligent praying for the blessing of God Then with the help of God we will gather in Heaven when this earthly life has ended. Mvh

MOMS er et godt hjelpemiddel for å finne vielser i Minnesota, Bjørn 😉 - https://moms.mn.gov/ The WEB: Minnesota, Marriages from the Minnesota Official Marriage System, 1850-2019 Name: John Hawkinson Marriage Date: 7 Nov 1898 Marriage Place: Otter Tail, Minnesota, USA Spouse: Helena Hagen Certificate Number: J-335

Du og eigaren overser vel at når det er ting som manglar, er det ikkje utan vidare enkelt å omsetje. Teksten vert om lag sånn, med forslag til noko av det som manglar: "Salig er de, som høre Guds Ord og beva[rer?? ..??] Lu?? Guds Ord det omvender vor Sjæl [...??] Guds Ord det igjenføder os, Guds Ord det bevarer os i Troen, Ved Guds Ord veikes altsaa Frelsens s[tore??] Under i vore Sjæle. Mors Hensigt og Ønske med at s[ende??] Dig denne Bog er, at Du flittig vil b[ruge??] den med Bøn om Guds Velsignelse [??] Saa samles vi med Guds Hjælp i Himlen, naar Jordlivet er til ænde."

Hele slekten Fräki er her. Men det har du kanskje funnet? http://distans.org/anor/ana_webb/index.php#kieskiasvaara

Din siste analyse ser riktig ut. Jeg har endret sidetallsindekseringa: https://www.digitalarkivet.no/kb20051005020118

Ja vi har fått fram til 1950 og litt lengre her og der. Det e rikkje ferdig ordna enno, men vi har pågåande prosjekt med publisering, men dette er diverre også stoppa opp grunna korona.

. Her har du gjort en fantastisk jobb, Wenche ! Gratulerer med innsatsen og resultatet ! .

Det var en grei link å finne ut av det, takk for den Trude.

Tusen takk !

Det ser veldig slik ut. Årstallet er i alle fall riktig. Når det gjelder datteren Anne Engel til Joachim Bönemann, finner jeg henne i FT 1801 som 39 år gammel, gift annen gang med Jacob Johan Dikke, mesterbaker, 30 år. Sammen har de datteren Johanna Fredericha Dikke på 1 år. Hun var født ca. 6 måneder etter at foreldrene inngikk ekteskap. De hadde giftet seg i huset 27.01.1800 og tilhørte Nykirkens sogn. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000780248 Bakermester Jacob Dikke brukte fritiden sin på å skaffe sed utdannelse i årene 1806-1808. Han gikk på søndagsskolen https://www.digitalarkivet.no/view/47/pl00000000051849 Senere fikk an anledning til å være med på å samle inn gave til skolens bestyrer og overlære hr. Bohr, og det var virkelig litt av en gave. https://www.nb.no/items/993eac1424a1dc1fb6d49c8ad75160e9?page=0&searchText=Dekke Anne Engel Dekke/Dikke f. Bünemann ble begravet 03.01.1832. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000969636 Hennes enkemann skrev i avisen: "Det behagede forsynet den 24. December d. Aa at bortkalde til det bedre min inderlig gode Kone, Anne E. Dekke født Bynnemann, i hendes Alder 70 Aar., efter et lykkeligt Samlivi 32 Aar ogefter flere Aars Svaghet. Hun blev Moder til 10 Børn, Bestemoder til 3, hvoraf 4 Børn, hendes første Mand og 2 Børnebørn mottager henne i Evigheden. " Minneordet er lenger, men dette forteller at hun fikk flere barn enn de jeg har funnet. Pr. FT 1801 bodde de sammen med følgende barn fra hennes første ekteskap: Paul Mongaard, 17 år, ugift, i bagerlære. Dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009170795 I 1826 kjøpte han en bakergård, nr. 2 på nordre hjørne av Tverrgaten og Kong Oscars gate, av enken Anna, Conrad Riegers. Hun hadde drevet bedriften i 3 år etter at mannen døde. Paul hadde før holdt til ved Korskirken. https://www.nb.no/items/527f36f06fa6000d22a15a5d619dffbe?page=15&searchText=Mungaard Han døde ca. 2. Juli 1832, 48 år gammel (annonsert av halvbroren Johan M. Dikke 4. Juli 1832) https://www.nb.no/items/29c1a6ef6f6088440de7b5d41ecfea9c?page=3&searchText=Mungaard Adressen hans da han døde var 11. rode, nr. 19 https://www.nb.no/items/b7baedaf942fc106a071a1266f213d43?page=1&searchText=Mungaard Skiftesesjonen ble annosert som 9. Februar 1833 og 6. Marts. https://www.nb.no/items/ea32c5897bc928479697ad63758ea9d4?page=0&searchText=Mungaard https://www.nb.no/items/b29dd6731c0c78f27978d06cc84a3d64?page=1&searchText=Mungaard Anna Elisabeth Mongaard 14 år dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009171783 dødsannonse datert1. Mai 1860 ved enkemannen Christian Martens, hennes alder ved død oppgitt til 72 år https://www.nb.no/items/c2c2ee51c4afbb43886d0ccae22710e3?page=5&searchText=Mungaard Catharina Johanne Mongaard 12 år dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009172806 døde 77 år gammel i følge dødsannonsen for Catharina Mungaard, ved søsknene Engel Mungaard og Johan M. Dekke, datert 11. Marts 1867 https://www.nb.no/items/8b8a3d0a89853d4ce46472153acb6f5f?page=3&searchText=Mungaard Catharina og søsteren Engel forble ugift. Her er søstrene ved FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249003350 De beskrives som rentenister, og hadde den gangen to tjenestepiker. I 1866 averterte Jomfruene Mungaard etter en Enepige som forstod seg på Madlavning og Strygning. https://www.nb.no/items/25ceb727b5f8d3b9319234f8a37bbb8b?page=7&searchText=Mungaard Lønn: 20 Spd De bodde i Nykirke-Allmenningen. Engel Maria Mongaard 6 år dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009174894 Jomfru Mungaard mistet en salmebok ved Nykirkeallmenningen en mandag i slutten av januar 1870 https://www.nb.no/items/44dd7b7edd44e6587a0a80128ef12a98?page=1&searchText=Mungaard 1. desember 1870 averterte Engel Mungaard, Nykirkealmenningen etter en pike fra påsken 1871. https://www.nb.no/items/10bed1616bf7586da3efa03d9a63c2fa?page=1&searchText=Mungaard Mest sannsynlig var det Engel Maria Mongaard, skjønt Engel kan være både manns og kvinnenavn. Dødsfall 28.09.1873: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000067860 begravet på St. Jacobs kirkegård Mandag 13. oktober 1873 ble det utlyst proclama angående Engel Maria Mongaards dødsbo. https://www.nb.no/items/b62db3a8a35f5ee77b2639ee11348c8a?page=0&searchText=Mungaard Skifterettssamling ble annonsert til 02.03.1874 https://www.nb.no/items/f397664196d274becf92875eeefeb4e0?page=0&searchText=Mungaard Joachim Ludolph Mongaard 8 år dåp https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009171235 I tillegg til Paul var det 4 ander læredrenger, 2 tjenestedrenger og 4 tjenestepiger i husholdningen. De bodde i 33. rode. http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1801/12Hordaland/f8011301_hefte.pdf Hennes første mann var Jan Frøchen Mungaard. Ekteskapsinngåelsen 11.04.1783 ungkar mesterbager Jan Frøchen Mungaard og pige Anne Engel Buneman https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000993668 (litt pussig at hun bare karakteriseres som pike) I følge denne kilden (Vestlandske personalia fra det 18. århundrede, ser de ut til å ha vært beslektet i 2. og 3. ledd https://www.nb.no/items/4d41c351b3ea7cf2e8d6afdba138ab1a?page=99&searchText=Mungaard Baker Jacob Dekke bidro med 15 riksdaler til et norsk universitet i 1811 https://www.nb.no/items/4f517f869b874eaa7baa123121e5314d?page=1&searchText=Dekke I 1813 merktes dyrtidene. Baker Jacob Dekke annonserte at etter 4. September hadde han ikke råvarer til å levere brød. https://www.nb.no/items/99d7c89ce77c9b880f02b7f4460e430b?page=0&searchText=Dekke Jacob Dekke var bisitter i 1814 i forbindelse med en avtale mellom bakerlauget, kjøpmennene og byrådet. https://www.nb.no/items/6316f5d021a0523b3992966768e7fa8b?page=0&searchText=Dekke Jacob og Engel fikk også sønnen Johan Mongaard Dikke, eller Dekke som han også kalte seg. Johan M. Dekke annonserte en kjeller til utleie i Nykirkeallmenningen i 1830 https://www.nb.no/items/6df4a496e5f6a8aad298ef8de1b393c8?page=3&searchText=Dekke Ved Folketellingen 1815 hadde de boende: Jochum Mongaar, fisker eller sjømann Jan Dekke A. Mongaar (Bør være Anne Elisabeth) C. J. Mongaar (Bør være Cathrina Johanne) Engel Mongaar (Bør være Engel Maria Mongaar) Slektskap er ikke oppgitt, men når de tre døtrene til Engel bodde der, burde personene som sto mellom foreldrene og døtrene også tilhøre familien. Alle døtrene og Jochum er plassert i aldersgruppen 16-31 år. Jochum skulle altså være født før folketellingen, og er trolig da oppført som Joachim Ludolph, mens "Jan Dekke 0-7 år" trolig er Johan Mongaar Dekke. I 1823 satt Baker Jacob Dekker i en kommitte for innsamling til forbedering av Nykirken, som slett ikke så ny ut lenger. https://www.nb.no/items/9127e2a6f82280a8490efc8defb01514?page=0&searchText=Dekke Arbeidet ble fullført i 1825. https://www.nb.no/items/17e5f43a9fad695a1f3b8957dfcfbe31?page=1&searchText=Dekke I 1824 får vi vite at han leier ut et våningskus med tre kakkelovnsværelser, 4 kamre, kjøkken og spiskammer, en brandfri kjeller og rum til nødvendig brenne https://www.nb.no/items/a86eed3204b487250494eb8d7bb8678d?page=1&searchText=Dekke Han annonserer også etter en bakersvenn og en kokkepike https://www.nb.no/items/7dc93c657b032ffa95e7acced8332902?page=0&searchText=Dekke og ble utnavnt til ligningsmann. https://www.nb.no/items/948811f0cd969f7781f4f5874ef9d9e6?page=0&searchText=Dekke Januar 1830: Hr. Jacob Dekke fikk fullmakt til å ta seg av nødvendige forretninger for Søren Martens i dennes fravær https://www.nb.no/items/ca43ec00346c981ae1866d03c818a897?page=5&searchText=Dekke Det er mer å finne om Jacob Dekke, men jeg vet ikke om det er interessant for dette temaet. Selv ser jeg stort på det når det gjelder familie (familie er dem som oppfører seg som familie), mens andre er mer opptatt av genetikken. Fra Bergens Adressecontoirs Efteretninger Jan Frøchen Mungaard var mesterbaker, og det later til at han drev logi i tillegg. Han bodde rett ved Nykirken i 1789, da han hadde en logerende kramhandler boende i 8 dager: P(?) Lorentzen fra Flensborg. https://www.nb.no/items/e21ae989fd4424c1b50e7c96f080ff2c?page=1&searchText=Mungaard Baker-enken Madam Mungaard fortsatte å drive logi etter at mannen døde. Sammen med henne bodde i alle fall Anna Elisabeth Mungaard, for i 1799 ble det holdt auksjon over Anna Elisabeths etterladenskaper, som bodde hos Madam Mungaard. Lørdag 3.august 1799 stod annonsen.

Richard, Bjørn, Strengt tatt står det vel "Jennie". Ellers virker tydingen av denne hugne kilden svært patent. De to lave tekstlinjene over Adolph er nok uleselige inntil et foto med bedre oppløsning blir gjprt tilgjengelig. Mvh Are

Ifølge denne artikkelen ble avtalen muligens undertegnet på Bristol i Oslo: Lillehammer Tilskuer fredag 8. mai 1970 Tilgang i norske bibliotek Side 1 videre til Lillehammer hvor tyskerne hadde sitt hovedkvarter. Der ble kapitulasjonspapirene over- levert general Bohme, som var øverstkommanderende. Han nek- nektet imidlertid å undertegne dem for de var oversatt

Når det gjelder 1875 for Hitra, ser det ut for at tellingskrets 11 til 18 ikke er transkribert. Her må jeg undersøke videre hva som har skjedd.

1891-tellingen består av personsedler, huslister og hovedlister. Navnet på et bosted står på hovedlisten, og ikke på personseddelen. På personseddelen står det kretsnummer og et huslistenummer, som man da skal kunne finne igjen på hovedlisten. Dette gjør det komplisert å trankribere tellingen. I de avskriftene av 1891-tellingen som er gjort av Ancestry, MyHeritage og FamilySearch, er personsedlene og hovedlistene gjort hver for seg, slik at disse må settes sammen for å få med bostedsinformasjonen. Det er ikke alltid like lett. Vi har laget et dataprogram som bearbeider de ulike listene, og setter dem sammen så godt det lar seg gjøre, men noen ganger går det galt hvis det er en eller annen uregelmessighet enten på personseddelen eller i hovedlisten. Da er ikke informasjonen fra bostedet kommet med. De avskriftene som er gjort av frivillige er det er litt varierende om bostedinformasjonen er tatt med eller ikke. Det burde vært gjort, men det er ikke alltid tilfelle. Vi har de avskriftene som vi har, er man ikke helt fornøyd er det mulig å be om å få supplere tellingene. Les mer her: https://www.digitalarkivet.no/content/462/om-1891-tellingen-fra-ancestry-myheritage-og-familysearch. Merk at man MÅ ta kontakt før man eventuelt begynner. Det er fordi man må ha med id-ene til personer og bosteder slik at permanente lenker faktisk forblir permanente.

Kommunale folketeljingar for Os må du leite etter i kommunearkivet, eller om det eventuelt er blitt overlevert til IKAH: Om du ser på side 68 i denne katalogen som IKAH har laga for OS, så har dei iallfall for 1920: https://www.ikah.no/wp-content/uploads/kataloger/Os.pdf PS: Det hender at vi har kommunale folketeljingar i Arkivverket, men det er meir unntaket enn regelen. Dei kommunale folketeljingane skal vere opne etter 60 år ( medan dei statlege ligg på 100 år).

Dette er antagelig ekteparet som havner på Hammervigen, men jeg klarer ikke å finne noen av barna døpt. http://hiski.genealogia.fi/hiski?se+t542909

Ja, det er dessverre fortsatt flere spørsmål enn svar i denne saken. La meg ta dem for meg ett etter ett: 1) Jeg har en rekke ganger lurt på hvilket grunnlag Nore-bøkene har for å navngi Gjests mor. Disse regnes som jevnt over ganske gode og pålitelige, og det var sjelden forfatteren skrev noe det ikke er dekning for i kildene. Jeg har imidlertid ikke funnet ut hva kildegrunnlaget skulle være. Derfor litt høyttenkning fra min side: Navnet Kari kan bygge på at både Gjest og broren Halvor hadde døtre med det navnet, og for Gjests del var det eldste datter, som normalt skulle kalles opp etter farmor. Navnet Margit fantes alt i slekten på Skarpåsen, slik at hvis kildegrunnlaget er omtale av ei Margit Skarpåsen kan det dreie seg om en forveksling, f.eks. med Gjests farsøster Margit Gjestsdatter, som meg bekjent bare er kildebelagt en gang. At det her opereres med to navn, kan jo også skyldes at faren var gift to ganger. Som mulig kildegrunnlag kan f.eks. tenkes en eller flere innførsler i en tingbok som ellers er så ubetydelige at forfatteren ikke har tatt bryet med å gjengi dem. På denne bakgrunn finner jeg det mest sannsynlig at moren hans het Kari, men holder spørsmålet åpent inntil jeg evt. finner en kilde som kan underbygge hypotesen. 2) Det står ikke noe vesentlig mer om Ola Juvik i Gjests skifte enn det du alt har sitert i #1 fra Nore I, med ett unntak: han omtales som "den Dannemand", som jo er vesens forskjellig fra de "Skielme og Deserteurs" som amtmann Berg i 1728 mente at Møsstrondi var befolket av. Ola må ha hatt godt med penger. I tillegg til de 144 rd. han hadde lånt til Gjest, betalte han i to omganger i alt 150 rd. for Juvik - etter å ha blitt grundig snytt første gangen. Dermed må han ha vært god for minst 300 rd., og med en slik kapital burde han ha kunne sikret seg en vesentlig bedre gård både i Øvre Numedal og på Tinn. Av sjeleregisteret av 1730 leser jeg at det knappest kunne dyrkes noe annet en gras i Juvik. Det var altså tilnærmet et rent høstingsbruk der utmarksressursene må ha utgjort en svært stor del av næringsgrunnlaget. 3) Hvordan kan Ola ha skaffet seg en så stor kapital? Det mest nærliggende er at han hadde arvet pengene. Men med landets vanligste navnekombinasjon vil det være som å lete etter den berømmelige "nåla i høystakken" å saumfare alle aktuelle gården med en Ola som kan ha vært faren hans rundt 1690. Og det er slett ikke alle skifter fra denne tiden som er bevart. Den andre, og kanskje mer nærliggende, kapitalkilden er at han drev med driftehandel. For denne var Juvik ideelt plassert midt mellom oppkjøpsområdene i fjordbygdene på Vestlandet og kundene på Østlandet. Skal jeg gjette, kan det også ha vært slik han først kom til Møsstrondi. Gjennom driftehandel kunne en tjene gode penger, særlig for de som handlet med hest, men det var også et sjansespill med risiko for store tap hvis en var uheldig. 4) Herman var et sjeldent navn i Øvre Numedal. Jeg kjenner det kun fra to slekter der på denne tiden, og kjenner ikke til noen direkte forbindelse mellom dem, selv om det nok er ganske sannsynlig. Det må i tilfelle utredes nærmere for å se om en slik forbindelse kan dokumenteres. a) Den ene er Herman Ormsson, sønn av Orm Sveinsson Tufto/Hvammen og ukjent kone. Det er ikke kjent når Herman var født, men en kvalifisert gjetning er en gang mellom 1650 og 1670. Hvis han var født før ca. 1660, er han i det minste en teoretisk mulig far til Gunhild Hermansdatter, hvis vi ikke leser de runde tallene på Gunhilds og sønnen Olas alder i 1730 altfor bokstavelig. Men det virker likevel ikke særlig sannsynlig at så er tilfelle. Jeg har i forrige innlegg påvist en sammenfallende eiendomsinteresse mellom denne familien og Skarpåsen-slekten b) Den andre er Herman Torbjørnsson Nore (c1670-1720), sønn av lensmann Torbjørn Knutsson "Bork" fra Bakke i Åsbøgrenda i Nore og hustru Anne Olsdatter av ukjent opphav. Han er dermed trolig noen år yngre enn Gunhild Hermansdatter, og fremstår følgelig som en svært usannsynlig kandidat som henne far, selv om han tilhørte en av de mange slektene i Øvre Numedal som slektet fra Tinn. De alle fleste senere Herman'er i Øvre Numedal har før øvrig navnet sitt fra ham, og det er også noen kjente forbindelser mellom hans etterkommere og Skarpåsen-slekten. Jeg tar derfor med de kjente og sannsynlige barna som han og kona, Bergit Olsdatter Ramsrud, fikk, i tilfelle noen evt. skulle finne spor i navneutvalget, jfr, Nore IV s. 1707: https://www.nb.no/items/2c97879969f362b3230f45023653119e?page=13 Kjente barn: Torbjørn, Ola, Tønni, Siri, Torjus. Sannsynlige barn: Bergit, Knut d.e., Herman, Knut d.y. c) Så har vi en "løs" Herman Hermansson Jeljorden nevnt i en soldatrulle 1700 som soldat for legden bestående av gårdene Guterud, Teigen, Rustand, Gravningsgard, Lesteberg og Hvammen nordre i Nore, jfr. Nore II s. 1003: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031548032?page=477&searchText=Herman* Jeljorden er gnr. 186 i Nore og ligger i Åsbøgrenda, ikke langt fra Bakke. Dette er imidlertid den eneste gangen det nevnes noen Herman i forbindelse med den gården. Dermed fremstår det som mer sannsynlig at han f.eks. var en tjenestedreng på gården enn at han var født og oppvokst der. Jeg kjenner ikke alderen hans, men han fremstår som et mer sannsynlig barn av Herman Ormsson enn Gunhild Hermansdatter. Det blir uansett i tilfelle kun en gjetning. Da tror jeg at det er større sjanse for at det fantes flere Herman'er i Nore og/eller Uvdal på 1600-tallet enn de som er kildebelagt. Inntil noe annet evt. kan dokumenteres, fremstår han dermed som en mulig bror av Gunhild. d) Til slutt en trolig uriktig Herman omtalt i Nore V s. 2816: Herman Haranger, lagrettemann 19/9 1632. Haranger er i Uvdal, og det kjennes ingen Herman der på den tiden, men en Hermod (som kan ha vært samme mann som nevnes på Bøen i Austbygda på Tinn 1589-1602). 5) Av de navnene du nevner som Ola Juviks barn, er i hvert fall Margit, Gro og Halvor kjent fra Skarpåsen-slekten, men dette var svært vanlige navn som en finner i rikt monn både i Numedal og i Øvre Telemark. Det samme gjelder Gunhild. Når det gjelder Åste og Åsne, er samtlige Åsne'r i min database fra dagens Tinn kommune - med ett unntak i Numedal, men da så langt tilbake som på 1400-tallet. Åste har jeg derimot mange av over det meste av Øst-Telemark og i Nedre Numedal, men kun noen få i Øvre Numedal. Det barnet hans som ble gravlagt Dom. Reminiscere 12/3 1724, 8 dager gammelt og hjemmedøpt, leser jeg at het Giest - ikke Guro, som du har tolket det som - et svært så særegent navn som jo peker direkte mot Skarpåsen, men kanskje ikke er det mest logiske navnet dersom forbindelsen hans dit kun var indirekte. Det forteller meg at vi kanskje ikke bør trekke for raske konklusjoner som hvordan forbindelsen mellom søskenbarna Gjest Knutsson og Ola Olsson var. 6) Sjeleregisteret av 1730 nevner at det var to døtre hjemme i Juvik, Gro 7 år og Helge 9 år. Helge bør nesten være Margit, døpt i 1720, mens Gros dåp ikke er å finne. Eldstedatteren Bergit, døpt i 1718, må da ha vært hjemmefra. Eller er det Bergit og Margit som har blitt til Helge og Gro, og med 3 år for lav alder for begge? I samme sjeleregister er det også grunn til å stillespørsmål ved alderen til Olas andre kone, Eli Sigurdsdatter. Hun oppgis til 24 år, men var hun fra Bondal i Tuddal, var det vel hun som ble født 12/10 1712 og fikk bekreftet hjemmedåpen i Tuddal kirke 5/6 1713. SAKO, Hjartdal kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1685-1714, s. 186-187 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051007050604 I tilfelle var hun bare 17 år da hun og Ola giftet seg. Ha alderen blitt plusset på for å kamuflere at Ola hadde vært på "barnerov"? Bondal var for øvrig et ganske logisk sted for en fra Juvik å hente seg kone. Det går en gammel ferdaveg fra sørenden av Møsvatn til Bondal - via øverst i Åmotsdal i Seljord, for øvrig en mye brukt drifteveg når Vestfold-byene, Kongsberg, Drammen eller Kristiania var målet.

For å følge denne tankegangen, har jeg kikket på husforhørene i nærheten av Henrich Abrahamsen i Pajala, og også på folk i FT 1801 i Skjervøy som kunne kommet fra Sverige/Finland. Fant en Lars i Hammervigen med et rart etternavn, som er transkribert som "Tirek" https://media.digitalarkivet.no/view/58502/13 Er det noen som kan komme på en bedre tydning? Bortsett fra at navnet ikke høres norsk ut, heter kona Eva, samme som Cathrinas tredje barn. dette er selvsagt et skudd i blinde, men alt begynner å tyde på at hun ikke var født i Nordreisa. P.S. har lett rundt i registrene, og finner en Lars Larss. Fræk og Eva Henricsd. som får datteren Lisa Kirstine i 1805. Ingen av de andre barna ser ut til å være født i Skjervøy eller Lyngen. I Finland og Sverige finner jeg familienavnet Fräki, skal se hva jeg kan finne der.

Hjarteleg takk til Sven for kjapt svar! Eg kjem atrtende med svar på meldingi di! Dette problemet er løyst, og er kjempenøgd!

Flott, da er spørsmålet om kildereferanse avklart, og vi har fra før slått fast at kilden ikke finnes i Digitalarkivet. Det siste kan enkelt kontrolleres ved å søke opp arkivet Stattholderembetet 1572-1771 i Digitalarkivet slik: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000000006840 Søket gir 165 treff, og ved å bla til side 4 av trefflista, ser man at det kun er enheten L0054/0003 som er digitalisert fra serien D X Forskjellige pakkesaker. (Den etterspurte militærrullen er enhet L0055/0002 i denne serien.)