Toppliste

Tysvær 1-7 2: Gard og ætt Tysvær sokn, side 41 https://www.nb.no/items/ac00285a35e200db7c77b024ac90ed16?page=43&searchText=hundsnes De bodde på Hundsnes (gnr 35)

Jeg er enig i det aller meste av det du skriver, Frank. Derfor blir det fra min side også mest betraktninger, men også noen forslag til ting som bør sjekkes: 1. Jeg er enig i at Ola nok fikk adkomst til Juvik gjennom sin første svigerfar, men hvis det jeg har lest om dem stemmer, var det tvil om eierskapet slik at Ola måtte kjøpe gården to ganger. 2. Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, må det aller meste av næringsgrunnlaget på Juvik ha ligget i utmarksressursene, som vi vet at var (og er) mange og gode. Derfor var dette ikke en så klein gård som en lett kan tro sett med våre dagers øyne. Dessuten må mulighetene for ekstrainntekter fra driftehandelen - kanskje også fra annen handel - ha vært store. Det må ha vært et hardt, men fritt liv de levde. Slitet delte de med de fleste andre samtidige - også i mer sentrale bygder - men det frie livet gjorde at de kanskje på mange måter hadde det bedre enn mange andre. 3. Med forbehold om at jeg ikke har sett originalkilden, vil jeg anse det som mest sannsynlig at omtalen av Hermod (Larsson) Harang som Herman i 1632 skyldes en lese- eller skrivefeil. I hvert fall hadde de i Hallingdal, der en sannsynlig datter av ham havnet (Geilo), ikke problemer med å skille mellom Hermod og Herman. Om Hermod se "Gjallarhorn" nr. 39 s. 450. 4. Da vil jeg anse det som noe mer sannsynlig at Herbrand, som var et ikke uvanlig navn i Numedal, kan ha blitt til Herman. Jeg ser f.eks. i min database at en Herbrand (f. rundt 1643) som var sønn av et av mine anepar i Flesberg nederst i Numedal, kom til Vetterhus i Nore. Tilfeldigvis samme gård som en av svigersønnene til Gjest Knutsson Skarpåsen var født på! Jeg skal se om dette kan være et spor eller et blindspor. 5. Navnet Gjest var svært sjeldent på disse kanter, både i Numedal og i Telemark. I Numedal er dette den eneste slekten jeg har funnet det i så tidlig. Det nærmeste er i Sigdal der en Gjest er nevnt først på gården Slette i 1614 og så på gården Ramstad fra 1617, der det var skifte etter ham i 1632, som dessverre ikke er bevart. Men det er kjent at han etterlot seg sønnene Ola, Per, Hans og Lars, hvorav Ola (f. ca. 1615) var eldst. Se Sigdal og Eggedal VIII s. 1318. 6. Per Gjestsson er tilfeldigvis samme navnet vi har på den første kjente mannen i Skarpåsen-slekten, men jeg har problemer med å se at han kan være født så sent som 1615-20. Dessuten levde navnebroren hans lenge etter at Per Skarpåsen angivelig var død. Likevel anser jeg at det er store muligheter som det kan være en forbindelse mellom dem; det var mange og tette slektsbånd mellom Sigdal/Eggedal og Nore på 1600-tallet og bakover, og i mange tilfeller også videre til Tinn og nabobygdene i Øst-Telemark. 7. Oppkallingsreglene sto for 300 år siden så sterkt både på Tinn og i Numedal at de nærmest må anses som en uskreven lov. Det er derfor en høyst plausibel hypotese at Ola Olssons far kan ha hett Ola Gjestsson, selv om han ikke synes å være kildebelagt. Dessverre er det ikke bevart noe skifte etter Gjest Persson Skarpåsen (d. f. 1698) eller kona Gro Knutsdatter (d. e. 1710) som evt. kunne belyse om de også hadde en sønn Ola - som i tilfelle må ha dødd ganske ung. ' 8. Kilden til de kjente søsknene til sønnen Knut Gjestsson Skarpåsen synes å være deres overskjøting av 8 skinn i gården til ham 3/10 1701 (tinglyst 30/6 1702). Denne transaksjonen bør sjekkes for å se om det kan være indikasjoner på om det kan ha vært flere søsken som evt. kan ha fått arveutløsning på et tidligere tidspunkt - noe som ikke ville vært unaturlig hvis det var en sønn som alt var død og etterlot seg enke og barn. 9. Jeg setter pris på at du har en kildekritisk tilnærming, men den opplysningen jeg anser som aller sikrest i denne saken er at Olas mor faktisk het Gunhild Hermansdatter. Det bygger jeg på kombinasjonen av navnet Hermans sjeldenhet og at Ola faktisk selv ga en sønn det navnet. Jeg tror ikke det er så veldig mystisk hvor Gunhild ble av. Trolig er forklaringen på at hun levde til etter at den første kirkeboken for Tinn slutter i 1734, og så døde og ble gravlagt i løpet av de mer enn 30 årene vi mangler kirkebøker for Tinn - og nok før sønnen Ola. Skulle hun ha overlevd til vi igjen får kirkebøker der, ville hun ha nærmet seg de hundre. Jeg ser av Vinje og Rauland 2 s. 672 at det var skifte etter Ola Juvik i 1745. Hadde hun fortsatt levd da, ville det nok vært nevnt i skiftet etter ham. Fins dette skiftet forresten tilgjengelig? Det kunne jo slumpe at det inneholdt opplysninger som kunne hjelpe til å spore opphavet hans - f.eks. om han da hadde gjeld eller tilgodehavende hos noen i Nore eller ellers i Numedal. 10. En annen mulig tilnærming er sagnstoffet om "Pipargarden", kompanjongen til "Anders Fredlaus", "ektemannen" til Olas datter Margit. Pipargarden er et annet navn på gården Kollandsrud i Nore, og der var et en mann, Sebjørn Knutsson, som angivelig skal ha rømt fra kona ca. 1756, jfr. Nore IV s. 2069. Jeg vet ikke om han er identisk med "Pipargarden", men kronologisk synes han å passe som hånd i hanske. Hvis det faktisk var ham, var han av en slekt som er godt utredet. Siden Margit og Anders var i Numedal en periode før de ryddet Argehovd - angivelig hos hennes slektninger der - kan det være en ide å se bakover på Sebjørns slekt om det kan finnes noe som kan tyde på at han var blant Margits slektninger. 11. Kommentaren om "barnerov" bygger på forutsetningen om at Eli Sigurdsdatter var født i 1712, jfr. pkt. 6 i mitt innlegg #5. Siden hun må være av farens andre ekteskap, inngått 9/6 1710, og med to eldre søstre av samme ekteskap, kan hun i mine øyne vanskelig ha vært eldre. Så her gjelder det igjen å være kildekritisk, og min erfaringer er at aldersopplysninger er noe av det mest upålitelige som fins i denne tidens kilder. Forresten mistenker jeg at den Ola Sigurdsson, 16 år, som vi sjeleregisteret av 1730 finner som dreng på Holvik på Møsstrondi, nær dagens Møsvassdemning, var broren hennes.

Klipper, limer og justerer litt: "Emilie Caroline, Uægtebarn født den 11de Juni 1858, hjemmedøbt af Klokkeren M. Johnsen den 15de samme Maaned, og hjemmedåben stadfestet i Glemminge Kirke den 1ste August samme Aar. Moderen: Matros Johan Christian Mikaelsens kone Anne Cattrine Andersdatter i Forstaden, og an given barnefader: Ungkarl og Sømand Ole Olsen fra Fredrikshald."

takk for det trude nilsen

Lise Kierstine

Du skal ikkje gå ut frå at 90 aar og 18 uger er rett alder. Det kan like godt bety "haug-gammal og 18 uger". Ein visste kanskje kva dag han var fødd, men var ikkje sikre på året 🙂 Når det gjeld spørsmålet ditt om Kristi, kan eg opplyse deg om kva som står som merknad på henne i mitt program: "Ho kan umuleg vere mor til alle borna". Lenger har eg ikkje kome.

Per Nermo, du har jo ganske ret. Er glad for, at du kan tjekke mig. Jochum Halling var født 1668. Jeg husker godt, at jeg undrede mig, men må have glemt at undersøge fødselsåret, som er anført under 'Gravminder' i Tårnby Kirke: http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/kob_amt_278-305.pdf I 'Sjællands Stifts Degnehistorie', som jeg også har brugt, er fødselsåret opgivet til 1668. Jochum Halling blev student i 1688. Normalt anser jeg de data, der anføres under 'Gravminder' som næsten lige så præcise som primærkilder. Men her er et godt eksempel på, at disse (selvfølgelig) også kan have fejl. Har ikke fundet mere om Magnus Cornelisens oprindelse - og alder. Graver videre i Jørgen Altewelts og Kirsten Albrethsdatters døtre og deres ægteskaber. Her åbner der sig et utroligt netværk af indflydelsesrige personer.

Takk for hjelpen alle sammen.

Ad #11 Hei Bjørn Jeg får også store problemer når jeg prøver å «sitere» deg. (Forhufsete tekstbehandler!) Vel, ‹manuell løsning › – Sitat (fra #11): «Thus, by the word of God . . . osv.» Originalen er noenlunde slik (jfr: Ivar S.i #2) : «Ved Guds Ord vekkes/virker [min tydning] altsaa Frelsens s[tore??] Under i vore Sjæle. Så Bjørn, hvor kom oversettelsen «Thus, by the word of God, seems the greatness of salvation wonder in our souls» fra? Den ‹setningen› gir overhodet ingen mening for meg. Enlighten me, please. Mvh

. I din meget interessante og leseverdige artikkel i Genealogen (34. årgang, 1/2020) står det på s. 7 og i tabellen på s. 10 at Birgitte (1666-1711) sin 2. ektemann, degnen i Tårnby, Jochum Halling (død 28 Des 1737), var født i 1688 (den 9. september). Dette innebærer altså at Jochum skal ha vært 18 år gammel ved sønnen Magnus' dåp i desember 1706. Barnets mor var 40 år (f. 1666), og hennes første ektemann, skipper Magnus Cornelissen, var kanskje f. ca. 1655 ? Kan årstallet for Jochum Halling's fødsel være skrevet f.eks. 20 år feil, slik at det korrekte skal være 1668 ? .

Norsk med hjelp fra Google. For ikke å være for kresen. Setningen "Guds ord omvender vår sjel" høres underlig ut for øret mitt. Sannsynligvis fordi "omvender" er et handlingsverb. Handlingsverb brukes vanligvis ikke med et livløst emne. Han omvender seg og ydmyker seg for Gud. Han kjører bilen. Guds ord omvender vår sjel. Guds ord kjører bilen. (Fungerer OK, men høres rart ut.} på Englisk The sentence "The word of god repents our soul" sounds odd to my ear. Probably because "repents" is an action verb. Action verbs usually are not used with an inanimate subject. He repents and humbles himself before God. He drives the car. The word of God repents our soul. The word of God drives the car. (Works OK but sounds odd.}

Anton Skjønner at mine formodninger fra #5 er riktige 😉 Dog: «Repent» betyr vel både angre og «vend om!»? Altså at setningen «Guds Ord det omvender vår sjel» ikke nødvendigvis er det samme som at Guds ord frelser (saves) vår sjel? Fryktelig pirkete – sorry. Og det har overhodet ikke noe med selve innholdet å gjøre, som forblir noenlunde det samme. Jeg er bare ute etter å ‹utvide min horisont› ang. det engelske språk. Og: Jeg er ganske sikkert litt ‹sen›, men hvilken sjel er det som passer bedre for deg? 😉 Er forøvrig meget takknemlig for korreks ang. ubetimelige «s»-er. Men hvor kom «of salvation and wonder in our souls» fra? (#12) I #9 prøver jeg å forklare hvordan jeg ‹frem-og-tilbake-tolket› ordet veikes/vekker/virker, og kom frem til en formodning. Men ingen av de norske alternativene kan vel på noen måte kunne oversettes med «wonder»? Skrekkelig nysgjerrig, selv om jeg vel nå, nok en gang, har beveget meg bort fra dette forumets ‹mandat›. Mvh

Google translate has some deficiencies... In this case, also humans may struggle. The lokalhistoriewiki.no explanation covers a variation with geography and chronology. If we restrict this to Rollag = østlandet and time = after 1600 (1700?), the following can be extracted: markebol was an ancient term, which had lost its orignal meaning. In the 1600s/1700s, the value of this unit varied from case to case. However, the origial value of markebol was still used among the peasants, although with an individual "exchage rate" to a contemporary, more unified unit (e.g. kyrlag). Something like There is quite a lot of land property to be divided (among the heirs/children). First, they divided the "odelsgods" between the kids, such that there were 8 kyrlag in a markebol. In this case it seems that the number of markebol was evaluated for all or parts of the properties, and then converted to 8 kyrlag per markebol. The convertion enabled summarizing the markebol properties and other parts of the inheritance.