Toppliste

Nr. 1: Denne Grændsen indtil Myren naaes; dog paaligger det 2 at finde sig i, at der langs No 9 og No 13 afknappes saameget, som der udkreves til Opførelse af en 20 Fod bred Fægate...

Jeg leser det som "skiøtterie". Se på første linje i samme vitneforklaring på hvordan tt er skrevet med den samme løkken i ordene Rætten og deette. Med skiøtteri forstår jeg det som skytteri, altså jakt.

Jeg har forsøkt å nøste opp i en del løse tråder i denne saken: A) Hvis Gunhild Hermansdatters oppgitte alder i 1730, 70 år, ikke er helt borti staur og vegger, burde hun være født en gang på 1660-tallet og neppe vært så mye over 30 – kanskje heller under – da sønnen Ola ble født tidlig på 1690-tallet. Hittil har vi mislyktes i å finne en passende farskandidat gjennom bygdebøkene. Jeg kom derfor til å tenke på å se gjennom manntallene fra midt på 1660-tallet for å se om det der fantes noen kandidater som ikke er nevnt i bygdebøkene, og da særlig blant de kategoriene som det kan være å plassere, så som tjenestedrenger, håndverkere, «løsgjengere» o.l. Disse fins i tre utgaver for dette området. Men jeg fant ikke spor etter noen Herman eller Hermansson i hele Rollag prestegjeld i noen av de tre manntallene som alle dekker hele prestegjeldet. Et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde funnet en Hermund – som jo til forveksling ligner Hermand – men da jeg kikket nærmere på det, så jeg at det måtte være Germund det sto, bare med en litt uvanlig form på G’en. Og de andre utgavene og bygdeboka bekreftet at han het Gjermund. Flesberg prestegjeld kjenner jeg alt så godt fra før til at hun kan ha vært derfra. Da hadde jeg nok alt hatt henne i databasen min. Når navnet Herman senere kommer inn der, er det fra Kongsberg. Dermed heller jeg stadig mer til at hun helst var født utenfor Numedal. B) Jeg prøvde å se om jeg kunne finne skiftet etter Ola Juvik blant skiftekortene. Her er problemet i Telemark at innledningen i sorenskriverier varierte og det var stadig vakanser som gjorde at skifteforretninger ble registrert under andre sorenskriverier enn der de hørte hjemme. Jeg så derfor gjennom kortene for Nedre Telemark og Øvre Telemark Østenfjelske og Vestenfjeldske og med stavemåte på gården både Gjuvik og Juvik uten å finne noe. En tanke som da slo meg, er om skiftet kan ha stått på en annen gård på Møsstrondi. Det er jo ikke sikkert at øvrigheten våget seg så langt inn i «villmarken», hvor de neppe ville følt seg helt hjemme. Her du noen ideer om hvilke annen gård – evt. hvilke andre gårder – et skiftet evt. kan ha blitt holdt på? For, som du skriver, skiftet etter ham må jo finnes et eller annet sted siden «Vinje og Rauland 2» refererer fra det. Spørsmålet er bare hvor. C) Videre fant jeg intet av interesse for denne saken da jeg søkte gjennom vielser og dåp i Hjartdal prestegjeld 1700-17. Det er derfor neppe noe å hente her når det gjelder brukeren Ola Olsson på Bergstugu Bondal. Hjartdalsoga 1 skriver om skifte etter Elis antatte mor på Sud-Bondal i 1723 og etter faren i Bergstugu i 1736, men heller ikke disse skiftene finner jeg blant skiftekortene. Det spør dermed om selve skiftene er bevart eller om opplysninger om dem er gjengitt i andre dokumenter. D) Opplysningen om at Margit og Andres hadde vært i Numedal er gjengitt i kirkeboka i forbindelse med at de endelig fikk trolove seg i 1769: SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1757-1810, s. 332-333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211340139 Der står det at de hadde vært i Uvdal, men siden de var på rømmen, var de nok ikke bare ett sted, så de kan godt ha vært en eller flere perioder i Nore og. Jeg skal kikke litt nærmere på Sebjørn Knutssons aner for å se om de kan gi noen spor. Jeg har vært borti Kollandsrud – alias Pipargarden – før en gang da jeg så på anene til en som kjøpte seg gård på Tinn (Lurås) rundt 1710, og det er nok en fjern slektsforbindelse mellom de to et stykke uti. Så får vi se om jeg kan finne andre forbindelser. E) Det var som jeg antok, overskjøtingen av Skarpåsen fra søsknene til Knut Gjestsson var tinglyst på sommertinget for Nore i 1702. For dette året fins det for Nore kun tilgjengelig tingbøker – ikke pantebøker. Og det korte utdraget som er inntatt i tingboken synes ikke å gi ytterligere opplysninger (nederst på venstre side): SAKO, Numedal og Sandsvær sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0032: Tingbøker, 1702, s. 25b-26a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090225370506 F) Når det gjelder hvor teksten om Juvik fra ca. 1722 jeg siterte i #9 er hentet fra, sjekket jeg de skannede dokumentene fra matrikkelutkastet av 1723, både eksaminasjons- og matrikkelprotokollen, men den er ikke hentet derfra. Kan det være ytterligere materiale fra forarbeidene som er bevart, men ikke skannet? Eksaminasjonsprotokollen: RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0121: Øvre og Nedre Telemark eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 82 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090817650500 Matrikkelprotokollen: RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Nb/Nbf/L0122: Øvre og Nedre Telemark matrikkelprotokoll, 1723, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma20090819620384 Et annet alternativ er at jeg ofte finner omtalt en skrivelse fra Amtmannen om Møsstrondi datert 1722, men kan ikke huske å ha sett noen arkivreferanse til denne.

Tusen hjertelig takk for all hjelp og innspill! 🙂 Bare vent, Even, en vakker dag dukker det faktisk opp en båt inni skauen et sted, skal du se 🙂 mvh Marius

Og for å fortsette ‹flåseriet› litt, så har jo Kogutua di Richard samme funksjon som en Fegate. 🙂 Jeg for min del var i ferd med å prøve finne ut hvorfor i all verden noen skulle oppføre en 30 fots «baad» av et-eller-annet slag, langt inni skauen. Jeg så ikke «bred». Å Herre, det er godt her er gode folk! Mvh

Det er ganske formidabelt hvor tåpelig man føler seg når ‹åpenbaringen› kommer. «Myren»! Og «Fægate»! Har stirret og stirret på de ordene leeenge. Nå er det jo klart som – ja bokstavelig talt – blekk! 😉 Tusen takk Else B. Mvh

Et uhyre dristig og usikkert forsøk på/forslag til korrigering/utfylling: « . . . indtil (??) naaes(?); dog paaligger. . . » « . . . som der udkræves til Opførelse af . . .» Over linjen: «E erholdes hvor dog begrændses(?) av følgende Linier:» Mvh

Eg gjer eit forsøk på #1 også, så kan sikkert du eller andre korrigera/fylla ut: Denne Grendsen indtil ...? ...?; dog paaligger det D? (D) at finde sig i, at der langs No 9 og No 13 afknappes saameget, som der udhugges til Opførelse af en 20 Fod bred Kogutu; E erholder ...? ...? af følgende Linier:

Jeg leser dem slik: 1. Thore Marie Hansdtr. 2. Karen Svendsdtr. 3. Helene Iversdtr. 4. Wilhelm Svendsen 5. Wilhelm Holmsen

Tusen hjertelig, Even! Da har jeg mye mer å gå ut i fra 😊

Tusen takk for hjelp Even. Eg "les inn noko" om ekteskap i siste linja om foreldra, så då er det vel berre å leite..

#3 tildels yderst vaadlændte Mark

#4 fremdeles (i betydn. vidare) over en liden X Furu

Hans Thorleif hadde tydeligvis et litt fleksibelt syn på sannheten...

#2 Efterat de lovbefalede Former vare iagttagne og Befaring af Aastederne foretaget

Her er det forøvrig en gammel debatt om samme emne, han kalte seg Baron Horne. Ingen tvil om at Egil har funnet rette fyr. Det kan jo da være en ide å kontakte Yngve Nedrebø, han har kanskje fortsatt kontaktinformasjonen til etterkommerne i England?

Denne Valda var reg. f. i Wandsworth. I FT 1911 er jeg ganske sikker på at dette er henne. England and Wales Census, 1911 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XWL7-WKV Name: Valda Horne Event Type: Census Event Date: 1911 Event Place: Fulham, London, England, United Kingdom County: London Parish: Fulham Sub-District: North East Fulham Sub-District Number: 4 District Number: 3 Enumeration District: 12 Registration District: Fulham Gender: Female Age: 0 Number in Family: 4 Birth Year (Estimated): 1911 Birthplace: London Tooting, London Relationship to Head of Household: Daughter Schedule Type: 73 Page Number: 1 Registration Number: RG14 Piece/Folio: 151 Affiliate Record Identifier: GBC/1911/RG14/00315/0151/4 Household Role Sex Age Birthplace William Horne Head M 36 Heligoland Resident Dorothy Horne Wife F 21 London West Green, London Thelma Horne Daughter F 1 Windsor, Berkshire Valda Horne Daughter F 0 London Tooting, London F. stedet oppgitt til Tooting - Tooting is a district of South London, England, forming part of the London Borough of Wandsworth and partly in the London Borough of Merton - https://en.wikipedia.org/wiki/Tooting - https://en.wikipedia.org/wiki/London_Borough_of_Wandsworth Faren, William Horne har f. sted oppgitt som Heligoland England and Wales Census, 1911 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XWL7-WKF Name: William Horne Event Type: Census Event Date: 1911 Event Place: Fulham, London, England, United Kingdom County: London Parish: Fulham Sub-District: North East Fulham Sub-District Number: 4 District Number: 3 Enumeration District: 12 Registration District: Fulham Gender: Male Age: 36 Marital Status: Married Marital Status (Original): MARRIED Occupation: ARMY CPT OF HORSE LND LIFE GUARDS Number in Family: 4 Birth Year (Estimated): 1875 Birthplace: Heligoland Resident Relationship to Head of Household: Head Schedule Type: 73 Page Number: 1 Registration Number: RG14 Piece/Folio: 151 Affiliate Record Identifier: GBC/1911/RG14/00315/0151/1 Household Role Sex Age Birthplace William Horne Head M 36 Heligoland Resident Dorothy Horne Wife F 21 London West Green, London Thelma Horne Daughter F 1 Windsor, Berkshire Valda Horne Daughter F 0 London Tooting, London Denne William Horne dukker så opp i en vielse i Wandsworth i 1908 opp med navnet; Hans Thorleif W M B Horne. England and Wales Marriage Registration Index, 1837-2005 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:2DFR-63W Name: Hans Thorleif W M B Horne Event Type: Marriage Event Place: Wandsworth, London, England Registration District: Wandsworth County: London Registration Quarter: Oct-Nov-Dec Registration Year: 1908 Volume: 1D Page: 1104 Affiliate Line Number: 238 Possible Spouse: Dorothy Florence M Morley I denne indexen; London, England, Church of England Marriages and Banns, 1754-1932 dukker dette navnet opp; Hans Thorleir William Mogenson Herne - kanskje noe med tilgang kan gjøre oppslag? Denne karen døde i 1971. F. dato og år oppgitt til 16. juni 1874. England and Wales Marriage Registration Index, 1837-2005 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVCY-J5YM Name: Hans Thorleif W M Horne Event Type: Death Registration Quarter: Jan-Feb-Mar Registration Year: 1971 Registration District: Worthing County: Sussex Event Place: Worthing, Sussex, England Birth Date (available after June quarter 1969): 16 Jun 1874 Volume: 5H Page: 2258 Affiliate Line Number: 58

Ser du på skrifta i kyrkjeboka endrar ho seg ikkje i det heile tatt i løpet av året 1861. Han blei vel utnemnt i 1861, og starta i det nye kallet i 1862. Dette bekrefter minneskriftet om Stord Kyrkja 1857-1957, s. 36: https://www.nb.no/items/738ba8df09822df3a669d10b95705e79?page=37&searchText="daae"

Eg kan ikkje finne noko om voldtekt i Kristian IVs lov (det er dødsstraff i Kristian Vs lov, 1687), berrre om "beliggelse" - tydelegvis uavhengig av vilje og vald. Men her er det nok noko verre: ærekrenking (sannsynlegvis minst like mykje far/familien si ære). Det har nok noko med rangen til Bertel ("velbaaren") å gjere.

Ja, det var jo utrolig å se. I Sør-Afrika mens boerkrigen pågikk...Jeg finner imidlertid ikke navnet hans blant de nordmenn som deltok i det Skandinaviske Korps på boernes side. Men han kan jo ha vært der av helt andre grunner. Nå har jeg i et 20 år gammelt brev funnet navnet, men ingen adresse, til den engelske damen jeg mener må være etterkommer etter enten Emma eller mest troligThorleif Mogensen: Valda Nicholls, med en datter som het/heter Sandra. Men igjen, uråd å oppspore dem via Google....

Takk til alle gode hjelpere, nå er jeg i gang. Hadde bare dødsannonsen og gravstøtta som sikker identifikasjon. Hans kone (Laila Harriet Johansen) har jeg full kontroll på 🙂 Nå fortsetter jeg på egen hånd, bakover i tiden, og forhåpentligvis med bratt læringskurve. Mvh Tor

🤣 det ble bare litt dobbelt opp Even ..........ha en aldeles strålende lørdag Even

Det er ganske tydelig at det er transkribert på en litt forvirrende måte, det er kun to Larsdøtre her.

Etter noen flere søk kom jeg til at kilden til teksten om Juvik gjengitt av meg i pkt. D i innlegg #9 (jfr. pkt. F i #10) er «Møestrandens og Deszen Beboeres Beskrivelse i det Aar=1722» av amtmann Berg. Dermed er altså både kilden til og dateringen av disse opplysningene avklart. Men det kunne ha vært interessant så se denne kilden i en helhet. Noen som vet hvor den kan finnes?

Same Anne-Grethe som dør i 1875: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001150659 men fødselsår avviker ein del frå 1794... Ole Thomassen dø nokre år tidligare: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001150487

Du har rett Per, Anne Grethe døypt primo september 1794: SATØ, Lyngen sokneprestembete, Ministerialbok nr. 2, 1785-1840, s. 42 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607610068 Johan(nes) døypt ultimo april 1797: SATØ, Lyngen sokneprestembete, Ministerialbok nr. 2, 1785-1840, s. 47 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607610073 Eric døypt ultimo september 1798: SATØ, Lyngen sokneprestembete, Ministerialbok nr. 2, 1785-1840, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607610075 Eg bladde fort gjennom perioden 1791-1801, men fann i farten ikkje fleire søsken døypte i Lyngen.

I tillegg skulle det vel også ha vore nemnt noko om forevist (skifte)attest. Dette minner meg litt om ei sak som vart diskutert her på forumet etter Hvem tror du at du er-programmet med Vegard Ulvang. Rasmus Arneson Tysse frå Fjaler kommune i Sunnfjord flytta frå kona og reiste nordover, der han fekk born med tre ulike kvinner. Men han vart aldri gift meir enn den eine gongen. https://www.geni.com/people/Rasmus-Arnesen-Tysse/6000000019003225306

eg les det meir som "skiølderie"; men har ikkje noko godt framlegg til kva det kan vere

Et kort tillegg til pkt. A i foregående innlegg #10: Siden Orm Steinsson Tufto/Hvammens sønn Herman (jfr. pkt. 4a i mitt innlegg #5) ikke nevnes i disse manntallene fra 1664 og 1665, må Herman Ormsson være født etter 1653. Dermed blir vel tiden i knappeste laget for ham som far til Gunhild Hermansdatter som i oppgis å være 70 år i 1730.

Dåp nr. 37,1904: SATØ, Måsøy sokneprestkontor, H/Ha/L0009kirke: Ministerialbok nr. 9, 1903-1914, s. 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050216040482 F.dato 20/11 1900 stemmer med datoen oppgitt med dødsfallet i #1. Hilsen Kari

Norsk Kunngjørelsestidende, Oslo, 07.09.1901 - https://www.nb.no/items/f98885484bcfc6755ef2002635ee4b7f?page=1&searchText="Thorleif Mogensen"

Finnmark folkeblad 28.09.1943: https://www.nb.no/items/a34e1af584da39cb7e2ec661d2183f46?page=1

Hjarteleg takk til Jon for kommentar! Nei, det er tydeleg at klokkaren ikkje har kopiert denne vigsli i boki si. Det kan jo tenkjast at soknepresten har føyd til vigsli fleire år etter...! Det seier ikkje originalboki noko om... Men hovudsaki er jo at opplysningi er kommi til rette!

Det ble nøkkelen til å finne ham i FT1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037579000685 Og sannsynligvis i FT1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036981000313

Lysningen, nr. 7: https://www.digitalarkivet.no/kb20050209020623 Mvh Ragnhild Brænd

Den sønnen i innlegget over,f. 29/11 1900 i Talvik,ser ut for å hete Arnt.(I 1910 f. 30/11 1900) Her 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036976001379 Hilsen Kari

Bare noen korte betraktninger i kveld: A) Alle Nore-bøkene og Uvdal-bøkene - unntatt registerbindet for Uvdal - er nå tilgjengelige som e-bøker på Nasjonalbibliotekt. Det samme gjelder alle bindene av Rollag Bygdebok. B) Jeg har sjekket ut de kjente Herbrand'ene og herbrandsbarna i Nore og Uvdal på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet og fant intet som fanget min oppmerksomhet i denne saken ved noen av dem (derimot fant jeg at en av dem var gitt feil farsnavn). Jeg er derfor redd det er et blindspor som ikke fører noe sted. En tanke har dog slått meg: Kan Gunhild ha vært fra Kongsberg, evt. slektet derfra. Der fantes det nok flere Herman'er enn på bygdene i både Buskerud og Telemark til sammen. En kan da i tilfelle tenke seg at hun kan ha blitt sendt oppover i Numedal for å tjene, og så blitt værende. En annen mulighet er at hun var fra Hallingdal. Det er ikke langt derfra til Skarpåsen. Og i nabogrenda, Tunhovd, i Nore var det nesten mer halling- enn numedalsblod. C) Jeg har nå funnet ut at jeg i mitt forrige innlegg overså en tidligere Gjest i Nore. Han het Gjest Jørgensson og er nevnt på gården Borge i årene 1597-1604 der han hadde giftet seg med enken på gården, jfr. Nore II s. 536: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031548032?page=11 Enkens navn er ikke kjent, og med mindre hennes første ektemann, Torstein (kanskje Halvorsson) var gift flere ganger, var hun trolig for gammel til å få flere barn i tiden rundt århundreskiftet. Men for alt jeg vet kan også Gjest ha vært gift flere ganger. Han er dermed en mulig far til Per Gjestsson Skarpåsen, som jeg i mangel av aldersopplysninger vil anslå at bør være født rundt århundrestiftet pluss/minus et tiår i hver retning. Det fremste argumentet mot at Gjest Jørgensson var Pers far, er at navnet Jørgen ikke er kjent i Pers etterslekt. Det fremste argumentet i motsatt retning er at Per Gjestsson synes å ha hatt litt med flere av de kjente barna etter Torstein Borge å gjøre på måter som kan tyde på at de hadde noe felles. Det fremste eksempelet er at Per i 1653 nevnes på gården Jeljorden i Nore som etterfølger etter en av Torstein Borges døtre og svigersønn, jfr. Nore IV s. 1957 https://www.nb.no/items/2c97879969f362b3230f45023653119e?page=263 Jeg må se nærmere på det før jeg evt. kan si om dette kan være av betydning eller ikke. Dette er forøvrig siste gang Per nevnes, og han må ha dødd ikke lenge etter. Her er det forresten også en forbindelse til Tinn siden en av Torstein Borges døtre ble gift med Olav Høljesson Øverbakke i Hovin. D) Det ser ut til at Ola Olsson Juvik hadde flere barn og hadde giftet seg tidligere enn det som fremkommer av ditt innlegg #1. I en av de andre trådene jeg tidligere har lenket til om samme mann, er det limt inn et utklipp som du må være innlogget for å se og som jeg derfor tar med her slik at alle kan se det: Det står der at det er hentet fra sjeleregisteret av 1730, men det kan ikke være tilfelle. Det må derimot være fra begynnelsen av 1720-årene, og i hvert fall ikke senere enn fra 1724. Med de opplysningene jeg kan kontrollere - alderen på døtrene Birgit og Margit - peker 1722 seg ut som det mest sannsynlige opphavsåret. Og med de opplysningene det inneholder, vil jeg gjette på at det er hentet fra eksaminasjonsprotokollen for matrikkelutkastet av 1723 og med opplysninger innhentet foregående år. Dette må da ses opp mot de delvis tilsvarende opplysningene i sjeleregisteret (i Odd Arne Hellebergs transkripsjon): Her er det flere ting å ta fatt i: a) Vi får bekreftet at Ola var fra Numedal. Vi får videre vite at han hadde "prestepass" eller attest derfra. Jeg vet at fra Flesberg, det andre prestegjeldet i Numedal, er det bevart et prestearkiv hvor mange av disse presteattestene er notert. Jeg vet ikke om samme er tilfelle med Rollag prestegjeld, men det kunne være verdt å undersøke. b) Alderen hans avviker litt fra oppgaven i 1730, og ser disse to kildene sammen, bør en vel kunne gå ut fra at han var født et av de første årene av 1690-tallet, uten at jeg ville ha spesifisert nærmere når kildene oppgir runde tall. c) Ola og Anne må ha giftet seg senest i 1714 mens Ola fortsatt var tidlig i 20-årene. Det kan også godt ha skjedd før da vi ikke vet om de også hadde flere barn som kan da dødd som små. d) Vi kjenner nå seks barn i hans ekteskap med Anne: 1. Helge, f. ca. 1714 2. Gro f. ca. 1716 3. Birgit døpt 1718 4. Margit, døpt 1720 5. Åsne, døpt 1721, gravlagt 1722 6. Gjest, gravlagt 1724 e) Her kjenner vi igjen navnene på de to eldste barna som i sjeleregisteret oppgis å være h.h.v. 9 og 7 år gamle. Spørsmålet blir da om de fortsatt levde i 1730 og de to neste da er uteglemt, eller om det har skjedd en forveksling der de to neste har fått de to eldstes navn. E) Jeg slekter selv fra Bondal, riktignok fra et av de andre brukene, slik at jeg ikke umiddlelbart ser noen forbindelse til Eli Sigurdsdatter. Men gitt fornavnet hennes anser jeg det som ganske sannsynlig da min ane som flyttet dit ca. 1643 hadde en farmor med samme fornavn. Og i Bondal var vel "alle i slekt med alle" selv om mange av forbindelsene ikke fremkommer i bygdeboka. Her er det fortsatt mye ugjort. Brukeren Ola Olsson tviler jeg på du kommer noen vei med, navnekombinasjonen er så vanlig at han kan ha vært hvem som helst, med mindre du kan finne noe som passer med denne saken i kirkebøkene for Hjartdal. De er ganske mangelfulle inntil 1714, så er det en lakune til 1716, da kvaliteten blir noe bedre, men fortsatt er det en del innførsler som åpenbart mangler. F) Det er en spennende tanke at faren hennes kan slekte fra Møsstrondi, og da fra Holvik (som er den eneste av gårdene der jeg har besøkt - på ski en gang i ungdommen). Selv kjenner jeg ikke Møsstrondis genealogi særlig godt da alle mine kjente aner på Tinn synes å ha holdt seg på nedsiden av Rjukanfossen når det gjelder bosted, selv om noen av dem også hadde eierinteresser i de nærmeste gårdene på oppsiden og dermed nok kan ha hatt skjulte forbindelser også videre den veien. Men da beveger vi oss fra 1600-tallet og bakover da veldig mye ligger i historiens skygge grunnet manglende kilder. Men for Tinn er det jo også mange personer og mye stoff som er godt kildebelagt fra 1600-tallet og bakover som ikke er omtalt i Tinn Soga. Hvis han derimot skulle være fra mer sentrale deler av Tinn, burde det være mulig å oppspore ham (også om han ikke er omtalt i Tinn Soga). Jeg arbeidet selv for noen måneder siden med slekt med annenhver generasjon i Vestfjorddalen og i Tuddal på 16/1700-tallet som viste seg å trolig være et blindspor for egen del. Likevel er det en illustrasjon på de tette båndene det var mellom Tuddal og Vestfjorddalen da den letteste veien utover fra Vestfjordalen gikk via Tuddal og ikke over den lunefulle Tinnsjøen. En digresjon til slutt: Her var det likevel en forbindelse til denne saken ved at en datter av den siste generasjonen i den slekten jeg undersøkte endte opp som nabo av et barnebarn av Gjest Knutsson Skarpmoen, og det milevidt fra både Tuddal, Tinn og Nore!

So har me endeleg fått ei stadfesting av at det var «vår» Maria Aarøy som døydde i Eivindvik, Gulen 5.10.1957. Ho budde mange år på Tronvika sjukeheim på Kyrkjebø, men døydde altso i Eivindvik. Gravferdsmessa vart halde i Eivindvik, men ho er ikkje gravlagd, korkje i Gulen eller på Kyrkjebø! Merkeleg. Men problemet er i alle fall løyst! Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne utfordringi!

Hadde dette vore ein ordentlig prosess så hadde vel ikkje Ole oppgitt at han var ungkar då han gifte seg i 1859, han hadde vel vore ærlig på at han hadde vore gift og skild? Og så hadde kanskje presten ført inn eit kort notat om dette?

I arkiv RAFA-1776, Forsvaret, Krigskommissariat Akershus, serie Da, Sakarkiv, eske nr. 37 finnes det elevruller for Oscarsborg for Underofficerskolen 1890-1940, se: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001366298?ins=RA Arkivet finnes i Riksarkivet, og det er ikke digitalisert. Det finnes også et arkiv RAFA-1821, Forsvaret, Festningsartilleriets underoffiserskole/Kystartilleriets befalsskole: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001365716?ins=RA Festningsartilleriets underoffisersskole ble satt i gang 15.6.1888. Skolen holdt til på Oscarsborg. I 1900 ble skolen omdøpt til Kystartilleriets underbefalsskole. Fra høsten 1902 ble skolen lagt direkte inn under kommandanten på Oscarsborg. I 1904 ble det også etablert en underoffisersskole i Bergen. Den ble nedlagt i 1914. Skolen på Oscarsborg ble i samme tidsrom kalt Festningsartilleriets underoffisersskole på Oscarsborg for å skille den fra skolen i Bergen. I 1928 ble skolen omdøpt til Festningsartilleriets befalsskole, i 1934 til Kystartilleriets befalsskole. Skolen opphørte å fungere i 1940, men ble gjenopprettet etter krigen. Selve arkivet inneholder blant annet eksamensbesvarelser og karakterprotokoller. Det er ikke lagt ut noen fullstendig oversikt over innholdet i arkivet (arkivkatalog) på Arkivportalen.

Det er vel snakk om eitt skifte - etter bruda/enkja sin avdøde mann. Ho viser attest for dette skiftet. Attesten er datert 16. juli 1810. Skiftet kan ha vore avslutta den dagen (og då bør du kunne finne det), men det kan også ha vore fleire år før (og då har du ein større jobb). Brudgommen er også enkjemann. Han skulle ha skifta etter avdød ektefelle - eller kome til semje med arvingane hennar på anna vis. Det er venteleg det siste som har skjedd. Han legg fram avkall (på arv/skifte) frå ein viss Johan Blanche (kanskje bror?) og frå Ole Nielsen (på vegne av kona, som er syster til avdøde). Det vi seie at dei avstod frå arv. Vi kan gjette at Johan var bror til avdøde, eller gift med ei syster, eller noko anna som gjer at han representerer ein eller fleire arvingar etter avdøde. Desse dokumenta er daterte 27. feb 1795. Sannsynlegvis har det vore eit møte mellom arvingar/etterlatne den dagen. Du vil ikkje finne noko offentleg skifte etter henne. I mellomtida har Johan Blanche gått bort.