Toppliste

Hei Eli, det finnes mange etterkommere etter Karl Johan fra Bodø-perioden. Jeg har hatt kontakt med ett av oldebarna hans, Torill Helen Standahl, som også er slektsforsker og med god kontroll på Karl Johans Bodø-slekt. Ta kontakt med meg på epost på d-foss@online.no, så kan jeg informere deg om hvordan du kommer i kontakt med Torill. Jeg har også ganske mange av disse slektningene dokumentert i mitt slektstre på MyHeritage, https://www.myheritage.no/site-family-tree-219452121/daniel-fosstvedts, du er velkommen til å be om medlemskap der om du vil. Mvh Daniel

Takk for masse input! Må forøvrig legge til at det er barn i Norge jeg ikke finner, har ikke lett i Danmark enda. Han skal visstnok hatt flere uekte barn i Norge før han reiste til Danmark. Tippoldefar Einar er den eneste jeg har funnet. Men her har vi ihvertfall en del å gå på når det gjelder etterkommere.

Det er helt fantastisk all ny informasjon og ny kunnskap jeg har fått om Dion Mathias Hansen og hans familie. Takk for et fantastisk arbeid Hjertelig hilsen Thor Langsrud.

Jeg antar at rydningsrett betyr rett til å rydde seg i gård på ikke drevet grunn, og å besitte gården. Jfr. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/horingsuttalelser/lov/den-nye-sameretten/norges-bondelag.pdf Sverre'Dragsten: "Den særlige utvikling av al.menningsretten i Nord-Trøndelag". (Innlegg under samerettsutvalgets mØte om almenninger på Snåsa den 21.10.1987.) Almenningsretten har i Nord-TrØndelag hatt sin særlige utvikling. Det skyldes dels generelle forhold, men særlig særegen,lokal forvaltning fra statsorganenes side. "Etter våre gamle norske lover, landskapslovene (såsom Frostatingsloven), Magnus Lagab¢ters landslov av 1274 og Chr. V. Norske Lov (N.L.) av 1687 frembØd reglene om bruk og rådighet over almenning et forholdsvis enkelt system. Det dreide seg videre om en enhetlig, sams ordning for den del av landet som var underlagt.norsk jurisdiksjon. Med få ord kan det sies at kongen hadde visse bestemte, særskilt i loven nevnte rettigheter, såsom rydningsretten, d.v.s. retten til å nedsette bygselmenn i almenning.og til å bli eier av den oppryddede gård,." Denne kilden sier at rydningsrett bare gjaldt den som hadde fått innvilget retten og hans enke. Den kunne altså ikke arves av barn og barnebarn. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Overudsberget_(nordre)_under_Overud Denne kilden sier at rydninsretten kunne selges. https://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/oksbakken/ Det kan godt hende at det fantes flere utgaver av begrepet, forskjellige steder i landet eller til forkjellige tider, men min tolkning er at rydningsretten gjelt for en viss tid, slik at etter denne tiden var det ikke anledning til å fortsette å utvide rydningen. Jeg oppfatter det som om arvinger normalt kunne bli sittende på den oppryddede gården, men det kan jo skyldes min moderne sensibilitet og tanken om at noe annet ville være urimelig. Kanskje var det ikke slik i samtidens øyne, i alle fall ikke til alle steder og tider.

Åja. Trodde det var stavekontrollen som hadde overtatt.. 😂

I siste ekteskap med Antonette har jeg registrert 6 barn. 1. Oscar Kristian Johan f. 06.07.1897 2. Jenny Enfride f. 12.03.1900 - 30.03.1901 3. Alfred Kristian Jørgen f. 10.09.1901 4.Ingvald Herman Jentoft f. 31.03.1903 5. Karl Johan Asbjørn f. 26.12.1904 6. Hjalmar Petter Nikolai f. 29.04.1908 Det skulle gi 1 barn utenom ekteskap i 1889, 3 barn i første ekteskap med Ovidia Tomine Karlsdtr. og 6 barn i andre ekteskap med Antonette Marie Christine Johansdtr.. Totalt 10 barn. Jeg vet dessverre ikke noe mer om hvor disse barna ble av eller hva som skjedde med dem. Du finner jo en del av dem i 1910 tellingen.

Enig med Ivar, og i Ministrialboka har du en strek over bokstaven nettopp for å indikere at det er bokstaven u.

Legger inn dødfallet til denne Marie Sophie Miller i Los Angles 1928. Hun er født i Norge 18/5 1865, far Hammer , mor Christina Holt https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-89SX-SBMT?i=1100&cc=2001287 Census 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MH74-JSK Census 1900 i Nebraska https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M3BN-2NM

I klokkerboka og ministerialboka står det Bue. I vigsla mener jeg det står Buue.

Eg les anten "Egtemand" eller "Festemand" Det er to utfordringar her: - uklar skrift (eller helst uklart bilete av skrifta), særleg sløyfa før t-en. - forbokstaven er ufullstendig både som E og F Og det kan vere ei løysing: Dersom "Egtemand" er rett, har han gjort "hor", og skal kunne finnast att i ei straffesak i tingboka.

Det står ganske sikkert Egtemand. Du finner en liknende E i ordet Enke øverst til høyre på folio 38a: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107020228 Så med hensyn til sivilstanden er det nok enten feil i kirkeboka, eller i FT1801. Jeg holder en knapp på at det er feil i FT1801 (avskriften er riktig: https://www.digitalarkivet.no/ft20090804640032). Det er ikke sikkert han har gitt opplysningene selv, og da er det f.eks. ikke gitt at hjemmelsmannen for opplysningene visste sikkert om Nicolay Rotenborg var enkemann eller ungkar.

Egil, Frank og Jostein fortener hjarteleg takk for å ha nøsta opp i ei sak som såg vanskeleg ut, men som fekk ein tragisk utgang. Findmygrave har kanskje ikkje fått med seg grava hans. Det eg enno lurer på er kva for skip av dei to han for over på?

Gaarden Skar, er det nok.

Hjarteleg takk til Anton for gode freistnadar på å løysa denne gåta. Men diverre, som du òg har observert, hadde me to personar med same namn og på same alder, som attpåtil truleg utvandra til same stad! Men dei var ikkje i nær slekt med kvarandre. Det ville vore som eit åttande verdsunder å spora Otto T. Sørheim i Amerika, men det er lov å vona, og eg takkar på ny for alle gode freistnadar! Eg har vore borti andre liknande problem der emigranten rett og slett har bryte alle band med nær slekt og aldri vart attfunnen!

En familie Standahl kom opprinnelig fra Vestlandet og bosatte seg i Harstad-Trondenes. Når vet jeg ikke . De bor fortsatt her i byen. Sjekk tlf 1880

Jeg gikk for moro skyld gjennom sakefallslistene i lensregnskapene for Trondheim (og Romsdal) len i perioden 1590-1609. Det ser ut til at skriverne har vekslet mellom å bruke ordet "vloffuendis" og "vlouglig" om diverse ulovligheter. Det må bemerkes at jeg kun fant sakefallslister for årene 1590-91, 1592-93, 1604-05, 1606-07, 1607-08 og 1608-09. I lensregnskapet 1590-91 finnes ordet "vloffuendis" fire ganger på denne siden i sakefallsoversikten: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908700006 - en gang på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908700015 - en gang på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908700024 og to ganger på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908700030 I lensregnskapet 1607-08 benyttes ordet "vlouglig" og "vlougligenn" en gang på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710303, en gang på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710318 og en gang på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710339. I lensregnskapet 1608-09 finnes følgende innførsel for Romsdals len: "Knud paa Bougde for hannd Wlofuendis tog huden aff sin grandis Leppe": https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710710. To sider lenger bak kommer saken vedrørende Mads skriver som nevnes innledningsvis i denne diskusjonen: https://www.digitalarkivet.no/rk20080908710712. Bortsett fra den siste innførselen finner jeg ingen innførsler i denne perioden der disse ordene kan tolkes i betydningen "ulevende".

Den eldste sønnesønnen (Iver) døde i 1852 under hjemreisen fra den katastrofalt mislykkede turen til Amerika. Kilde: Bergenske Blade, 6. februar 1853. (avskrift vedlagt) Reisen til Amerike og tilbake 1852.pdf

Det ser ut som om prost Jon Laurits Qvisling nok kan frikjennes som den som har rotet bort denne kirkeboka for Tinn. I sin bok "Til Øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19 aarhundrede" skriver han om oldefaren på Tinn uten å ha eksakte opplysninger som kunne vært å finne i den manglende kirkeboka, jfr. oversikten over barn fra side 65 som synes å basere seg på a) skriftet og b) den første kirkeboka: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907171?page=69 Jeg har også sjekket med Lassens og Delgobes samlinger. Heller ikke noen av dem synes å ha notert kirkebokhendelser fra Tinn som ikke er kjent gjennom andre kilder fra den aktuelle perioden. Dermed virker det som om denne kirkeboken heller ikke var tilgjengelig i siste halvdel av 1800-tallet.

Number 1 - Helge is father to Bårds wife Atloug

Number 3 Bård is Peders father

Gamle Suldal : gards- og ættesoge https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748048

From "Bygdebok Gamle Suldal" page 382

Rogaland county, Ryfylke, Probate index cards (1682-1700), Probate protocol page, Page 16 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/sk20110328670186