Toppliste

Dødsannonse i Rana Blad 19. juni 1992

Det gjenstår 4 spørsmålstegn, og de tre første tror jeg stemmer (bekommet - Igjeld - pleiedes). Her er en forklaring på Igield: https://holbergordbog.dk/ordbog?query=igield

Her har du en del kilder på ham så du slipper å lete deg i hjel: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Stiftamtstueregnskaper, Trondheim stiftamt og Nordland amt, R/Rg/L0069: Trondheim stiftamt og Nordland amt, 1682, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20090714370297 Jørgens Jensen Kulstadsjøen uteliggerborger til Trondheim betaler koppulasjonspenger Kildeinformasjon: Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by, Oppbevaringssted: SAT Merknader: Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080328650236.jpg Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20226&uid=ny&idx_side=-51 Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rg/L0069/0001/0004, Helgeland: WWW Konsumpsjon- og folkeskatt, , , 1682-, oppb: RA Merknader: Vedlegg 1-3 Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/29787/4/ Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090714370297.jpg Kildeinformasjon: Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by, Oppbevaringssted: SAT Merknader: Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080328650236.jpg Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20226&uid=ny&idx_side=-51 Nevnt i skiftet etter søsteren til moren til Marit Jeremiasdatter Hass: Skifte 17/9 1684 hos gullsmed Jens Christensen Sestet, skifteutlegg efter reg. 11/9 1682 i Kulstadsøen i Nordland efter afdøde Marette Jørgensdatter, borgerske. Sl. søsters datter Marite Hass. Jørgen Jensen på boets vegne. 317-450, derav jekt 60 og krambogods (se ovenfor Erich Pedersen Byemand).

Ragnas andre vielse: https://www.digitalarkivet.no/kb20110302360185 I 1918 bor hun sammen med foreldrene: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000003912591

Kan dette være en kandidat å se nærmere på? https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7884&h=4925765&tid=&pid=&queryId=a0a7288b035568d5725d5877ee510b68&usePUB=true&_phsrc=ITW4272&_phstart=successSource Peter Johnson in the 1910 United States Federal Census Name: Peter Johnson Age in 1910: 58 Birth Year: abt 1852 Birthplace: Norway Home in 1910: Chicago Ward 22, Cook, Illinois Street: 813 to 819 Svea Lodging House Milton Ave Race: White Gender: Male Immigration Year: 1862 Relation to Head of House: Lodger Marital status: Single Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Native Tongue: English Occupation: Teamster Industry: Teaming Co Employer, Employee or Other: Wage Earner Naturalization Status: Naturalized Able to Read: Yes Able to Write: Yes Out of Work: N Number of weeks out of work: 12

Det har du rett i, Even 😀

Jeg kjenner ikke til at menige soldater ble tilkjent noen pensjon etter å ha blitt dimitterte. Når det gjelder offiserer, vil du finne mye informasjon - også om pensjon - i Olai Ovenstads militærbiografier: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name=Olai Ovenstad* Når mennene omtales som dimitterte soldater, kan det kanskje skyldes at det å være dimittert soldat innebar en viss status, og at presten derfor var tilbøyelig til å omtale mennene som dimitterte soldater framfor som dagarbeidere etc.

https://www.arkivverket.no/sok/_/attachment/inline/7349bc66-f718-4253-9353-9bb01dd4dac0:c9b13a417d9552a98eae3fd4a050769082f9f7e9/Fogderegnskap - forord med skatter.pdf "Konsumpsjonsskatt (med familie- og folkeskatt, hesteskatt/stallskatt, kopulasjonspenger/vielsespenger) Konsumpsjonen ble innført ved forordning 8. november 1680 (For. 1670-1683 s. 554-566) og var en avgift på ulike vareslag som ble innført og forbrukt i byene. Byene ble dessuten pålagt folkeskatt. I landdistriktene besto konsumpsjonen av familie- og folkeskatt og hesteskatt/stallskatt. Videre ble det innført kopulasjonspenger/vielsespenger. En del endringer ble gjennomført ved forordning 24. januar 1682 (For. 1670-1683 s. 726-739). Ved forordning 22. desember 1761 (For. 1761 s. 102-109) om konsumpsjon på landet omgjøres bestemmelsene for landdistriktenes vedkommende.".

http://www.nermo.org/slekt/d0043/g0000028.html#I13343 - her det nevnt et skifte i 1739. Nordland fylke, Helgeland, Skifteprotokoll nr. 8A (1738-1740), Skifteprotokollside, Side 105b-106a https://media.digitalarkivet.no/view/24842/108 Legger det inn - selv om du sikkert har det fra før.

Thank you. That last word is really hard, his handwriting is so small and cramped. At least he left some space, with that small a font he could have really crammed stuff onto the page :)

Undskyld, det har jeg ikke været opmærksom på. Har ikke haft til hensigt at holde noget hemmeligt🙂

Kjempeflott. Tuusen takk. Jeg satt å skrev svar da det kom flere opplysninger på løpende bånd fra deg. Og de inneholdt det jeg var usikker på. Carl "Aron" er oldefaren til en person jeg hjelper. Et av vitnene, da Carl A. ble gift, var gjørtler C. P Nilsson. Ligner på P, men ikke J. Jeg er ikke kjent med svenske distrikter og sogn. Jeg har riktignok lett i Sverige for evigheter siden, men det var da jeg kunne bestille film fra Svar (tror jeg det het) på Riksarkivet.

Ja det har jeg hørt også! Tusen takk!

Aase gnr. 145, bnr. 6 finst iallefall i matrikkelutkastet 1950. https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50?task=s&fnr=14&hid=402&gnr=145 Naustdal og dei andre kommunane i midtre/indre Sunnfjord vart frå 1/1 2020 slått saman til nye "Sunnfjord kommune", og det skal vere mogeleg å rekne ut nytt gardsnummer slik at ein kan slå opp i seeiendom.no eller gardskart.no dersom ein berre visste kva formel som skal brukast.

Det ser ut til at Reidar/Reier/Reiulf Grøndal gikk lei av gamlelandet og søkte lykken i Canada i 1926: https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000618412 Inge

Litt interessant å finne denne tråden når jeg selv var på jakt etter Arents morfar Arent Olsen Brende(tidligere Steningsval). Jeg etterkommer av Arents søster Guru født 1818 som fikk en "uekte datter" i 1850 med Johannes Olsen Dypvik. Deres datter Birgitta var min farmors farmor

Hver gang det kommer noe fra deg og fra Røros, så sjekker jeg om jeg kan lære noe nytt om mitt barnebarn Isak sine forfedre. I dette tilfele er det altså Gjertrud Eriksdatters svigerfar David Wetzell (eller en annen skrivemåte) som er hans 7 x tippoldefar. Tusen takk!

Fant nettopp og litt overraskende ut at jeg stammer ned fra Agersborgene i Vefsn, og siden dette er så nytt greier jeg ikke gjøre 100% greie for slektskapet videre, men mener Jørgen Jensens datter var gift på Risneset i Vefsn og datteren der igjen var gift med Petter Agersborg. Skal gjøre ordentlig rede for dette når jeg er tilbake i kveld!

Til "TheaL." Da du registrerte deg, godtok du samtidig å bruke fullt navn som visningsnavn! Bruksanvisning for hvordan endre visningsnavn: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

Plassering i fosterhjem var vanligvis gjennom vergerådet på den tiden: vergerådet, barnevernsnemnda Nå vet vi jo ikke helt nøyaktig når han kom til familien Langseth og adopsjonsloven kom først i 1917. Jeg antar han ikke ville kalt Gunhild Langseth fostermor ved dødsfallet hennes, om han var blitt adoptert.

Ref.: "- I Petter Dass' begravelsesvise til Elisabeth Larsdatter vers 17, står det: Han Lod af min Urtegaard plukke; Sju Planter og alle saa smukke. Jeg skal være forsiktig med å overtolke, men for meg høres det ut som de 7 døde unge, og i tillegg til Anne og Margrete som gifter seg, blir Elisabeths sønn Steen senere prest. Berit Andersdatter ville bli en fjerde som "vokser opp". (10 barn totalt.)" Her tror jeg du bør være forsiktig. Jeg tolker at 7 av hennes barn døde før henne, men at disse 7 nødvendigvis døde så unge at de ikke etterlot livsarvinger blir etter mitt skjønn å overtolke betydningen av teksten. Trolig var de 3 barna som fortsatt var i livet ved morens død (i 1701) Berit/Birgitta og Margrethe Andersdatter fra hennes første ekteskap og sønnen Steen Wirthmann fra siste ekteskapet. I sum 3. "16 Foruden alt andet, mig plagde, Stor Hjerte-Sorg Gud mig paalagde: Tre Preste-Mænd lod han mig give Og alle tre fra mig bortrive. 17 Han lod af min Urtegaard plukke Sju Planter og alle saa smukke; Saa var min Husholdning ei andet End idel med Døden beblandet." Ref. NST2, side 181: "Dei annalistiske uppteikningane, som serleg gjev slektshistoriske upplysningar, er frå Lars Holgersen's seinare liv, då han var prest på Inderøya, i Aukra og i Trondheim. Elisabeth Larsdatter, som sidan hadde boka i sitt eige, har skrive på innsida av bindet, mot titelbladet: Denne min salige og hæderlige | faders her Lars Holgersens | stamme baag, skal bliffue | udi min forvaring den stund | gud unnder mig liffued | men efter minne dage haffuer | jeg testamentered min kiere | og eniste søn hæderlig her | Sthen Wirttmand den | Dett ieg med egen haand bekrefter | Elisabeth S,lige her | Jacob Wirttmands"

Nå har disken min med alt av dokumentasjon tatt kvelden, men så vidt jeg husker var denne teksten hentet fra en familiebibel som er gjengitt deler fra både i PHT og NST. Se NST2, side 180-195.

Reier Olsen med foreldre og søsken på Haavelsenplads i 1891. Reier er for anledningen kalt Reidulv. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052772001799 Faren, Ole Arnesen er føderådsmann og født i 1811. Moren Sigrid Knudsdatter er yngre - født ca. 1850. Reier Olsen i 1900. Moren Sigrid er blitt enke. 0051 Graandalen <— er nok blitt Grøndal Matr.nr/Gnr: Under 39 Løpenr/Bnr: 22 Beboere: 001 Sigrid Knutsdatter 01 1850 Ø. Slidre b Hm e Arbeiderske, spinding, binding o.s.v. 002 Reier Olsen 01 1885 Sør-Aurdal herred* f S ug Dagarbeider, kjøring o.s.v. 003 Petter Johannesen 01 1878 Sør-Aurdal herred* b S ug Dagarbeider, kjøring o.s.v. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037099001454

Her er nok problemet er det BARE er de uekte som er blitt transkribert, mens de andre ikke er det. At bare er de uekte som er transkribert er ikke lett å oppdage, men i denne kirkeboken er disse ført som egen liste, og da kan slike ting skje.

opplysninger om bevilgede borgerskap vil finnes i protokollene fra rådstueretten i Trobdheim.

Siden Gustav Fritjof bor hos faren i 1875, tror jeg moren kanskje er død. Om vi finner dødsfallet, vil alderen hennes komme fram, slik at det er mulig å finne henne. Det er også mulig å finne Gustav Andersen/Andersson innflyttet Elverum eller utflyttet fra et av kirkesognene som dekker Fryken i Värmland. (Kils, Sunne og Torsby kommuner)

Wow, tusen takk dere!!! Har prøvd å finne informasjon om dette i åresvis uten lykke, også løser dere gåten så fort! Tusen hjertelig takk, det settes stor pris på!

Hei Marius! Litt småretting og forslag (fet skrift). Men ingen absolutt fasit: 01 Justitssag mod Thor Henriksen Støvre eller Bjørnsæteren 02 Aar 1843 den 4de September ble Extraret sat af Sorenskriveren, Kammerraad Borchsenius, 03 paa hans Bopæl, Gaarden Plogstad i Ullensager Præstegjæld med Laugrette: Ole Nielsen og 04 Amund Eriksen Fladbye, til videre Behandling af den mod Thorer Henriksen 05 Støvre eller Bjørnsæteren anlagte Justitssag, i hvilken de blev afsagt saadan Dom: 06 Efterat Arrestanten, Thorer Henriksen Støvre, der har sin Bopæl paa Pladsen Bjørnsæteren 07 i Ullensager Præstegjæld, i længere Tid havde forrettet Dagarbeide for Peder Engebretsen i 08 Dennes ved Rømuedalen [er en Rømudal i Ullensaker] i samme Præstegjæld beliggende Garverie, forlod han i Juni 09 Maaned sidst: denne Tjæneste og begav sig strax efter, i Følge med 4de Vidne, Erik Jensen 10 Næsteneie til Christiania for at søge Arbeide, hvor han hos Garver Grue i Vogn- 11 mandsgaden indsætte, for at beredes(ja) til Filtlæder, et Stykke af en barket(ja) Hud, hvilket 12 han har foregivet at have kjøbt underveis for 108 Skill og ½ Pot Brændeviin af 13 en Mand fra Soløer, som var paa sin Hjemreise fra Byen, uden at kunne skaffe 14 Vidner paa at saadan Handel er foregaaet; men da bemeldte Garver Engebretsen 15 strax efter Arrestantens Bortgang savnede Forparten af en halv barket(ja) Hæstehud, der 16 hos ham af Gaardmand Ole Torgersen Onsrud var indsat for at barkes(ja) til Filtklæde, og 17 nogen Tid derefter af fornævnte 4de Vidne var bleven underrettet om, at Arrestanten 18 hos en Garver i Christiania nys havde indsat et saadant Stykke Læder, begav han sig til 19 Garveren, hos hvem han fandt det fra sig Bortkomne og erholdt Underretning om, 20 at Arrestanten der havde indsat det, som sig tilhørende. Engebretsen som fik det ud- 21 leveret, gjorde derefter Anmeldelse for Øvrigheden om, at Arrestanten ved hiin Leilig- 22 hed havde bestjaalet ham, hvis aarsag Amtet under 2de f. Mnd: beordrede(ja) den Anklagede tiltalt 23 for Tyverie. Arrestanten, som stadigen har benægtet at have stjaalet Læderet fra 24 Garver Engebretsen, skal ogsaa, efter 4de Vidnes Forklaring, paa sin Tour til Christiania 25 have standset paa Veien, saa at Vidnet maatte gaa tilbage et Stykke, hvorefter 26 han fandt ham igjen at komme gaaende videre indover, uden at det dog blev om- 27 talt af hvilken Aarsag han var bleven tilbage. Hans Foregivende, at have paa Touren 28 kjøbt Læder lod sig saaledes vel høve, ligesom det og, ifølge 5te og 6te Vidnes Forklaring 29 og den irettelagte Erklæring af 26de f. Mds. fra Fattigvæsenets Kasserer(ja), kan være 30 muligt, at Arrestanten paa den Tid var i Besiddelse af de til Kjøbet fornødne 31 Pænge. Imidlertid er der dog med Arrestanten oplyst Følgende: Saavel den 32 formeentlig Bestjaalen, Garver Engebretsen, som Læderstykket Eier (2det Vidne) 33 og hans Huusmand (3die Vidne) have gjendkjendt det af Arrestanten hos Garver 34 Grue i Christiania indsatte Læder for at være det samme, som var indleveret 35 af 2det Vidne til Bestjaalen, og hvoraf findes fraskaaret den Deel, hvorpaa 1ste Vidnes 36 Garvermærke(ja) eller Nummer var anbragt. Derhos er i Retten framleveret 37 en halv Hud, om hvilken disse Vidner, efterat have sammenholdt denne 38 med Læderstykket qvæstionis, eeestemmigen have erklærede, at begge Dele ere af 39 een(ja) Hud, begrundende dette derpaa: at Stykkerne efter Fraskæringen(ja) langsefter Ryggen Side 2 01 passe[r] temmeligt godt til hinanden; at de ere Lige i Form og i Størrelse, saavidt 02 muligt, og at begge have enkelte hvide Haar(ja), samt derhos forklaret, at, Huden er af en hvid 03 Hæst. Endelig har Laugrettet afgivet et Skjøn, hvormed diss[e] Vidners Udsagn, forsaavidt 04 Sammenligningen mellem Stykkerne angaaer, i alt væsentligt bekræftes. Derimod 05 er intet Beviis tilveiebragt for, at Arrestanten har stjaalet Læderstykket, hvis Vær- 06 die Laugrettet har skjønnet at udgjøre mindst saameget, som han foregiver at have 07 betalt for samme: men ved de første Vidner og frekomne Indisier maa det 08 dog, saavidt skjønnes, ansees lovligen bevist, at det er stjaalet, hvoraf følger, at 09 han, som den, der er fundet i Besiddelse af stjaalen Koster, vil efter Lovbogens 10 6-17-10 og 11 være at fælde som Tyv; og da han ifølge Høiestretsdom af 25de Marts 11 1835 er straffet for første Gangs simpelt Tyverie og Fordølgelse af Hittegods samt 12 ved Krigsretsdom af 17de Mai 1839 for Ran, maa Forbrydelsen i Overens- 13 stemmelse med Loven af 20de August 1842, Cap 19, § 7, medføre Strafarbeide i fjærde 14 Grad. Ved at fastsætte Straffen indenfor den i samme Lovs Cap: 2, § 5 given 15 Grændse, antager Dommeren, paa Grund af Arrestantens Alder(36 Aar), 16 samt stadige Benægtelser og den Omstændighed, at han efter Overretsdom 17 af 26de October 1840 er dømt til 2 Aar Tugthuusarbeide for at have bortbyt- 18 tet en tillaans bekommet(?) Hæst, at Tiltalte passende vil kunne belægges med 19 4 Aars Strafarbeide, hvorhos det er en Selvfølge, at han maa erstatte 20 alle af hans Arræst og Actioner flydende(ja) Omkostninger, hvorimod der ikke 21 bliver Spørgsmaal om Igjeld(?). Sagførelsen har været forsvarlig; og da Pro- 22 tocollen først maatte benyttes til presserende beskrivelse af en Justitssag og 2 Forhøre, 23 som pleiedes(?) den 24de, 25de og 26de August, samt derefter til at den 2den Dennes optaget 24 Forhør, saa har denne Sag ei kunnet paadømmes tidligere end idag. Thi Kjendes for Ret: 25 Arrestanten Thorer Henriksen Støvre eller Bjørnsæteren, bør udstaae Strafarbeide 26 i 4 – fire – Aar og, efter behørigen approberede Regninger, udrede(ja) alle af hans 27 Arræst og Actioner lovligen flydende Omkostninger. At fuldbyrdes efter 28 Øvrighedens Forføining under lovlig Adfærd. Efterat Sorenskriveren 29 havde oplæst Dommen og udlagt Laugrettets Gebyhr, 48 Skill., blev Retten hævet. 30 (en signatur, Borchensius?) Ole N. Fladbye Amund E. Fladbye m.p.P. Mvh

Hei Even. Jeg takker for svaret ditt. Du har nok rett i at dette gjelder Søren Bjertnes. Så jeg må nok fortsette søket mitt etter Søren Bjørknes. Søren Sørensen Bjørknes døde i arresten på Akershus festning i 1718. Jeg prøver å finne ut hvorfor han var innsatt. Mvh Tore L.

https://www.nb.no/items/d87f45ce37960578cd888670b16cc8ce?page=7&searchText=«Ragna Kristiansen»

Det ser ut som at Olav vokste opp hos fosterforeldre som het Gunhild og Johan Langseth, jf. disse avisutklippene:

De to tingbøkene - eller rettere sagt fragmentene av tingbøker - fra 1663 og 1667 finnes nå i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-07000000001264

Innlegg #15: Hjarteleg takk til Sven og Lars W. for mange spennande og interessante innlegg! Då hadde eg med andre ord rett i min mistanke om at størstedelen av denne huslyden fann vegen til Amerika! Men underleg er det at foreldri ser ut til å vera «søkk borte»... Eg finn korkje Peder eller Cecilia i dødsregisteri for Chicago, IL! Eit skifte hadde vore særleg interessant... Eg kjem attende med ei oppdatering av dette manuskriptet, men ville gjerne i første omgongen få uttrykka ein kjempetakk for hjelpi so langt! Eg har nettopp børja ein lenge etterlengta «helsetur» til Middelhavet, og dei næraste vekene har saltvassersymjing prioritet! Med helsing frå 24 gradar vasstemperatur med høg solfaktor!

Kan se ut som nieuwejaar familien også flyttet til Minde området etterhvert- bodde de kanskje I wergeland/slettebakken i 1909-10? https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000742762