Toppliste

«Pirk» fra deg Else B. ansér jeg som en ære. Takk! Mvh

Litt pirk: 02 uden foregaaet skrivtlig Contract 05 Summa 450rd og da disse fire hundrede og halvtredsindstyve 08 Arent Olessøn og Arvinger, som en retmæssig Ejendom, den han og de maa giøre sig 09 saa gavnlig som best vides og skee kan. Ellers må jeg si meg enig med Even i at mannen heter Niels Einersøn, ikke Eriksen...

Det er Ancestry som har utført skanninga, og tidligere denne uka fikk jeg høre at Arkivverket vil få tilsendt bildefilene nå i løpet av juli. De skulle egentlig vært levert ved påsketider, men korona-viruset medførte visstnok en forsinkelse. Det er mulig det skal være en koordinert lansering av FT1870, og da vet jeg ikke hvilken dato det blir, men jeg gjetter august-september.

Det er skrevet en del om Erik Olsen Glasmager i Rørosboka 3 på side 61, men mye av det som står skrevet der, stemmer ikke med kildene. Ifølge Rørosboka 3 skal han ha kommet til Røros fra Nordfjord, men ved å se på månedsfolkenes avlønning i 1714, kan jeg slå fast at Erik Olsen Nordfiord (side 161) og Erik Olsen Glasmager (side 321) er to forskjellige personer. Ifølge pantebok for Røros Bergrett opptok Erik Glasmager et lån på 23 ½ riksdaler hos Henrik Pettersen i 1701 (se pantebok 1 Røros Bergrett, side 83). I 1703 solgte han sin gård på Kirkegaten til Hyttemester Jens Kjelstrup. Jeg antar at det var etter dette Erik Glasmager flyttet til Galåen, se videre pantebok 1 side 103. Sønnen Peder Eriksen overtok etter sin far som glassmaker. Erik Olsen Glasmager er 50 år i manntallet for Røros 1701, han hadde følgende fem sønner ifølge det samme manntall: Olle Ericks: 20 år, Hans Ericks: 18 år, Peder Ericks: 14 år, Joen Ericks: 10 år og Anders Ericks: 6 år. Viktig! Olle Eriksen Norfior som er 34 år og står oppført med sønnene Erik 6 og Anders 2 år, har ingen slektsmessig tilknytning til Erik Olsen Glasmager! Matrikulering 1723: Hedmark fylke, Solør, Odal og Østerdal, Matrikkel nr. 102 (1723-1723), Protokollside, Side 17 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma00090818640463 Ifølge matrikuleringen 1723 var det følgende oppsittere på Østre Galåplass: Peder Eriksen, Ole Eriksen og Jockum Pedersen. I følge manntallet 1705 hadde Erik Glasmager fire sønner, det vil si en av sønnene må være død før 1705, og det må kanskje være Ole Eriksen, 20 år i 1701. Den Ole Eriksen vi finner på Østre Galåplass, er identisk med Ole Eriksen Nordfjord! Ifølge manntallet over Verkets folk i 1705, var Erik Olsen Glasmager gift og hadde fire sønner og tre døtre. En av hans sønner var i gruvearbeid for Jung. Erik Glasmagers kone het Beritte, Erik Glasmager og Glasmager-Beritte opptrer ofte som faddere i KB 1691-1700. Det finnes ikke skifte etter Erik Glasmager. Her følger en del av hans etterkommere: 1: Ole Eriksen Glasmager, 20 år i 1701, født ca 1681, død før 1705. 2: Hans Eriksen Glasmager, 18 år i 1701, født ca 1683, jeg vet så langt ingenting om han. 3: Peder Eriksen Glasmager, 14 år i 1701, født ca 1687, gift med Kirsten Pedersdatter Commendant, datter av Peder Jonsen Commendant og Lucia Svendsdatter. 3:1: Joen Pedersen Glasmager, gift 1751 med Anne Maria Reinholtsdatter, datter av Reinholt Pedersen Schanke (skifte 1739) og Beritte Olsdatter Tronshat. De bodde i Galåen i ekstraskattemanntallet 1762. 3:2: Peder Pedersen Glasmager, gift 1 1746 med Beritte Johannesdatter Brechen, gift 2 1751 med Beritte Olsdatter Colberger, datter av Ole Clausen Colberger. De bodde i Galåen i 1762. 3:3: Jens Pedersen Glasmager, gift 1765 med Ingeborg Olsdatter Tønset, datter av Ole Petersen Tønset og Ingeborg Larsdatter Ryen (skifte 1785) . 3:4: Beritte Pedersdatter, gift 1748 med Anders Joensen Sælbo, sønn av Jon Andersen Tolgen og Malene Lorentsdatter Bjørgum (skifter finnes ikke). 3:5: Anne Lisbet Pedersdatter, gift 1753 med Tørris (Pedersen) Dalen, sønn av Peder Andersen Dalen (skifte 1773) og Lisbet Hansdatter Kock. 3:6: Kirsti Pedersdatter, gift 1769 med Anders Corneliusen Tønset, sønn av Cornelius Tønset og Anne Lødensdatter (skifte 1787). 3:7: Lucia Pedersdatter, gift 1745 med Peder Jensen Schanke, sønn av Peder Fastesen og Gunnild Knudsdatter Schanke (skifte 1744). 4: Joen Eriksen Glasmager, 10 år i 1701, født ca 1691, jeg vet så langt ingenting om ham. 5: Anders Eriksen Glasmager, 2 år i 1701, født ca 1699. Han arbeidet ved Røros Kobberverk og døde ugift, begravet 18 November 1770, 77 år gammel. 6: Maritte Eriksdatter, gift første gang med Ole Monsen Rise, skifte etter ham i 1713, enkens lagverge var hennes far Erik Glasmager. Maritte Eriksdatter ble gift for andre gang 10 Trin 1722 med Peder Olsen Corporal, Maritte Eriksdatter, Peder Corporals enke, ble begravet 27/5-1753, 65 år gammel, født ca 1688. 6:1: Beritte Olsdatter, 3 år i skiftet, født ca 1710, jeg vet så langt ingenting om henne. 6:2: Olava Olsdatter, 22 uker i skiftet, født ca 1713. Olava Olsdatter ble gift 1745 med Joen Iversen Borstue. Joen Biønstues Enke Olava Rise ble begravet ¾-1774 62 år gammel. 6:3: Kirsten Pedersdatter Corporal, døpt 25/6-1724, Faddere: Anne Davidsdatter, Maren Witpoth, Anne Siversdatter. 6:4: Ole Pedersen Corporal. Døpt 26/1-1727, faddere: Kirsten Pedersdatter, Stephen Lassesen. 7: Gjertrud Eriksdatter, døpt 5 Søndag i Faste 1693. Faddere: Kirsti Adam Kochs, Margrete Christiansdatter, Johan Mølmand, Peder Hiort. Gjertrud Eriksdatter var gift med Adam Wetzel, sønn av David Wetzel og Eva Koch. Adam Wetzel ble begravet 28/9-1762 78 år, 16 år i 1701. Hans hustru Gjertrud Eriksdatter ble begravet 2/2-1758, 67 år. Det finnes ikke skifter etter dem. 7:1: David Adamsen Wetzel, døde ugift, begravet 18/12-1768 53 år gammel, født ca 1715. 7:2: Maria Adamsdatter Wetzel. gift 1745 med Christopher Ditlefsen. Maria Adamsdatter ble begravet 25/11-1781 64 år, født ca 1717, det er skifte etter henne. SKIFTE: Maria Adamsdatter (Wetzel) Christopher Ditlefsens enke 23/1-1798 GF (1796-1803, side 141b) Maria Adamsdatter bodde og døde på gården Flechvig i Røros Prestegjeld og Guldals Fogderi. Hun etterlot seg følgende barn med avdøde Christopher Ditlefsen. 1: Ditlef Christophersen, myndig og oppholder seg på Røros Bergplass, 2: Peder Christophersen død og etterlater seg følgende barn i lovlig ekteskap med Johanna Larsdatter: a: Christopher Pedersen 12 ½ år, b: Maren Pedersdatter 9 ½ år, Maria Pedersdatter 7 ½ år, d: Ingeborg Pedersdatter 4 ½ år, 3: Eva Christophersdatter, enke etter Erik Andersen Bille her i Sognet, 4: Kari Christophersdatter, gift med Christen Pedersen Sannes her i Sognet. Gården Flekvig skyldte for 19 59/87 Marklaug. Det var 368-1-9 til deling mellom arvingene. Didrik Larsen Tønset var formynder for de umyndige barn. Maria Adamsdatter Christopher Ditlefsens enke ble begravet 3 Søndag i Advent 1797 80 år gammel. Hun var datter av Adam Wetzel (16 år i 1701) og Giertrud Erichsdatter (Glasmager). Christopher Ditlefsen ble begravet 25/11-1781 64 år gammel. Han var sønn av Ditlef Pedersen og Karen Jacobsdatter Prytz, skifte etter dem i 1749 og 1775. Se videre skiftet etter Adam Christophersen Flekvig i 1781 (døde uten livsarvinger). 7:3: Beritte Adamsdatter Wetzel, gift 1745 med Ole Ingbrigtsen Reitan fra Ålen, de hadde visstnok ingen barn. 7:4: Anne Adamsdatter, gift 1753 med Peder Hansen Almaas fra Ålen, er usikker på om disse hører inn her. 7:5: Karen Adamsdatter Wetzel. Døpt 28/9-1721, faddere: Cornelia Jacobsdatter Prytz, Kirsten Pedersdatter Commendant, Christopher Wetzel. Karen døde i 1722. 7:6: Erich Adamsen Wetzel, døpt 18/5-1723, faddere; overklasse. Erik Adamsen født ca 1726, død 1800, flyttet til Os, gift der 1749 med Sara Larsdatter fra Larsgården, bygslet i 1750 på Ytre Moen. Jeg har i kirkebok for Os funnet Erich Adamsen konfirmert i 1743, 18 år gammel. Ifølge bygdebok for Os hadde Erik Adamsen en datter ved navn Gjartrud! Han hadde videre en sønn Lars Eriksen Moen, som i 1801 var tjenestekar hos Lars Henningsen på Sødal. Denne Lars ble gift på Røros: KB Røros: Ungkarl Lars Eriksen Moen af Tolgens Præstegield, som har forevist Attest fra Hr Brynning af 9/3-1799 og siden opholdt sig i Sognet, og Pigen Kirsti Jonsdatter Kokvold. Indskrevet 19/9, copuleret 11/10. Cautionister: Anders Corneliussen Smelter ved Røraas Hytte og Peder Larsen Tørris Hyttearbeider. 7:7: Ole Adamsen Wetzel, døpt 22/4-1726, faddere: Sophia Christensdatter, Anders Glasmager. Ole Adamsen Vessel ble gift 1754 med Kirsten Clausdatter Kock. Kirsten Clausdatter ble begravet 6/1-1768 41 ½ år. Ifølge skiftet var boet fallit. Avdøde etterlot seg tre barn: Claus Olsen 8 år, Hans Olsen ½ år og Ingeborg Olsdatter 11 år. Ole Adamsen Vessel ble begravet 18/1-1784 62 år gammel. Jeg vet ikke hvor barna ble av. 7:8: Christopher Adamsen Wetzel, døpt 21/8-1732, faddere. Peder Fastesen, Kirsten Christensdatter, Karen Hansdatter Kuraasen. Christopher døde i 1733. 7:9: Eva Adamsdatter Wetzel, døpt 29/9-1735, faddere: Malene Kuraasen, Maria Adamsdatter Wetzel. Eva døde i 1749 14 ½ år gammel. 8: Karen Eriksdatter, døpt Fastelavenssøndag 1698. Faddere: Lucia Svendsdatter, Anne Olsdatter, Hans Wesling, Rasmus Nielsen. Karen Eriksdatter ble gift 1720 med Joen Lorentzen (Biørgum), sønn av Lorents Ingebrigtsen Biørgum og Ellen Jonsdatter Hellum. 8:1: Beritte Joensdatter, døpt 2/7-1720, faddere; Gertrud Erichsdatter, Malene Lorentsdatter. En vielse, en barnedåp, der stopper alt. Hvor ble det av denne familien? Jeg har nå funnet dem i kirkebok for Selbu: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920620460 Døbt Dom 23 p Trin: Døbt Joen Smeds B: Lorent. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070920620461 Dom 5 p Epiphan: Introd: Introd: Joen Lorentz: Qvinde fra Werchet Karen. Joen Lorentsens søster Malene, gift med Hyttemesteren Joen Andersen, bodde også noen år i Selbu. De dro senere tilbake til Røros. Jeg vet så langt ikke hvor Joen Lorentsen og hans kone Karen Eriksdatter ble av. Fra Bergverksregnskapene: Erich Glasmager. Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Annen kilde nr. 328 (1695-1695), Protokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10101311150039 Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Annen kilde nr. 345 (1712-1712), Protokollside Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10101311214205 Hedmark, Sør-Trøndelag fylke, Annen kilde nr. 348 (1715-1715) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10101311272174

Om du ser på det jeg oppgav som kilde så ser du også at deler er gjengitt hos Emilie Bernhoft og i PHT. Slekten Bernhoft finner du på nb.no. Wirtmann -C. Behrend: Om Sten Jakobsen Wirtmann og Holger Lauritsens Stambog. 7-V-1920 s.111-5. PHT artikkelen finner du her: https://dis-danmark.dk/bibliotek/900635.pdf Se side 111.

Hei og takk for svar. Det er nok riktig Ingeborg som er gift med Mikkel Knudsen. Gift 14 april 1846 i Gol og fikk 2 barn; Peder og Knut. Etter Peder har jeg funnet giftemålet og 9 barn. Knut skal jeg også sjekke ut. Det kan godt være Stengrim som flyttet tilbake til Gol. Skal prøve å sjekke mer. Anne er den eneste jeg ikke finner ut av. Mvh Ellinor

Gitle Knutson er omtalt under "Vetla Grovu" og "Store Grovu" i Vossaboki: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041404099?page=313

Koppskatt for geistlige i Trondheims stift 1645, Vefsn:

Dersom det ga status og man som dimit. soldat når som helst kunne innkalles til tjeneste på nytt, forklarer det hvorfor så mange kaller seg dimiteret. De forble soldater hele livet. Jeg har en sersjant Munch som benevnes dimit. da han døde i 1789, nærmere 80 år gammel. Han var arkelimester i Christiansand ca 1744-1759, men hva han gjorde i Christiania (?) mellom 1761 og 1789 skulle jeg gjerne visst. Underoffiserer er en utfordring fordi de ikke er tatt med i Ovenstad.

Hei, tusen takk for dette! Ny bruker og rotet det litt til med hvor jeg skulle legge denne tråden, det ble derfor to steder. Blir riktig neste gang :) Dette var meget nyttig informasjon. Når jeg nå leser teksten, etter dine innspill, så ser jeg at du nok har helt rett. Dødsfallsprotokollen hadde jeg ikke kontroll på, så det blir også svært nyttig. Fikk nå også lest meg opp på historien til Byens Sykehus, spennende :) At Fattigvesenet var blandet inn i dette er nok også helt korrekt, da familien også i andre sammenhenger fikk hjelp derfra. Familien hadde tydelig store økonomiske problemer og etter Karolines bortgang så ble alle barna "satt bort", med unntak av en som ble boende sammen med far. Igjen takk for hjelpen! :)

Svaret på om 'dimitteret' også betyr at han mottaker av pensjon er utvilsomt NEI. Uttrykket forteller kun at man ikke lenger er i aktiv tjeneste. Men - det utelukker ikke at vedkommende igjen kan bli innkalt senere, dersom militært behov- og situasjon skulle tilsi det, og ikke minst da om vedkommende fremdeles ble vurdert som fysisk skikket mtp. helse og alder. Jamfør da 'dimitioneret grunnet sin alders skrøpelighet'.

Tusen takk til dere begge, og jeg forstår ikke hva jeg tenkte på når jeg skrev Niels Eriksen, og ingen tvil om at dere har rett der. Vet også fra andre kilder at han het Niels Einersen, og Niels er til og med sønn av Einer Pedersøn(skifte i 1760) som var bror av min forfar Jens Pedersen Hovdal. Da skal riktig avskrift inn i mitt slektsprogam. Jeg har ikke lest noe særlig i pantebøker før, men nå skal jeg bli flinkere til dette. Litt moro å finne dette om min forfar på Frosta

Takk for linken, Elin! Nå lærte jeg noe nytt idag også 🙂

Tusen takk for hjelpen, @Even Stormoen ! Ja stemmer at "Rømudal" er et navn i Ullensaker og at denne omkranser en elv som heter Rømua/Raumua. Har også funnet igjen dette Garveriet det er snakk om i Ullensaker Bygdebok så er nok det som menes i teksten.

"Hattevig" The "klokkarbok" is somewhat easier to read: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 637/L0561: Klokkerbok nr. 637C02, 1873-1882, s. 3 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070905620130 (No. 12)

Soknehistorikken viser til at ministerialbøker før 1866 gikk tapt ved prestegårdsbrann i 1873: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-nordland Tidsrommet 1843-1865 er likevel dekket av klokkerbøker. I tillegg finner du kirkebøker fra tidlig 1700-tall, før Vågan prestegjeld ble skilt ut fra Lødingen prestegjeld. Slik søker du fram alle skanna kirkebøker for Vågan sokn: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1865S1

Jeg har også svart i tråden på brukerforumet.

Forsøk: 01 Underskrevne Niels Einerssøn Brende giør herved bekiendt 02 uden foregaaet skriftlig Contract at have solgt og afhændet ligesom 03 jeg og herved til Arent Olessøn sælger og afhænder min ejende og i Frostens Tinglaug 04 beliggende Gaard Brende Mat: No 156 af Skyld 2(?) Mark for den imellem os af[talte] 05 Summa 450rd og da disse fire hundrede og halvtresindstyve Rigsdaler til mig er bleven 06 betalt, saa skal fornævnte Gaard Brende med alle dens til og underliggende herligheder 07 af hvad Navn nævnes kan, intet i nogen Maade undtagen, herefter følge og tilhøre bemelt 08 Arent Olessøn og Arvinger, som en retmæssig Ejendom, der han og det maa giøre sig 09 saa gavnlig som best(?) (??) og skee kan. Dette til Bekræftelse under min Haand og Segl 10 Lille Lehn(?) den 30 Aug 1802. Niels Einerssøn Brende m.p.h. Til Vitterlighed [signatur] Mvh

Da bør det nok endres i oversikten, slik at det står at det er de uekte barna som det kan søkes etter.

Litt utenom det det spørres etter i utgangspunktet. Torsten Gulbrandsen var muligens født på Rud og var 3 år hos sin værfader Rasmus Råen før han kom til Stablum ca. 1677. Dette dokumenteres i følgende: SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0020: Tingbok, 1685, s. 29b nederst på siden - 30. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090528610300 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, F/Fa/Faa/L0059: Tingbok , 1707-1711, s. 20b ca. 1/4 ned på siden. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090223331041 Gulbrand var på nordre Rød/Rud på Eiker. Ingri navnet som nevnes i debatten kommer nok fra hans kone Ingri Olsdatter. Jan

Skiftet på Stablum nordre 10/2 1731 er ikke noe ordinært skifte, men mer et oppgjør mellom arvingene. Det bekrefter at Torstein og Rønnaug var gift og at alle arvingene var deres felles barn. Torstein hadde 5/10 1723 skjøtet over sin part av Stablum nordre, som det står at var halve gården, til svigersønnen Peder Jakobsson, som siden da hadde hatt sine svigerforeldre som føderådsfolk på gården. En stor del av teksten handler om oppgjøret mellom eldstesønnen Nils Torsteinsson og hans svoger Peder Jakobsson. Det var enighet om at Peder skulle løse ut Nils’ andel av løsøret med 31 riksdaler samt at Nils skulle få beholde en plass han hadde ryddet og bygd opp på gården med spesifiserte retter til bruk av skogen og noen driftsbygninger. Videre skulle Ingrid løses ut med 23 riksdaler. Om broren Gudbrand står det hans mellomværende med svogeren alt hadde blitt gjort opp slik at han ikke hadde flere fordringer å komme med. Til slutt er det gjengitt en enighet om at Peder Jakobsson skal fø på «gamlefar» så lenge han hadde igjen å leve. Rønnaug ble gravlagt 21/1 1731, alder oppgitt til 91 år og, Torstein som «Peder Stablums Værfader» 15/6 1732. Jeg er litt usikker på om alderen hans skal leses til 88 eller 98 år, men heller mest til det første. Ved begravelsen kalles hun Rønnaug Jensdatter, men skiftet har Rasmusdatter. Jeg vet ikke hva som er rett, men i de fleste tilfellene med slike uoverensstemmelser er det kirkeboka som er rett og skiftet som er feil. Ett indisium på at Rasmusdatter er rett, er at vi i 1765 finner ei tjenestejente som også het Rønnaug Rasmusdatter på Stablum. Hennes begravelser er nr. 2 på venstre side og hans nr. 25 på høyre side: SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 /2, 1721-1732 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610374 Siden Nils var eldste sønn, må han være født på 1670-tallet en gang. Gudbrands alder lar seg beregne utfra sølvverksmanntallene på Kongsberg der han oppgis til 50 år i 1724, det samme i 1729 og 52 år i 1732. Legges de to siste oppgavene til grunn, var han født rundt 1680. Siden hun ble mor siste gang i 1737, bør Ingrid være født ikke før 1680, heller litt etter. Og så bør Mari være født noen år etter henne. Mer presis har jeg p.t. ikke grunnlag for å være. Fiskum sogn er ikke med de første årene med kirkebøker for Eiker. Grunnen er at sognet hadde egen residerende kapellan og vel har ført egen kirkebok, som nå er tapt. Den eldste kirkeboken for Fiskum sogn begynner i 1689. Familien er ikke oppført med barn til dåpen der, men de første årene var særlig Rønnaug en mye benyttet fadder. Ingrid opptrer som fadder første gang to ganger i 1703, begge gangene samme med faren.