Toppliste

Lucas, I've seen worse translations! However, to make it more understandable to you, I'll recommend a few adjustments (in red): Elias Peter Gabrielsen, born 13 January 1830, married 11 October 1859 to girl Marit Sølfestsdatter Vassnesset (under the Vicarage), born in 1824 at Hofsbakken in Lom, daughter of Sølfest Hansen and wife Thore, who at least for a time lived at Tørhaug, from where Marit was confirmed. Children: 1. Sivert, born February 6, 1860 2. Ole, born February 23, 1863 3. Tina, born February 23, 1863. 4. Mina Kristine, born April 10, 1865 5. Lars, born March 8, 1867 In the census of December 31, 1865, we find both families on the farm, which they run together. Elias is also a boat builder. Both of them have their children born at that time with them. Then we have the provision takers, Gabriel Olsen, 61 years old, and wife, Karen Persd., 67 years old, with their youngest daughter, Anna Karoline, 23 years old. As previously mentioned, there was a proper division (of the farm) with separate registration in the lands register in 1870, whereby Hans Morten got serial no. 16a, Elias Peter serial no. 16b. However, by deed of 16 May 1871, Elias sold his share to the estate of Hans Sølfestsen, his brother-in-law, who died on 24 July 1868 at Halsaunet. This man is already mentioned on July 7, 1867 as a farmer on Halsaunet, so it was probably the intention that he should take over the farm, but then he died before a deed was arranged. His widow was Anne Olsdatter, who on 28 February 1871 had a probate after her deceased husband. This had timbered a living room building, valued at 255 daler. The farm (serial no. 16b) was valued at 220 daler. The most important claims in this were: Th P. Berg 146 daler 7 shillings, Thore Vassnesset, mother of the deceased, 26 daler, Elias Halsaunet 4 daler 62 shillings, Hans Morten Halsaunet 3 daler 36 shillings, Ole Andersen Flatnesset 14 daler and otherwise some fairly small receivables. There were 4 children: Sofie, Oleanna, Torberg and Hans Albrikt, who each got 5 dales and some shillings. Elias Peter Gabrielsen with family disappears. There are then 3 possibilities: Death, relocation to another parish or emigration to America. The first possibility can probably be ignored. A few explanations: Sølfest is a Norwegian version of Silvester. Lom: https://en.wikipedia.org/wiki/Lom,_Norway Daler: The Norwegian currency until 1875. From 1816 1 daler = 120 shillings. In 1875 1 daler was converted to 4 NOK. Daler is the same word as dollar. So, perhaps dollar is a better translation? Two given names are rendered incorrectly in the book. I have marked the correct names in green above.

Lucas, Here is an article that explains the Norwegian naming practices - the use of father's first name (patronymic name) instead of one common surname in the family http://homepages.rootsweb.com/~norway/na12.html Note that the patronymic name was different for the various family members. In addition, the farm name was used as an address or identifier. There are other articles by John Føllesdal that you may also want to read: http://homepages.rootsweb.com/~norway/articles.html

To follow up Anton's last posting; here is Ole's confirmation record from 1877 (#10): https://www.digitalarkivet.no/en/view/279/pk00000001087310 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 657/L0706: Ministerialbok nr. 657A07, 1867-1878, s. 277 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070328660447 At this time the family lived at the Grovadalen (Gravdal) Farm, and consequently he is called Ole Gravdal. The patronymic, Eliassen, is omitted because it was regarded as unnecessary since his father's name is mentioned in the same record. Lucas, may I recommend you to try a translation through Google Translate, and, if there is something you don't understand, please don't hesitate to ask again!

Kilden ligger ikke på nett. Ang. rode, så ser det ut til at det ikke er samme adresse som hennes mor, det står jo at størstedelen av den ble til gate. Sånn navnmessig, så var det på 1600-tallet en handelsborger Jens Jørgensen Lysesund i Trondheim. Om han hadde noen sønn Jørgen vites antagelig ikke. Her er hva Nermo har om han: http://www.nermo.org/slekt/d0040/g0000076.html#I71807

skifte etter Anders Holter i 1806 viser at Lars er sønn av første ekteskap med Karen Colbjørnsen https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000023570

Jeg leser dette slik: 9 | 20 Januar | 3 Marts er Hjemmedaaben den 22 Januar bekræftet i Kirken | Hans Christian | Uægte | Pigen Elen Marie Syversd Brevig udlagde for Barnefader Ingebreth Christensen Skoven | Birthe Nicolaysd Skoven, Karen Andersd Gloslie, Christen Vincentsen Skoven, Ingebreth Syversen Brevig, Ole Syversen Do. og | Hjemmedøbt af Erik Thronsen Skjellebæklia, Huusmand | Opgaven skeet af Erik Thronsen Skjellebæklia

Adressa i den første postinga verkar ; lenkja i den andre fører til dette emnet... om lag sånn: 20 Januar 3 martii er hjemme daaben den 22 Januar bekreftet i Kirken Hans Christian Uægte Pigen Elen Marie Syversd. Brevig (Beevig?,Belvig?) udlagde som barnefader Ingebreth Christensen Skoven Birthe Nicolaysd Skoven / Karen Andersd Gloslie / Christen Vinsentssen Skoven / Ingebreth Syversen Brevig / Ole Syversen Do. og Hjemmedøbt af Erik Thronsen Skjellebæklia Huusmand Opgaven Skeet af Erik Thronsen Skjellebæklia ("og" til slutt i fadderlista ser eg ikkje noko meining med)

Samme familie som diskuteres her:

Begynn med å lete i annotasjonrullene...... De gir inngang til hovedrullene med patentnumrene de enkelte sjømennene fikk og hadde.....

Håper det ble oppdaget etterhvert da jeg har også stopped ved dette navnet .

Takk for lenken, Kristian, reskriptet oppklarer hvem det var som tilhørte Slottsmenigheten, Aker og de andre menighetene. De militære tilhørte Akershus slottsmenighet eller Aker menighet. Prestens inntekter for kirkelige tjenester hadde betydning for menighets-tilhørigheten (jevnfør Dags historie fra Sandsvær 1743). I avsnittet om Slottskirken står det at "2) Alle Militaire og hvad der under militair Jurisdiction sorterer" skal benytte Slottskirken. Dette inkluderte alle disse så lenge de bodde i Christiania og tilhørte Garnisonen, med familie og tjenestefolk. I tillegg kom alle som bodde innenfor festningen eller på Tangen. Det listes opp titler på aktuelle personer. Enker og avskjedigede kunne søke om å bruke byens kirke (Domkirken) dersom bruken ikke gikk ut over slottsprestens inntekter. Ellers måtte alle ovennevnte bruke Slottsprestens tjenester. Til Akers menighet hørte alle som ikke bodde innenfor byens grenser, men på øyene i fjorden, Grønland, Saugerne og på landet i Aker prestegjeld, det være seg proprietærer, borgere, militære, bønder, strandsittere etc. Derfor synes det som om militære både kunne bruke Aker kirke og Slottskirken (som begge lå i Akers prestegjeld). Det var geografien som bestemte at militære skulle søke kirkelige tjenester i Aker kirke. I oppramsingen av stillinger og titler som hørte inn under militær jurisdiksjon nevnes ikke soldater. Det ser ut som om de likevel må ha tilhørt denne, siden det er utallige med tittelen "Sold." i ministerialbøkene for fødte og døpte i Akershus slottskirke. Dette ble bekreftet av min gjennomgang av Vår frelsers ministerialbøker for døde og begravde 1780-1800, der ingen begravde hadde militære titler. Det ser altså ut som om det var tilknytningen til det militære som avgjorde at man tilhørte Slottsmenigheten eller Aker menighet, og i tillegg geografi (for de som bodde innenfor festningen og på Tangen). Så hvor utbredt var det egentlig å bruke andre kirker i Christiania enn den du tilhørte, etter dette reskriptet? På meg virker det som om det var en fast tilknytning som ble overholdt ganske strengt, fordi presten skulle være sikret inntekter for sine kirkelige tjenester. Mvh Sølvi L.

Dette er muligens sønnen Anton 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038122003020 Det er engitt en variant av farens navn ved vielsen: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW6D-4BR

Prøv Wessel-Bergs avskrifter av reskripter: https://www.nb.no/search?mediatype=bøker&name=Wessel Berg*&title=Kongelige Rescripter* De fem treffene er usorterte, men det midterste er et registerbind til de øvrige fire. Oppdatert: Når du allerede har datoene, er det visst ikke nødvendig å gå veien om registerbindet, da de fire øvrige er kronologisk ordnet. Reskriptet fra 10. september 1734 finner du her: https://www.nb.no/items/c988054ecef3269aea6b63b4000bd1d6?page=585

Det står at hun flyttet til Amerika. Her er utflyttingen i kirkeboken (nr. 13): https://www.digitalarkivet.no/kb20060908030190 Jeg tror dette er henne i 1875, tjenestepike på Gullarud: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052016004040

Ikke umulig....!

Hon flyttar från Östervallskog till Borstad tycker jag det står: Östervallskogs kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13683/A I/15 (1871-1880), bildid: C0039702_00157, sida 159 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0039702_00157

Som Kristian er inne på, er det her viktig å skille i tid og rom. Det Olaf beskriver i forrige innlegg med stor vekst og nye kirker/menigheter gjelder vel i første rekke etter at Christiania ble rikshovedstad i 1814 og er ikke dekkende for slutten av 1700-tallet, som jeg oppfatter at er perioden Sølvi er opptatt av her? Grunnen til at jeg nevnte mulighetene for at eks-militære kan ha hatt visse særrettigheter til Slottsmenigheten, er en historisk parallell fra Kongsberg der Sølvverkets ansatte, også om de bodde utenfor byen, hadde rett til å benytte byens kirke fremfor de sognekirkene de ellers tilhørte. Dette hadde bl.a. en økonomisk side for prestene i naboprestegjeldene fordi offer fra sognebarna var en del av deres inntektsgrunnlag. Derfor har vi en artig sak fra 1743 da sognepresten i Sandsvær saksøkte beboerne i den delen av Sandsvær som i verdslig sammenheng tilhørte Sandsvær, men måtte passere Kongsberg kirke for å komme til nærmeste kirke i Sandsvær, fordi han mente de snøt ham økonomisk ved at de benyttet Kongsberg kirke i stedet for en av hans kirker (se Numedal og Sandsvær sorenskriveri, Tingbok I 69 , 1741-1746 fol 310a f). Dermed er det vel kun ved å grave frem hvilke kriterier som (til enhver tid) gjaldt for Slottsmenigheten, at vi kan få et fyldestgjørende svar. Kan arkivalier i forbindelse med overgangen fra Slottsmenigheten til Garnisonsmenigheten i 1823 være den enkleste inngangen?

I skifteutlodningsprotokollen står det at Anne Sørine er i Christiania....! Jeg har funnet søsteren Petronelles vielse i 1843: https://media.digitalarkivet.no/view/661/357. Jeg har også funnet fire barn, og to er døpt henholdsvis 1853 og 1855, men Anne Sørine er ikke nevnt som fadder her. Jeg ser ellers av skifteutlodningsprotokollen at flere av søsknene bodde i Rygge.

Alexander Knudsen var enkemann da han giftet i 1813 med Gunhild Maria Axelsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001292642 Akershus fylke, Asker, Vestre Bærum, Østre Bærum i Asker, Ministerialbok nr. I 5 (1807-1813), Viede 1814, Side 216 https://media.digitalarkivet.no/view/7732/117 Jeg lurer på om dette er dødsfallet til Alexander Knudsen i 1852: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000378653 Akershus, Oslo fylke, Aker, Skifteutlodningsprotokoll nr. 4 (1850-1858), Skifteprotokollside, Side 176b-177a https://media.digitalarkivet.no/view/23724/193

Det hører jo også til saken at byen vokste voldsomt, og det ser man jo av at det hele tiden var endringer i menighetenes grenser, og at nye hele tiden ble etablert. Det finnes familier i Oslo som har tilhørt flere forskjellige menigheter, til tross for at de har bodd på samme sted i flere generasjoner. Det var jo også veldig mange fra omliggende kommuner som bodde og jobbet en tid i byen, og derfor bør man lete etter f.eks. en vielse i nærmeste by, hvis man ikke finner den i den menigheten som personene opprinnelig hørte til i. https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/sogn-og-menigheter-i-oslo

Dette må vi jo få ordnet.