Toppliste

Jeg ser fra den transkriberte versjonen at Orlando er oppgitt som LINJE. Hvis du slår opp i den originale emigrantprotokollen (Jenny W med listenr. 6023) - Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 22 (1904-1904), Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20100217630026 - så er imidlertid Orlando oppgitt som navn på skipet (i kolonnen "Dampskibe"). Da antar jeg at det er dette skipet vi snakker om - http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=orlan Det ble bygd et skip i 1904 som gikk under navnet Orlando (2), men det het Inanda fra starten av så jeg tror nok ganske sikkert at det er Orlando (1) hun reiste med til Hull i England. Iflg. emigrantprotokollen så reiste hun den 9. juni, jeg finner imidlertid ikke at NorwayHeritage har registrert noen avganger med Orlando (1) på denne datoen, uvisst av hvilken grunn.

Eit prestegjeld har ei eller fleire kyrkjer og det er eit område (sokn) for kvar kyrkje. Når det er fleire kyrkjer (sokn) i prestegjeldet, er det eitt hovudsokn, medan dei andre er annekssokn. Hovudsoknet er vanlegvis der presten bur, og vanlegvis det største og/eller historisk viktigaste soknet i prestegjeldet. Men det er unnatak frå begge delar. Hovudsoknet har ofte same namn som prestegjeldet.

Hei. Jeg har jo forlengst funnet ut at det er veldig begrenset tilgjengelighet for digitaliserte adressebøker for Bergen kommune. Jeg vet det har vært tilgjengelig utgaver her på digitalarkivet, samt at det er noen utgaver i spesialsamlingene til universitetsbiblioteket i Bergen. Nasjonalbilioteket sin samling dekker heller ikke Bergen kommune. De bøkene de har, er bøker som hovedsakelig dekker Sogn og fjordane og Hordaland fylke. De har et avsnitt fra Bergen, men denne dekker ikke alle adressater i Bergen, hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg vet jo det at både Bergen offentlige bibliotek og Statsarkivet i Bergen, har en del utgaver av adressebøker for Bergen kommune. Men disse er ikke digitalisert. Jeg skulle virkelig ønske at man hadde fått samlet og digitalisert disse adressebøkene. Digitalarkivet har jo en enorm digital samling med adressebøker for Christiania/Oslo som strekker seg langt opp på 1980-tallet.

Det stemmer. Jeg vet ikke helt hvorfor det ikke er lagt ut adressebøker for Bergen kommune. Jeg vet ikke om de faktisk ikke om de har de i sin samling en gang heller. Både Bergen offentlige og Statsarkivet i Bergen har en rekke med adressebøker for Bergen. Disse bøkene er ikke digitalisert

Når det så gjelder Anders Eriksson på Alstadhaug, så er jo allerede en god del av kildene referert til ovenfor. Det kan ellers tillegges at Hr. Roalds opptegnelser også i sin tid ble publisert av Huitfeldt-Kaas, men uten at den latinske teksten ble transkribert (Huitfeldt-Kaas, H.J.: Optegnelser i kalendariet i et Exemplar af Missale Nidrosiense fra Ytterøen, i PHT 2 R I, (1886) s. 227-231) https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78862 Av Hr. Roalds Anderssøns opptegnelser, så fremkommer det at både hans far, Anders Eriksson på Alstadhaug og broren Erik Erikssøn på Gjørv begge døde i 1602. Det fremkommer også at Roald Anderssøn hadde broren Hr. Henrik Anderssøn til Stjørdal, død 1617. Dessuten får vi samme sted greie på to søstre av Hr. Roald, nemlig Gudlaug, gift med Hr. Kjeld Lie til Inderøy, og Marit på Haug Mye tyder også på at den Jakop Anderssøn (i Reiersvendgården) i Trondheim, og som nevnes som rådmann i Trondheim (-1608-1612-) også var en bror av Hr. Roald Anderssøn (Hunnes 1979, og Dahl 1999) (Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660, (1999) s. 59), https://www.nb.no/items/c874c1b3a5e870d061c29cb6bdc67d5a?page=66&searchText=dahl%20embetsmenn Nå finnes det og noen opplysninger hos Tønder om denne slektskretsen, samt om Hr. Søren Anderssøn i Bud, dog uten at detfremkommer så særlig mye nytt. Hos Tønder, (Tønder Ebbe Carlsen: Catalogus imprimis pastorum dioeceseos Nidrosiensis), er det tatt inn en tavle over etterslekten etter Anders Erikssøn i Aldstadhaug, og med særlig fokus på greina til Hr. Roald Anderssøn, og som tok etternavnet Oppdal. Som en ser, så har Tønder kun navnene på tre av barna til Anders Eriksson, nemlig en datter g.m. Hr. Kjell På Inderøya, Hr. Henrik Anderssøn til Stjørdal og Hr. Roald Anderssøn til Ytterøya. (Catalogus imprimis pastorum dioeceseos Nidrosiensis / quo usque summo studio vel e documentis editis et non editis vel ex traditione colligere et investigare potuit auctor Ebbo Carstenius Tønder ; auctior vero & emendatior redditus cura & studio Jo. Grøn Bull, pag 88b og pag 88c) https://ntnu.tind.io/record/107934?ln=no#?c=0&m=0&s=0&cv=209&r=0&xywh=-1219%2C-1001%2C6710%2C4831 Tønder har naturlig nok også med en oversikt for Bud og dermed for Hr. Søren Anderssøn, men opplysningene er svært knappe, og tilfører egentlig intet nytt: ” Hr. Søren Andersen kom 1601, var her 20 aar, død 1621”. (Catalogus imprimis pastorum dioeceseos Nidrosiensis / quo usque summo studio vel e documentis editis et non editis vel ex traditione colligere et investigare potuit auctor Ebbo Carstenius Tønder ; auctior vero & emendatior redditus cura & studio Jo. Grøn Bull, pag 187) https://ntnu.tind.io/record/107934?ln=no#?c=0&m=0&s=0&cv=434&r=0&xywh=3392%2C160%2C3165%2C2279 Jeg har for såvidt arbeidet en del med noen av tavlene i samlingen etter Gerhard Schøning i Købehavn, men egentlig ikke denne ”Aaboe-tavlen” i noen særlig grad. Imidlertid, så har jeg brukt mye tid på en tavle som jeg har valgt å kalle ” ¼- tavlen”, (Gl. kgl. Samling 2824, 4to) og som jeg i et foreliggende manuskript mener å kunne påvise omhandler etterslekten til lagmannen Olav Mogensson i Trondheim (død 1550). En av mine hypoteser i denne forbindelse er også at den lagmannsdatteren som omtales hos Schøning ifm ”Aaboe-tavla”, er en datter av akkurat denne Olav Mogensson. Disse opplysningene hjelper deg selvsagt ikke i forsøket på å etablere en påviselig linje fra Erik Andersson i Alstadhaug og ned til Hr. Søren Anderssøn i Bud sine barn. Som en ser ovenfor, så har Tønder ikke hatt tilgang til verken Hr. Roalds opptegnelser, eller til Schøngings tavle. Når det gjelder opplysninger som Schøning viderebringer i disse tavlene, så er mitt generelle inntrykk at de stort sett er pålitelige, men at det i noen tilfeller er foretatt en sammenblanding av generasjoner, samt andre misforståelser, f.eks at en oppført sønn i virkeligheten viser seg å være en stesønn osv. Utfordringen blir jo å kildebelegge slike opplysninger, og det er ikke alltid like enkelt…

Akershus, Oslo fylke, Emigrantprotokoll nr. 22 (1904-1904) Permanent bilde-ID: em20100217630026 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20100217630026 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-em20100217630026.jpg

Hei! Hvis dokumentet er tinglyst på 1960-tallet skal det i prinsippet være oppbevart en gjenpart hos Kartverket, men avvik kan forekomme. Legg inn en henvendelse i kontaktskjemaet nedenfor, så skal vi se om vi kan hjelpe deg: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/opplysninger-om-eiendom#!/form/0

Jeg legger ved lenke om samme familien fra Dis http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=630341 Morgenbladet 09.04.1904 har liste over ankomne og avgående skip. https://www.nb.no/items/7d69f6a399a34ce11bde832d2b7a5b3b?page=3&searchText=%22skib%22 Det er bare ett av dem som er oppført med destinasjon utenfor Europa, nemlig D Promise til Bangkok. Men jeg tror D. Promise var et lasteskip, https://digitaltmuseum.no/011014230164/d-s-promise-b-1904-nylands-verksted-kristiania-provetur-kristiania og det kan ha reist via Suez-kanalen, så det spørs om hun har byttet skip undervegs. Eventuelt har bare første havneanløp vært nevnt. Jeg har ikke klart å rote opp noe om noe rederi Orlando, men fant noe som troliger et rederi Orlando Davis & Co, basert i Plymouth https://www.nb.no/items/7c7f28bcf3a14107140e99b6732a6688?page=3&searchText=%22Orlando%22 Dessverre har jeg ikke klart å finne ut mer om det. Det var ellers litt av en tid å reise ned på. Det var fortsatt uroligheter med Boerene. I august 1904 stod en advarsel i Agderposten om høy arbeidsledighet og fattigdom, og advarsel mot å utvandre dersom man ikke hadde et sikkerhetsnett. Men Jenny Wilhelmina hadde jo mannen sin på stedet, og han hadde tydeligvis arbeid. https://www.nb.no/items/3a092b3d813a88818d5ef953232e2bd8?page=0&searchText=%22Johannesburg%22

Du har nok rett du også, Ivar, det er et par mann på Hinden i 1801 som kan være brødre av Niels https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058228003951

Anne-Lise har rett. Legg inn lenkja til protokollen (då veit vi også stad og tid). Her er det vel frå SAO, Nes prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1734-1781, s. 264 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103030184 Eg les det som "Hinden".

Har ikke funnet noen skillingsvise. Tror at hele historien i Hole bygdebok er oppdiktet da jo Asle meldte flytting til hjemkommunen, noe han ikke ville ha gjort om historien var sann. Jeg bor på Aslegård, og det er rester etter et lite hus på tomta som kan være etter Asle, derfor jeg lurte litt på historien om skillingsvisa.

https://www.digitalarkivet.no/kb20061114030380 Dåpen til Maren, nr. 113, jfr. over. Astrid

hei, har ikke funnet ut noe mer om Sørine, men hun og Asle døper datteren Maren 14.08.1842 i Asker (trolig Tanum kirke). Maren ble født 2. juni 1842 og det står at det er deres 2. leiermål. Maren blir konformert i Asker i 1857 og det er nok henne vi finner som tjenestepike på Uldbraaten i 1865 (fødselsåret oppgis til 1841, men litt slingringsmonn må en regne med....). Mye kan tyde på at Sørine er fra Asker-området. Det er kort vei gjennom skauen til Vefsrud, som riktignok tilhørte Lier, men har Skaret (Hole) som nærmeste nabo. Ville derfor søkt etter henne i Asker, var jeg deg. Lykke til, mvh. Astrid