Toppliste

Så bra! 🙂 Jeg hadde en god følelse på hvor jeg ville finne den i kirkeboka basert på FS-oppføringene til de andre Steffensen-barna, så da gikk jeg rett til kilden. Martine: Her ser du et eksempel på et FS-søk du kunne brukt for å finne dåpen: https://www.familysearch.org/search/record/results?q.givenName=A*&q.givenName.exact=on&q.birthLikeDate.from=1852&q.birthLikeDate.to=1852&q.fatherGivenName=Ste*&q.fatherGivenName.exact=on&f.recordCountry=Norway&f.recordSubcountry=Norway%2COslo&m.defaultFacets=on&m.queryRequireDefault=on&m.facetNestCollectionInCategory=on&count=20&offset=0

FAG John Taugen - https://www.findagrave.com/memorial/57438674/john-taugen BIRTH 1889 DEATH Oct 1956 (aged 66–67) BURIAL Green-Wood Cemetery Brooklyn, Kings County (Brooklyn), New York, USA PLOT Columbarium, Niche 1214. Penny Taugen - https://www.findagrave.com/memorial/57438675/penny-taugen BIRTH 1879 DEATH 1965 (aged 85–86) BURIAL Green-Wood Cemetery Brooklyn, Kings County (Brooklyn), New York, USA PLOT Columbarium, Niche 1214. Obituary Penny, The Kingston Daily Freeman, Kingston, New York, 06 Oct 1965, Wednesday, Page 13 - https://www.newspapers.com/clip/60743946/obituary-penny-taugen/

Hei Inger 😊 ! Legger inn informasjon (med lenker) i tråden din slik vi snakket om på telefon. Resten sender jeg deg på privat mail. Census leter du frem selv slik vi ble enige om Utreisen 1923; JR - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034728 Petrine - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034729 Alise - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034730 Ankomst; (Nr. 25, 26 og 27 i pass. lista). The New York, Passenger and Crew Lists 1820-1957 - Lenke FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JN3G-7ML Name: Johannes Tangen Arrival Date: 3 Jul 1923 Birth Date: abt 1889 Last Permanent Address: Nrw Other Last Permanent Address: Eidanger Age: 34 Gender: Male Ethnicity/ Nationality: Scandinavian Port of Departure: Christiania Port of Arrival: New York, New York, USA Ship Name: Oscar II

Joda, den lå der, du kom meg i forkjøpet, så jeg sendte den ikke😄

Har tatt dette i betraktning. 🙂 Takk.

Etter framifrå gravearbeid av Carl Nilsen og Anton Hagelee konkluderer eg for min eigen del med at denne gruppa med unge kvinner ikkje er frå Tinn i Telemark, som ført i utvandringprotokollen. Da har eg svar på spørsmålet mitt. Ein kan spekulere vidare på relasjonen mellom Hannestad-systerene og Lise Simensen og Hanna Hagbartsen, men det er utanfor mitt fokus her. Eg har også fått med meg det noko uklare tilhøvet som gjeld Karen Hannestad, som er oppgjeven å vera "heime" på Hedmarken i folketeljinga 1900. Eg ser også at det nok kan vera ein relasjon mellom desse jentene og amerikansk farmar Lars Eriksen og kona Inger. Dei er førte saman ved utreise og likeså ved framkomst til New York. Så var det truverdet til kjeldene: Utvandringsprotokollen som fører ein heil jenteflokk som heimehøyrande i Tinn i Telemark, der dei neppe nokon gong har sett sin fot. Hedmarken/Telemarken: Ein lite vaken protokollskrivar kan høyre feil, og deretter gjera feil. Men her er også Tinn protokollført, og da skulle ein tru skrivaren har geografien på plass. Likevel, openberrt ikkje. Kan det vera nemnt eit stadnamn i Nes prestegjeld som liknar på Tinn? Eg tvilar, sidan ingen av sokna i Nes prestegjeld har namn som kan forvekslast med Tinn.

For min egen del må jeg si at jeg stusser en smule over det nye estimatet mitt, som er ganske så forskjellig fra det forrige. Nå får jeg plutselig 13% irsk (!!!), 39% finsk, 43% skandinavisk, 4% sibirsk og i tillegg kommer en mindre andel østeuropeisk dna. Det som forundrer mest er at den sibirske komponenten er blitt betraktelig redusert sammenliknet med tidligere, samt at det har dukket opp et irsk innslag. Hva forklaringen på det er, kan man bare spekulere over. Får vi her et hint om "innførsel" av britiske (irske) treller i vikingtida, eller må man tenke på langt tidligere folkevandringer?

Jeg lurer på hvor langt tilbake i tid FTDNA går for å finne sitt estimat. Jeg får 100 % skandinavisk...og det er kanskje riktig hvis vi går tilbake ca 400 år hvor jeg har ganske god oversikt. Men går vi lenger tilbake enn 400 år, dukker det opp skotske, nederlandske, tyske, osv aner, og da blir ikke estimatet riktig.

I Vestby er det to gårder som heter Tannum - en i Garder sogn med en husmannsplass, og en i Vestby sogn med mange plasser. Du har da bekreftelse på at det dreier seg om gården i Vestby (i Tannumbygda) siden nabogårdene der er bl.a. Lesteberg og Auten. Mvh

Veldig spennende- visste ikke om denne protokollen., skal lete etter flere her. Vi vet nemlig ikke når bror Karl Johannessen dør f. 1878. Takk igjen.

Eg har sett litt på konstabelen Morten som far. Han blir gift med Karen Torgersdtr, i 1739, men er då enkjemann. Så får han barn i 1740, med Maria Falch - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005914465 - dette barnet er unnfanga i god tid før han gifta seg - og så får han Isak og Jakob med Karen i 1741, og Torger i 1742. Karen Torgersdtr er også mor i 1744, men då er far bordarbeidsmann og ført som Morten MOENSEN; barnet heiter også Moens. Det må vel også vere same paret som får Ananias i 1747 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006131585 sjølv om mor då er skriven Thomædtr. Far er også her Moensen. Eg hengjer også på denne dåpen i 1750, der bordarbeidsmannen heiter Morten Moensen Berg, mor heiter Else Torsdtr, men barnet heiter Karen og har ein Torgers. til fadder. Ny kone? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006135529 REDIGERT: Ja - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000990456 Dette tilfører vel ikkje noko nytt til mi sak, men det er greit å dra i dei trådane ein finn. At brudgommen her har namnet BERG gjer det mindre sannsynleg at han skal kome frå Årevik i Gloppen.

Fantastisk! Takk for hjelpen!

Dette er det fam har sagt, men ingen hørte noen gang fra ham... har prøvd å finne han på båtlister... uten hell..

Tusen Takk- her fant jeg flere av søskena også👍 Så I frikirkeboken fra Brevik i dag -der stod det mai.. men set at det står mars alle andre steder. 🙏🏻🙏🏻

hej Grethe Undskyld - Kongsberg 1699 https://media.digitalarkivet.no/view/8568/79 Transkribtionen lyder på dansk: Ao. 1699 den 3 Febru. Døbt af Hlr. Johan et Uægte Barnkaldet Anne Catrine, Moderen Anne Malene udlag(de) JanZigmend Hasius*, Stod Fadere Søfren Jepss. Johannes An- derss. Niels Jenssens Kone og Philupis** Kone*Kasius kan ikke udelukkes **(præsten skriver konsekvent Philup i stedet for Philip familien Hassius er indvandret enten fra Sch. Holstein eller fra Sachsen i forbindelse med ledelse af arbejdet i Sølvminerne/møntfremstillingen i Kongsberg og kobberminer i Røros Bernhard

Foreldrene har gårdsnavn Tannem. Tredje fadder er Torkel Svendsen Outhen.

@Grethe Flood Spørsmålet her er vel kanskje (også) korleis ein går fram for å finne opphavet til barnefaren?

Iflg. faren's (Johan P) DFP i 1927 så oppholdt sønnen, Johannes Johannesen seg i Amerika, ukjent adresse. Nr. 26 (øverst) - Telemark fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1893-1933), Dødsfallsprotokollside, Side 123, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10101210300128

Her i Halden har vi gatenavnene Bakbanken og Nedre Bankegate. Navnene har ingenting med noget bankvesen å gjøre, men refererer til den gamle elvebanken som engang gikk der veiene er idag. Kan dette stedsnavnet i Oslo ha en slik naturforklaring?

Etableringen av Norges Bank i 1816 har med løsrivelsen fra Danmark og gjøre. Bankvesenet i Danmark-Norge er eldre enn det. Når det er sagt tviler jeg på at dette antatte stedsnavnet har noe med bankvirksomhet å gjøre. Navnet er kan hende heller brukt i nedsettende betydning?

Vel nå spørs det om det finnes virkelig vitenskapelig belegg for å hevde at "dine forfedres hjem er kodet i ditt DNA". Det mener jeg nå at det i utgangspunktet ikke finnes og er mer en populærvitenskapelig måte å forklare at deler av arvematerialet vi arver fra våre foreldre og aner er DNA som vi deler med en del av en befolkning. Mens andre deler vi med noen i en annen del av befolkningen. Vi har noe som kalles befolkningssegmenter som er segmenter som arves hele uten å deles opp gjennom generasjonene og derfor deles av store deler av en befolkning. I tillegg har vi segmenter som deles mer gjennom generasjonene og som brukes for å finne slektskap mellom personer. Begge analysene baserer seg på hvor mye DNA som faktisk er delt mellom testpersonen og referansen eller en annen testperson. Det selskapene har gjort er å identifisere segmenter i de 22 autosomale kromosomene som er delt med andre i en eller flere referansegrupper, dermed er det selskapene selv som har merket disse segmentene som vi har arvet, med opphav fra forskjellige steder i verden (vårt DNA fungerer ikke som GPS som kan pinpointe et geografisk sted). Av publikasjoner som jeg kjenner til er disse: https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2014/10/18/010512.full.pdf https://www.ancestry.com/dna/resource/whitePaper/AncestryDNA-Ethnicity-White-Paper.pdf https://www.ancestrycdn.com/dna/static/images/ethnicity/help/WhitePaper_Final_091118dbs.pdf https://www.familytreedna.com/learn/user-guide/family-finder-myftdna/myorigins-methodology/ Du kan også finne noen forklaringer her: https://www.youtube.com/watch?v=o0mVUu2kRcs https://familytreewebinars.com/download.php?webinar_id=803 Tolkningen av det vi finner i vårt autosomale DNA kan vi si at har en vitenskapelig del og det er treffene og hvilket genetisk slektskap disse har og etnisitetstestene som vi kan kalle poulærvitenskapelige.